lørdag 24. februar 2018

Gjesteblogg: Drit i digitalisering av Erlend Kobro


Drit i digitalisering
Av Erlend Kobro - @Kobroen


Mange har sett denne videoen fra World Economy Forum hvor næringslivsmagnat Jack Ma snakker om at vi kommer til å sitte reelt i klisteret innen 30 år hvis vi ikke forandrer hvordan vi forholder oss til utdanning. Parafrasert sier Jack Ma at utdanningssektorens fokus på kunnskapsbasert læring er overflødig i en verden hvor maskiner alltid vil være bedre på å huske, regne ut, reprodusere og finne frem til kunnskap enn oss. Det vi må bruke tid på som lærere og læringsledere, i følge milliardæren, er å utvikle nye generasjoners evne til, og interesse for, å bedrive aktiviteter som ikke vil gjøres overflødig av maskiner og datamaskiner. Å utøve kreativitet, kritisk tenking, refleksjon og å vise omsorg for andre er aktiviteter vi mennesker trolig vil være bedre på, også om 30 år.





Parallelt med at verden utvikler seg, må skolen altså utvikle seg. Darja Isakson, digital strateg i den svenske statsministerns “Nationella innovationsråd” peker på at skolen ikke bare bør holde tritt med utviklingen samfunnet i sin helhet nå gjennomgår, men bør ta ansvar for å være med på å peke vei. De menneskene som i stor grad former neste generasjons evner og interesser bør jo også være med på å tenke rundt hvilken verden vi vil at de skal leve i.

Skoleutvikling er (heldigvis) et nærmest utelukkende positivt ladet ord, så dette burde jo gå bra. Utfordringen kommer når vi velger å bruke begrepet digitalisering fremfor skoleutvikling. Digitalisering av skolen, digital utvikling eller digital kompetanse debatteres jo fortsatt heftig. Ikke bare debatteres det rundt hvilke verktøy (PC? nettbrett? Chromebook? smartboard eller flatskjerm?) men det diskuteres hvorvidt vi skal bruke digitale verktøy i det hele tatt. For lav kompetanse hos lærere, for mye spill og tull og negativ virkning på elevenes helse er noen av begrunnelsene. Utviklingen går tregt, fordi det fortsatt diskuteres om en utvikling strengt tatt er en god idé. Er ikke ting bra nok de er?

Hvis skolen skal klare å holde tritt, og kanskje til og med være i front, må vi slutte å tenke at digitalisering er en helt egen greie uavhengig av alt annet vi gjør i skolen. Vi må slutte å tenke at hovedutfordringen ligger i å velge hvilken dings elevene har i fanget, om hver enkelt lærer har god nok forståelse av hvordan dingsen fungerer eller om elever som ikke skriver håndskrift blir gode samfunnsborgere. Misforstå meg rett. Alt er dette er viktig, men bør ikke bremse, eller i tilfeller stoppe helt, en prosess som handler om så mye mer.

Digitaliseringen av norsk skole (og svensk, og fransk, og finsk) handler jo til syvende og sist om skoleutvikling, et positivt ladet ord og noe vi har drevet med lenge før Steve og Bill og Jack Ma. Selvsagt skal skoleutvikling være tilpasset samfunnet vi lever i, og når samfunnet er digitalt, skolen være det også.

Så la oss derfor slutte å snakke om digitalisering av skolen som en separat prosess fra alt annet utviklingsarbeid vi driver med. La oss anerkjenne at det er, og må være, en naturlig del av alt vi gjør og alltid har gjort. Nye verktøy fører til nye metoder, men gjør ikke automatisk alle gamle metoder overflødige. La oss anerkjenne at det er litt slitsomt og litt vanskelig og ganske uvant når endringen skjer så raskt som nå, men at det enten går bra, eller så går det over. I dette tilfellet går det neppe over. La oss skynde oss langsomt, sammen, inn i Jack Mas fremtid.

For de som ønsker å være med på en mer konkret diskusjon rundt hvordan vi kan drive slik skoleutvikling jeg snakker om i dette innlegget, leder jeg for Lin Education en gratis fagdag for lærere, skoleledere og relevante fagfolk den 7. mars på Sentralen i Oslo:


Se mer og meld deg på helt gratis her - fortsatt ledige plasser!

Ps: En liten PS for dere digitale kranglefanter der ute. Jeg er en av dere! Det er ikke noe tvil om at vi skal fortsette å debattere og diskutere rundt hvilken dings, hvilken app og hvilken metode som er best. Poenget med denne bloggposten er bare at vi må bli enige enige om å ikke høre på de som mener at det er bra sånn det er nå, eller de som mener at digitalisering BARE handler om riktig dings eller app eller metode.

--------------------------------------------------------
Erlend Kobro er lærer og selvutnevnt nerd. På evig jakt etter den beste undervisningen og de gladeste elevene har han nå et (midlertidig?) opphold i sin lærergjerning for å lede skoleutviklingsprosesser med Norgesferske Lin Education.

mandag 19. februar 2018

Boktips: "Undervisning som veiledning" av Øyvin Danielsen, Halvor Hoveid, Marit Honerød Hoveid og Kari Pauline Longva



Boka Undervisning som veiledning (Cappelen Damm Akademisk, 2018) av Øyvin Danielsen, Halvor Hoveid, Marit Honerød Hoveid og Kari Pauline Longva er en ny og spennende bok som reiser spørsmål rundt forståelsen av undervisnings- og læreprosesser.

Forfatterne drøfter hvordan lærere og lærerutdannere kan vitalisere betydningen av deltakelse i utdanning som sosial praksis. Boka drøfter ut fra dette en undervisningspraksis med særlig vekt på elevens deltakelse, en deltakelse som handler om å aktivere det eleven bærer med seg i sitt minne.

- Deltakelse forutsetter en anerkjennelse av forskjellighet. Vi kan ikke forutsette at alle vil delta på lik måte, til det er vi som mennesker for forskjellige, har ullike forutsetninger, skriver forfatterne i innledningen.

- Når vi deltar i sosiale fellesskap, deltar vi alltid på bakgrunn av den vi er, med den historien og de erfaringene vi har fra før - dermed vil måten vi deltar på, bli forskjellig. Denne forskjelligheten må anerkjennes i undervisningsrommet hvis vi skal definere undervisningspraksisen som en praksis som skaper deltakelse.

