søndag 19. november 2017

Meld deg på SETT-dagene 29. og 30. november 2017!


- Helt fra begynnelsen handlet SETT om at effekten blir så mye større om flere lærerkolleger drar sammen på en konferanse, eller festival, kanskje til og med hele lærerstaben. På den måten kan de dele opplevelser og oppleve de samme foredragene. De får et felles utgangspunkt å forholde seg til, og utviklingsarbeidet starter med en gang, skriver Fredrik Svensson. Han er medgründer av SETT.

I år arrangeres SETT 29. og 30. november på Norges varemesse, Lillestrøm

Det er andre gang SETT arrangeres i Norge. Også i år er det et omfattende program med mange parallelle sesjoner med dyktige foredragsholdere. I år blir messen enda større og et stort antall utstillere vil sørge for et pulserende messeområde.

Se hele programmet og alle foredragsholderne her.

Hva skjer når du gir elevene stemmerett? Det er tittelen på foredraget jeg skal holde. Medbestemmelse er en rettighet elever har og henger nøye sammen med det overordnede formålet med opplæringen, som blant annet er å fremme demokratiforståelse.

Men mange elever opplever at deres stemme ikke blir hørt og at deres meninger ikke er viktige og at det er læreren som tar de fleste beslutningene. Skolen går da glipp av dialogen med de som betyr aller mest, elevene, samtidig som demokratiforståelsen kun blir noe man snakker om og ikke omsettes i praksis.



Graham Brown-Martin er forfatteren av "Learning {Re}imagined". Han har 30 års erfaring fra teknologi og utdanning og er en ettertraktet foredragsholder. Hans key-note heter "Education and the Fourth Industrial Revolution".



På SETT kan du blant annet høre Marte Blikstad-Balas, Simen Spurkeland, June Breivik, Ann Michaelsen, Camilla Hagevold, Berit Bae, Tobias Staaby, Torgeir Waterhouse og Tormod Korpås. Tilsammen er det 72 foredragsholdere som skal snakke om ulike emner.

På SETT er det tre temaer som preger hele programmet:

Tema 1: Mestre det digitale samfunnet og mestre livet

Digitaliseringen gjennomsyrer samfunnet. Via sosiale medier kan alle delta i det offentlige ordskiftet. Samtidig får vi flere utfordringer, spesielt i tilknytning til personvern. Hvordan forbereder vi elevene våre på hva som venter dem? Hva skal til for at de skal bli velfungerende samfunnsborgere som mestrer livet, skolen og det digitaliserte samfunnet?

Tema 2: Hvordan utnytter vi teknologien?

Når undervisningen har blitt bedre ved bruk av digitale verktøy, hvilke grep har lærerne da tatt? Hvordan kan digitale verktøy og læremidler bidra til at elevene lærer mer og bedre? Hvordan kan bruk av teknologi øke motivasjon for læring, tilpasses undervisningen og styrke elevens læring? Ny teknologi gir nye muligheter og vi får vite hvordan den best kan utnyttes.

Tema 3: Barnekultur på ramme alvor

Med en ny rammeplan i hånden skal barnehagelærere landet over ta barns hverdag på alvor. Men hva er egentlig barnekultur på 2000-tallet, og hva må vi vite for å skape et innhold som gir mening for barna? Daglig leker og lærer barn i omgivelser hvor digitale hjelpemidler får en stadig større plass. Hvordan kan nettbrett, koding og Pokemon Go benyttes for å oppmuntre til kreativitet og lek?

Boktips: "Ledelse i fremtidens skole" av Marit Aas og Jan Merok Paulsen (red.)


Ledelse i fremtidens skole (Fagbokforlaget, 2017) handler om skoleledelse i det 21. århundre, slik det blant annet er konkretisert i Ludvigsen-utvalgets innstilling. 
Bokens to redaktører er Marit Aas og Jan Merok Paulsen, og 16 andre forskere har bidratt med sine spesialfelt i boka.

– Forfatterne av kapitlene i denne boken gir alle verdifulle bidrag til hvordan skoleleiere, rektorer, øvrige skoleledere og lærere kan realisere dette samfunnsoppdraget gjennom ledelse av innovasjoner og pedagogisk forbedringsarbeid, sier Jan Merok Paulsen.

En av bidragsyterne er Eirik J. Irgens ved NTNU:

- Vi har en tradisjon og en kultur i Norden for samarbeid; og vi kan snakke om en nordisk samarbeidsmodell i arbeidslivet. I kapitlet kopler jeg eksempler fra norsk skoleutvikling med relevant teori, og diskuterer opprinnelsen til og styrkene ved den nordiske samarbeidsmodellen, hvordan den utfordrer oss, og hva som kjennetegner utviklingsprosesser bygget på reell forankring og samskaping, skriver han i et innlegg på Facebook.

- Budskapet i denne boken er således en "gjenreisning" av det lokale trepartssamarbeidet både hos skoleeier og på den enkelte skole. Trepartssamarbeid innebærer dialog, forhandlinger, relasjonsledelse og er forankret i interpersonell tillit. Det er mer tidkrevende prosesser, men oftest med et mer bærekraftig resultat enn flyktige top-down-initativer, skriver Irgens.

Boka inneholder 17 kapitler og tar for seg mange ulike aspekter ved skoleledelse.

Nyere forskning viser at dagens og morgendagens rektorer må utforme en skole som både vektlegger elevenes dybdelæring og som styrker deres sosiale kompetanse. Tilsvarende må rektorene vare kyndige i å lede lærernes kollektive profesjonsutvikling, være i stand til åsamhandle strategisk med aktorer i skolens omgivelser og utøve ledelse i samspill med sine lederkolleger. Kompleksiteten i de styringssignalene som rektorene står overfor, krever betydelig profesjonelt skjonn. Denne boken gir et tilsvar pa disse utfordringene innenfor moderne skoleledelse.

- Gjennom denne boken gir forfatterne derfor noen dedikerte bidrag også til individuell og gruppebasert selvutvikling i lederrollen. Samtidig er skoleledelse lagarbeid, og vi har lagt særskilt vekt på å belyse gruppenivået innenfor ledelse, skriver redaktørene i forordet.

Kapittel 1: Å lede i fremtidens skole
Av Marit Aas, Jan Merok Paulsen
I denne boka har vi invitert ledende norske forskere på feltet skoleledelse til å presentere sine mest aktuelle forskningsbidrag. Forfatterne, som alle er tilknyttet den nasjonale rektorutdanningen, bygger på sine mangeårige erfaringer om hvilke tematikker som oppleves sentrale i profesjonsutvikling av norske skoledere.

Kapittel 2: Bruk av elevresultater - utfordringer og muligheter
Av Sølvi Mausethagen, Guri Skedsmo, Tine Sophie Prøitz
Forfatterne skriver om hvordan skoleledere og lærere på tre skoler i tre forskjellige kommuner tar i bruk elevresultater i arbeidet med å videreutvikle eksisterende praksis på skolen.

