tirsdag 21. mars 2017

Gjesteblogg: Professional theorizing, av Eirik J. Irgens


Professional theorizing?
Av Eirik J. Irgens

Vår artikkel "Professional theorizing" har nå kommet på trykk i tidsskriftet "Teachers and Teaching".

Forlaget legger i den forbindelse ut 50 artikler gratis som du kan laste ned her.

Dette er en forskningsartikkel som kan være relevant for de som er interessert i forholdet mellom teori og praksis, profesjonalitet og profesjonsutvikling, kunnskapsutvikling, lærerutdanning og skoleutvikling.

Artikkelen er en av flere vi har arbeidet med der vi utforsker et gradert teorisyn (i motsetning til et dikotomisk der teori og praksis er ulike kategorier), og der våre interesser i individuell og kollektiv/organisatorisk læring møtes.

Et sentralt argument hos oss er at god profesjonell praksis bør utvikles ved å trekke på både forskningsteori og annen "sterk" teori på den ene siden, og praksiserfaring på den annen, og at det best skjer ved hjelp av det vi kaller profesjonell teoretisering, en prosess av informert refleksjon "... where an individual or a group reflects on, formulates, analyses, gives rationales for and develops practice informed by theory of different degrees."

Abstract
In this conceptual article, we draw on a graded theory concept as well as two exemplary cases to discuss the role of professional theorizing in teachers’ practice. We present a model that can illustrate how a non-dichotomous, graded and processual understanding of theory may help overcome a split between theory, on the one hand, and practice, on the other. We argue that integrating theory and practice in this way may facilitate professional development and improve teachers’ practice. An important part of this model is the notion of professional theorizing, which we define as a process where teachers reflect on, formulate, analyze, give rationales for and develop practice by means of theory of different degrees.
Keywords: Theory, practice, knowledge development, professional theorizing, process

Referanse:
Ertsås, T.I.. & Irgens, E.J. (2016). Professional theorizing. Teachers and Teaching. Theory and practice, 23:3, 332-351.


--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eirik J. Irgens er utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk og med doktorgrad i organisasjonsendring, og arbeider på NTNU som professor i utdanningsledelse.

søndag 19. mars 2017

Boktips: "Ord til besvær – Livet med stamming" av Are Albrigtsen, Tormod Stauri og Martin Aasen Wright (red.)



Ord til besvær – Livet med stamming (Abstrakt forlag, 2017) er den første boken i Norge om hvordan det er å leve med  stamming, og gir et unikt innblikk i hvordan det er å stamme hver dag, hele livet. Det er Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) som står bak boken.

I boka møter vi ni voksne mennesker i alderen 26 til 74 år, to kvinner og sju menn. Alle har til felles at stammingen har preget viktige valg i livet, og virket inn på hele livsløpet: skolen, studier, arbeidsliv, kjærlighetsliv, forhold til venner og familie. Vi blir kjent med ni mennesker som har taklet sin stamming på ulikt vis.

I fire korte fagkapitler gir logopedene Hilda Sønsterud, Åse Sjøstrand og Karoline Hoff og sosiolog Bennedichte R. Olsen svar på sentrale spørsmål som: Hva er stamming? Hva er årsaken? Vi kan også lese om hvilken innvirkning stamming har på det sosiale og emosjonelle, og hvilke stigma som er knyttet til stamming.

Berit Løkken tilhører en gruppe stammere som du kanskje aldri har hørt om, de såkalte skjulte stammerne. De er også ganske ukjent for forskningen. I et intervju med forskning.no sier hun: Når du skal prøve å unngå å stamme, kan du noen ganger glemme å puste. Kroppen blir anspent, og hjernen jobber på høygir. Det krever enormt mye energi å være en skjult stammer.

Martin Aasen Wright er leder i NIFS. Han har vært en av redaktørene til boka og bidrar også med sin historie. Han skriver blant annet om sine opplevelser med ulike logopeder. Han forklarer hvordan den beste av dem var hun som gjorde så mye mer ennå bare ta tak i selve stammingen. Hun tok tak i meg, skriver han i boka.


Boken skal vekke interessen hos den allmenne leser om hva stamming er, både sett fra et faglig ståsted og hvordan det er å leve med stamming for den enkelte. Målgruppen er blant andre personer som stammer og andre som er interessert i problemstillingen, foreldre, lærere, barnehagelærere, logopeder, psykologer, PP-tjenesten i kommunene.

