søndag 25. juni 2017

Gjesteblogg: Betydningen av refleksjon i jobben som lærer, Barbara Anna Zielonka


Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Torsdag 22. juni var siste skoledag for mange norske lærere. Selv om skoleåret er over, betyr det ikke at alle tanker knyttet til skolehverdagen er borte. Og det er egentlig bare bra. Alle tanker som vandrer rundt i hodet kan bidra til noe positivt og lærerikt - nemlig refleksjon.

De fleste av oss forventer at elevene våre skal reflektere over alt som foregår i klasserommet. Vi krever at elevene viser stor grad av evne til refleksjon når de skriver tekster, lager presentasjoner eller får tilbakemeldinger etter prøver. Men hvor ofte reflekterer vi lærere over det vi har gjort i løpet av skoleåret? Har vi etablert et vane når det gjelder refleksjon over gjennomført undervisning? I denne teksten ønsker jeg å illustrere hvorfor lærere bør tenke nøye over det de har gjort og hvordan refleksjonen kan forbedre undervisningen.

Refleksjon er en prosess av selvkontroll og selvevaluering brukt av effektive lærere som ønsker å forberede sin profesjonelle praksis. Å reflektere innebærer å tenke grundig gjennom opplevelser som du erfarer. Det er en prosess som består av læring fra egen erfaring der du reflekterer over noe og gjør dette på en bevisst måte. For å bli god på refleksjon, må vi øve og stille kritiske spørsmål til oss selv om det som skjer i klasserommet, mellom oss og elevene og mellom oss og andre lærere vi samarbeider med. Noen ganger kan det føles unødvendig å gjøre dette, men selv har jeg opplevd store fordeler ved refleksjon.

Her er tre grunner til at jeg mener refleksjon er viktig for lærere:


For det første;
refleksjon hjelper oss bli bedre lærere og forbedrer vår egen praksis. Personlig tror jeg også at refleksjon hjelper meg som lærer til å bli en livslang elev og gjøre meg bevisst på hvor viktighet det er med profesjonell utvikling. Har jeg lyst til å bli en bedre lærer, må jeg reflektere over det som skjer rundt meg og mine elever.

På slutten av skoleåret pleier jeg å svare på disse åtte spørsmålene:

  1. Hvilke oppgaver fungerte ikke og hvorfor?
  2. Hvilke oppgaver fungerte bra og hvordan kan jeg gjøre dem enda bedre?
  3. Hvilke digitale ressurser brukte jeg? Virket de eller virket ikke? Skal jeg erstatte dem med noe annet? Finnes det andre digitale ressurser jeg har ikke brukt, men kunne tenke meg å bruke neste år?
  4. Hvilke nye oppgaver skal jeg introdusere til elevene og hvorfor?
  5. Hvor mye frihet ga jeg meg mine elever?
  6. Hvilket tiltak brukte jeg for å bygge gode relasjoner mellom mine elever?
  7. Hvilke deler av pensum brukte jeg mest/mindre tid på og hvorfor?
  8. Introduserte jeg regler tidlig nok og ble de fulgt opp av mine elever?

For noen år siden pleide jeg å skrive logg, men de to siste årene har jeg brukt Voice Record Pro for å lage opptak av svar. Deretter lagrer jeg lydfilene på PCen så jeg kan sammenligne dem med forrige opptak. Dette tar ikke lang tid, men er ganske verdifullt og anbefales på det sterkeste. Finner jeg ut at noe ikke fungerer, setter jeg inn nye tiltak fra begynnelsen av skoleåret.

For det andre; refleksjon bidrar til at vi får glede og bekrefter at det vi gjør fungerer bra og at vi bør fortsette med det. I begynnelsen av min lærerkarriere var jeg ganske engstelig for å reflektere over min egen undervisning fordi jeg trodde at jeg kun ville finne negative ting, men det var ikke sant. Jo mer tid vi bruker på refleksjon, jo flere ting kommer vi til å finne ut. Å reflektere over egen lærerpraksis bør ikke brukes bare for å finne feil eller noe negativt. Vi må se etter positive ting og feire alle de gode tingene vi finner ut.

For det tredje; vi bryter med gamle vaner og mønster når vi reflekterer over det vi gjør. Som lærer ser jeg ofte at lærere pleier å bruke sine opplegg mange år på rad. Hvordan vet jeg det? Ofte står det årstall oppe på arket og samme oppgave som ble designet for eksempel i 1998 blir brukt nå i 2017. Det kommer stadig flere nye ting som kan brukes i undervisning og derfor er det viktig å sitte og tenke over det vi pleier å bruke. Kanskje noen av våre favoritter er utdaterte og bør kastes?

Det viktigste målet med selvrefleksjon er å forbedre måten vi underviser på. Gjennom funnene vi samler, kan vi få god innsikt over vår egen undervisning og ta den videre til neste nivå - eller få bekreftelse på at jobben vi gjør er strålende. I begge tilfeller er refleksjon en teknikk som kan brukes for å måle våre prestasjoner. Når den nye klassen kommer i august, har vi en mye større verktøykasse å hente fra når det er på tide med god undervisning igjen.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

onsdag 14. juni 2017

Insektøkologene


Noen ganger kommer jeg over et nettsted eller en blogg som er usedvanlig god og som alle skolefolk burde vite om. Insktøkologene er en slik blogg. Her møter vi en formidlingsevne på høyt nivå. Bloggen er full av underholdende fortellinger om insekter, som det er en fryd å lese. De tre som skriver bloggen har alle høy faglig kompetanse, og en evne til å fortelle en historie som fenger både lærere og elever.