Undervisning handler om å få eleven eller studenten til å uttrykke seg selv. Forfatterne er opptatt av at læring og undervisning er ulike handlinger, men at de hører sammen og ikke kan forstås uavhengige av hverandre.


Kapittel 1: Betydningen av deltakelse i utdanning som sosial praksis
Av Marit Honerød, Halvor Hoveid, Kari Pauline Longva og Øyvin Danielsen
Forfatterne skriver om bakgrunnen og begrunnelsene for å gjøre deltakelse til omdreingspunkt for pedagogikken.

Kapittel 2: Hva er utdanningens kunnskap?
Av Halvor Hoveid og Marit Honerød Hoveid
Forfatterne formulerer i dette kapitlet en utdanningskritikk. De bestemmer utdanningens kunnskap som kunnskap i bruk. En grunnpremiss for opplæring er at den skal bidra til at alle elever opplever at de kan, at de mester, og at dette er noe som må formidles gjennom undervisnings- og læreprosessene i skolen.

Kapittel 3: Elevens uttrykk, lærarens rettleiing - ei retorisk undersøking
Av Øyvin Danielsen
Øyvin Daniesen har som utgangspunkt at det å få eleven til å uttrykke seg er et sentralt mål for underviningen. Det er bare med hensyn til elevens uttrykk at læreren kan være veileder. I et slikt arbeid vil man også være med på å forme og utvikle en person.

Kapittel 4: Om betydninga av anerkjenning i klasserommet
Av Kari Pauline Longva
Dette kapitlet handler om hvordan et anerkjennende læringsfellesskap der man blir akseptert og verdsatt som den man er, kan ha betydning for at alle studentene deltar aktivt i undervisningen. Anerkjennelse blir sett på som et nødvendig grunnlag for læring og utvikling.

Kapittel 5: Lærerdeltakelse - samtalene om det som skjedde
Av Marit Honerød Hoveid
Forfatteren tematiserer hvordan forholdet mellom handling og språkbruk gjennom kollegaveiledning kan åpne nye tolkningsrom i tilnærmingen til undervisnings- og læreprosesser. Hun drøfter betingelser for læring om undervisning og læring i deres kollegiale fellesskap.

Kapittel 6: Munnleg språk - ein undringsplan
Av Øyvin Danielsen
Forfatteren presenterer en tekst som stiller et undrende spørsmål om hva det er man øver når man øver muntlig språk i skolen. Undringen baserer seg på en studie av Walter J. Ongs, Muntlig och skriftlig kultur - Teknologiseringen av ordet (1990), som gir en fremstilling av hva som kjennetegner den muntlige kulturen i forhold til den skriftlige.

Kapittel 7: Undervisning og læring - fellesskapets betydning
Av Halvor Hoveid
Halvor Hoveid drøfter i dette kapitleet noen av de ulike perspektivene som er løftet fram i boka. Han presiserer premissene for at utdanningen skal være for alle, ved at den den legger vekt på deltakelse. I den sammenhengen viser han også til de motkrefteneog prosessene som styrer utdanning i en helt annen retning, mot vitenskapliggjøring og ensretting.

Kapittel 8: Kollegaveiledning i reflekterende team - Sandfallet-metoden
Av Marit Honerød Hoveid og Kari Pauline Longva
Sandfallet-metoden angir en fremgangsmåte for å arbeide med kollegaveiledning i reflekterende team, og den er ment som en hjelp for lærere som ønsker å begynne å bruke kollegaveiledning systematisk. Prosedyren må ikke følges slavisk. Hensikten er å gi hjelp til å avgrense noen av de premissene som er avgjørende for å kunne starte prosesser, der man begynner å undersøke egne og andres handlinger ved å språkliggjøre dem.

Dette er derfor en bok for alle som er opptatt av praktisk pedagogikk og av hva som er grunnlaget for en undervisning som skaper deltakelse. Den er rettet spesielt mot lærere og lærerutdannere.

lørdag 17. februar 2018

Boktips: "Nye perspektiver på endring i skolen" av Dennis Shirley



Dennis Shirley har studert ulike lands skolesystemer inngående, og i boka Nye perspektiver på endring i skolen (Gyldendal Akademisk, 2018) presenterer han erfaringer herfra om arbeid med endring av skolen. Denne innsikten gir leserne ny forståelse av skolen i Norge.

- Det er på tide at verdens lærere går inn i en positiv rolle i møte med utfordringene vi står overfor. Og mange av dem er mer enn klare for å innta denne rollen, slår Dennis Shirley fast allerede tidlig i boken. Han legger dermed an en tydelig tone.

- Utfordringene kan imidlertid bare møtes hvis vi befrir læreryrket for en del svært forstyrrende elementer som har tappet lærerne for dyrebare krefter. Og intet element har vært større enn de overforenklede og til tider uhellsvangre og feilslåtte reformbevegelser i skolevesenet.

Eirik J. Irgens har skrevet forordet til denne boka. Han skriver:

- Ideer om måling av læringsresultater, standardisert testing og sammenligninger mellom skolesystemer har blitt importert og tatt i bruk uten at det har vært tatt tilstrekkelig hensyn til forskjeller i kultur og tradisjoner.

- Trykket fra den dominerende skolepolitikken og dens tilhengere har i mange tilfeller ført til forbedringer i elevenes testresultater, men det har også ført til at lærere og skoleledere har blitt så presset at de har mistet grepet på sitt moralskekompass, og elever har fått problemer med å finne seg til rette i en skole som har blitt stadig mer innrettet mot en smal forståelse av hva læringsresultater er.

- Fag og ferdigheter som kunst og håndverk er blitt marginalisert til fordel for testbelagte fag og ferdigheter som lesing, skriving og regning.



Dennis Shirley mener at mange land har ført en feilslått utdanningspolitikk. Ideer om måling av læringsresultater, standardisert testing og sammenligninger mellom skolesystemer har blitt tatt i bruk uten at det har vært tatt tilstrekkelig hensyn til forskjeller i kultur og tradisjoner.

