mandag 18. juni 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 15: Læring og teknologi - med Øystein Gilje


Finnes det forskning som viser at teknologien er et positivt bidrag inn i skolen? - Det er mange bra digitale læremidler, sier Øystein Gilje. Lærerens valg av app er minst like viktig som hvordan appen faktisk fungerer. Kunsten er å finne det som er bra for deg, faget ditt og elevene du underviser. Hør episoden her:




Finnes det forskning som viser at teknologien er et positivt bidrag inn i skolen? Mange nye digitale læremidler popper opp hele tiden. Hvordan kan lærere og skoler holde tritt med utviklingen? Dette snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda!

Øystein Gilje - @ogilje - er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (ILS). Han har tidligere arbeidet som lærer i ungdomsskolen og journalist i NRK, og har i en årrekke forsket og undervist om læring og teknologi.

Øystein Gilje var med i ARK&APP-prosjektet som ble avsluttet i 2016. Det viste blant annet, som i andre prosjekter, at læremiddelkulturen varierer mye fra skole til skole, og ikke minst mellom ulike nivåer i grunnopplæringen.

Han har skrevet boka Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen (Fagbokforlaget, 2017). I boka får du et grunnlag for å gjøre besvisste valg av læremidler. Og han tydeliggjør hvilken funksjon læremidler og digitale verktøy har i ulike arbeidsformer i skolen. Anbefales herved!

Les også:
Uten kart og kompass i det digitale læremiddellandskapet? Av Øystein Gilje

lørdag 16. juni 2018

Spillbasert læring?!... ehhh... (NEI!) Læringsbasert spilling!



Hei! Noen gang lurt på hva “gamification” er? Da er det bare å ta en telefon til Aleksander eller Tobias eller Magnus eller Ragnhild eller Odin eller Halvor og spør - “Hei! Hva er gamification for noe?” Du er garantert et utfyllende og engasjert (og bra) svar der og da. Hvis du ikke er den typen som ringer vilt fremmede mennesker for å spør om underlige ting, kan du istedet ta deg en tur innom podcasten Spillpedagogene - en podcast om spill og kultur. Der blir du på diskré avstand kjent med seks ivrige pedagoger som har oppdaget at dataspill er mer enn bare underholdning - og som gjerne vil fortelle om det.

Og her er en spesialutgave av podcasten Spillpedagogene - Læringsbasert spilling - som er en podcast om bloggen du leser nå, så les og lytt - eller lytt og les - eller begge deler samtidig… :-)



Hvem er vi?
Aleksander og Tobias er offisielle spillpedagoger i Hordaland fylkeskommune - og lærere på Nordahl Grieg videregående skole i Bergen. Magnus og Ragnhild holder hus i Trondheim, henholdsvis på NTNU Institutt for lærerutdanning og Melhus videregående skole. Ragnhild er også en av de aktive Spillpikene. Odin er rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, men har også 9A i KRLE på Harestad skole og har nettopp rigget opp “Rom for spill”-rommet i kommunen. Sistemann ut er Halvor, som er lærer på Dalane videregående skole i Egersund og stolt masterkandidat med nylig levert masteroppgave hvor spill spiller en sentral rolle.

Hva er det vi har “oppdaget”?
Felles for oss alle, bortsett fra at vi er med i podcasten, er at vi har oppdaget at vi kan bruke dataspill i undervisningen vår. Og da snakker vi ikke opp opplæringsspill. Vi snakker om helt vanlige spill du får kjøpt i butikken eller på Steam - eller der du pleier å kjøpe spill. Det begynte heller ikke i klasserommet, men foran skjermen hjemme under en interessant spilløkt. Interessant må den ha vært, fordi ett eller annet sted på veien tenkte vi at… det hadde vært spennende å la elevene spille dette spillet når vi nå skal ha om [neste emne] i undervisningen. Også gjorde vi det. Og det ble bra. Det er ikke så ulikt den gangen du så et tilfeldig program på TV eller en film på kino (eller Netflix) og tenkte at dette kan jeg bruke på skolen.