Insektøkologene er en liten, men entusiastisk forskergruppe innenfor temaet insektøkologi og bevaringsbiologi, med base på Institutt for naturforvaltning på NMBU. Gruppa består av Tone Birkemoe, Rannveig Jacobsen og Anne Sverdrup-Thygeson og et knippe andre, og det er i hovedsak de som skriver på bloggen. De studerer insekter: hvordan de lever, hvordan de bidrar i naturens store samspill og ikke minst: hvorfor vi trenger dem.

Oregano - ikke så uskyldig som du tror

- Hvem skulle tro at denne grønne urten er involvert i en dramatisk kamp, et skikkelig intrigespill, der både mektige allianser, forkledning og falskhet er viktige ingredienser?

La meg introdusere de tre stridende parter: oregano – en grønn urt (Origanum vulgare, strengt tatt kalt bergmynte på norsk, men la oss bruke det mer kjente kryddernavnet her), timianblåvingen – en vakker sommerfugl, og til sist en eitermaur.

Det hele starter fredelig.


Kaffe: Om bønner, bier og bæsj
- Visste du at den mest luksuriøse kaffen i verden er en skikkelig drittkaffe, i ordets bokstavelige forstand? Når kaffebønnen passerer gjennom dyrs tarmsystem, brytes noen av bestanddelene ned. Ut kommer en søtere og mindre bitter kaffebønne.

Dette merkelige påfunnet startet med den asiatiske palmesivetten, en skapning i snikekatt-familien. Den lever i tropeskog i Indonesia. Her koser den seg med et variert kosthold av både smådyr og frukt, inkludert velkjente eksotiske ting som mango, rambutan og ja, nettopp – bær fra kaffeplanten. Ikke spør meg hvem som fant det på, men noen begynte altså å pille ut halvfordøyde kaffebønner fra møkka til palmesivetten, og selge dem til en stiv pris. Vi snakker fort 500 kroner for en ferdig kopp snikekatt-kaffe…

tirsdag 13. juni 2017

Barnas valg 2017: Hvordan ville Norge sett ut om barn fikk bestemme?



For første gang i historien arrangeres Barnas valg der barn kan gi sin stemme til det partiet de mener bør bestemme i Norge. Det er Redd Barna som står bak opplegget.

Barnas valg er en digital plattform for barn og unge som presenterer demokrati, valg og Norges politiske system på en informativ, interaktiv og engasjerende måte. Her vil barn og unge få mulighet til å lære om det politiske systemet i Norge og de ulike politiske partiene. Alle barn mellom 5. - 10. klasse skal få mulighet til å stemme digitalt på det partiet de mener bør bestemme.

Alle partiene som sitter på Stortinget har for første gang laget et eget partiprogram rettet mot barn. I Barnepartiprogrammet presenterer de partiet sitt og de viktigste sakene sine. I tillegg har hvert parti spilt inn en kort filmsnutt om sitt parti. Dette vil være tilgjengelig på barnasvalg.no og reddbarna.no/barnasvalg. I tillegg vil man finne video, bilder, lyd og tekst som beskriver demokrati og Norges politiske system.





Jeg har vært i kontakt med Reber Iversen i Redd Barna for å høre mer om opplegget og hva de ønsker å oppnå:

- Det er flere sider av hva vi vil oppnå med Barnas valg. For det første er det for Redd Barna utrolig viktig å bidra til å realisere barns rettigheter. Som Barnekonvensjonen fastslår er det avgjørende ting et barn har rett til å bli vernet fra, er det også avgjørende at barn har rett til å påvirke. På lik linje med andre mennesker har barn rett til å være informert om hva som former de omgivelsene barn lever i, og ikke minst har de også en rett til å påvirke disse prosessene – barn skal også være en del av det politiske felleskapet, enn om ikke i samme grad som voksne. Men når vi ser rundt oss, så mangler barn i målgruppen vår reelle politiske plattformer, hvor man kan ta stilling til politikk og ikke minst ta et standpunkt.Det er dette vi først og fremst ønsker å oppnå med Barnas valg, skriver han i en epost.

-  Litt mer konkret ønsker vi at dette på sikt skal være så stort at det kan bli et standard verktøy for skolene i sin undervisning, og at så mange deltar som mulig slik at vi kan få et kvalitativt svar på hvordan Stortinget ville sett ut om barna fikk bestemme. For på den andre siden, skal vi realisere barns rettigheter, så må politikerne og beslutningstakere være informert om hvilken virkelighet barna lever i, og hvilke saker som er viktige for dem. Derfor håper vi også å skape debatt blant barna, og gi barna en stemme og et talerør inn til de som tar avgjørelser som påvirker omgivelsene barn lever i. Og skal vi gjøre det må vi snakke et annet språk enn de voksnes språk. Derfor er vi så glade for at Stian Barsnes Simonsen – som har utviklet konseptet – ville gjøre dette med oss. Sammen skal vi presentere politikk på en gøy og spennende måte, sier Reber Iversen.

Redd Barna har sendt ut en epost til alle landets skoler og opplegget ble også viet plass i Dagsrevyen. Men hvordan vil samarbeidet med skolene foregå?

- Dette er et prosjekt som ikke omhandler de som har stemmerett, og har derfor vist seg å være litt vanskelig å få støtte til. Derfor har vi enn så lenge ganske få ressurser. Ideelt sett skulle vi i god tid ha koordinert med skolene, svart på spørsmål underveis og i forkant, og produsert mer materiell skolene kunne bruke. Derfor blir det ikke i år et konkret samarbeid med skolene slik vi skulle ønsket, sier Iversen.