Opp mot denne utdanningspolitikken trekker Dennis Shirley fram nye perspektiver for endring i skolen, der integritet, mening, trivsel, mestring og vekst vektlegges sterkere. Denne kunnskapsrike og tankevekkende drøftingen er et viktig bidrag i debatten om hvilken skole vi skal ha i framtida.

Boka består av syv kapittel:

Kapittel 1: Gamle og nye imperativer

Kapittel 2: Det forskningsbaserte imperativ. Undersøke resultater

Kapitell 3: Det fortolkende imperativ. Bruk hodet!

Kapittel 4: Det profesjonelle imperativ. Nytt fundament for endring

Kapittel 5: Det vidsynte imperativ. Utnytte konvergensen

Kapittel 6: Det ekstensielle imperativ. Skolens endelige mål

Kapittel 7: Læring med integritet


Dennis Shirley: New imperatives of educational change: Achievement with integrity



------------------------------------------------------
Dennis Shirley er professor i pedagogikk ved Lynch School of Education ved Boston College og sjefredaktør i tidsskriftet Journal of Educational Change.

onsdag 14. februar 2018

Barbara Anna Zielonka blant 10 finalister til Global Teacher Prize 2018


Barbara Anna Zielonka er blant 10 finalister til Global Teacher Prize 2018


Bill Gates kunngjør de ti finalistene i en stor hyllest til jobben lærere over hele verden gjør.

Barbara Anna Zielonka, engelsklærer på Nannestad Videregående skole i Norge, er utnevnt som én av finalistene for Varkey Foundation Global Teacher Prize 2018. I sitt fjerde år er prisen på 1 million USD den største i sitt slag.

I en videomelding som kunngjør de ti finalistene, hyllet Bill Gates jobben lærere over hele verden gjør. Han sa:

“Når du tenker på hva som driver fremgang og forbedring i verden, er utdanning som en hovedbryter - noe som åpner alle slags muligheter for enkeltpersoner og samfunn.

“Forskning har vist at det å ha en flott lærer kan være den viktigste faktoren som avgjør om eleven får en god utdanning.

“Finalistene ble utvalgt basert på strenge kriterier, inkludert deres påviste effektivitet når det gjaldt å inspirere elever og å hjelpe dem å lære.

“Noe som er like viktig er at disse lærerne er ledere som har ført nytenkning inn i klasserommet og veiledet kollegaer.

“De har vist at et samarbeid der lærere og skoler jobber sammen kan gi alle elever muligheten til en god utdanning”.




Barbara Anna Zielonka og de andre finalistene er valgt ut blant over 30 000 nominerte og søkere fra 173 land over hele verden. Global Teacher Prize ble grunnlagt for å anerkjenne én eksepsjonell lærer som har bidratt betydelig til yrket samt å belyse den viktige rollen lærere har i samfunnet. Ved å avdekke tusenvis av historier om helter som har forvandlet unge menneskers liv, håper prisen på å belyse den eksepsjonelle jobben millioner av lærere gjør rundt om i verden.

Topp 10 er redusert fra en topp 50-liste som ble kunngjort i desember 2017. Ved å fremheve historiene deres håper Varkey Foundation at offentligheten vil kunne delta i lidenskapelige debatter om hvor viktige lærere er. Vinneren kunngjøres på Global Education and Skills Forum i Dubai søndag 18. mars 2018.

Barbara Anna Zielonka kommer opprinnelig fra Polen, der begge foreldrene var lærere. Nå er hun engelsklærer på Nannestad Videregående skole. Hun var med i foreldrenes undervisningstimer som barn og ble smittet av deres engasjement og kjærlighet til yrket. Som ung var målet hennes å bli ferdig på universitetet, bli lærer på heltid på en videregående skole og la utdanning bli tilgjengelig og internasjonal. Beslutningen om å emigrere til Norge, med sitt multikulturelle samfunn og liberale utdanningssystem, ga henne den ideelle plattformen for å realisere ambisjonen om å bli internasjonal lærer.

Gjennom empati bygger hun en positiv klasseromskultur, styrker skolens fellesskap og forbereder elevene på å bli ledere i en internasjonal landsby, som en del av hennes personlige misjon om å kombinere læring og styrking av det menneskelige potensialet.

Hun hjelper elever med alle ferdigheter i å beherske engelsk gjennom bruk av innovativ teknologi og forberedelse av materiale for å lære bort engelsk til spesielle formål, inkludert å konfigurere en nettside med undervisningsressurser for lærere over hele verden som underviser i engelsk i yrkesfaglige klasser. For å hjelpe elevene med å møte kravene i det 21. århundre, veileder hun dem på elevenes egen PC slik at de kan føle seg trygge med verktøy for videoredigering, innholdsharmonisering av nettbasert informasjon, podcasting, mindmapping, samarbeid og screencasting, sammen med ferdigheter i nettsøk og bruk av digitale læringsplattformer. Metodene hennes er blitt utbredt via seminarer, workshops og konferanser i Europa og Canada.

Sunny Varkey, grunnlegger av Varkey Foundation og Global Teacher Prize, sa:

“Jeg vil gratulere Barbara Anna Zielonka med å ha blitt utvalgt som én av de 10 finalistene blant så mange talentfulle og dedikerte lærere. Jeg håper historien hennes inspirerer de som vil inn i læreryrket og også belyser den utrolige jobben lærere gjør i Norge og over hele verden hver dag.

“De flere tusen nominasjonene og søknadene vi fikk fra alle verdenshjørner er bevis på alt lærere har oppnådd og den store innvirkningen de har i livene våre”.

De andre ni finalistene for Global Teacher Prize 2018 er:
  • Nurten Akkuş, førskolelærer og rektor på Ayvacık Pre-School, Samsun, Tyrkia;
  • Marjorie Brown, historielærer på Roedean School, Johannesburg, Sør-Afrika;
  • Luis Miguel Bermudez Gutierrez, naturfaglærer på Colegio Gerardo Paredes IED, Bogotá, Colombia;
  • Jesus Insilada, engelsklærer som verdsetter utdanning, på at Caningua​n National High School, Lambunao, Iloilo, Filippinene;
  • Glenn Lee, ingeniør- og teknologilærer fra Waialua High & Intermediate School, Waialua, Hawaii, USA;
  • Diego Mahfouz Faria Lima, direktør ved Darcy Ribeiro Municipal School, in São José do Rio Preto, São Paulo, Brasil;
  • Koen Timmers, a lecturer at PXL university college in Hasselt and IT-lærer på CVO De Verdieping school i Heusden-Zolder, Belgia;
  • Eddie Woo, mattelærer fra Cherrybrook Technology High School, Sydney, Australia;
  • Andria Zafirakou, kunst- og håndverkslærer fra Alperton Community School, Brent, London, Storbritannia.