Stamming er noe de aller fleste av oss har hørt om og vet noe om, men fortsatt, på tross av et mer åpent samfunn når det gjelder handikap, funksjonshemming og mental helse, er det for lite kunnskap blant folk flest om hva stamming er, hvordan man som utenforstående skal snakke med og møte en som stammer, hvilke utfordringer en som stammer møter i hverdagen, alt fra små situasjoner i butikken, til jobbsøking, studier og sosiale liv.

lørdag 18. mars 2017

Gjesteblogg: Hvem er det egentlig som blir lurt når løsningene blir for enkle? Av Bente Nistad Westermoen


Hvem er det egentlig som blir lurt når løsningene blir for enkle?
Stenging av skolens nettverk for elever, som Karl Erik Kval skryter av i et leserinnlegg på Dagbladet.no, føyer seg inn i rekken av enkle løsninger i skolen som kanskje ikke holder mål om vi går dem nærmere i sømmene. Sammen med for eksempel innføring av mobilhoteller, og det mange opplever som en rigid fraværsgrense, er de nemlig i fare for å implisere et elev- og læringssyn som reduserer eleven til en uferdig voksen som må styres med streng disiplin og læring til noe som kan overføres fra lærerens kloke hode til elevens tomme(re).

Jeg mistenker verken Kval eller andre av mine kolleger for å gjøre dette med overlegg, men jeg vil likevel stille spørsmålet om behaviorisme, Pavlovs hunder og tabula rasa egentlig er de pedagogiske teoriene vi ønsker å gjennomføre i Norsk skole i 2017?


Svaret er gjerne "det virker jo!" Elevene slipper å bli distrahert, og fraværet går (selvsagt) ned.

Men det er mye som virker, vi satt jammen stille og "fulgte med" i timene til både læreren som brukte pekestokken til mer enn å peke på tavla og hun som latterliggjorde dem som ikke kunne svaret. Uten at dette er pedagogiske praksiser vi holder oss med i dag.

I siste utgave av magasinet "Bedre skole", er det flere artikler viet til arbeid med relasjoner. Fokuset er å "se eleven innen fra og seg selv som lærer utenfra". Vi utfordres til å forstå elevens adferd, for så å være en voksen som er større (lede), sterkere (ha kontroll på egne følelser og triggere), klokere (følge om mulig elevens behov, ta styring når det trengs) og god (være forankret i en holdning om omsorg). Selv om artikkelen fokuserer på arbeid i barneskolen sier forfatterne selv at denne måten å tenke på er relevant i alle settinger der målet er å skape tillit mellom to parter. Man skulle tro at dette var et mål også for forholdet elev-lærer i ungdomsskole og VGS.

Når vår reaksjon på surfing på nettet og fravær er å fjerne "distraksjonene" og "ta skulkerne" er vi muligens både større og sterkere, men hvor vidt vi er kloke og gode er jeg mer usikker på.

På etterutdanningssamling leste vi en artikkel av Marte Blikstad-Balas om elevers bruk av PC i timene. Det var en interessant opplevelse hvordan vi voksne studenter som henfalt til vg.no (eller gikk) når forelesningene ikke holdt mål, var sjokkert over elevenes bruk av nett i timene. Vi burde egentlig bli sjokkert over mengden foredragsbasert undervisning artikkelen dokumenterte...

En skole som ønsker å være større, sterkere, klokere og god burde gå i dialog med elevene og spørre hvorfor de velger Facebook eller fravær fremfor å være tilstede i timen. Noen ganger ville vi få svar som vi må møte med å sette grenser, noen ganger omsorg og andre ganger kunne vi enige om hva som er god og hensiktsmessig bruk av pc/mobil, noe som forøvrig er et læreplankrav i alle fag. Men innleder vi dialoger risikerer jo å få svar som krever at vi må endre praksis. Da er det kanskje lettere å lure seg selv inn i utdaterte pedagogiske løsninger?

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bente Nistad Westermoen er adjunkt med tilleggsutdanning. Faglærer i KH, KRLE, matematikk og friluftsliv. Etterutdanning i "lese for å lære på ungdomstrinnet", leseveiledning. Har jobba 13 år som kateket i DNK før jeg begynte som lærer på Malmheim skole i Sandnes i 2013. Miljøskadd lærerunge med rektormor og UDF-tillitsvalgt pappa. 4 barnsmor med sterkt engasjement for at metodefrihet fordrer refleksjon over hvilket elev- og læringssyn vi formidler gjennom praksisen vår.