- Vi håper at alle skolene i Norge vil ta i bruk dette verktøyet for å informere og engasjere barn i demokrati og politiske systemer. Mange skoler skal ha fokus på stortingsvalget til høsten og Barnas valg er et godt tilbud til de som virkelig vil ta barn på alvor. Vi vil samarbeide tettere med noen skoler, Barnas Valg-skoler, som vi vil ha litt ekstra fokus på, invitere politikere til å ha valgkamp i skolegården og andre arrangementer. Vi tar gjerne imot innspill på hvordan vi kan samarbeide fra alle kanter!

Dermed kaster jeg ballen videre til alle som leser dette blogginnlegget. Sørg for at lærerne på din skole blir informert. Sørg for at barna får bruke stemmeretten. Og sørg for at de demokratiske verdiene står i sentrum!

Barnas valg lanseres for fullt 14. august 2017. Da er nettsidene klare med alt innholdet som nevnt ovenfor. Alle episodene av Barnas valgshow vil ligge på nettsiden og på youtube.

Barna vil kunne gi sin stemme i perioden 4. til 7. september, i "Barnas valguke". Alle norske barne- og ungdomskoler vil oppfordres til å invitere politikere og lage litt ekstra stas rundt valget denne uken og til å sette av tid til å stemme.

Torsdag 7. september er selve "Barnas valgdag" og vi stenger stemmeslusene samtidig som SFO stenger. Fredag 8. september vil vi invitere til pressekonferanse for å presentere resultatet og vinneren av Barnas valg 2017.


Redd Barna vil på det sterkeste anbefale alle skolene om å la barna få delta på Barnas valg og legge til rette for at de kan gi sin stemme på Barnas valgdag 7. september!

søndag 11. juni 2017

Boktips: "Fra læreplan til klasserom" av Dag Johannes Sunde og Trude Slemmen Wille


Fra læreplan til klasserom (Gyldendal Akademisk, 2017) av Dag Johannes Sunde og Trude Slemmen Wille er en inspirerende bok som handler om kreativt arbeid med kompetanse og vurdering for læring i fag. Det er en bok det er lurt å ha tilgjengelig når du skal i gang med å planlegge opplæring og undervisning.

Planlegging og arbeid med blant annet progresjon, elevmedvirkning, dybdelæring, problemløsning og tverrfaglighet, vies stor oppmerksomhet i boken. Målet med dette arbeidet er å tilpasse opplæringen på ulike måter for å imøtekomme elevenes faglige nivå, personlige interesser og forutsetninger.

Målet med denne boken er derfor å inspirere lærere og skoler til å jobbe kreativt med kompetanse og underveisvurdering i fag, for å fremme læring og motivasjon for alle elever.

- Forskningen vil aldri kunne fortelle lærerne hva de skal gjøre, for oppgavene de utfører hver dag, er for kompliserte til å kunne reduseres til et enkelt sett med instrukser. Det forskningen kan bidra med, er å identifisere i hvilken retning det er sannsynlig at forbedringene bør gå for å ha størst effekt, og her er evidensen klar. Det er ingenting lærere kan gjøre som i større grad kan påvirke elevenes prestasjoner enn at de utvikler sitt arbeid med formativ vurdering i undervisningen, skriver Dylan Wiliam i forordet.

Før du starter å lese denne boken, vil forfatterne gi noen tips og råd:
  • Enkelte strategier og metoder virker for noen elever, men ikke for alle.
  • Elevene har selv mye kunnskap om hva som motiverer dem.
  • Det er lov å gjøre feil, det er læring det også.
  • Kompetanse i fag er ikke statisk og vil hele tiden være i utvikling og prosess.
  • Det finnes ingen fasit for hvordan man skal jobbe med underveisvurdering, og hvordan man skal bygge og styrke elevenes kompetanse.
  • Det finnes mange ulike og kreative måter å støtte elevers læring og kompetanse på.
  • Samarbeid med kolleger. De kan gi idéer, inspirasjon og tilbakemeldinger som er nyttige.

Boken er delt i tre deler.

Del 1: Kompetanse, vurdering for læring og kreativitet
I denne delen kan du lese om hvordan arbeid med kompetanse og vurdering for læring henger tett sammen. Videre vil forfatterne vise til verdien av å tilrettelegge for kreative prosesser gjennom dybdelæring og tverrfaglige metoder. Målet er at elevene skal møte en kreativ opplæring som imøtekommer deres faglige nivå og personlige interesser slik at de opplever opplæringen som relevant og motiverende.

Del 2: Planlegge kreativt arbeid med kompetanse og vurdering for læring
Denne delen handler om prosesser som er viktige å ta hensyn til når du skal planlegge opplæringen. Her vises det blant annet til eksempler på hvordan du kan bli kjent med elevene og hvordan du kan arbeide med kjennetegn på måloppnåelse og progresjon.

Del 3: Kreativt arbeid med kompetanse og vurdering for læring
I denne delen vil forfatterne vise eksempler og prosesser som har som mål å fremme elevenes motivasjon og kompetanse. Du kan blant annet se eksempler på oppgaver og læringsaktiviteter som tar utgangspunkt i problemløsningsmetodikk og tverrfaglige metoder. Innholdet i kapitlene i denne delen bygger på Dylan Wiliam og Siobhan Leahys prinsipper for læringsfremmende vurdering.

tirsdag 6. juni 2017

Vi som er lærere er sammen om skole og utdanning, skriver Tony Burner


- Vi som er lærere er sammen om skole og utdanning
Av Tony Burner - @Tony_Burner

Nylig hilste jeg på en lærer. Hun visste jeg jobber på lærerutdanningen. "Hvor jobber du?", spurte jeg. Hun svarte: "Jeg er en vanlig dødelig lærer på gulvet jeg da". Jeg hørte sarkasmen i stemmen. Jeg så sarkasmen i ansiktet.