 


Barbara Anna Zielonka har skrevet en rekke innlegg her på Lærerbloggen:

Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå

torsdag 8. februar 2018

Gjesteblogg: Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå. Av Barbara Anna Zielonka


Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå
Av Barbara Anna Zielonka - @barzie


For noen år siden opprettet jeg mitt første globale prosjekt. Det var en positiv og uvurderlig opplevelse både for elevene mine og for meg selv. Men jeg var også interessert i gjøre mer enn bare å bruke prosjektbasert læring i klasserommet mitt. Jeg begynte derfor å tenke på hvordan jeg kunne implementere denne læringsmetoden på en mer effektiv måte. Prosjekter gjennomføres ofte i et gitt antall uker som kan oppleves som en slags begrensing. For å gi mine elever like opplevelser begynte jeg å lete etter andre måter og gjøre dette på. Da bestemte jeg meg for å invitere gjester ved å bruke Skype/Google Hangouts eller webroom som kunne dele sin kunnskap og ekspertise med mine elever. Det viste seg å være den perfekte tilnærmingen.

Nettverksbasert læring
Nettverksbasert læring (connections-based learning) er en pedagogisk tilnærming der lærere knytter studentene sine til eksperter, samfunn og organisasjoner slik at de kan lære av hverandre. Vi lever i det 21. århundre, og nettverk spiller en svært viktig rolle i våre liv. Vi må dra nytte av denne levende verden vi lever i! Med nettverksbasert læring får elevene mine autentiske opplevelser som ikke kan opprettes på annen måte.

Hvis du trenger en mer detaljert definisjon på nettverksbasert læring, foreslår jeg at du leser Sean Robinsons bok Connections-Based Learning- A Framework for Teaching and Learning in a Connected World.

Implementering av nettverksbasert læring som en integrert del av læreplan
Etter vårt første online-treff med en ekspert ba elevene mine meg om flere opplevelser av den typen. I en av deres tilbakemeldinger leste jeg "Barbara, det var virkelig ekte læring. Vi trenger flere av slike timer". Det fikk meg til å tenke og stille flere spørsmål. Jeg intervjuet flere elever som deltok i det første online-reffet for å finne ut om det var noe som kunne interessere flere elever. Et stort antall positive kommentarer viste at det var den riktige veien å gå. Uten å nøle lagde jeg en detaljert plan der jeg skrev inn emner og potensielle gjester som kunne besøke elevene mine.

Veien til eksperter
I begynnelsen snakket jeg med vennene mine og spurte om de visste om noen som kunne være aktuelle gjester i dette prosjektet, og noen som kunne holde et kort foredrag om emner vi har diskutert. Nå pleier jeg å nå ut til eksperter og gjester via Twitter eller LinkedIn. Dette understreker jeg tydelig for å vise elevene at det er viktig å bruke sosiale medier for å lære nye ting og for å etablere egne nettverk.

En typisk time med fokus på nettverksbasert læring
Under den første delen av leksjonen pleier jeg vanligvis å presentere vår gjest til elevene mine. Har vi en 90 minutters økt, får vi nok tid til å jobbe også med digitalt statsborgerskap. Det vil si at elevene blir bedt om gå online og sjekke alt som ligger der ute om vår gjest. Etterpå må de oppsummere sine funn og presentere dem i par. Etter denne introduksjonen pleier jeg å teste Skype, Google Hangouts eller verktøy vi skal bruke for å forsikre oss om at vi ikke opplever tekniske problemer underveis. Hvis skolen din ikke bruker Skype, foreslår jeg at du bruker webrom eller appear.in. Disse to verktøyene er brukervennlige og fungerer godt for klasseromsbehov. Når gjesten er pålogget, vil han eller hun presentere sitt foredrag i løpet av 20-30 minutter. Etter samtalen vil elevene ha mulighet til å stille spørsmål.

For noen uker siden traff elevene som tar internasjonal engelsk Steven Kolber. Steven Kolber, som er australsk, snakket om sitt frivillige arbeid i Kambodsja. Tidligere snakket vi med Agnete Tøien Pedersen som er Senior Director Global Marketing & Head of Kahoot! Studio. Det er kjempeviktig for meg som lærer at mine elever blir kjent med engasjerte og flinke mennesker. Temaer mine gjester snakker om er alltid knyttet til kompetansemål vi holder på med og foregår på engelsk.

Læringsutbytte
Ved å bruke nettverksbasert læring i klasserommet tilbyr man interessante og spennende timer der elevene får utvikle sine muntlige kunnskaper og får muligheten til å se nettverksbygging i praksis. Læring i 2018 er ikke lenger begrenset til de fire veggene i klasserommet. Digitale verktøy og gjester fra hele verden øker elevens engasjement og variasjon i undervisningen.




---------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Zielonka er en av femti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Lærere som fremtidens innovatører

mandag 5. februar 2018

Lag et undervisningsopplegg - vinn en DAB-radio


Loop Miljøskole har mange videoer og gode undervisningsopplegg med klima og miljø som tema. To av filmene mangler undervisningsopplegg. Nå inviterer de kloke skolefolk til å lage opplegg. Vinneren får en DAB-radio!

Oppdraget er enkelt. Du skal lage et undervisningsopplegg som tar utgangspunkt i én av disse filmene, eller begge to:

"Pantelandet" som gir oss innblikk i det norske pantesystemet, og hvorfor det er så viktig å levere tilbake flasker og bokser.

"Fra null verdi til full verdi" som handler om alt det elektriske avfallet vi omgir oss med i hverdagen.