Med dette utgangspunktet har vi prøvd, erfart og oppdaget andre som har gjort det samme - og sammen inspirerer vi hverandre, prøver videre, gjør flere erfaringer og begynner å filosofere rundt om det finnes noe så spennende som en god…

...spilldidaktikk?
Det finnes et enormt antall forskjellige dataspill, og det finnes mange måter å bruke disse spillene på. Når vi snakker om spill i skolen som en generell tilnærming til undervisning, er det nyttig å operere med en felles pedagogisk grunntanke som gir utgangspunkt for bruk av spill i klasserommet.

Kort sagt kan vi se på spill i skolen i to (beslektede) perspektiver: som verktøy læreren kan bruke på ulike måter i klasserommet, og som en måte å gi elevene meningsfulle, situerte læringsopplevelser. Det førstnevnte perspektivet, om spill som verktøy som lærer og elever kan nyttiggjøre seg i sin læring og undervisning, kan utdypes ved å betrakte spill som artefakter. Et artefakt er kort og godt noe som er menneskeskapt, og kan grovt sett deles inn i tre ulike kategorier:
  • primære artefakter - inngår i produksjonen av livets nødvendigheter, som f.eks. øks, hammer, spade
  • sekundære artefakter - redskaper som formidler menneskelige begreper og innsikter, f.eks. instruksjonsbøker, oppskrifter
  • tertiære artefakter - en forlengelse av de sekundære og deres sosiale praksiser, f.eks. romanen, virtuelle spill, vitenskapelig teori

I undervisningssammenheng kan denne inndelingen være nyttig, fordi den hjelper oss å bli bevisste på nøyaktig hva et gitt verktøy skal brukes til - bruker vi det f.eks. for å gjøre arbeidet vårt lettere (primærartefakt), som kilde til kunnskap (sekundærartefakt), eller for å få innsikt i, og ta stilling til, hva andre mennesker har tenkt (tertiærartefakt)?

Et annet viktig poeng er at et artefakt kommer med det vi kan kalle et handlings- og meningstilbud. Det vil si - det tilbyr oss nye måter å handle og tenke på. Dette tilbudet vil imidlertid variere avhengig av situasjon og individ - en vindusrute har et annet handlingstilbud for en flue enn for et menneske (fluen kan gå på det, vi kan ikke), og en stor pappeske har gir et annet handlingstilbud for katten din enn for deg (du får sannsynligvis ikke like god plass i esken som katten din gjør).

Slik er det også med spill. De kommer med ulike handlings- og meningstilbud avhengig av det enkelte spill, av lærerens innsikt og elevenes forutsetninger. Den dyktige “gamer-læreren” er den læreren som klarer å nyttiggjøre seg spillenes handlings- og meningstilbud på en måte som på ett eller annet vis gir god læring for elevene.

En slik måte er å finne i det andre perspektivet på spill og læring, og det er å bruke spill til å gi elevene gode læringsopplevelser i form av meningsfulle førstehåndserfaringer. Alle spill byr på opplevelser, i en eller annen form, og disse (riktignok virtuelle) opplevelsene, kan være nyttige ved å gi elevene konkrete uttrykk for og representasjoner av det de skal lære (som ellers fort kunne ha blitt for abstrakte eller diffuse). Et spill hvor man må gjøre vanskelige valg kan brukes til å diskutere etikk og lære moralfilosofiske teorier, et spill om å bygge romraketter og sende dem ut i rommet, kan brukes til å lære om banefysikk, osv. En nyttig metafor er å tenke på spill som “digitale ekskursjoner” - virtuelle erfaringer som gir mening til, og gis mening av, den øvrige undervisningen.