Akkurat som pasifister som drømmer om fred på jorden, drømmer jeg om at alle vi som jobber som lærere tenker kollektivt om vår identitet som lærere.

I mine arbeidsår har jeg alltid tenkt at det er skole og utdanning jeg driver med. Det har vært ungdomsskole, videregående skole, voksenopplæring og høyskole. Likevel er det alltid skole og utdanning det har dreid seg om. Det er min identitet i yrkeslivet. I en ideell verden ville alle som jobba med å utdanne andre tenkt at vi er sammen om dette. Det er "vi" som driver med skole og utdanning.

Det gjør også at jeg prøver så godt jeg kan å kombinere de ulike nivåene sammen.

De to siste årene har jeg faktisk vært i barnehager i forbindelse med utviklingsprosjekt. "Faktisk" fordi jeg aldri har vært barnehagelærer. Men i forbindelse med det nasjonale utviklingsprosjektet Kompetanse for mangfold fikk jeg muligheten til å bidra i og lære noe om barnehage.

På lærerutdanninga deltar vi i forsknings- og utviklingsprosjekter i ungdomsskoler og på videregående skoler.

For et par år sida hadde jeg min egen klasse på en ungdomsskole. Så var jeg på Briskeby videregående skole (for hørselshemmede). Muntlig sensor på ungdomsskole har det også blitt. I år har jeg vært konsulent for eksamener og sensor for skriftlige eksamener.

Hvorfor sier jeg dette? Fordi det er så utrolig viktig å forstå at vi er sammen om skole og utdanning vi som er lærere.

Det er ikke sjeldent jeg møter kolleger som baksnakker praksisfeltet (om man kan kalle det det), eller fagdidaktikere som baksnakker pedagoger og vise versa. Eller ungdomsskolelærere som den beskrevet innledningsvis og andre som sier "velkommen til det virkelige liv" når folk fra lærerutdanninga kommer innom.

Vi må kvitte oss med disse stereotypene. Vi må kvitte oss med de kunstige skillene teori og praksis.

Det kanskje mest ødeleggende ordet for yrket vårt er "praksissjokk". Vi må kvitte oss med den seiglivede myten om "jo mer erfaring, jo bedre lærer" eller "jo høyere kompetanse, jo bedre lærerutdanner". Og vi må hele tida tenke "vi" – det er vi på alle nivåer, fra barnehage til universitet – som jobber med skole og utdanning.

Vi må tenke profesjon. Profesjonsyrket LÆRER.


--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tony Burner er førsteamanuensis i engelsk fagdidaktikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. Han har bred undervisningserfaring fra skolen, og har også undervist i norsk og historie i tillegg til engelsk. Hans forskningsinteresser er engelsk fagdidaktikk, skoleutvikling, veiledning og språklig/kulturell diversitet.

søndag 4. juni 2017

Gjesteblogg: Avslutt skoleåret med nye ideer, av Barbara Anna Zielonka


Avslutt skoleåret med nye ideer
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Om noen få dager skal vi feire avslutningen av dette skoleåret. Mange av oss er opptatt med muntlige eksamener. Men det er fortsatt mange elever som ikke kom opp i muntlig og derfor er det viktig å ta hensyn til dem også. Hvordan kan vi lærere bruke de siste skoledagene på den beste måten? Noe som mange gjør, er å vise en film knyttet til noen av kompetansemålene. Tenk om alle bestemmer seg for å gjøre dette. Da kommer elevene fort til å gå lei. Derfor har jeg lyst til å dele noen andre undervisningsideer som jeg har brukt på slutten av skoleåret med mine egne elever.

Tidslinjer
Tidslinjer er et perfekt verktøy som ofte brukes når man jobber med historiske hendelser eller når man lager biografier eller autobiografier. Tidslinjer kan også erstatte tradisjonelle portfolio.

Man kan lage digitale versjoner av tidslinjer ved å bruke Timeline, Sutori eller Our Story eller la elevene skrive ut tidslinjer på papir og henge dem opp i klasserommet. På slutten av skoleåret er det en god ide og la elevene reflektere over alle temaer de har lært noe om. Hvert år pleier vi å velge den beste tidslinjen som brukes neste skoleår for å presentere terminplaner for nye elever. Elevene blir kjent med temaer, begreper og oppgaver på en visuell måte allerede i august.

Brevskriving
En annen oppgave jeg bruker ofte i juni er brevskriving. Elevene blir bedt om å skrive brev til nye elever som skal begynne på skolen vår. Brevene skrives ut anonymt og gis til nye elever i august. Ofte er de overrasket at de får brev fra noen de ikke kjenner, men de er også spent fordi de får en smakebit på det som venter dem senere.

Smashboard
Smashboard er utviklet av Dee Lanier og ligner litt på typiske brettspill. For å lage en smashboard, trenger du kun Google Docs Template og et utvalg av problemer elevene kan løse, eller mål som elevene må oppnå. Både elever og lærere kan velge hvilke problemer eller mål de har lyst til å fokusere på. I geografi eller internasjonal engelsk kan man for eksempel velge problemer knyttet til globale utfordringer. Bruk av Smashboard bidrar til utvikling av kreativitet og kritisk tenking og involverer app-smashing som er en prosess der man bruker forskjellige apper for å fullføre en oppgave. Sånne oppgaver er både morsomme og de hjelper elevene til å bli bedre kjent med apper som kan brukes i læring senere. I tillegg egner Smashboard seg for alle som er interessert i spillbasert læring og som vil utfordre elevene på en morsom måte.