Loop Miljøskole inviterer kreative lærere på ungdomstrinnet og videregående til å lage et undervisningsopplegg som kan følge filmene:


  • Undervisningsopplegget må følge kompetansemålene (skriv hvilke kompetansemål som gjelder)
  • Opplegget skal ta utgangspunkt i en eller begge filmene
  • Opplegget skal vare inntil 2 skoletimer
  • Frist: fredag 23. mars 2018
  • Oppleggene sendes til terje@loop.no
  • Vinneren får en DAB-radio!


"Pantelandet" gir oss innblikk i det norske pantesystemet, og hvorfor det er så viktig å levere tilbake flasker og bokser. Vi får bli med inn på en gjenvinningsstasjon og et produksjonsanlegg for å se hva som skjer med det vi har pantet, og hva det kan bli til.



"Fra null verdi til full verdi" handler om alt det elektriske avfallet vi omgir oss med i hverdagen. Vi får bli med hjem til Marianne for å se hva hun har liggende av elektriske apparater, og hjelper henne med å rydde opp hjemme. Vi får også bli med på et gjenvinningsmottak for å se hva som skjer med de elektriske produktene etter at de er levert inn.




Filmene passer for ungdomstrinnet og videregående skole.

Du finner alle undervisningsoppleggene til Loop Miljøskole her.

Her kan du bestille undervisningsmateriell fra LOOP Miljøskole. Leveringstid er ca. 1 uke. Frakt er gratis med mindre annet er oppgitt.


Foto: Loop Miljøskole/stillbilde fra "Pantelandet".

søndag 4. februar 2018

Det digitale sagnkartet: Finn historiene fra ditt eget hjemsted


Lokalhistorie og sagn er viktige kilder til forståelse av både seg selv og hvor man kommer fra. I Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo finnes mange gamle sagn fra hele Norge. De fleste ble samlet inn på 1800- og 1900-tallet.

Norge er full av gamle sagn om varulver, hekser, og spøkelser og skrømt. I et splitter nytt interaktivt kart fra Norsk folkeminnesamling kan du finne historiene fra ditt eget hjemsted.

– Sagn er en internasjonal sjanger, men med lokal stedfesting. Sagnene i vår samling handler om overnaturlige vesener, men det som skiller sagnet fra eventyret, er at sagnet utgir seg for å være sant, sier kulturhistoriker Line Esborg til forskning.no.


På Steinerskolen er eventyr, sagn og myter innbakt i læreplanen og like vanlig som norsk og matte. I K'06 er det ikke like tydelig, selv om det er nevnt her og der. Men det er likevel viktig for elevene våre å bli kjent med fortellingene fra hjemstedet sitt.

I det digitale sagnkartet er hvert av sagnene i samlingen plassert på det stedet i Norgeskartet hvor det ble samlet inn.

Den digitale plattformen er et samarbeid med Norsk folkeminnesamlings svenske søsterarkiv, Institutet för språk och folkminnen. Det norsk-svenske kartet inneholder over 6000 sagn.

Med dette kartet kan du lett finne fram til lokale sagn og bruke dem i undervisningen.


- Her kan du finne både lokale sagn fra ditt eget hjemsted, sammenligne norske og svenske varianter eller velge ut ett tema for søk som for eksempel sagn om de underjordiske.

Har du flere sagn fra ditt hjemsted som du synes bør med på sagnkartet, sender du dem til folkeminner@ikos.uio.no.


Foto: "Kornstaur i måneskinn" av Theodor Kittelsen ca. 1900.

tirsdag 30. januar 2018

Gjesteblogg: Skolen som kooperativ arena for sosial endring. Av Sonia Muñoz Llort



Skolen som kooperativ arena for sosial endring
Av Sonia Muñoz Llort - @SoniaMunozLlort


Over lang tid har vi vært involvert i hvordan få til mer inkludering i skolen. I desember 2016 skrev Marianne Aasen, representant for Akershus Arbeiderparti på Stortinget og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, i Statped Magasinet, Den beste utgaven av seg selv. Kronikken handler om hvordan målet til skolen må være at hvert enkelt barn skal utvikle seg til å bli den beste utgave av seg selv.

I kronikken belyses godt kjente problematiske områder som hindrer inkludering og som på sikt bidrar til frafall i skolen. Det er flere forslag som tas opp, men som kritisk spesialpedagog tenker jeg litt lenger og vil gjerne riste dypere i skolesystemet. Skolesystemet vårt gjenspeiler samfunnet og samfunnet trenger en kursendring hvor mandatet for skolen blir grundig endret.

Organisatoriske, faglige eller ideologiske endringer?
Den moderne skolen i Vesten er bygd opp over ideen om å instruere og forberede både barn, ungdommer og nyankomne voksne til arbeid. Med dette prinsippet som særdeles begrensede grunnlag, faller naturlig mange mennesker ut som arbeidsmarkedet ikke har plass til. Med andre ord; mennesker blir ansett som et produksjonsmiddel som blir overflødig når de på sikt ikke skal delta i arbeid på grunn av helsen.

Kjernen rundt inkluderingsdebatten blir derfor at spesialpedagoger og lærere for øvrig må tilpasse det eksisterende pensumet til individets behov. Selvsagt er dette en rettighet, men hva om faktisk endringene burde skje i tillegg til selve verdigrunnlaget og organisering av skolesystemet?

Mange har ønsket seg endringer i skolen over lang tid. Ikke bare på grunn av gjentatte mislykkede inkluderingstiltak, men også på grunn av frafall i skolen. Frafall kan faktisk også anses som feil i systemet og som sunnhetstegn når enkelte elever ikke klarer å tilpasse seg et produksjonssystem.

Etter min mening blir lite faktisk gjort for å endre kjernen i problemet, nemlig det faktum at skolen ikke kan fortsette å være en fabrikk med lydige arbeidere, men et fristed for barn å utfolde seg i og vokse i. Skolen bør være et møtested for barn og ungdommer hvor de utforsker ut fra egen nysgjerrighet og hvor de utvikler seg selv som mennesker i samspill med andre, samtidig som det oppfordres til kritisk tenkning, samarbeid og bevissthet rundt deres samfunnsansvar. Forskjellige pedagogiske teoretikere fra Maria Montessori og Alexander Sutherland Neill til Vicent Ferrer i Guardia reflekterte over skolens verdigrunnlag og omsatte den i praksis. Felles hadde de verdigrunnlaget basert på frihet og nysgjerrighet for elevene hvor lærerne blir veiledere og medpassasjerer i elevenes reise til selvlæring gjennom felles selvbestemmelse. I Norge har vi det praktfulle eksempelet med Forsøksgymnaset i Oslo som ble startet av tenåringer som så seg lei av autoritære modeller på skolen og startet for seg selv. Forsøksgymnaset holdt på fra 1967 til 2004.