Kapittel 3: Med skråblikk på ledelsesmodeller: "Instructional" og "transformational" ledelse i norsk kontekst
Av Christian Brandmo, Marit Aas
I første del av kapittelet går forfatterne igjennom det historiske grunnlaget for modellene og peker på hvordan disse har utviklet seg gjennom årene. I andre del presenterer de resultater fra egne studier som viser at norske skolelederes preferanser for ledelse er sammensatt og kan knyttes til begge modellene.

Kapittel 4: Forpliktende HR i skolen - Hvordan skoleledere kan utvikle læreres prestasjoner og indre motivasjon gjennom evidensbasert HR
Av Ide Katrine Birkeland, Anders Dysvik, Bård Kuvaas
Dette kapittelet tar utgangspunkt i boken Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser: evidensbasert HRM av Bård Kuvaas og Anders Dysvik og er omskrevet med tanke på skolesektoren.

Kapittel 5: Verdsettende ledelse
Av Siw Skrøvset
Verdsettingens betydning i ledelse er de siste årene blitt stadig mer påaktet, særlig fordi erfaring og forskning viser at selv de små, verdsettende ord og handlinger kan bringe store og gode resultater. Arbeidsglede og læringslyst øker når lederne er bevisst på og praktiserer verdsettende ledelse i det daglige.

Kapittel 6: Ledelse for kompetanse - kompetent ledelse
Av Cathrine Filstad
Fremtidens skole skal være en strategisk aktør som samhandler med skolens omgivelser og som dermed er en integrert organisasjon, både i strukturell og kulturell forstand, med stor grad av endringsvillighet og endringskapasitet i henhold til skolens skiftende omgivelser. Dette forutsetter kompetent ledelse, og det forutsetter ledelse av kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling

Kapittel 7: Hva skoleledere må vite om mellommenneskelige konflikter i skolen
Av Kjell B. Hjertø
Forståelse av ulike konfliters natur er viktig for skoleledere. I tillegg er det generelle konfliktnivået for undervisningspersonell klart høyere enn gjennomsnittet for andre yrkesgrupper, hvilket også understreker behovet for kompetanse i forståelse og diagnostisering av ulike konfliktyper.

Kapittel 8: Ledelse i utfordrende omgivelser
Av Marit Aas, Brit Bolken Balangrud, Jan Merok Paulsen
Dette kapittelet analyserer hvordan skoleledelse utspilles i skoler som opererer i omgivelser kjennetegnet av lav sosialøkonomisk status og høy etninsk, språklig og kulturell heteroginitet med hensyn til elevenes bakgrunn.

Kapittel 9: Skoleledelse for fremtiden: Heroisk rektor eller distribuert ledelse i team?
Av Hedvig Abrahamsen
Ledelse i fremtidens skole beskrives som å ta ansvar for kollektiv læring, og lederteamet blir viktig for å støtte læreres læringsarbeid i klasserommet. Dette kapittelet undersøker samspillet mellom nasjonal utdanningspolitikk og rektorers fortolkning og utøvelse av ledelse i reorganiserte lederteam.

Kapittel 10: Rektor som teameier: Kapasitetsbygging gjennom teamarbeid
Av Kjell B. Hertø
Det overornede grepet i dette kapittelet er rektors ledelse av skolers kollektive profesjonsutvikling spesifisert ved samhandling i grupper som en nøkkelkompetanse, der team er den sentrale gruppeformen, både som lærerteam og i form av distribuert ledelse i rektors lederteam.

Kapittel 11: Skoleledere som kulturelle arkitekter og omdømmebyggere
Av Tore Hillestad
Norsk skole er inne i en utvikling som på noen områder vil kreve relativt dyptgripende atferdsendring blant ledere, pedagoger og i organisasjonen forøvrig. I tillegg er kompetansbegrepet utvidet, og legger stor vekt på å utvikle elevers sosiale og emosjonelle kompetanse, og generelt deres kompetanse i å utforske og lære.

Kapittel 12: Den norske veien til en enda bedre skole
Av Eirik J. Irgens
Forfatteren belyser i sitt kapittel både utfordringene og mulighetene ved demokratisk ledelse og lokalt trepartssamarbeid ved hjelp av teori om nasjonale kulturer.

Kapittel 13: Skolevurdering som verktøy for skoleutvikling
Av Anne Berit Emstad, Trond Buland
I dette kapittelet ser forfatterne på hvordan skolebasert vurdering kan brukes som verktøy i profesjonsutvikling gjennom utvikling av et profesjonelt læringsfellesskap i skolen.

Kapittel 14: Skolelederes læring: Gruppecoaching som verktøy
Av Marit Aas
Å importere begreper fra sport og næringsliv til utdanningssektoren kan kanskje virke litt fremmed. I dette kapittelet vises hvordan begrepet gruppecoaching kan forstås i en skolekontekst og hvordan gruppecoaching kan være et kreftfullt verktøy i skolelederes læring og utvikling.

Kapittel 15: Selvvurdering og gruppecoaching: Nye muligheter for rekleksjon og læring for skoleledere
Av Guri Skedsmo, Marit Aas
I dette kapittelet utforsker forfatterne hvordan skolelederes vurdering av egen kompetanse i kombinasjon med gruppecoaching kan stimulere til refleksjon over egen praksis, læring og økt lederkompetanse.

Kapittel 16: Hvordan skoleeier kan forsterke rektorenes ledelseskompetanse
Av Jan Merok Paulsen, Kjell B. Hjertø
Hvordan skal rektorer og skoleeiere sammen bidra til bedre ledelse i fremtidens skole? Det er dette kapittelets hovedfokus, og det innebærer at vi flytter fokuset fra skolens ledelse til samhandlingsarenaer hos skoleeier, der kommunens skolefaglige ledelse møter sine rektorer regelmessig som gruppe.

Kapittel 17: Fremtidens skoler ledes nå
Av Jan Merok Paulsen, Marit Aas
Forfatterne av kapittelene i denne boken gir alle verdifulle bidrag til forståelse av hvordan skoleeiere, rektorer, øvrige skoleledere og lærere kan realisere disse intensjonene i samfunnsoppdraget gjennom ledelse av innovasjoner og pedagogisk forbedringsarbeid.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Marit Aas er forsteamanuensis og har vært leder for rektorutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo siden 2009.

Jan Merok Paulsen er førsteamanuensis i ledelsesfag ved Hogskolen i Oslo og Akershus (HiOA), hvor han har ansvar for rektorutdanningen og interne lederutviklingsprogrammer for kommuner.