Foto: turkletom/Flickr

onsdag 15. mars 2017

Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole


Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole
Heftet "Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole" kan fritt lastes ned fra nettet.

Det er et resultat av et samarbeid mellom KS, Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet, og inneholder fire korte artikler som blant annet kan fungere som utgangspunkt for diskusjon.


Eirik J. Irgens, professor NTNU, skriver om "Partssamarbeid om skoleutvikling" (s. 8).

Aslaug Kristiansen, professor, Universitetet i Agder, skriver om "Makt og tillit" (s. 13).

Kjell-Åge Gotvassli, professor, Høgskolen i Nord-Trøndelag og DMMH, skriver  om "Ledelse av en lærende barnehage" (s. 17).

Knut Roald, dosent, Høgskulen i Sogn og Fjordane, skriver om "Felles ansvar for profesjonsutvikling" (s. 23).

Du kan laste ned hele heftet her!

mandag 13. mars 2017

researchED Scandinavia 2017 arrangeres i Oslo lørdag 22. april


Årets researchED Scandinavia blir arrangert i Oslo lørdag 22. april. Det vil bli en blanding av spennende foredrag, interessante diskusjoner og mulighet for å knytte kontakt med andre dyktige skolefolk.

Hele dagen vil handle om å hjelpe skoler til å komme nærmere hva forskning har å si om skole. Det kommer forelesere fra Norge, Sverige, Finland, Danmark, Nederland og Storbrittannia. Konferansespråket er engelsk.

ResearchED er en grasrotbevegelse ledet av lærere og pedagoger. Det startet i 2013 og de står bak en rekke arrangement. De har tre hovedmål:
  • To raise the research literacy of the education profession
  • To platform transformative research and challenge research of poor quality
  • To bring different education communities together than often have too few opportunities to do so.
Dette er en non-profitorganisasjon og operere med break even-prinsippet, der foredragsholderne stiller opp gratis. Likevel har de på relativt kort tid blitt en bevegelse verdt å lytte til. Det koster 370.- å delta.

Billetter kan du kjøpe her (kr. 370,-)

Her er lista over årets spennende foredragsholdere:

David Didau
, Education blogger The Learning Spy
Eva Hartell, Senior Lecturer tech, science and math for Haninge schools, PhD KTH Stockholm
Odin Nøsen, Educaton blogger, tekno competent advisor with wild ideas at the school office in Randaberg, Rogaland
Harry Fletcher-Wood, Researcher for Teach First UK
Jelmer Evers, Teacher at UniC school in Utrecht, global edublogger, writer, innovator and system flipper
Jeremy Hodgen, Professor of Mathematics Education, University of Nottingham
Karin Berg, Teacher of Swedish and Religion, Schillerska gymnasiet, Gothenburg
Lucy Crehan, International Education Comparative analyst
Ove Christensen, Associate professor, R&D, University College Zealand
Per Kornhall, PhD, author, consultant and researcher at Mälardalens University
Tine Sophie Prøitz, Associate professor, Buskerud and Vestfold University College
Tom Bennett, Founder of researchED, UK Government Advisor on Behaviour
Anette Jahnke, Project leader Gothenburg University and research institute ifous. PhD in professional praxis
Alli Klapp, Senior lecturer and researcher, Education and Special Education, University of Gothenburg
Leena Liusvaara, Principal, Ressu comprehensive school, Helsinki
Tom Sherrington, Education Consultant
Petteri Elo, Teacher Hiidenkivi comprehensive, Helsinki. Educational consultant
Pedro De Bruyckere, Educational scientist, author, teacher & researcher
Jaana Silvennoinen, EFL teacher, Teacher Educator and Vice Principal for upper secondary level at Helsinki Normal Lyceum, University of Helsinki
Andy Oxman, health services researcher in the Centre for Informed Health Choices at the Norwegian Institute of Public Health

Tobias Staaby, teacher and advisor on games and learning at Nordahl Grieg videregående skole

Det meste du trenger å vite om researchED finner du på den offisielle nettsiden.