Bevissthet rundt kollektivt og individuelt samfunnsansvar er noe som bør økes for å fremme inkludering, ikke bare i klasserommet, men senere i det store samfunnet. Det er et mål med skolen at gjennom inkludering kan sosiale forskjeller utjevnes. Men så lenge skolesystemet er bygd for indoktrinering er denne oppgaven veldig vanskelig. Dette fordi dagens skolesystem er basert på politiske og økonomiske interesser som styrer organisasjonen og innholdet i skolen og som på automatisk vis skaper utenforskap og dårligere helse blant elevene.

Det opprettes utvalg etter utvalg hvor eksperter sitter og bestemmer ut ifra akademiske ståsteder, samtidig som næringslivet og politikere med særskilte økonomiske interesser blander seg oppi pedagogiske avgjørelser, kun med en tanke i hodet; produksjon av høyeste antall elever som fullfører skolen, klare til å produsere lydige senere i arbeidslinja. Det sier seg selv at dette er en oppskrift til frafall og en lite inkluderende skolefelleskap basert på individuelle prestasjoner. Vi må snarest avvikle et skolesystem basert på en rå kapitalistisk samfunnsmodell.

For å kunne endre verdigrunnlaget i skolesystemet, er det nødvendig at lærerne og pedagogene for øvrig blir bevisste på sin egen rolle som sosiale kritiske aktører for å kunne skape et nytt ideologisk grunnlag med et skolesystem som virkelig baserer seg på å støtte individets utvikling mot aktive og kritiske samfunnsdeltakere. Dette verdigrunnlaget ble først omtalt av Paulo Freire i hans bok "De undertryktes pedagogikk" og som senere i 90-tallet utviklet seg til den såkalte kritisk pedagogikken.

Kritisk pedagogikk og spesialpedagogikk kan bidra til å redefinere målene ved skolesystemet mens frie pedagogiske praksis kan etablere rammene i forholdet voksne-barn i klasserommene. Men hva med faglig innholdet? Hvordan skal vi jobbe faglig mens vi inkluderer mangfoldet blant elevene?

Mennesker som sammensatt individ i et sosial perspektiv
Selv om Stortingsmeldingen "Fag – Fordypning – Forståelse" bygger på Ludvigsen-utvalgets innstilling om framtidas skole, er det ingen radikale endringer i selve skolestrukturen.

Mens de i Finland har fjernet fagbasert læring i skolen, har store deler av Vesten fortsatt stor vekt på grunnleggende ferdigheter og massevis av læringsmål. Midlertidig mener jeg at å fjerne fagene er det første steg i riktig retning for å kunne gi et pedagogisk tilbud for barna som gir mening og som baserer seg på mangfold og hvor sammensatte vi og verden er. For vitenskaps skyld har det vært nødvendig å studere forskjellige fagområder hver for seg, men å fortsette og undervise med disse skillene gjør dessverre at barna kan få et fragmentert og ufullkomment perspektiv om forskjellige emner med en høy grad av abstraksjon som skaper emosjonell avstand til den virkelige verden.

Hvordan kan vi organisere undervisningen uten fag og politisk innblanding? Prosjektbasert frilæring. Prosjektbasert frilæring kan fokusere på en mer dynamisk organisering av undervisningen, hvor elevene velger sammen emner de vil fordype seg i og jobber aktivt fra forskjellige fagperspektiver for å bearbeide informasjon og tilegne seg faglig kunnskap.

Det meste interessante med denne organiseringen er nemlig at det er frihet for barna til å kunne jobbe individuelt og i grupper, de får en mer praksisnær forhold til emnene de velger og forhåpentligvis høyere motivasjon til å bli kjent med omverden på egne premisser. Dette krever selvfølgelig både tverrfaglig bakgrunn hos lærerne og nye karakterfrie vurderingsmetoder tilpasset hver enkelt elev. Ved å kunne tilby en stor grad av fleksibilitet hos læreren, åpenhet for å jobbe med varierte tilnærminger for læring og nok kvalifisert spesialpedagogisk personal i klasserommet for å kunne jobbe med nødvendige tilpasninger elevene kan trenge er det fullt mulig å skape et inkluderende læringsrom.

Alle barn og ungdom er i stand til å kunne velge hva de er interessert i, og de kan bidra i en kollektiv læringssituasjon ut ifra egne ressurser og premisser i sin egen menneskelig utvikling. Dessuten er det viktig å tenke på verdiene de skaffer seg ved å kunne samarbeide kollektiv mot felles mål, nemlig respekten og tålmodigheten for at alle lærer på forskjellige måter og i sitt eget tempo.

Bestemmelse og samfunnsbevissthet i skolehverdagen: samarbeid, kritisk tenkning og selvbestemmelse
Med dagens skolestruktur er barna passive mottakere av faglige innhold med store kulturelle bias. Motivasjon, interesse, kritisk blikk og oppsøkende nysgjerrighet har altfor lite plass i dagens skole. Vi kan gjerne skrive side opp og ned om årsaker til frafall og utbrenthet blant elevene, og de fleste årsakene spiller tett sammen. Samtidig må vi kunne ta et steg tilbake og få oversikten over selve strukturene i skolesystemet. Skal et spesialpedagogisk tilbud alltid være rettet mot enkelte individene som et potensiell magisk løsning til inkludering, eller skal vi bruke kritisk spesialpedagogisk kompetanse for å bygge et skolesystemet hvor selve rammene er inkluderende og åpne for individuelle forskjeller? Mennesker med behov for tilpasninger for å lære skal selvsagt få det, samtidig må vi skape et skolesystem med en såpass stor grad av fleksibilitet og frihet både for voksne og for barna at alle får mulighet til å følge sin egen rytme, utvikling og interesser som en naturlig del av det å være menneske.