Undersøkelser
Å kunne lage gode undersøkelser, å samle og analysere data, å stille gode spørsmål er en nyttig og praktisk ferdighet vi må utvikle hos elevene våre. I juni oppmuntrer jeg mine elever til å lage digitale spørreundersøkelser ved å ta i bruk Google Forms og Survey Monkey. Først pleier jeg å lage en workshop om datainnsamling, spørreskjemaer, statistikk, kvalitative og kvantitative analyseteknikker. Etter denne delen får elevene starte med en idemyldring og må velge et tema de har lyst til å jobbe med. På slutten må de dele resultatene sine med andre ved å bruke sosiale medier.

Graffitivegg
Har du elever som elsker å tegne bør du la dem lage en graffitivegg. Den letteste måten å gjøre dette på er å kjøpe brunt papir og henge det opp på den største veggen du har i klasserommet. Denne oppgaven hjelper elevene med å reflektere over det de har gått gjennom dette skoleåret, men den gir deg også mye informasjon om oppgaver elevene likte eller husket best. Jeg har også lagt merke til at elever som ikke hadde lyst til å delta i diskusjoner om alt vi har jobbet med, var ganske engasjerte da de kunne tegne sine ideer rett på veggen.

Videoårbok
I løpet av skoleåret pleier jeg å ta mange bilder av elevene mine. Bildene viser hva vi har gjort og hvilke undervisningsmetoder vi har brukt. Istedenfor å lage mine egne videoer, gir jeg elevene tilgang til alle bildene og ber dem om å lage videoer som oppsummerer hele året. iMovie, Adobe Spark og Splice er elevens favoritt-apper.

Tiden vi bruker med elevene våre er kjempeviktig. Å gi elevene tid til å reflektere over det de har lært er så verdifullt og meningsfullt! Jeg håper at du bruker den siste tiden til å vise elevene dine hvordan de har vokst i løpet av det siste året og hva du selv har lært ved å samarbeide og lære med dem.

Ønsker alle lærere en god sommer!


-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

lørdag 3. juni 2017

Boktips: "Lesson Study i en nordisk kontekst", av Bjørg Oddrun Hallås, Gerd Grimsæth (red.)


Lesson Study i en nordisk kontekst (Gyldendal Akademisk, 2016) er en vitenskapelig antologi med bidrag fra forskere fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Å utvikle undervisningspraksisen er et sentralt tema innenfor utdanningsforskningen. Kapitlene i boka viser hvordan forskere fra de nordiske landene har utviklet forskningsprosjekter, brukt varierte metodiske tilnærminger og fått frem ny kunnskap på feltet.

Førstelektorene Bjørg Oddrun Hallås og Gerd Grimsæth har vært redaktører for boken. 

- Det viktigste er å få noen felles begreper som gjør at man kan reflektere sammen med kollegaer og ha fokus på best mulig undervisningspraksis. Og da er ikke de personlige egenskapene til hver enkelt lærer det sentrale, men å teste ut en undervisningsøkt man har planlagt sammen med andre lærere, sier Hallås i et intervju.

Målet for Lesson Study og Learning Study er å forbedre elevenes læring. Erfaringer fra en rekke land er at det er akkurat det som skjer. Lesson Study stammer fra Japan, der det heter Kenkyou jugyou (forskningstime). Metoden handler om at lærere samarbeider i små grupper, diskuterer elevenes læringsmål for en økt eller en periode, planlegger undervisningsopplegg, observerer hverandres undervisning (gjerne ved videofilming) og så analyserer resultatet og deler/publiserer erfaringene med de andre lærerne på skolen. Lesson Study er lærernes samarbeidslæring satt i system.

- Det å forske på egen (og andres) undervisning dreier seg grunnleggende om profesjonalitet i yrkesutøvelsen, skriver Thorolf Krüger, professor ved Senter for utdanningsforskning, i forordet.

Lesson Study. Forskningsgrunnlaget
Kapittel 1. Lesson- och Learning Study. Modeller för undervisningsutveclande undervisning
Av Inger Eriksson

Kapittel 2. Hva er forskningsgrunnlaget for Lesson Study som metode til styrking av profesjonskunnskap i skolen?
Av Elaine Munthe, Raymond Bjuland og Nina Helgevold

Lesson Study. Profesjonsutveckling
Kapittel 3. Istället för at tjata. Om lärares och forskares lärandeprocess i ett Learning Lesson Study-pilotprojekt i Finland
Av Katarina Rejman og Anna Slotte

Kapittel 4. Lesson Study i en nasjonal satsing for bedre klasseledelse
Av Christine Hope og Gerd Grimsæth

Kapittel 5. Vad lär sig lärare från Lesson Study och Learning Study?
Av Angelika Kullberg

Lesson Study i lærerutdanning
Kapittel 6. Lektionstudier og læringsfellesskaber
Guðný Helga Gunnarsdóttir og Guðbjörg Pálsdóttir

Kapittel 7. Lektionstudier i læreruddanelsens praktik - et profesionelt løft?
Av Ella Jørgensen, Peder Rostgaard og Arne Mogensen

Kapittel 8. Det aktionslæringsbaserede bachelorprojekt
Av Karen Hedegaard, Elise Dahl Krogh og Carsten Høi