onsdag 22. februar 2017

OdinStiftelsen om skolemiljøloven: Antimobbearbeidets mange tilfeldigheter


Antimobbearbeidets mange tilfeldigheter
Av Katrine Hoff, styremedlem og pedagogisk rådgiver i OdinStiftelsen

Antimobbesatsingen er tilfeldig. Ingen vet nøyaktig hvor mange barn som blir mobbet hver dag, uke eller måned. Ingen vet heller sikkert hvordan en skal få bukt med det. I dag er barn og foresatte overlatt til tilfeldighetene i antimobbearbeidet og i saksbehandlingen av mobbesaker. En forbedring av situasjonen synes å hvile på nasjonale, regionale og lokale personers evne og vilje til å ta tak. Kunnskapsministeren viser vilje. Fredag (17.02.17) la han frem et lovforslag, et nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven, for Stortinget. Enda kunne han gått lenger, og sørget for at tilfeldighetene i antimobbearbeidet nå var over.

Lovforslaget innebærer at enkeltvedtaksordningen forsvinner, men adgangen til å klage til fylkesmann gjøres kortere og lettere. Skolens plikter forsterkes generelt og dokumentasjonskravet skjerpes under saksbehandling. Lokale løsninger fortsetter, og skoleeier beholder sitt regionale ansvar. Fylkesmannen fortsetter som førsteinstans i klagesaker, men gis sanksjonsmulighet ved å kunne gi pengebot. Utdanningsdirektoratet gis en ytterligere rolle, som andreinstans i klagesaker. Lovforslaget i seg selv medfører ingen krisetilstand, men det gjør ikke dagens regelverk heller. Det er etterlevelsen som blir for tilfeldig. Skal regelverket først endres, må de få effekt.

Myndighetene trenger mer kunnskap om hvor mye mobbing som faktisk skjer, hvor de skjer, hvilke grep som tas og effekten av disse. Skoleeier, rektor og skoleansatte trenger kompetanseheving og -utvikling, samtidig med støtte og drahjelp i arbeidet. Barna trenger voksne som tar tak med en gang, og foresatte trenger en forsikring om at barna deres blir sett, hørt og tatt på alvor. Samlet trengs en drivkraft for utvikling og forbedring i antimobbearbeidet - en antimobbeentusiasme med faglig tyngde!

Eksperter på skoleutvikling og mobbing ser ut til å enes om flere ting. Forbedring vil kreve en helhetstenkning, fra nasjonalt via regionalt til lokalt nivå, jfr. Michael Fullan (2014). Nivåene må interagere, jfr. Knut Roald (2006), og det starter med en innsats fra nasjonalt hold, jfr. Fullan. Først da kan en snakke om helhetlig systemtenkning og systematisk arbeid, som Fullan, Roald og Erlend Moen (2014) er opptatte av. I lovforslaget vil det kreve at en går bort fra regionale og lokale løsninger/ handlingsrom, og sikrer kvalitet gjennom nasjonal styring til lokal kompetanse er oppnådd.

Med dagens teknologiske utvikling, bør det være en enkel sak å gjøre saksbehandlingsprosessen elektronisk, se vårt høringssvar. Her kan varslinger automatiseres, steg-for-steg-oppskrifter og dokumenter ligge klart, analyser/rapporter/tiltak vedlegges og foresatte inkluderes i saksprosessen. En slik ordning har potensialet i seg til å bli tidsbesparende for skoleansatte og dermed en litt mindre "skummel" prosess å gå i gang med. Foresatte vil kunne følge med og gi sine innspill. En slik nasjonal styring vil også kunne gjøre fremtidige kursendringer i antimobbearbeidet mindre tilfeldige, fordi myndighetene vil stå langt bedre rustet med informasjon om hvor skoen faktisk trykker.

For å følge fagekspertene videre, vil pengeboten som lovforslaget åpner for at fylkesmann kan gi, ikke gi tilfredsstillende effekt. Det er jo ikke snakk om at en kommune - eller skole - blir slått konkurs på grunn av for mange bøter. Skoleeiere og skoleansatte blir heller ikke mer villige til å ta tak i tilfeller/ saker, ei heller flinkere, av (stadige) smekk på fingrene. For å sikre barna direkte effekt av boten, mener OdinStiftelse at en øremerking av midlene til skoler og skoleeiers kompetanseheving av eksterne fagfolk vil ha det. Da kan en snakke om at manglende etterlevelse gir konsekvenser og sørge for forbedring - til barnas beste.