Les også:
Ledelse i fremtidens skole
- Skoleledelse i det 21. århundre er stikkord for 18 forskere som har bidratt med sine spesialfelt i en ny bok for studenter på de nasjonale rektorutdanningene.

torsdag 16. november 2017

Ledig stilling som faglærer i matematikk ved Nyskolen i Oslo


Ledig stilling som faglærer i matematikk ved Nyskolen i Oslo

Faglærer i matematikk ved Nyskolen i Oslo: 100% fast stilling
Søknadsfrist: 15. desember 2017
Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no


Nyskolen i Oslo søker en dyktig, faglig sterk, menneskekjær og engasjert faglærer i matematikk som kan passe som samarbeidspartner i vårt unike kollegium av engasjerte lærere på skolens barne- og ungdomstrinn. Denne jobben gir deg mulighet for spennende samarbeid i inspirerte tverrfaglige prosjekter og undervisning med elever du får tett og god kontakt med.

Som faglærer i matematikk har du ansvaret for matematikkundervisning i aldersblandede grupper på barne- og ungdomstrinn.

Som faglærer i matematikk på Nyskolen samarbeider du med en annen lærer. Du har som ansvarsområde å utarbeide halvårsplaner og undervisningsopplegg, gjennomføre undervisning, gjøre vurderinger, utarbeide IOP og delta i tverrfaglige prosjekter. Faglæreren skal tilrettelegge undervisningen. Du er god til å samarbeide og ser viktigheten av elevmedvirkning. Du er kreativ, nytenkende og har god digital kompetanse.

Faglæreren vi søker skal være godt kvalifisert, og personlig egnethet vil bli vektlagt. Det er ønskelig med erfaring fra skole, men nyutdannede oppfordres også til å søke.

Om Nyskolen i Oslo
Nyskolen i Oslo er privat grunnskole med 100 elever fra 1. til 10. trinn, som ligger sentralt på Kampen/Vålerenga. Skolens visjon er å humanisere samfunnet. Måten vi jobber mot dette, er å øve barna å bli bevisste på sin rolle i et sosialt fellesskap, både på skolen og i et større perspektiv.

Nyskolen er direktedemokratisk, og alle elevene er med på å diskutere, drøfte og bestemme skolens reglement i et felles møte hver uke. Dette er med på å styrke elevenes evne til kritisk tenkning, utvikle gode muntlige ferdigheter, samt å kunne rette seg etter demokratiske avgjørelser.

Elevene tilhører aldersblandede grupper, der tre og tre trinn går sammen. De får undervisning i små grupper, slik at læreren har større mulighet til å følge opp hvert enkelt barn tettere.

Elevene jobber med prosjekter flere perioder hvert år, kalt “Heureka”. Dette er tverrfaglige prosjekter der styringsfag trekkes inn. I disse periodene får de mulighet til å fordype seg i egenvalgte tema innen forhåndsbestemte emner. Deler av sluttproduktene i prosjektarbeidet er et musisk uttrykk som kunst, musikk, drama, film etc., i tillegg til en skriftlig oppgave. Skolen jobber etter prinsipper for dialogisk pedagogikk. Dialogisk pedagogikk er en måte å tenke på som setter møtet mellom elev og lærer i sentrum. Det er der læringen foregår; i møtet mellom mennesker.

Nyskolen er med på satsningene “Vurdering for læring”, samt “Ungdomstrinn i utvikling”. Skolen følger Kunnskapsløftet på linje med den offentlige skolen.

Elever og lærere spiser varm lunsj sammen hver dag.

Manifestet for Nyskolen i Oslo er et dokument som klargjør skolens pedagogiske og verdimessige grunnlag og utgjør en forpliktende kontrakt for alle som arbeider på Nyskolen i Oslo og Nyskolens skolefritidsordning uansett funksjon på skolen. Den uttrykker også skolens forventninger til elever og foreldre.

Arbeidsoppgaver
  • utarbeide halvårsplaner og undervisningsopplegg
  • gjennomføre undervisning 
  • utarbeide individuelle opplæringsplaner (IOP) i samarbeid med spesialpedagog
  • delta i planlegging og gjennomføring av tverrfaglige prosjekt
  • samarbeid med foreldre, kontaktlærer, PPT og andre eksterne samarbeidspartnere
  • delta på skolens fellesmøter

Krav til kvalifikasjon
  • utdannet faglærer eller allmennlærer med 30 studiepoeng i matematikk
  • gode muntlige og skriftlige norskferdigheter
  • undervisningskompetanse i andre fag, for eksempel naturfag

Personlige egenskaper
  • gode samarbeidsevner
  • evne til å jobbe strukturert og selvstendig
  • gode kommunikasjonsferdigheter i arbeid med både voksne og barn
  • høy omstillingsevne
  • positiv og løsningsorientert
  • kunne planlegge både kortsiktig og langsiktig
  • være glad i å jobbe med mennesker, både voksne, barn og ungdom 
  • være opptatt av demokrati, elevmedvirkning og inkludering

Vi kan tilby
  • lønn etter avtale
  • medlemsskap i Statens pensjonskasse
  • morsomt og hyggelig arbeidsmiljø
  • en stilling ved en demokratisk, levende skole der du er med å utvikle skolen og løfte den til nye høyder
  • høy lærertetthet
  • en stilling ved en skole der vi setter gode relasjoner mellom ansatte og elever svært høyt

Faglærer i matematikk ved Nyskolen i Oslo: 100% fast stilling
Søknadsfrist: 15. desember 2017
Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no

mandag 13. november 2017

Omvendt julekalender 2017 - noen tips



En omvendt julekalender går ut på at man gir noe i steden for å få noe. Mange skoler har allerede gjort dette, men det er bare fint om det blir fler. Her er fire tips til hvordan du kan gjennomføre det med din klasse. Lykke til og god advent!

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

I Norsk nødhjelps kalender samler elevene inn småbarnsleker eller små klær som sendes til en barnehage i Albania.

På skolen pakker dere inn én eller to gaver hver dag.

Norsk nødhjelp er en organisasjon som vil hjelpe mennesker, særlig barn og barnefamilier, i nød, krig og fattigdom. De sender sko, klær og viktige ting som rullestoler og krykker til Albania, som er ett av Europas fattigste land.



--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

I SOS-barnebyers kalender jobber elevene hjemme med for eksempel støvsuging, dekke bordet, rydde i stua eller annet husarbeid. Pengene dere tjener sendes til SOS barnebyer.

På skolen får dere hver dag se en liten film om barn i et utviklingsland - et av de fattige landene som SOS-barnebyer ønsker å hjelpe.

SOS-barnebyer er en organisasjon som bygger små landsbyer med en skole og noen hus. I husene er det en dame som har som jobb å passe på og være mamma for omtrent 10 barn som ikke har noen mamma eller pappa.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Redd Barnas Julehjul er en julekalender som handler om vennskap, godt klassemiljø og barns rettigheter i Norge og i verden. Julekalenderen passer for elever fra 1.-7.trinn.