Kapittel 9. Lesson Study som redskap i forskningsbasert lærerutdanning
Av Nina Helgevold, Gro Næsheim-Bjørkvik og Sissel Østrem

Kapittel 10. Aktivitetsteoretiske perspektiver på Lesson Study og praksisopplæring i grunnskolelærerutdanning
Av Reidar Mosvold og Raymond Bjuland

Kapittel 11. The impact of Lesson Study and Content Representation on student teacher's Science teaching
Av Martin Vogt Juhler og Bjørn Håland

Kapittel 12. Student teacher reflections on the experiences of undertaking an EFL Lesson Study project in initial teacher education
Av Deborah L.S. Larssen og Ion Drew

Lesson Study i lokal kontekts
Kapittel 13. Et deltagelsesperspektiv på lektionstudier som metode til lærerudvikling i Danmark
Av Charlotte Krogh Skott og Hanne Møller

Kapittel 14. Å transformere en global pedagogisk idé i lokale kontekster
Av Gerd Grimsæth, Bjørg Oddrun Hallås og Asle Holthe

Presentasjon av boka "Lesson Study i en nordisk kontekst" i Universitetsbiblioteket i Stavanger, 28. september 2016:



Les også:
Ny bok: Lesson Study i en nordisk kontekst - intervju med redaktørene

mandag 29. mai 2017

Gjesteblogg: Aktiv læring og fysisk aktivitet med TUTANK, av Kenneth Nordvik


Aktiv læring og fysisk aktivitet med TUTANK
Av Kenneth Nordvik

Når elever fra ulike barneskoler på 4. trinn får 83 + 4 til å bli 89 eller når Helsinki plutselig er hovedstaden i Belgia, da er det en sann glede for meg å hjelpe barn som muligens trenger et ekstra lite løft i skolehverdagen.

Med 11 års ansiennitet som pedagogisk medarbeider ved Skeie skole i Bergen og assistent i SFO, har jeg utviklet konseptet TUTANK Active Learning.

Konseptet er hovedsaklig basert på fysisk aktivitet og læring, men fungerer utmerket ved stasjonsarbeid i mindre grupper.

Hittil er det utviklet 23 aktivitetstilbud for aktiv læring i barneskoler, ungdomsskoler og for førskolebarn i barnehager.

Siste nytt i 2017 er Tutank TELLUS (geografi + matematikk). Her får barna boltre seg med både geografi og matematikk i samme setting.

Tellus består av 2 aktivitetsmatter med navn på 199 land rangert stigende. Brikkene som medfølger består av 199 internasjonale flagg med navn på hovedsteder. Hver brikke har ulike regneoppgaver som gjør at elevene kan regne seg fram til riktig navn på land.

Eksempel på oppgave
Hovedstaden i landet er Havana. Hva heter landet?

Hvert lag har kun 2 hjelpemidler tilgjengelig:

1) Kan vi få se flagget?
2) Hva er regnestykket? (40 + 2)

Se eksempel på hvordan det gjøres i denne videoen:




Oppgavetyper
Velg ut alle europeiske brikker med flagg og hovedstad. Hver brikke har enkle addisjonsoppgaver. 

Svaret på regneoppgavene gjør at elevene raskt finner navnet på riktig land i Europa.
Elevene er fysisk aktive, samarbeider på lag og lærer av hverandre. Lignende opplegg finnes også for Afrika, Asia og Sør-Amerika.

Tutank TELLUS er en selvgående aktivitet etter at læreren har gitt en rask instruksjon og kort forklaring på hvordan elevene skal løse oppgavene. Elevene er fysisk aktive og samarbeider på lag. På den måten får du mulighet til å observere hver enkelt elev i samspill med andre elever. Elevene observerer, lytter og lærer av hverandre.

Oversikt over oppgavetyper og priser på materiell finner du her.

Følg TUTANK på Facebook!

søndag 28. mai 2017

Boktips: "Elevenes psykiske helse i skolen. Utdanning til å mestre egne liv", av Marit Uthus (red.)


Elevenes psykiske helse i skolen. Utdanning til å mestre egne liv (Gyldendal Akademisk, 2017) er en nyttig og viktig bok for alle skolefolk.

- Nyere forskning viser at mange elever i den norske skolen opplever et betydelig press om å oppnå gode skolefaglige prestasjoner, og symptomene som oppstår som følge av dette presset karakteriseres om psykiske helseplager. Så alvorlig anses situasjonen, at skolen nå betegnes som en ny helserisiko, skriver redaktør av boka, Marit Uthus i en kronikk.

- Kanskje er det ikke så rart hvis myndighetene unnlater å se økningen i barn og unges psykiske helseplager i lys av prestasjonspresset i skolen. Det måtte jo i så fall innebære et kritisk blikk på egen skolepolitikk, skriver Uthus.

Psykisk helse-begrepet som er lagt til grunn for denna boka, viser til at god psykisk helse er et resultat av å mestre livet til tross for stressende livsbetingelser. Uthus diskuterer også begrepet knyttet til skolen, elevene og samtiden i det første kapitlet av boka.

Boka er delt inn i to hoveddeler, der hver del representerer undertemaer forfatterne mener er særlig relevante for å belyse bokas overordnede tema: elevenes psykiske helse i skolen og utdanning til å mestre egne liv.

Del 1. Elevenes psykiske helse i møte med skolens krav
I den første delen av boka belyser forfatterne hvordan skolem påvirker elevens psykiske helse positivt eller negativt. Som en rød tråd vektlegges hvordan skolen med økende vekt på prestasjoner utgjør et speilbilde av samfunnet

Kapittel 2. Prestasjonspresset i skolen. Om skolens målstruktur og elevenes mentale helse

Av Einar M. Skaalvik og Sidsel Skaalvik
Elever opplever et betydelig prestasjonspress på ungdomstrinnet og på videregående. Forfatterne viser at dette presset har systematiske og negative konsekvenser for elevenes mentale helse.