Kunnskapsministeren og hans stab er veldig klar over det offentlige apparats mekanismer. Nasjonalt, regionalt og lokalt ansatte henter sin makt i ulike deler av befolkningen, hvilket gjør at prioriteringen ikke alltid gjør samarbeid ønskelig, jfr. Gjert Langfeldt (2011). Fylkesmann, som klageinstans for foresatte, har ikke fungert på mange år. Kanskje kan det skyldes fylkesmannsrollen er mer tjent med å ivareta det offentliges interesser på lang sikt enn de foresattes (på kort sikt)? Trolig vil en opprusting av fylkesmannens stab ikke endre denne situasjonen, og nettopp derfor mener OdinStiftelsen barna best vil være tjent med et uavhengig håndteringsorgan, slik et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter vil kunne være, jfr. vårt høringssvar, sitert i lovforslaget på side 37.

Klokken tikker. Snart kan det være regjeringsskifte. Om ikke regelverket strammes inn og en kvalitetssikker drivkraft skapes, kan det være tilfeldigheter som igjen får styre antimobbearbeidet i enda flere år fremover. Fortjener vi da barnas tillit?


Denne teksten ble først publisert på nettsiden til OdinStiftelsen.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Litteraturliste:
Fullan, Michael (2014): Å dra i samme retning, 1. utgave, 2. opplag, Kommuneforlaget
Langfeldt, Gjert (2011): Ansvar og kvalitet - Strategier for styring i skolen, Cappelen Damm AS, 1. utgave, 2. opplag
Moen, Erlend (2014): Slik stopper vi mobbing - en håndbok, 1. utgave, Universitetsforlaget
Roald, Knut (2010): Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring mellom skole og skoleeigar, doktoravhandling, UiB


Katrine Hoff er styremedlem og pedagogisk rådgiver i OdinStiftelsen. Hun er nær venninne av Odins mamma, Katrine O. Gillerdalen. Hoff jobber til daglig på Arendal videregående skole, i tillegg tar hun master i utdanningsledelse ved Universitetet i Oslo.

søndag 19. februar 2017

Gjesteblogg: Master i skoleledelse på NTNU - nå er det din tur! Av Eirik J. Irgens


Master i skoleledelse på NTNU - nå er det din tur!
Av Eirik J. Irgens


I uka som gikk hadde jeg gleden av å undervise sammen med Thomas Dahl på vårt deltidsstudium Master i skoleledelse her på NTNU i Trondheim. Thomas er en av mine dyktige kolleger i SKULE, faggruppen for Skoleutvikling og utdanningsledelse.

Temaet denne gang var "Internasjonale perspektiver på ledelse".

Thomas og jeg tok for oss hva som kjennetegner hovedretningene innen organisasjon og ledelse, hva forskning på ulikheter i nasjonale kulturer kan fortelle oss og hva som er spesifikt med Norge og Norden. Vi drøftet også sammen med deltakerne hvordan ulike ideer om ledelse/styring kan utfordre og skape problemer i en nordisk kontekst med de forventninger som her finnes til medvirkning og dialog (noe vi også prøver å leve opp til i vår undervisning).

Videoklippet fra gruppediskusjonene viser hvordan deltakerne kopler problemstillinger og teoretiske perspektiver opp mot reelle eksempler.

Nå gjenstår bare en samling før de skal i gang med å skrive masteroppgaven. Neste år står de med et vitnemål fra NTNU i handa!

Interessant? Vel, nå har også du muligheten!

Søknadsfrist er 1. mai.

All nødvendig informasjon finner her.

Du kan også kontakte bente.sellereite@ntnu.no eller kjell.halvorsen@ntnu.no.

Her kan du forresten lese hvordan tidligere studenter evaluerer SKULEs masterstudie (NOKUTs studiebarometer). Der troner Master i skoleledelse helt i toppen blant ledelsesstudier.

NB: Du må ikke nødvendigvis ha en lederstilling for å ta dette studiet – lærere og andre utøver også ledelse i mange ulike situasjoner. Se hva DuFour og Marzan skriver:

"Enhver inspektør, rektor og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør deg selv om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du gjør en forskjell. Det gjør du. Spørsmålet er; ‘Hvilken leder vil du være, og hvilken forskjell vil du bidra til?"