Dagens skolesystem er bygd for lydige barn med akademisk interesse som kan trives og som lykkes på skolen. I lengden får vi barna til å tro at det å kunne klare akademiske mål blir sett som synonymt med intelligens og dyktighet og samtidig er det noe feil ved dem som mennesker når de ikke greier å fullføre disse målene. Dette er hele årsaken til frafall og unngåelse av inklusjon i skolesystemet. Målene for barna er basert på individuelle prestasjoner, ikke på trivsel, samarbeid og selvbestemmelse som grunnleggende verdier som spiller på vår menneskelig natur. Mitt ønske er å kunne bidra til at barna blir til samfunnsbevisste, solidariske og ansvarsfulle mennesker som blir respektert og motivert til å kunne utvikle seg som individer og inkluderende samfunnsdeltakere.

For lærere, pedagoger og spesialpedagoger er ikke hverdagen lystigere enn for barn. Mange skoleledere har blitt til byråkrater og lærere er forvaltere av meningsløse testregimer. Blant fagpersoner finnes det også forskjellige synspunkter over dagens situasjon, men for å kunne endre skolesystemet må vi bli bevisste vår samfunnsrolle, vår makt til å nekte kollektivt i å utføre meningsløse oppgaver og vår rett til ulydighet. Å være organisert i en fagforening kan sikkert være lurt, men samtidig har vi rett til å kunne utøve vår faglig kunnskap og behov for tid og rom til å se elevene. På dette tidspunktet har vi faktisk rett og plikt til å kunne endre dagens skolesystemet hvis vi greier å organisere oss for å skape sammen i samarbeid med elevene en sunn, inkluderende, fri og solidarisk skolehverdag.

------------------------------------------------------
Sonia Muñoz Llort er utdannet spesialpedagog og har en mastergrad i skoleledelse og en i rehabilitering. Til daglig jobber hun på Sunnaas sykehus og er fast skribent for Maddam. Hun er opptatt av tverrfaglig reflekterende praksis, pedagogisk frihet og mangfold på skolen. Hun mener at elevene burde kunne få større eierskap til pedagogiske opplegg på skolen ved å ha frihet til å velge innholdet, ved å samarbeide og ved å bruke både seg selv og omgivelsene som læringsressurser.

Foto: Aaron Burden/Unsplash

lørdag 27. januar 2018

Skolevegringskonferanser i Tromsø og Ålesund


Når barnet ikke klarer å komme seg på skolen er det et alvorlig problem. Skolevegring er når barn ikke klarer å gå på skolen på grunn av ubehag eller motvilje, det er ofte knyttet til angst.

– Internasjonal forskning anslår at fravær med angst som årsak gjelder én til to prosent av skoleelever. Mine studier tyder på at antall barn som selv rapporterer fravær av grunner man kan knytte til skolevegring, er 3,6 prosent, det vil si én i hver klasse. Men denne typen fravær er underrapportert, mange flere er altså i faresonen, sier Trude Havik ved Universitetet i Stavanger.

I 2015 leverte hun sin doktorgradsavhandling om skolevegring og i år kom boka "Skolefravær - å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring" (Gyldendal Akademisk, 2018). Trude Havik er en av foredragsholderne på Skolevegringskonferansen i Ålesund i mai.

Grunnene til fravær kan være sammensatte av forhold rundt den unge, i familien og i skolen. Forhold i skolen kan være mobbing, dårlig læringsmiljø og høyt stress relatert til fag og aktiviteter. Skolen spiller en sentral rolle i utvikling og avhjelping av fraværsproblematikk.

- Siden grunnene til fravær er komplekse og sammensatte, kan ingen bok gi oppskrift på hvordan løse konkrete saker. Men en bok kan skape et felles kunnskapsgrunnlag og være et utgangspunkt for refleksjon og videre arbeid med fravær i skolene, skriver Trude Havik på Lærerbloggen.

David Heyne er professor ved institutt for psykologi ved Leiden University i Nederland.

Han er en av autoritetene innen skolevegring og frafall i skolen i Europa. Hans doktoravhandling het "Evaluation of Child Therapy and Caregiver Training in the Treatment of School Refusal". Forskningen hans fokuserer på utvikling og evaluering av tiltak for elever som har vanskeligheter med å gå på skolen som følge av angst, depresjon.


Han er keynote speaker på begge skolevegringskonferansene som arrangeres denne våren.

Heynes foredrag gir et overblikk over hovedgrunnene til at noen elever har problemer med å delta på skolen, sammen med styrker og svakheter ved tilgjengelige behandlingsmetoder. Hovedpunktene diskuteres, inkludert effektive praksis-eksempler for tidlig intervensjon og modifisering av opplegg for elever med kronisk og alvorlig skolevegrings-problematikk.

Jo Magne Ingul er spesialist i klinisk psykologi og har en doktorgrad fra NTNU i psykologi (2014). Hans forskning har konsentrert seg på å se sammenhengen mellom psykososiale risikofaktorer og skolefravær samt beskriver behandling av ungdommer med sosial fobi. Han er en av foredragsholderne på Skolevegringskonferansen i Tromsø.

Hans foredrag setter fokus på risikofaktorer som forskning og klinisk erfaring tilsier har vært tilstede før skolevegringen og slik sett kunne vært identifisert. Videre vil et system for identifikasjon og intervensjon bli diskutert.

Skolevegring er et funksjonelt problem med til dels alvorlige konsekvenser for den som sliter med det. Effektiv hjelp slik at barnet eller ungdommen så raskt som mulig kommer tilbake på et normalt utviklingsspor er avgjørende. Foredraget vil diskutere hva vi vet om gode behandlingsstrategier, hvordan dette kan organiseres innenfor rammene av dagens hjelpesystem.