Hjemme samler elevene flasker som de tar med til skolen. Ordenselevene blir med og pante dem. Dere arrangererkakesalg på skolen og/eller foreldrekafé en ettermiddag hvor alle tar med kake/kaffe/saft/te som foreldrene kan kjøpe.

På skolen snurrer vi Julehjulet og får en ny aktivitet, film, historie eller sang for hver skoledag i adventstiden.

Redd Barna er en organisasjon som jobber for barns rettigheter, og er spesielt opptatt av å gi hjelp til barn i de landene hvor det har skjedd katastrofer som jordskjelv eller flom.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Med Hei verden-kalenderen betaler foreldrene for å komme og se en juleforestilling eller kjøpe saker og ting på et julemarked. Dere selger for eksempel ting dere har laget. Pengene sender dere til Skolens egen solidaritetsaksjon.

På skolen ser vi film hver dag, dette året blir vi kjent med urfolksbarn fra Peru.

Skolens egen solidaritetsaksjon er en organisasjon som jobber for at alle barn skal få gå på skole.


--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Britt Stikbakke Andersen har lagt ut en liste med gode kalenderbøker på Undervisningstips-bloggen. For min egen del foreslår jeg også "En julefortelling" av Charles Dickens - en sikker klassiker!

torsdag 9. november 2017

Konferanse: Mattemestring. Slik hjelper vi elever i matematikk


Regjeringen publiserte i april en artikkel knyttet til realfagsbarometeret hvor de blant annet skrev: 

– Norske elever gjør det bedre i matematikk og naturfag enn for noen år siden, og det er bra. Men i fjor gikk én av fem elever ut av 10. klasse på ungdomsskolen med karakteren én eller to i standpunkt i matematikk. Disse elevene kan få store problemer med å fullføre videregående skole og å få seg en jobb senere i livet, understreker Røe Isaksen.

JobbAktiv ønsker å sette mer fokus på dette området og har derfor laget konferansen Mattemestring. Der har de samlet flere viktige og ikke minst flinke personer på området. JobbAktiv vil i denne konferansen presentere ulike tilnærminger til matematikkmestring:


Det er en imponerende liste med foredragsholdere på konferansen. Til sammen er det ti fagfolk som skal snakke, og det er også lagt inn tid til å bygge nettverk og utveksle ideer. Her er noen av foredragsholderne:

Tone Dalvang fra Statped åpner konferansen. Hun vil snakke om hvordan teorier vi støtter oss til får betydning for hvordan vi legger til rette for elever i matematikkvansker.

Mona Røsseland
skal snakke om hvilke faktorer som er med å påvirke elevenes læring, og hva vi kan gjøre for å stimulere til at flest mulig elever opplever mestring og glede over matematikkfaget.

Mattematikklærer Skage Hansen ved Engebråten skole i Oslo har arbeidet i 14. år med matematikk. Etter at han endret metoden på undervisningen fikk han fantastiske resultater. Bruk av spill, omvendt undervisning og engasjement er nøkkelordene i hans historie.

Hva er nøkkelen til motivasjon og forståelse for elever som sliter med grunnleggende matematikk? spør Hanan M. Abdelrahman som vant Holmboeprisen 2017 begrunnet med hennes engasjement for å få de unge til å forstå. Hun er kjent for å være en innovativ liv og bruker leker og video i undervisningen.

Eva Taflin har i sin forskning interessert seg for lærere som lykkes i å skape et matematisk klasserom, der elevene opplever arbeidsglede og lærer seg matematikk.

Rahman Chaudhry, leder i Elevorganisasjonen, vil i sitt innlegg legge vekt på elevperspektivet, skolemiljø, oppfølging av enkelteleven og se på mulighetene for hvordan hjelpe og motivere elever i matte.

Se hele lista over foredragsholdere her.

Fordi du fant informasjon om konferansen på Lærerbloggen kan de benytte deg av kampanjekoden LB2211 for redusert pris. Kampanjekoden er gyldig til 22. november 2017 og gir en pris på deltakeravgiften på 1980 kroner. Mot 3100 som er fullpris. Hotell, mat og reise er ikke inkludert i prisen.

tirsdag 7. november 2017

Unge medborgere. Demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9.-klassinger i Norge


Den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS 2016 (International Civic and Citizenship Education Study) undersøker kunnskaper om demokratiske og samfunnspolitiske spørsmål hos 14-åringer. 
Målet er å finne ut hvordan denne aldersgruppen kjenner til, utøver og forbereder seg på rollen som demokratiske medborgere i dagens og fremtidens samfunn.

Den ferske rapporten ble lansert 7. november 2017.

– Elevene i vår studie opplever at skolen har et åpent klima for meningsbryting og diskusjon. Dette gjelder særlig elever med høy kunnskap om og forståelse av demokratiet, forteller forskningsleder Guro Ødegård ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Norske elever er aktive medborgere med et stort samfunnspolitisk engasjement gjennom deltakelse i enkeltsaksorienterte aktiviteter, frivillige organisasjoner og elevdemokratiet i skolen. Elevers deltakelse i elevdemokratiet er særlig høy, sammenlignet med både et nordisk og internasjonalt gjennomsnitt.


Under kan du lese et sammendrag av undersøkelsen, gjengitt med tillatelse fra HiOA. Hele rapporten kan lastes ned gratis her.

Unge medborgere. Demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9.-klassinger i Norge - NOVA Rapport 15/17

Unge medborgere er en rapport om norske 14-åringers kunnskap om, forståelse av og engasjement i demokratiske og samfunnspolitiske spørsmål. Hensikten er å undersøke hvordan denne aldersgruppen kjenner til, utøver og forberedes til rollen som demokratiske medborgere i dagens og framtidens samfunn. I tillegg til å rette søkelyset mot unges demokratiforståelse og atferd i bred forstand, undersøkes også den rollen skolen skal ha som demokratiforberedende arena.

Rapporten presenterer de første analysene fra den norske delstudien av The International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) i 2016 som er basert på svarene fra 6271 elever på 9. trinn ved 148 ungdomsskoler i Norge. Elevene gjennomførte en kunnskapstest og besvarte et spørreskjema i skoletiden vår­semesteret 2016. Samme undersøkelse ble gjennomført blant elever i samme aldersgruppe i 23 andre land. Studien bygger dermed på et komparativt datasett som gjør det mulig å sammenligne elever i Norge og i andre land når det gjelder deres demokratiforståelse, kunnskap og engasjement. I 2009 ble det gjennomført en tilsvarende ICCS-undersøkelse, noe som gjør det mulig å undersøke end­ringer i svarmønstre i løpet av denne sju-årsperioden.

I tillegg har 2010 lærere og 142 rektorer på de 148 deltakerskolene besvart hvert sitt spørreskjema. Dette datamaterialet gir et innblikk i hvordan skolene legger til rette for elevenes demokratiopplæring.