Ses vi til høsten?




--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eirik J. Irgens er utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk og med doktorgrad i organisasjonsendring, og arbeider på NTNU som professor i utdanningsledelse.

lørdag 18. februar 2017

Da tenåringene tok makta - boka om Forsøksgym


I august er det 50 år siden Førsøksgymnaset i Oslo startet. Det ble etablert som et alternativ til den ordinære videregående opplæringen. I 37 år – fra 1967 til 2004 – gjorde den norsk skole rikere.

Tre oppegående ungdommer var misfornøyd med skolen og bestemte seg for å starte opp sin egen, alternative skole. De tre tenåringene sendte ut en løpeseddel, snøballen begynte å rulle, og høsten 1967 åpnet Forsøksgymnaset i Oslo skoleportene.


Åpent skoledemokrati, større grad av fritt fremmøte og en fagkrets med store valgmuligheter var kjennetegn på skolen. Allmøtet var skolens besluttende organ. Skolen hadde ikke eksamensrett og elevene tok eksamen som privatister.

Og nå kommer boka. Cecilie Winger, tidligere elev ved skolen, har skrevet den store fortellingen om den flotte skolen. Med seg har hun en annen elev, fotograf May-Irene Aasen.

- For å få til det må de lete opp flere bilder. De må grave i arkiver og lete i garasjene og dagbøkene til gamle elever. Jo flere som forhåndskjøper boka eller bidrar på andre måter, jo lekrere, mer omfangsrik og bilderik kan vi gjøre den, sier de to forfatterne.

Forlaget Manifest inviterer til folkefinansiering - du kan gi ditt bidrag her.

Betaler du boka nå får du den til vennepris, du får navnet ditt på trykk på en egen takkeliste i boka, samt inngang til sleppfesten 31. august 2017. Der blir det bokbad, avsløringer og overraskelser, og Valentinerne spiller.




fredag 17. februar 2017

Undervisningsopplegg: De viktigste gårdsdyra i norsk landbruk og havbruk


Dyreskolen er en enkel og engasjerende innføring i matens opprinnelse, dyrs behov og etisk matforbruk. Undervisningsmateriellet vil gi elevene i småtrinnet kunnskap om de viktigste gårdsdyra i norsk landbruk og havbruk.

Materiellet bidrar til å oppnå flere av læreplanens kompetansemål i naturfag, mat og helse, KRLE, samfunnsfag og norsk. Å diskutere dyrevelferd er et eget kompetansemål i naturfag etter 4. trinn.

Materiellet består av undervisningsopplegg for tre skoletimer. De tre enkelttimene kan fint brukes separat. Det pedagogiske utbyttet blir imidlertid best om alle tre timene benyttes.


For hver time finner du en video (ca 8 minutter), en power point-presentasjon, to aktivitetsark og en lærerveiledning.

Temaene for timene er:
  • Hvor stammer matens råvarer fra? I denne timen lærer vi om matens opprinnelse.
  • Hvem er gårdsdyra? I denne timen blir vi nærmere kjent med de mest sentrale dyra i norsk landbruk og havbruk.
  • Hva er god dyrevelferd, og hvordan har produksjonsdyra det? I denne timen får elevene lære om velferdsutfordringer i norsk matproduksjon, og bli kjent med matmerking.






Det er Dyrevern Ung som har utarbeidet dette opplegget. Formålet med Dyrevern Ung er å bidra til at barn, ungdom og studenter erverver kunnskap om og interesse for dyrs evner og behov, og forståelse om hvordan de selv kan bidra til å bedre dyrs velferd og forhindre dårlig velferd hos dyr.

torsdag 16. februar 2017

Gjesteblogg: Sosialt fokus på Nyskolen, av Mona Hvattum


Sosialt fokus på Nyskolen
Av Mona Hvattum

På Nyskolen har elevene mye tid til å jobbe med sosiale relasjoner. Vi har to lange pauser med utelek, og mye samtale og diskusjon i undervisningstimer og møter. De som jobber på skolen følger elevene tett, og hjelper dem å løse konflikter, være inkluderende og å øve på selvhevdelse og å si fra på en god måte dersom noen ikke er så greie.