Disse to perspektivene henger tett sammen. For å sørge for at disse opplevelsene settes i et faglig relevant perspektiv, er det viktig at læreren gjør seg bevisst det handlings- og meningstilbudet spillet byr på, for så å peke ut det tilbudet som gir mest nytte i det faget/temaet spillet skal brukes i. Det heller ikke nødvendigvis et poeng at spillet må etterligne virkeligheten 100%, tvert imot; kryssingen over gapet mellom spill og virkelighet kan, med læreren som brobygger, være en lærerik ferd.

Ok - så hva betyr dette i praksis?
Hva kan dataspill brukes til i skolen? I delene over kommer det tydelig frem at du som lærer har en sentral rolle i hva, hvorfor og hvordan dataspillet skal brukes.

Du har et dataspill du liker godt og tenker at dette kan jeg kanskje bruke i undervisningen min. Hvordan kan jeg overføre handlings- og meningstilbudet spillet gir til undervisningen min? Du skal få fire tips på veien, samtidig som det ikke på noen som helst måte er en fasit! Det er en kort oppsummering av innfallsvinkler vi synes kan være hjelpsomme, men det kan godt hende at du har en enda bedre ide! (Det er slik vi har kommet oss dit vi er :-)

Dataspill kan være digital litteratur
Dataspill er et kulturuttrykk på lik linje med litteratur, musikk, bildekunst osv, men det er også et kulturuttrykk som kan skape opplevelser ingen andre kulturuttrykk kan. Fordi spillerne gjør deres egne valg og erfarer konsekvensene av dem, har de som lager spill unike muligheter til skape følelser, som skyld og stolthet, som vanligvis andre medier ikke har tilgang til. Gjør ditt spill det med deg? Og kan du bruke det til læring for elevene?

Du kan velge å se på dataspill som en form for digital litteratur. Det er mange likhetstrekk - såpass at du kan enkelt bruke analyseverktøy fra språkfagene på dataspill og sitte igjen med svært mange spennende utfordringer og opplevelser.

Dataspill brukt som digitale ekskursjoner
Dette var vi innom under avsnittet om spilldidaktikk. Spill skaper en verden der du kan prøve ut roller og valg, og erfare konsekvensene av dem, uten at det er farlig. Du kan reise til steder og situasjoner som er umulig å gjøre i den virkelige verden, men samtidig kan valgene, opplevelsene og erfaringene du gjør i spillet ha overføringsverdi til den virkelig verden.

Noen utfordrende steder å reise er - Among the Sleep, The Walking Dead og Papers, Please

Dataspill trener konkrete ferdighetsmål i læreplanen
Noen dataspill gir kompetanse direkte. Er du flink i spillet er du også flink i en ferdighet du trenger i virkeligheten… ehh… læreplanen. (Er ikke det det samme?!) Men disse spillene kan det være langt mellom. De likner en del på læringsspill, men de er ikke det. De er ikke spill laget for at du skal lære noe. De er spill som er laget for å være kjekke å spille, men hvor du trenger bestemte ferdigheter for å løse spillet. At disse ferdighetene også er noe du kan benytte deg av i virkeligheten og som samsvarer med mål i læreplanen er tilfeldig. Denne lille endringen i perspektiv kan være svært viktig, spesielt med tanke på hvilket spillerom det gir til deg som lærer.

Mange læringsspill er kjedelige, nettopp fordi de på død og liv vil lære deg noe. Det er det som er hensikten med dem. Hvis du bruker slike spill i undervisningen din vil de prøve å styre hvordan du skal lære elevene det læringsspillet vil lære dem. De fratar deg som lærer rollen din. Du blir bare en passiv tilskuer. Det samme gjelder for elevene. Det er egentlig ingen valg å gjøre i et læringsspill. Det er bare rette eller gale “svar”. Og det er akkurat det motsatte vi prøver å si om bruk av dataspill i skolen. Dataspillet gir deg som lærer en ny arena hvor du må ta med deg elevene dine og bruke til å lære det du som lærer vil at de skal lære.