På bakgrunn av resultatene fra kunnskapstesten beregnes en poengsum som viser nivå (skåre) på en kunnskapsskala for hver elev som deltok. I kapitlene om resultatene fra kunnskapstesten undersøker vi om det er poengforskjeller mellom norske elever og elever fra andre deltakerland i ICCS, både i og utenfor Norden. Vi undersøker i tillegg om elevenes kjønn, minoritetsspråklige bakgrunn samt foreldrenes utdanningsnivå har betydning for unges grad av demokratiforståelse og kunnskapsnivå. Vi spør også i hvilken grad dagens 9.-klassinger framstår som bedre skolerte enn dem som deltok i forrige ICCS-undersøkelse i 2009. På bak­grunn av elevenes svar på spørsmål om holdninger og atferd fra spørreskjema­undersøkelsen, undersøker vi også om elevene i 2016 var mer bevisste og aktive medborgere enn elevene i 2009.


Norske elever har høyt kunnskapsnivå og god forståelse av demokrati, samfunnssystemer og demokratiske prinsipper

Sammenlignet med det internasjonale gjennomsnittet i ICCS-undersøkelsen, skårer norske elever høyt på skalaen for kunnskap om og forståelse av demo­krati. Norske elever i 2016 har et høyere kunnskapsnivå om demokrati enn norske elever som deltok i tilsvarende undersøkelse i 2009. Sammenlignet med et nordisk gjennomsnitt, har økningen i kunnskapsnivå vært høyere i Norge, men svenske elever har hatt en sterkere økning fra 2009 til 2016 enn norske elever.

Norske elever gjør det imidlertid fremdeles svakere enn elevene fra de andre nordiske deltakerlandene, men kunnskapsgapet mellom norske og andre nordiske elever er noe mindre nå enn tidligere.


Fortsatt gap i demokratiforståelse mellom ulike elevgrupper, men det er en tendens til sosial utjevning blant norske elever fra 2009 til 2016

Elever med foreldre uten høyere utdanning har svakere kunnskap om og forståelse av demokrati enn elever som har foreldre med høyere utdanning. Slik er det i samtlige land som er med i ICCS-undersøkelsen. I Norge er kunnskaps­gapet mellom de to gruppene omtrent på samme nivå som de andre nordiske deltakerlandene, men gapet er noe høyere i Sverige og Danmark, og noe lavere i Finland. I Norge har det i perioden 2009 til 2016 vært en betydelig reduksjon i kunnskapsgapet mellom elever med foreldre med og uten høyere utdanning. Ingen av de andre nordiske deltakerlandene kan vise til en tilsvarende reduksjon av ulikhet i kunnskap mellom de to elevgruppene.

Unge fra minoritetsspråklige familier skårer lavere i demokratiforståelse enn majoritetsspråklige familier. Dette mønsteret gjenfinnes i samtlige deltaker­land. Forskjellene mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever i Norge er imidlertid mindre enn i de andre nordiske deltakerlandene, hoved­sakelig fordi de majoritetsspråklige elevene skårer lavere enn tilsvarende elever i de andre nordiske deltakerlandene. Forskjellen mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever i Norge, ligger omtrent på linje med det internasjonale gjennomsnittet.

Sammenlignet med majoritetsspråklige elever har minoritetsspråklige elever i Norge hatt en større framgang i kunnskapsnivå fra 2009 til 2016. Dette har ført til utjevning av kunnskap mellom disse to elevgruppene. Dette er et positivt utviklingstrekk som vi ikke ser i de andre nordiske deltakerlandene.

Det er økte forskjeller i demokratiforståelse og samfunnspolitisk engasjement mellom gutter og jenter

Det er tendenser til økte kjønnsforskjeller blant norske elever på flere områder. Kunnskapstesten både i 2009 og 2016 viser høyere resultater for jenter sammenlignet med gutter. Selv om det har vært en økning i denne type kunnskap fra 2009 til 2016 både for gutter og jenter, har jentene økt forspranget i denne perioden.

Spørreskjemaundersøkelsen viser at 70 prosent av norske elever på 9. trinn enten er eller har vært med i en eller flere samfunnspolitiske aktiviteter. Det er flere jenter enn gutter som har vært med i minst en aktivitet (65 prosent gutter mot 75 prosent jenter).
Norske elever har høy tillit til politiske institusjoner og positive holdninger til å fylle rollen som medborger

Norske elever har svært høyt tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner som regjeringen, politiet og forsvaret. 14-åringer i 2016 har langt høyere tillit til slike institusjoner enn 14-åringer hadde i 2009, og det er spesielt de politiske institu­sjonene som har fått styrket tillit. Internasjonalt skårer norske elever svært høyt på institusjonell tillit, og de ligger også over det nordiske gjennom­snittet. Tilliten til «folk flest» har imidlertid gått noe ned i samme periode. Lavest tillit er det til sosiale medier, som for eksempel Facebook og YouTube og til bloggere, og bare rundt 27 prosent oppgir å stole fullstendig eller ganske mye på disse

Samlet sett antyder resultatene fra ICCS-studien at norske elever framstår som mer moral- og pliktorienterte i 2016 enn elever i 2009. Når elever ble bedt om å verdsette ulike egenskaper som kjennetegner en god samfunnsborger, holdt de fram egenskaper som alltid å følge loven, stemme ved alle nasjonale valg, og ha respekt for regjeringen som de aller viktigste. Disse egenskapene ble ansett som viktigere blant 14-åringer i 2016 enn i 2009. I 2016 verdsetter norske elever slike egenskaper høyere enn elever fra de andre nordiske deltakerland, men lavere enn elever fra de andre deltakerland når vi ser på det internasjonale gjen­nomsnittet.

Valgdemokratiet har en sterk posisjon blant norske elever i 2016, og har blitt styrket siden forrige ICCS-undersøkelse. Dette underbygges blant annet av at norske elever i 2016 viser en større vilje til å bruke stemmeretten når de blir voksne, enn elevene gjorde i 2009.

Tradisjonelle medier er svekket som politisk informasjonskanal

Fra 2009 til 2016 har det vært en nedgang fra 79 prosent til 61 prosent i andelen elever som ser på TV og/eller leser aviser ukentlig for å holde seg informert om norske eller internasjonale nyheter. Til sammenligning er det flere unge i 2016 enn i 2009 som ukentlig eller daglig har samtaler med foreldre og venner om det som skjer i andre land. Det er langt flere unge i 2016 (43 prosent) enn i 2009 (35 prosent) som oppgir at de har samtaler med sine foreldre om denne type tema. Det har også vært en økning i andelen unge som snakker om politikk og sam­funnsspørsmål med venner, men denne er mer beskjeden (fra 20 prosent i 2009 til 23 prosent i 2016).

For de aller fleste unge er sosiale medier en lite relevant arena for å fremme, diskutere eller kommentere egne og andres synspunkter på politikk og samfunnsliv. Norske elever ser ut til å være noe mindre politisk aktive på sosiale medier enn det internasjonale gjennomsnittet, men skiller seg lite fra et nordisk gjennomsnitt.