Pausene starter allerede i garderoben. Vi har alltid garderobevakt som hjelper elevene i garderoben - ikke så mye med påkledning, men med sosiale relasjoner. Praten går livlig mellom elevene; leken skal planlegges, en konflikt skal løses, venner som har vært i forskjellige grupper skal finne hverandre.

I bakgården er det fri lek. Det er nesten alltid en gruppe som velger fotball, og de får bruke den ene enden av bakgården som fotballbane. Der kan man løpe og rope og få ut mye energi. Lagsport er også god samarbeidstrening, og svært mange av disse elevene er gode på å heie hverandre fram og utnytte hverandres sterke sider. Ingen er ekskludert fra spillet, både 1. trinnselever og voksne kan bli med, men den største gruppen er jenter og gutter i 6.-7. trinn.

Det er også vanlig at en voksen leder en aktivitet. Det kan være noe kreativt som å male eller bygge med klosser, eller en skattejakt etter skjulte lapper, eller slengtau, hoppetau eller rockeringer. Dersom noen føler seg sjenert eller alene er det lett å delta på denne aktiviteten, og spesielt i høstsemesteret oppstår det her vennskap mellom elever som ikke har “oppdaget” hverandre enda.

Selv om bakgården er liten, har vi en stor huske, og den er i kontinuerlig bruk i alle pauser. De som ikke vil leke i bakgården, men ønsker seg mer plass, kan gå med to-tre voksne til Jordalparken. Parkvaktene ringer i en bjelle, og alle som vil til parken løper for å stille opp to og to, så de kan telles raskt og komme seg trygt over veien og til parken. Der sprer de seg utover klatrestativer, steinlabyrint, trær og balanseleker. Om vinteren aker de i akebakken, gjerne samtidig som de leker “har’n”.

Gjennomgående har vi det synet at i en konflikt er det alltid to parter. Begge må bidra for å løse konflikten. Selv i den enkleste typen konflikt hvor en har gjort noe galt mot en annen uten grunn, må de være to til å løse den, en må unnskylde, beklage, reparere eller forklare, og en må ta i mot dette og være villig til å sette strek. Elevene er sjelden langsinte, og å vente en stund med å snakke sammen om konflikten kan ofte bidra til at begge parter får en bedre forståelse og at løsningen kommer lettere og blir bedre.

I følge læreplanens generelle del skal opplæringen gi elevene “kyndighet og modenhet til å møte livet sosialt, praktisk og personlig”. Dette arbeider vi med i hver eneste pause, hver eneste dag.

Innimellom har enkeltelever et problem med at de kommer i konflikter så ofte at de får et stempel blant medelevene som “slem” eller “sint”. Merkelapper gjør ofte at en situasjon blir fastlåst; selv om eleven forbedrer seg, så henger merkelappen fortsatt på og holder eleven fast i en gammel rolle. Lærerne leter derfor etter ting å rose hos sine elever som strever, og løfter fram positiv utvikling slik at medelevene også hører det. “Per øver på å tåle å tape i spill, og i dag har han klart det helt strålende!” Med slike beskjeder får alle elevene en følelse av at merkelapper - eller dårlig oppførsel - er noe som kan endre seg.

Også elever som er sosialt kompetente og leker fantasifult, kreativt og engasjert, trenger ofte å øve på sosial kompetanse. Vi har samtaler i klassene og påminnelser i pausene om å være inkluderende i leken og øve på å tåle at andre kommer til - med nye forslag og ideer, og en annen væremåte og personlighet enn de som allerede er inkludert i gruppen. Det kan være flere grunner til at et barn vegrer seg mot å ta med dem de ikke vanligvis leker med i leken, men på en liten skole er det desto viktigere å lete fram løsninger som fungerer for alle parter. Det er veldig synlig i et lite fellesskap dersom noen står utenfor gruppen, og også i disse situasjonene er vårt syn at det er to "parter": Den som er utenfor, og de som ikke inviterer, eller ikke ser den som er alene. Begge parter har ansvar, og begge parter utvikler seg sosialt når de forsøker å finne en god løsning på situasjonen.


--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Mona Hvattum har jobbet på Nyskolen i Oslo helt siden oppstarten i 2004, har samboer, fire barn og tre stebarn, og setter stor pris på å være en del av alle Nyskoleelevenes hverdag.

Foto: Laila Lerum Thunes.