PS! Dette punktet er ikke så ulikt forskjellene mellom lærebøker og annen litteratur. The Martian lærer deg mer, annerledes og på en kjekkere måte om Mars enn det som står i naturfagboken ;-)

Dataspill åpner opp kreative arenaer
Noen spill har så vide rammer at du knapt nok kan kalle dem spill. De har ingen regler. Da må du som lærer sette reglene for elevene. Men disse spillene vil også gi deg som lærer gode rammer for opplevelser elevene ellers ikke ville hatt tilgang til.

Noen kreative arenaer kan være - Minecraft, Elegy for a Dead World, Proteus og The Sims

Få andre til å oppdage det vi har oppdaget!
Hvorfor holder vi på med podcasten? Det ene er jo at det er kjekt å snakke med andre som synes det kjekt å holde på med de tingene en selv holder på med. Det andre er jo at vi håper at andre også kan synes det er kjekt å høre på - og kanskje til å bli litt inspirert.

Vi har jo sett at utfordringen vår ligger i at de som ikke spiller spill skjønner ikke hva spillere opplever og ser ikke verdien det kan ha i skolen - eller ellers i livet for den saks skyld. Voksne som ikke har spilt eller spiller dataspill skjønner ikke hva ungene som spiller spill opplever. Du kan faktisk sammenlikne det med om du var på kino og hadde ryggen til lerretet og skulle oppleve filmen gjennom det å se på de som så på filmen. Du hadde nok raskt konkludert med at kinofilm er passiviserende og fører til usunne matvaner. Om du snakker med de som så filmen vil du selvfølgelig få et veldig annet bilde - og det vil du også om du snakker med de som spiller spill.

Den eneste måte å få flere til å bruke spill i skolen er at de prøver å spille spill selv - og så at de våger å ta det med inn i klasserommet. Da må vi lage rammer og rom for at lærere kan prøve det ut - og vite hvordan de kan gjøre det. Og her kommer jo podcasten inn som en av de kanalene vi håper kan ha verdi.

Vi må snakke om det vi gjør til de som vil høre på - og kanskje lokke noen til å våge seg ut i en ny og spennende verden.

Teksten er skrevet av:
Odin Nøsen - @myonlyeye
Tobias Staaby - @tobiasstaaby
Aleksander Husøy - @Alhusoy
Magnus Sandberg - @magnushs
Ragnhild Solberg - @ragnsolb
Halvor Thengs - @Hthengs

Gjesteblogg: Betydningen av fødselsmåned for skoleresultater, idrett, selvfølelse og selvmordstilbøyelighet. Av Nina Smeby


Betydningen av fødselsmåned for skoleresultater, idrett, selvfølelse og selvmordstilbøyelighet


Av Nina Smeby, Manager og analytiker i Conexus

"Jeg tror du er den minste på hele skolen", fikk jeg høre da jeg som "desemberbarn" startet i førsteklasse på Åssiden barneskole i 1991. Smalest, kortest og nærmest bakken av alle de omtrent 300 elevene på asfalten i den enorme skolegården.

Denne kronikken tar utgangspunkt i sammenhenger mellom når på året elevene er født og videre skoleresultater som vi har funnet ved å studere stordata i læringsanalyseverktøyet Conexus Insight og som er tilgjengelige for våre brukere fra denne våren av. Spørsmålene som drøftes i denne kronikken er hvilke forskjeller kan vi observere ved å analysere data på fødselsmåned? Hvorfor bør vi være oppmerksomme på dette?

Vi snakker om stabile forskjeller mellom elever født tidlig og sendt innad i skoleåret både i idrett, skoleprestasjoner, deres selvfølelse og fremtidig inntektsnivå. Fra sosiologien benyttes begrepet relative aldersforskjeller for å beskrive observasjoner av systematiske forskjeller mellom tidlig og sent fødte innenfor samme kohort som er større enn hva som forventes ut ifra en normalfordeling.