Den norske skolen kjennetegnes av sterke demokratiske trekk

Norske elever skårer svært høyt på spørsmål om de har deltatt i valg av repre­sentant til elevrådet ved skolen, og skiller seg markant ut både fra det internasjo­nale og det nordiske gjennomsnittet. Mer enn 9 av 10 norske elever oppgir at de har deltatt i valg av tillitsvalgte, og 6 av 10 av har deltatt i beslutninger om hvordan skolen drives.

Norske elever opplever at skolen har et åpent klima for meningsbrytning og diskusjon, noe som er positivt korrelert med elevenes kunnskap om og for­ståelse av demokratiet. Sammenlignet med et internasjonalt gjennomsnitt, mener norske elever å ha lært lite om demokrati- og medborgerskapsrelaterte emner på skolen. Høyt presterende gutter mener de har lært betydelig mer om slike emner enn høyt presterende jenter.

Basert på spørreundersøkelsen til norske samfunnsfaglærere oppgir majo­riteten av lærerne at de opplever å være godt forberedt til å undervise i et bredt utvalg av demokrati- og medborgerskapsrelaterte emner. Dette mener de til tross for at få av dem svarer de har fått opplæring i disse emnene. Å utvikle elevenes evne til kritisk og uavhengig tenking, er ifølge lærerne og skolelederne det viktigste målet med undervisningen. Samtidig preges undervisningen av lærer- og lærebokorientert undervisning, lite av undersøkende aktiviteter og innhenting av informasjon utenfor skolen.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
ICCS 2016 er, i likhet med TIMSS og PIRLS-undersøkelsene, en internasjonal komparativ undersøkelse i regi av utdanningsinstitusjonen IEA. ICCS 2016 hadde deltakere fra 24 land. Studien beskriver ungdoms forståelse av, kunnskap om og engasjement i demokrati og medborgerskap. Den er en oppfølging av den tidligere CIVIC-studien som ble gjennomført i 1999, og ICCS-studien fra 2009, og den er utført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

mandag 6. november 2017

Undervisningsopplegg om seksuelle overgrep for elever på 5. - 7. trinn



Redd Barna lanserer nå et nytt undervisningsopplegg om seksuelle overgrep for elever på 5. til 7. trinn. Undervisningsopplegget varer i to skoletimer. Det består av to filmer og et samtaleverktøy med informasjon om forberedelser og etterarbeid, og forslag til diskusjonsspørsmål og forklaringer, samt råd om hvordan møte og følge opp barn som forteller om overgrep.


Omfangsundersøkelser viser at flere enn hver femte jente (21,2%) og nesten hver tiende gutt (8,7%) rapporterer at de har blitt utsatt for uønsket seksuell atferd før de har fylt 18 år. Likevel er temaet omgitt av taushet og tabuer. Gjennomsnittstiden fra et overgrep skjer til den utsatte forteller om det er 17,5 år. Derfor må vi snakke om overgrep, slik at barn forstår at de ikke er alene, at det ikke er deres skyld, og at slike vonde hemmeligheter skal deles.

Mange lærere og andre som har med barn å gjøre synes det er vanskelig å snakke om seksuelle overgrep. Det gjør jeg også. Mange voksne unngår derfor å snakke med barn om incest og seksuelle overgrep, fordi de er usikre på hvordan de skal gjøre det eller frykter at det skremmer barn unødvendig. Derfor er jeg glad for at dette opplegget har kommet.

Alle barn har en historie å fortelle, og det er jobben vår å tro på den. Det er vår jobb å lytte, og det er vår jobb å si fra. Det er mye vanskeligere  for elevene å fortelle, enn det er for oss å høre. Et barn som forteller om seksuelle overgrep eller andre typer vold skal alltid møtes med respekt. Dette opplegget gir oss muligheten til å lære nettopp det.

Alle barn har rett til beskyttelse mot vold og overgrep. At de har kunnskap om rettigheter, kropp, seksualitet og overgrep og trygge voksne som de kan snake med, er helt nødvendig for å forebygge seksuelle overgrep. Systematisk opplæring er i tråd med læreplanens mål om respekt for seksuell integritet og grenser og gjør barna bevisst egne og andres grenser.

Ved å gi barn informasjon og opplæring i egne rettigheter og seksualitet kan man oppnå:

  • at de føler seg trygge på å snakke om det de har opplevd uten å føle skam og skyld
  • at de forstår at det er viktig å snakke med en voksen
  • at de vet hva de skal gjøre hvis det oppstår en situasjon de ikke er trygge på, som at en voksen tar kontakt og de føler seg redde
  • at de tar vare på og respekterer hverandres grenser.

Ansatte i skole og barnehage har en unik mulighet til å bidra fordi vi ser barna hver dag, og kan nå alle barn med kunnskap og informasjon.

Rona Eriksen Andersgaard er sosialkonsulent for Støttesenteret mot Incest i Oslo. Hun har vært med på å utarbeide opplegget og har prøvd det ut ved flere skoler i Oslo. Hun sier:

- Jeg sitter alltid igjen med en følelse av at dette er et tema elevene har ventet på å få snakke om. Det kommer så mange spørsmål, de deler mye av seg selv, kommer med kloke tanker og refleksjoner og det blir de mest fantastiske samtaler.

Mange elever har hørt om seksuelle overgrep, men ikke alle kan forklare hva det betyr.


- Mange av elevene sier de har hørt om og kjenner til ordene seksuelle overgrep, men det er svært få som kan eller ønsker å fortelle meg hva det betyr, når vi sitter sammen i klasserommet.

- Det viser at det er behov for å få en forståelse og kunnskap bak ordene og det viser at dette er det vanskelig å snakke om og at vi må bryte tabuet. Det er viktig at barn får kunnskap om hva som er forskjellen på en god og en vond hemmelighet, at de lærer og forstår at ikke alle hemmeligheter skal holdes hemmelig. Gjennom dette samtaleopplegget får vi muligheten til å komme i en god dialog med barn hvor de kan få stille spørsmål om alt de lurer på. Det blir åpnet et rom for en tematikk det kanskje ikke har vært snakket så mye om på skolen. Ved at både kontaktlærer og helsesøster er til stede under undervisningen vil det forhåpentligvis hjelpe til med at veien i etterkant blir kortere når det er behov for å sette ord på noe som tynger. Vi skal bare passe på at vi voksne står der trygge og gode når de kommer og deler hva de har blitt betrodd. Selv om vi lærer barna hva de skal gjøre, så er det vi voksne som har ansvaret, sier Rona Eriksen Andersgaard.