Kapittel 3. Elevenes selvverd. Et aspekt ved mental helse
Av Einar M. Skaalvik og Sidsel Skaalvik
I dette kapitlet skriver Skaavik og Skaalvik om begrepet selvverd eller selvakseptering og viser hvordan begrepet har en sentral dimensjon ved mental helse og livskvalitet.

Kapittel 4. Skolens håndtering av mobbing og krenkelser. Konsekvenser for gutter og jenters opplevelse av læringsmiljø
Av Christian Wendelborg
Wendelborg tar utgangspunkt i Elevundersøkelsen, og omfanget av mobbing og krenkelser blant jenter og gutter på skolen. Han diskuterer skolens håndtering av disse forholdene, og hvilke konsekvenser krenkelser, mobbing og skolens håndtering av dette kan ha for gutter og jenters opplevelser av ulike aspekter ved læringsmiljøet.

Kapittel 5. Inkludering versus marginalisering. Konsekvenser for elevenes psykiske helse
Av Christian Wendelborg
Dette kapitlet handler om situasjonen for barn og unge som er i risiko for marginalisering i en skole med økende krav om prestasjoner og resultat.

Kapitttel 6. Den inkluderende skolen. Muligheter og begrensninger
Av Marit Uthus
Uthus skriver om både muligheter og begrensninger knyttet til inkludering av elever med særskilte opplæringsbehov.

Del 2. Skolens helsefremmende ressurser

I den andre delen vektlegges de ressursene forfatterne mener er verdifulle for skoler å satse på i arbeidet med å etablere et helse- og læringsfremmende skolemiljø

Kapittel 7. Et helsefremmende inkluderingsbegrep
Av Marit Uthus
Uthus argumenterer for en nysatsing på den inkluderende skolen i dette kapitlet. Hun presenterer et helsefremmende inkluderingsbegrep der tre sentrale aspekter ved elevenes psykiske helse inngår som satsingsområder i fremtidens skole: tilhørighet, mestring og agent i eget liv.

Kapittel 8. Lærer-elev-relasjonen
Av Roger Andre Federici og Einar M. Skaalvik
Forfatterne belyser perspektiver på lærer-elev-relasjonen og hvordan relasjonen kan ha en betydning for elevenes opplevelse av prestasjonspress og deres psykiske helse.

Kapittel 9. Mentalisering, sosioemosjonell kompetanse og psykisk helse i skolen
Av Jan Arvid Haugan
Forfatteren legger i dette kapitlet vekt på hvordan elevens mentaliseringsevne har betydning for deres sosioemosjonelle læring, som i sin tur er avgjørende for både deres og medelevers psykiske helse.

Kapittel 10. Å bli agent i egen medieverden. Skolens rolle for barn og unge i mediekulturen
Av Daniel Schofield
Skolen kan spille en viktig rolle for barn og unge når det gjelder å forstå, mestre og konstruktivt delta i en mediemettet kultur, hevder Schofield i dette kapitlet. Å forholde seg kritisk og refleksivt til eget mediebruk blir derfor en viktig del av det å mestre eget liv og ha en god psykisk helse.

Kapittel 11. Psykisk helse som eget fag på timeplanen
Av Anne Torhild Klomsten
Skolen er en sentral arena som kan bidra til  pstyrke elevenes psykiske helse. Klomsten drøfter muligheter for og utfordringer med å innføre psykisk helse som et obligatorisk fag på timeplanen.

Kapittel 12. Etterord. Elevenes psykiske helse i fremtidens skole
Av Marit Uthus
Uthus viser til viktige skolepolitiske dokumenter som er lansert mens boka er skrevet, og konkluderer med at disse gir signaler om at man er på riktig vei, der elevenes psykiske helse og livsmestring angår skolen.

Les også:
"Psykisk helse i skolen" (Universitetsforlaget, 2016)

Bekymret over presset i skolen - kronikk av Marit Uthus

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Marit Uthus, Phd, jobber som førsteamanuensis ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning, NTNU. Uthus sine forskningsinteresser er knyttet til elever og ansatte i skolen, samt lærerstudenter i lærerutdanningen. Særlig fokuseres emner som læringsmiljø, selvoppfatning, motivasjon og skoletrivsel. Spesialpedagogiske emner opptar henne også.

lørdag 27. mai 2017

Boktips: " Digital dømmekraft ", av Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver, Louise Mifsud (red.)


Digital dømmekraft (Gyldendal Akademisk, 2017) består av en rekke artikler skrevet av forskere på feltet. Boken inneholder analyserer og diskusjoner rundt sosiale, juridiske og etiske problemstillinger og omkostninger ved bruk av de digitale mediene, med et særlig blikk rettet mot skolens forpliktelse overfor barn og unge.


Digital dømmekraft er et begrep som ofte dukker opp i læreplanverket og andre steder. Men hva er egentlig digital dømmekraft, og hvorfor trenger vi det? Det er dette boka forsøker å gi svar på.

- Boka presenterer ny forskning og kunnskap om de sosiale, juridiske og etiske sidene ved bruk av digitale medier med særlig vekt på barn og unge. Den vi være til nytte for lærerstudenter, dem som jobber i skolen, og kolleger innenfor forskningsfeltet. Boken kan også ses som et bidrag til en større diskusjon om hvordan hverdagslivet for dagens barn og unge har endret seg i en "digital" tidsalder, skriver redaktørene i forordet.