I idretten er den relative alderseffekten tydelig, da det på tvers av idrettsgrener er en uproposjonal størrelse unge idrettsutøvere som er født i årets tre første måneder. Dette antas å henge sammen med fordelen av å ha vært blant de mest fysisk modne i sine kull, som igjen har fremmet fordelaktige selekteringsmekanismer senere i livet. Kanskje er det ikke helt tilfeldig at både Bjørgen, Northug og Bjørndalen er født tidlig på året?

En førsteklassing født i januar er omtrent 17% eldre enn sin klassekamerat født i desember. Dette er en betydelig forskjell på dette trinnet, og vi kan på gruppenivå forvente en viss variasjon knyttet til modning blant disse elevene. Disse forskjellene i modning kan komme til uttrykk for eksempel på kartleggingsprøver. Her kan vi se at det er rundt dobbelt så mange elever født i desember sammenlignet med januar som identifiseres på eller under bekymringsgrensen på delprøvene i lesing.

Imidlertid kan vi se at forskjellene i skoleresultater for elever født sent og tidlig som nasjonale prøver, grunnskolepoengsum og karakterer opprettholdes til langt ut i tenårene. Dette til tross for at den prosentvise størrelsen på aldersforskjellen mellom elevene blir mindre for hvert skoleår som går.

"The small initial advantage that the child born in the early part of the year has over the child born at the end of the year persists. It locks children into patterns of achievement and underachievement, encouragement and discouragement, that stretch on and on for years." (Chapter 1). (Gladwell, Malcolm. Outliers: The Story of Success (p. 28). Little, Brown and Company

"Da jeg så hvor liten, vimsete og urolig denne desemberjenta var husker jeg at jeg tenkte; hvordan i alle dager skal jeg få lært henne å lese?" Kontaktlærer fra første klasse.

Hvordan virker relative aldersforskjeller inn på lærernes forventninger? Kan dette være en type Rosenthal-effekt?

Dersom vi løfter blikket fra prøver og skoleresultater kan vi lese fra internasjonale studier at den relative alderseffekten også finnes når elever får spørreundersøkelser som omhandler selvfølelse. Selvfølelse har en lineær sammenheng med når på året elevene er født. (Thompson, Barnsley & Battle, Educational Research 46(3) · September 2004)

En canadisk studie tok for seg alle selvmord begått av unge under 20 år i perioden 1979-1992 og viser en statistisk signifikant sammenheng mellom relativ alder og selvmord. Det antas at den høyere forekomsten av selvmord blant de unge født sent på skoleåret har sammenheng med lavere skoleresultater. Det fører igjen til lavere selvtillit og selvfølelse, som igjen kan predisponere barn for følelse av hjelpesløshet og depresjon (A new factor in youth suicide: the relative age effect. Thompson AH, Barnsley RH, Dyck RJ Can J Psychiatry. 1999 Feb; 44(1):82-5).

På hvilke måter kan skolesystemet opprettholde, fremme eller redusere relative aldersforskjeller og hvilken rolle spiller tilpasset opplæring i dette?

"The initial advantage will not only remain but will also increase over time since the initially most advantaged pupils progress through the curriculum at a faster rate" (Heckman, 2006).

Studiene indikerer dermed at en stor andel unge mennesker ikke får utnyttet sitt fulle potensiale til å leve gode liv, bare fordi de i utgangspunktet var noen måneder yngre enn sine medlever da de startet på skolen.

Hva kan vi gjøre for å begrense at de yngre elevene fremdeles ligger bak sine eldre medelever til langt ut i tenårene?