Det nye undervisningsopplegget og tegnefilmene med tilhørende veileder finner dere på reddbarna.no/jegerher (under fanen - undervisningsopplegg). Tips gjerne andre skoler, barnehager og andre om å ta dette i bruk!

søndag 5. november 2017

Gjesteblogg: 10 tiltak for en bedre skole. Av Arne Øgaard


10 tiltak for en bedre skole
Av Arne Øgaard


I valgkampen lovet alle partier å satse på skole, men løftene var diffuse. Her kommer 10 konkrete bedringsforslag.

Fjern særkrav til lærerutdanning

Snaue 40.000 lærere har forlatt skolen og mange er erstattet av ufaglærte. Samtidig nektes inspirert ungdom å utdanne seg fordi de ikke har karakteren 4 i matematikk. Det er det de unge kan etter fullført utdannelse som må avgjøre hvilke fag de kan undervise i som lærere.

Gi lærerne anstendig lønn og selvstendig ansvar
Norske politikere snakker om å heve lærernes status. Det hjelper ikke med høye inntakskrav når lærere kan tjene mer i andre bransjer. En stilling med mye selvstendig ansvar kan gi status, men i Norge blir lærerne stadig mer detaljstyrt.

Vektlegg realkompetanse
Myndighetene krever at lærere tar tilleggsutdannelse. Tilbud om utdannelse er bra, men mange lærere liker å lære og har tilegnet seg omfattende kunnskaper på egenhånd. Å sette disse på skolebenken for at de skal få et papir på det de allerede kan er sløsing med samfunnets ressurser. Håvard Tjora har beskrevet hvordan denne ordningen kan fortrenge dyktige lærere fra sentrale skoler.

Fjern 10% regelen
Elevorganisasjonen har påpekt uheldige sider av denne regelen. Hvis den blir stående bør foreldre kunne skrive melding om fraværets årsak. I dag må elevene ofte være en ekstra dag borte for å få legeattesten og de legger beslag på verdifull legetid. For skolen er det viktig med kontakt med foreldrene og å kunne stille spørsmål der det er aktuelt. Det kan man ikke med en lege.

La dyslektikerne slippe 2. fremmedspråk
Elever slipper vurdering i sidemål hvis de kan dokumentere dysleksi. For de fleste av disse er det et større problem med 2. fremmedspråk på videregående. Det blir hevdet at de får studiekompetanse på et lavere nivå hvis de fritas, men da overses kravet om individuelle tilpasningen. Et smutthull til studiekompetanse er å velge Service og samferdsel og ta allmennfaglig påbygging etter 2 år. Elever kan på den måten skaffe seg generell studiekompetanse uten 2. fremmedspråk, men de har da en langt lavere reell studiekompetanse enn de hadde hatt om de hadde tatt et studieforberedende løp uten 2. fremmedspråk.

La alle kunne velge fremmedspråk 1
Hvis du har tysk på ungdomsskolen kan du i dag fortsette med tysk på nivå 2 på videregående eller du kan velge et hvilket som helst annet språk på nivå 1 (begynnernivå). Hvis du har tysk på ungdomsskolen og bare så vidt står, men har lyst til å velge tysk 1 på videregående så du kan bygge på det lille du kan, blir du nektet dette. Dette er en absurd regel som gjør livet vanskelig for de som ikke har så lett for fremmedspråk. Hvis man ønsker at flest mulig skal ta fremmedspråk 2, kan disse få et halvt ekstrapoeng.

Styrk de praktisk-estetiske fagene
Jevnlig kommer det forskningsrapporter som viser at solid og praktisk undervisning i kreative fag både øker elevenes trivsel og gir dem en mer helhetlig utvikling. Denne undervisningen øker også resultatene i de grunnleggende teoretiske ferdighetene. Det kan virke som norske myndigheter bevisst overser denne forskningen. På samme måte virker det som de overser den forskning som advarer mot unødvendig og ukritisk bruk av datateknologi.

Innfør karakterer så sent som mulig
Myndighetene ønsker økt innsats mot mobbing, det vil si gjentagende plaging av elevene. Mens jeg jobbet i offentlig ungdomsskole og så hvilken smerte jeg tilførte 8. og 9. klassingene som ikke klarte å oppnå middels karakterer, hadde jeg en klar opplevelse av at jeg bedrev mobbing. Jeg valgte derfor å undervise i Steinerskolen. Karakterer forskyver dessuten interessen fra å lære til det å finne enkleste mulig vei til belønning. Alternativet er en kontinuerlig individuell tilbakemelding til elevene om hva de er gode på og hva de kan forbedre. Karakter er nyttig til sorteringen i et inntaksmaskineri, men sier ikke alltid så mye om hva du kan eller hva salgs menneske du er.

Styrk hjelpeapparatet 
Mange elever sliter psykisk. De har sosial angst og spiseforstyrrelser eller plages av prestasjonspress og opplevelse av meningsløshet. Mange har hatt traumatiske opplevelser og noen har foreldre som ruser seg. Oftest er disse problemene langt større enn en vanlig lærers kompetanse. Det trenges mye mer hjelp av helsesøstre og andre fagfolk. Men det er også et spørsmål om hvordan innholdet i skolen kan oppleves som vesentlig for det å være menneske.

Lytt til lærerne
Det er langt fra å mene noe om hvordan skolen bør være, til å kunne skape en god skole i praksis. Et godt råd er å lytte til lærerne, de har kunnskap og erfaring. Myndighetene må spørre dem om hva som trengs. Er det mere utdannelse, er det mindre klasser, flere lærere inne i øvingsfagene eller er det kanskje noe helt annet? Lærerne bør også spørres om nasjonal prøver og lignende tester gir et godt bilde av hva elevene kan og ikke minst bør lærerne spørres om hva som skal til for at de vil fortsette i dette utfordrende yrket.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Arne Øgaard er utdannet adjunkt i realfag og ernæringsfysiolog og har arbeidet 30 år som lærer på Rudolf Steinerskolen i Moss, videregående trinn. Tidligere har han jobbet i offentlig skole både i ungdomsskolen og videregående.

lørdag 4. november 2017

Bli med på Redd Barnas nasjonale "Forstyrringsuke"!


Redd Barnas nasjonale "Forstyrringsuke" arrangeres 4. til 12. november.

Redd Barna lanserer nytt undervisningsopplegg, tapetserer Norge med barn og unges ønsker, og utfordrer ordførere. Det vil være arrangementer og aktiviteter fra nord til sør i de neste dagene. Se hva som skjer i nærheten av deg, bli med og si "Jeg er her" for barn der du bor!


Redd Barna sin "Jeg er her"-nettside finner du verktøy til hvordan du kan bidra til å forebygge på alle arenaer der barn er.

Barnerettsfrokosten markerer starten på Redd Barnas nasjonale "Forstyrringsuke", der de setter fokus på seksuelle overgrep mot barn. Det blir arrangementer over hele landet i løpet av uken.

Barnerettsfrokosten "Hvorfor og hvordan snakke med barn om seksuelle overgrep?" streames her.