Du kan lese mer om konferansene og foredragsholderne ved å klikke på lenkene under:


Fordi du leser om dette på Lærerbloggen kan du benytte deg av rabattkoden SV1602. Dette gir en deltakeravgift på 2200,-. Rabattkoden er gyldig til 16. februar 2018.


torsdag 25. januar 2018

Gjesteblogg: Kan omvendt undervisning øke elevers motivasjon i kroppsøving? Av Ove Østerlie


Kan omvendt undervisning øke elevers motivasjon i kroppsøving?
Av Ove Østerlie - @oveost


Vi vet at i Norge, og ellers i verden, er barn for lite fysisk aktive. Tiden barn sitter stille i løpet av en dag øker og det er alt for få som oppnår anbefalt nivå på 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Vi vet også at motivasjon for kroppsøving synker med alderen blant elevene og spesielt hos jenter. Kroppsøving er en av flere faktorer som har innvirkning på barn og unges aktivitetsnivå og motivasjon for å være i aktivitet. Derfor er det viktig at kunnskap om elevenes motivasjon i kroppsøving undersøkes slik at undervisningen kan tilrettelegges på en slik måte at alle elever for muligheten til å bevare eller øke sin motivasjon for aktiv deltagelse i faget.

Her presenteres resultat fra en intervensjon der den pedagogiske metoden omvendt undervisning ble brukt over en periode på ca. 4 uker på 6 ungdoms- og videregående skoler i Norge. Totalt var 338 elever involvert fordelt i to grupper. En gruppe som fikk tilgang til å se en video som forberedelse til undervisningen og en kontrollgruppe som kun deltok i undervisningen.

I kroppsøving kan omvendt undervisning eksempelvis fortone seg slik som videre beskrevet. Tema for undervisningen er styrke. Elevene får i lekse å se en video der lærer viser og forklarer hva styrke er, hvordan man kan trene styrke, hva som skjer i kroppen når styrken økes og hvordan dette påvirker ens helse. I tillegg vil forestående praktiske undervisnings-økt bli forklart i korte trekk. Videoen er omlag 10 minutter lang og underveis dukker det opp korte quiz-spørsmål som elevene skal svare på før filmen spilles videre.

Før perioden med omvendt undervisning startet ble alle elever målt på motivasjon i kroppsøving. Det ble gjort med spørreskjemaet Expectancy-value questionnaire (EVQ) som er et validert spørreskjema for å måle hvilken motivasjon elevene har for kroppsøving basert på ”teorien om forventning og verdi” eller ”forventningsteorien” som i all hovedsak er utviklet av Eccles. Dette er både en teori og et måleinstrument som er ansett som en viktig linse for å undersøke elevers motivasjon i kroppsøving. I denne sammenhengen er forventning elevenes opplevde kompetanse på et område og i hvilken grad de forventer de vil lykkes med en gitt oppgave. Denne delen av teorien har mye slektskap med Banduras teori om mestringsforventning. Verdi er en komponent som tar opp i seg elevens oppfattede verdi av å prestere godt på en gitt oppgave, elevens nivå av glede i deltagelsen, elevens oppfattede nytteverdi i oppgaven og elevenes oppfattede kostnad i deltagelsen. Elevens motivasjon er produktet av dens forventningstro og den subjektive oppgaveverdien. Det er tidligere vist at elevenes motivasjon for kroppsøving synker fra småskolen og ut til videregående skole, men dette ser ikke ut til å gjelde elevenes forventningstro. Det er også vist til kjønnsforskjeller i kroppsøving der guttene har høyere forventningstro enn jentene mens deres oppfattelse av fagets verdi ikke varierer på kjønn.

Studiens forskningsspørsmål var derfor å undersøke om omvendt undervisning kunne ha noen innvirkning på elevenes (1) forventningstro og (2) oppgaveverdi.

Resultatene bekreftet at guttene hadde høyere forventningstro enn jentene, mens disse kjønnsforskjellene ikke kom fra angående oppgaveverdi. At guttene oppfatter seg som mer kompetente enn jentene i kroppsøving, og har større tro på å mestre faget, er en utfordring som flere forskere peker på der faget av mange blir oppfattet som tilrettelagt mer på guttenes enn jentenes prinsipper. Dette gjenspeiler seg også i standpunktskarakterene for 10 klasse der guttene skårer høyere enn jentene. Videre viste resultatene at bruken av omvendt undervisning hadde en signifikant innvirkning på elevenes tro på å mestre oppgavene i faget. Når de fikk tilgang til å se videoene som forberedelse til undervisningen ble deres oppfattede kompetanse i faget og deres tro på å mestre signifikant bedret sammenlignet med elevene i kontrollgruppen. Dette gjaldt også den ene komponenten av oppgaveverdi der elevenes oppfattede verdi av å prestere godt på oppgaven ble signifikant forbedret. Ved videre undersøkelser viste det deg at det var stor forskjell på hva jenter og gutter hadde svart, og den signifikante endringen blant elevene var det jentene som sto for. Metoden hadde altså en god virkning på elevene, og da spesielt jentene.

Det er ikke ved hjelp av måleinstrumentet som ble brukt lett å svare på hvorfor elevenes, og da spesielt jentenes, oppfattede kompetanse, forventningstro og oppgaveverdi ble forbedret ved å se disse videoene som forberedelse. En antagelse kan være at elevene fikk mer informasjon om hva de konkret skulle gjøre i undervisningen, og at dette gav de mer tro på å mestre innholdet. I kroppsøving er mangel på kompetanse mye mer synlig enn i andre fag, siden kroppen er det redskapet som brukes i læringen. Klarer du ikke oppgaven ser alle det med det samme, mens i matematikk kan du fint ikke klare å løse oppgaven uten at noen merker det. Derfor var det viktig, spesielt blant jentene, å få tilgang til denne informasjonen videoene gav for å få tro på å mestre oppgavene i undervisningen og dermed bli motivert for deltakelse. Å få mer kunnskap om temaet undervisningen dreide seg om ser også ut til å ha økt elevenes syn på verdien av å delta og å gjøre det bra på oppgavene, og da spesielt blant jentene.

Studien viser at det er mulig å endre elevenes synkende motivasjon i kroppsøving og at omvendt undervisning ser ut til å være en metode som kan fungere godt i så måte. I tillegg ser det ut til at metoden kan være et verktøy for å utligne de observerte kjønnsforskjellene i faget.

------------------------------------------------------

Ove Østerlie er universitetslektor ved NTNU og underviser i kroppsøving ved institutt for lærerutdanning. Denne teksten er en oversatt og forkortet utgave av den fagfellevurderte forskningsartikkelen Can flipped learning enhance adolescents’ motivation in physical education? An intervention study, publisert åpent for nedlastning i Journal for Research in Arts and Sports Education, januar 2018.