Eksempler på tiltak hentet med inspirasjon fra Sharp, George, Sargent, O'Donnell, Heron (2009). International review of curriculum and Assessment Frameworks Internet Archive:

  • Kartlegging og vurdering bør gjennomføres og evalueres i lys av relative aldersforskjeller. 
  • Læremidler/ressurser: Sikre at lærebøker og andre ressurser også passer for relativt yngre elever, særlig på småskoletrinnet når forskjellene er størst.
  • Pedagogikk: bruk av gjennomtenkte pedagogiske tiltak særlig de første årene. Sikre at lærere kjenner til relative alderseffekter og at de husker på hvilke elever som er de yngste I klassen. Tilrettelegg for at de yngste elevene kan få “leder/ansvarsoppgaver” og oppmuntre elevene til å verdsette innsats istedetfor resultat. Dropp vurderingsformer som kan øke konkurranse og sammenligning mellom elevene.
  • Bekymringsgrenser og spesialundervisning: undersøk sammenhenger med alderseffekter, gå igjennom identifiseringsprosessen for å unngå å feilaktig blande sammen forsinket utvikling med relative aldersforskjeller. Gjør dette kjent på egen skole.

Hva med å plassere elever født mellom januar og juni og juli og desember i hver sine klasser for å redusere aldersforskjellene innad i gruppene?

Er vi alltid nødt til å kartlegge alle elevene på samme tidspunkt eller når elevene er like gamle (eks måneden eleven fyller seks år)? Hva vil gi oss det beste datagrunnlaget for å tilpasse undervisningen?


onsdag 13. juni 2018

Gjesteblogg: Betydningen av effektiv kommunikasjon i skoleleders jobb. Av Barbara Anna Zielonka


Betydningen av effektiv kommunikasjon i skoleleders jobb
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Kommunikasjon kommer fra det latinske ordet communicatio, og betyr ifølge Merriam Webster Dictionary, en prosess hvor informasjon utveksles mellom enkeltpersoner gjennom et felles system av symboler, tegn eller oppførsel. Hver gang vi møter noen, er det kommunikasjonen som står sentralt. Uansett om vi uttrykker oss med ord eller ikke, kommuniserer vi med hverandre og danner vanligvis ulike relasjoner på samme tid. Kommunikasjon er dermed ikke bare begrenset til ord. Det er også bevegelser, ansiktsuttrykk, stemme, kroppsspråk, noen ganger også stillhet, som kan være et veldig meningsfylt tegn. Både verbal og ikke-verbal kommunikasjon spiller en grunnleggende rolle i skoleledernes arbeid og bør være et fokus i alle fasene i dette yrket.

Riktig kommunikasjon er nøkkelen til å bli kjent med seg selv og virkeligheten rundt oss. Evnen til å kommunisere med andre er tett knyttet til evnen til å påvirke et miljø. Skoleledere som ønsker å sette igjen fingeravtrykk på sine ansatte, studenter og foreldre må være gode kommunikatører, influencers og lyttere. De trenger å uttrykke sine meninger, holdninger og følelser slik at mottakerne forstår klart hva som forventes av dem. Måten skoleledere kommuniserer med alle ansatte, elever og foreldre vil være et nøkkelelement i skolens drift.

Skolen er en spesiell type organisasjon som fokuserer på gjennomføring av bestemte mål, og grunnlaget for å oppnå resultater er det organiserte arbeidet til mange mennesker. Derfor er det nødvendig med kommunikasjon mellom de involverte deltakerne for å oppnå riktige arbeidsprosesser. Dens hastighet, presisjon, kvalitet og mulighet for oppfattelse har en betydelig innvirkning på måten man oppnår alle målene. Det er kjempeviktig å forstå kjernen og betydningen av kommunikasjon, lære om innholdet, verktøyene som kan brukes for å involvere flere ansatte i skolens arbeid og for å opprette en ledende levende skole. Uten gode kommunikasjonsferdigheter er det vanskelig å ha gode relasjoner med alle involverte og nesten umulig å etablere en organisasjonskultur som er basert på tett og åpent samarbeid. Uten jevn kommunikasjon med ansatte, er det ikke mulig for skolen å fungere ordentlig og effektivt. Hvilke fakta og meninger som vil bli videreført av skolens ansatte, foreldre, elever selv er viktig for oppfatningen av organisasjonen av nærmeste miljø.