Arbeidet med digital dømmekraft må skje hele tiden. Det kommer hele tiden nye teknologier og bruksområder som man må forhold seg til. I denne boka er det samlet mye og god informasjon på norsk på ett sted.

– I det digitale landskapet må man kunne utøve dømmekraft og vurdere situasjonene for å kunne beskytte seg selv og beskytte andre. Det er viktig at voksne har kunnskaper og gjør seg refleksjoner rundt bruken av nettet. Dette gjelder både som profesjonsutøvere i et klasserom og personlig bruk av nettet, sier redaktør Bård Ketil Engen i et intervju med HiOA.

Boka handler blant annet om nettvett, opphavsrett, regler og lover ved deling av bilder, filmer og musikk, kildekritikk, ytringsfrihet, personvern og mobbing. I boka bidrar fagpersoner innen språkvitenskap, jus, samfunnsvitenskap, informatikk, medievitenskap og utdanningsvitenskap.

Den består av 12 fagfellevurderte artikler:

Kapittel 1: Om å utøve digital dømmekraft
Av Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Louise Mifsud
- Å utøve digital dømmekraft er ikke alltid kun et spørsmål om å holde seg innenfor lovens grenser, men også et spørsmål om hvorvidt man kan foreta en vurdering om hva som er gode og dårlige handlinger, og hvilke konsekvenser ens handlinger kan få overfor andre mennesker.

Kapittel 2: Opphavsrett
Av Olav Torvund
- Forfatteren gir en innføring i opphavsrett og setter søkelyset på hva lærere kan gjøre og ikke gjøre i et klasserom.

Kapittel 3: Fire perspektiver på kildebruk, troverdighet og kildekritikk
Av Per Hetland
- Med særlig vekt på skolen som læringsarena diskuterer Hetland nye betingelser for hva som kan bidra til enten å styrke eller svekke budskapet i en tekst. Han diskuterer kildebruk, troverdighet og kildekritikk ut fra forfatterens, leserens og publiseringskanalens prespektiv samt likemannsperspektivet.

Kapittel 4: Tekst uten grenser
Av Håvard Skaar
- Skaar diskuterer hvordan ulike kommersielle nettsteder som tilbyr ferdige elevtekster, brukes til inspirasjon og til plagiering, og at tilgang til slike kilder gjør elevene usikre på hva som er korrekt kildebehandling.

Kapittel 5: Personvern
Av Olav Torvund
- Forfatteren presenterer Datatilsynets rapport om personvernutfordringer i skole og barnehage. Vi får presentert et omfattende og detaljert bilde av personvernutfordringer i et barns utvikling og faglige og sosiale atferd gjennom et helt utdanningsløp.

Kapittel 6: Hvordan kan Aftenposten vite hvem jeg er venn med på Facebook?
Av Bård Ketil Engen
- Forfatteren retter søkelyset mot hvordan de digitale mediene med ulike sporingsteknologier skaper nye menneskeskapte risikoer som gjør at personvernet er truet. Engens bidrag inngår i diskusjonen om risikosamfunnet.

Kapittel 7: Digital dømmekraft i skolen: Læreres tilnærming
Av Tonje Hilde Giæver, Louise Mifsud og Eli Gjølstad
- Forfatterne tar i utgangspunkt i definisjonen av digital dømmekraft i Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og retter søkelyset mot læreres forståelse og håndtering av digital dømmekraft i konkrete undervisningssituasjoner.

Kapittel 8: Utfordringer ved publisering i sosiale medier
Av Monica Johannesen og Leikny Øgrim
- Forfatterne diskuterer hvordan både egenprodusert materiale og materiale hentet fra Internett, kan publiseres i sosiale medier. De diskuterer de utfordringene digital publisering skaper, og tar spesielt opp publisering av bilder og videoer.

Kapittel 9: Ytringsfrihet
Av Olav Torvund
- Forfatteren trekker frem ytringsfrihet som en grunnleggende rettighet. At vi kan skaffe oss informasjon og ytre oss fritt, er en forutsetning for at vi skal kunne utvikle oss som selvstendige individer.

Kapittel 10: Hvordan forstå og forebygge digital mobbing?
Av Karoline Tømte, Greta Björk Gudmundsdottir og Ove Edvard Hatlevik
- Forfatterne retter oppmerksomheten mot uønskede hendelser som digitale krenkelser og digital mobbing. Disse to begrepene kobles mot mobbing og diskuteres i lys av definisjoner av mobbing. Formålet med kapitlet er å diskutere hvordan kunnskap om mediebruk på nett kan bidra til en utvidet forståelse av digital mobbing.

Kapittel 11: Et gagns digitalt menneske
Av Elisabeth Staksrud
- Staksrud tar utgangspunkt i skolens formålsparagraf og hvordan de målene som beskrives i formålsparagrafen, har direkte relevans for elevenes digitale liv og ferdigheter: De skal være trygge, reflekterte, kritiske og kreative i møtet med Internett.

Kapittel 12: Det produktive paradoks: Koding, makt og dømmekraft i nye mediestrukturer
Av Ola Erstad
- Forfatteren viser hvordan digital dømmekraft de senere årene har beveget seg fra å dreie seg om navigasjon i informasjonsflommen til å bli et sentralt spørsmål om demokratisk deltakelse.

Denne boka sammen med nettressurser som Du bestemmer, Del rett, Redd Barnas nettvett og Personvernskolen er nyttige hjelpemidler til arbeidet med digitale utfordringer i skolen.