Redd Barna lanserer også 
et nytt undervisningsopplegg for 5.-7.klasse:

#JegErHer undervisningsopplegg for barn på 5.-7. trinn


Undervisningsopplegget varer i to skoletimer. Det består av to filmer og et samtaleverktøy med informasjon om forberedelser og etterarbeid, og forslag til diskusjonsspørsmål og forklaringer, samt råd om hvordan møte og følge opp barn som forteller om overgrep.

I Forstyrringsuka vil Redd Barna fortsette å utfordre ordførere og politikere landet rundt til å sikre handlingsplaner i sine kommuner og at alle skoler og barnehager har beredskapsplaner.

Forebygging og bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn må settes i system, på alle arenaer der barn er. Voksne som møter barn i sitt arbeid må ha nødvendig handlingskompetanse. Barn og unge må få kunnskap om seksuelle overgrep og om retten til å sette grenser. Bli med og utfordre din ordfører og politikere!

Her finner du oversikt over alle arrangementene.

Gjesteblogg: Hvorfor svurpet Gimp? Av Merethe Frøyland


Hvorfor svurpet Gimp?
Av Merethe Frøyland, leder av Naturfagsenteret

De nye læreplanene i naturfag må legge vekt på hva elevene skal lære, ikke bare hva de skal gjennom.


Gimp og Mopi
var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av Gimps fropper, fordi di ikke kunne skruppe sim. Gimp bofte "Komp app froppen min!" Men Mopi ville ikke kompe hen til ilt. Derfor svurpet Gimp Mopi, og aklene breste til skvitt.

Så er spørsmålene: Hva var Gimp og Mopi? Hvorfor pyttet Mopi en av Gimps fropper? Og hvorfor svurpet Gimp Mopi?

Poenget er at det er lett å finne riktig svar i teksten uten å begripe hva den handler om. Tilsvarende skjer hele tiden i norsk skole – det er fort gjort at skoleoppgaver ligner på dette. Språket kan skjule at elevene ikke har lært det læreren tror de har lært.

Det gjelder ikke minst i naturfag. Det er for eksempel ikke vanskelig å få geofag-elever til å lære seg at de tre typene bergarter kalles magmatiske, metamorfe og sedimentære. Det vanskelige er å fylle disse begrepene med innhold, og klassifisere steiner etter bergart. Mye lettere blir det når vi starter med å omtale de magmatiske steinene som prikkete, de metamorfe som stripete og de sedimentære som lag-på-lag. Det blir så enkelt at selv barn i andre klasse kan forstå det – og det gjør de, til og med bedre enn elevene på videregående. De lærer seg fagbegrepene og hva de betyr.

Disse eksemplene viser hvor viktig det er at vi bruker språket riktig. Poenget med naturfag er ikke at elevene skal lære utenat en mengde nye ord – de skal skjønne hvordan verden henger sammen, og hvordan vi henger sammen med den.

Gjennom det som kalles fagfornyelsen skal vi få nye læreplaner i skolen. Det første som skal på plass er såkalte kjerneelementer, det vil si "det mest betydningsfulle innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen". Det er ikke til å komme fra at språket er det viktigste mediet også når vi skal undervise i naturfag. Naturfaglærere må være bevisste på dette.

I motsetning til hva mange oppfatter, og som kanskje også er tilfelle på akademisk nivå, er det i skole og barnehage ingen motsetning mellom realfag og humanistiske fag som språk. Tvert imot, realfagene og språkfagene bygger opp under hverandre og fremmer elevenes læring.

Poenget med å introdusere kjerneelementer er å gi undervisningen et tydelig definert mål: dette er det viktigste elevene skal sitte igjen med når de er ferdige med skolen. Andre begreper som introduseres, skal bygge opp under kjerneelementene. Er de ikke vesentlige for den oppgaven, skrelles de bort.

Enten de blir definert som kjerneelementer eller støttebegreper, er det ingen som lar seg overraske over at å lære naturfag betyr å lære seg nye begreper. Men det som mange ikke tenker over, er at man også lærer en rekke ord og begreper som ikke vanligvis regnes som naturfaglige.

De færreste vil tenke på ord som "høyde", "moden" og "ressurs" som typiske for naturfag, men likevel er de helt nødvendige for å forklare ulike fenomener i faget.

Vi vet også at en del barn som vokser opp i sentrale bystrøk ikke helt forstår vanlige landskapsbegreper som li, haug, kolle og dal. Dette gjelder spesielt barn av innvandrere som ikke har vokst opp i en tradisjon med å oppsøke naturen for aktiviteter som skiturer, sopplukking eller sauesanking.

De som kommer helt nye til landet, må også lære seg begreper som de ikke har visst om tidligere. Skare, slaps og sludd er opplagte eksempler. Men mange språk mangler ord som barskog, og årstidenes syklus er helt annerledes på våre breddegrader enn rundt ekvator.

Naturfag er et fag som inviterer til at elevene utfører egne aktiviteter, og det skal de for all del fortsette med. Men om ikke elevene utvikler forståelsen av fenomener og begreper gjennom å beskrive og forklare hva som skjer, blir aktiviteten stående alene. Elevene gjør og gjør, men forstår ikke hva og hvorfor.

Elevene er også nødt til å bruke språket aktivt når læreren bruker utforskende undervisning. I denne undervisningsformen tvinges elevene til selv å formulere hypoteser og argumentere for sine synspunkter. Dermed må de tenke gjennom og reflektere over årsaker og sammenhenger. Først ut fra sin egen førkunnskap, som så etter hvert suppleres og om nødvendig endres av det de lærer underveis i undervisningsopplegget.
Gjennom utforskende undervisning oppnår vi dybdelæring hos eleven, sik at kunnskapen sitter lenger enn til neste lekseprøve.

Fjorårets TIMSS-undersøkelse viser at utforskende metoder i naturfag fører til bedre resultater for elevene. Men de viser også at utforskende arbeidsmetoder ikke er en vanlig tilnærming i norske klasserom.

Det kan vi gjøre noe med når vi nå reviderer læreplanene. Dybdelæring er et nøkkelbegrep i arbeidet med fagfornyelsen. Dette innebærer at lærerne må få både opplæring og støttemateriale til å drive utforskende undervisning i naturfag, og rom for å bruke tid på det.
Det er gjort mye bra og viktig forarbeid til prosessen med fagfornyelsen. Nå er det viktig at vi ikke snubler på oppløpssiden ved å miste målet av sikte.


-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Merethe Frøyland er leder av NaturfagsenteretNasjonalt senter for naturfag i opplæringen skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken blir iverksatt og gjennomført slik at barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap.

Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen skal gjennom sin virksomhet som nasjonalt ressurssenter bidra til økt kvalitet i naturfagopplæringen. Senteret skal bidra til økt motivasjon og interesse for naturfagene i barnehagen og grunnopplæringen.