Effektiv kommunikasjon er en viktig forutsetning for gode mellommenneskelige relasjoner, for eksempel mellom skoleleder og lærer, skoleleder og kommune, skoleleder og bedrift og selskaper, lærer-lærer, skoleleder-forelder, lærer-forelder. Alle partene som er involvert i skolen må sende klare meldinger med klare formål, velge ordene nøye, sørge for at innholdet er forstått av mottakerne og sørge for at alle partiene har mottatt samme beskjed. Som vist her, er effektiv kommunikasjon en kompleks prosess som krever tid og krefter fra alle parter. Jeg tror også at de mest vellykkede skolene er de som forstår betydningen av kommunikasjon fra toppen og ned til bunnen, og som bruker en rekke digitale verktøy for å tilby alle partene effektiv kommunikasjon gjennom ulike kanaler.

Den stadig skiftende og utviklende digitale verden gir oss fantastiske muligheter til å forbedre kommunikasjonen på våre skoler. Vi ser ikke bare et økende antall programmer og apper som elevene kan bruke i læringsprosessen, men vi ser også et økende antall programmer skoleledere kan bruke for å spare tid, for å skape et positivt omdømme for skolen, for å oppmuntre til samarbeid mellom ulike nivåer og til å skape profesjonelle læringssamfunn på sine skoler.

Planlegging, delegering og administrasjon er noen av de mest tidkrevende oppgavene som skoleledere må fokusere på i sitt arbeid. Alle disse oppgavene kan gi skoleledere søvnløse netter, selv om de ser på seg selv som mennesker med fantastisk evne til tidsstyring. Men ved hjelp av et par programmer og applikasjoner kan skoleledere bli mye mer effektive og kan øke tiden på den rene glede som pedagogisk lederskap kan gi. Et av mine favorittverktøy, som jeg foreslår å teste, er Microsoft Teams. Det er et digitalt senter som inkluderer samtaler, møter, filer og applikasjoner og er en del av Office 365 for utdanning. Med Microsoft Teams kan skolens ansatte delta i samtaler raskt og effektivt, opprette mapper, dele innhold med andre og forbedre produktivitet og samarbeid. Microsoft Teams tilpasser seg til de individuelle behovene ulike grupper har og gir dem mulighet til å samarbeide effektivt i forbindelse med gjennomføringen av oppgaver og prosjekter. Etter å ha snakket med skoleledere som allerede har brukt Microsoft Teams, har jeg sett at det er mulig å bruke digitale verktøy for å forbedre kommunikasjonen mellom ulike parter. Asana og GSuite kan være to andre alternativer som skoleledere kunne teste ut, men for å være ærlig, ville jeg holde fast ved Microsoft Teams hvis jeg skulle velge en applikasjon, men svært funksjonelt og brukervennlig.

Etablering av en positiv digital tilstedeværelse har aldri vært viktigere enn nå. Skoleledere som bruker sosiale medier effektivt kan kommunisere sine ideer og visjoner til sine ansatte, foreldre og lærere ved å bruke Facebook, Twitter, YouTube eller Linkedin. Å være transparent og ta ansvar for digitalt lederskap kan bidra til et positivt bilde, et godt omdømme av skolen og kan hjelpe til med å skape et nytt preg. Skoleledere som har en robust kommunikasjonsplan for sosiale medier tjener tilliten til skolens lokalsamfunn, får mer positive tilbakemeldinger fra andre og drar nytte av en livlig utveksling av ideer med deres off-site og utvidede samfunn.

Å fremme tillit og trygghet i kommunikasjon mellom ulike grupper av skoleledere, lærere og å skape forhold som er nødvendige for at deltakerne skal dele sine utfordrende spørsmål om praksis og refleksjon, bør være en av oppgavene som effektive skoleledere jobber med i hele skoleåret. Et av mine favorittverktøy som kan brukes til å nå dette målet er Voxer. Det er en gratis app og meldingsverktøy som kombinerer det beste av live-stemme, tekst, bilder og videoer. Voxer tillater skoleledere og ansatte å skrive, legge ut bilder og kommunisere ved hjelp av talemeldinger. Noen lærere foretrekker å bruke Voxer heller enn Twitter fordi de kan høre nyansenei den andres stemme når de sender en talemelding. Selv om Twitter-chatter fortsatt er mer populært enn Voxer, er det et utmerket verktøy for de som tror på betydning av refleksjon og faglig utvikling. Skoleledere som er aktive på Voxer deler nye ideer men også frustrasjoner med andre. Denne appen er et perfekt verktøy for profesjonell vekst og sporing av egen ledelsesreise.

Å samle tilbakemelding fra andre ansatte er ofte en mislikt aktivitet for mange skoleledere. Men det er et velkjent faktum at skoleledere kan innføre mange gode endringer på sine skoler og bygge tiltak basert på tilbakemeldinger fra en spørreundersøkelser. Dessuten vil det være lettere for skoleledere å identifisere styrker og svakheter ved skoler. Blant de mest populære verktøyene som skoleledere kan bruke til å samle tilbakemelding gratis via skjemaer, regneark eller spørreskjemaer er Google Forms, Survey Monkey og Typeform. En god skoleleder kan analysere resultatene og gjennomføre endringer basert på resultatene han eller hun mottar.

Evnen til å kommunisere ser jeg som en av de viktigste kompetansene en skoleledere bør ha. En god skoleleder legger til rette for å skape en velfungerende arbeidsplass og en god læringskultur med fokus på elevenes og utvikling ved hjelp av effektiv kommunikasjon og forskjellige verktøy.


-------------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i 2017. Zielonka var en av ti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:
Design-tenkning i undervisningen
Derfor bør vi satse på entreprenørskap i skolen
Hvordan kan vi bruke chatbot og AI i undervisningen?
Fremtidens skoler må skapes nå
Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå
Lærere som fremtidens innovatører
6 måter for å skape bedre skoler
Barbara Anna Zielonka nominert til Global Teacher Prize!
8 måter for å øke elevenes engasjement!
Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

mandag 11. juni 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 14: Spesialundervisning som virker - med Monica Melby-Lervåg


I mars la ekspertutvalget ledet av professor Thomas Nordahl rapporten "Inkluderende fellesskap for barn og unge". Den har blitt møtt med kritikk blant annet fra professorene Ona Bø Wie og Monica Melby-Lervåg som mener rapporten er lite forskningsbasert og lite oppdatert på ny forskning.


I denne episoden snakker vi med Monica Melby-Lervåg om forskningen, kritikken og Nordahl-utvalget, om spesialundervisning som virker og om læreres metodefrihet. Hør episoden her:



Monica Melby-Lervåg er professor og Forskningsleder ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun skriver også jevnlige oppdateringer på Læringsbloggen. Anbefales herved. Hennes forskningsfokus er hovedsakelig rettet mot språk- og leseutvikling hos barn og barn med dysleksi, spesifikke språkvansker.

I denne episoden snakker vi om “Inkluderende fellesskap for barn og unge” - som er tittelen på rapporten til et ekspertutvalg, ledet av professor Thomas Nordahl, og som ble levert til kunnskapsministeren i mars i år. Det har ikke gått upåakted hen, og rapporten har blitt møtt med kritikk fra blant andre professorene Ona Bø Wie og Monica Melby-Lervåg.

Kunnskaps- og integreringsministeren fikk overlevert rapporten fra ekspertgruppen 4. mars 2018.

- Å gi god hjelp til elever som strever, betinger at vi som samfunn tar oppgaven alvorlig og gir nødvendig støtte. De viktigste tiltakene som foreslås regjeringens ekspertgruppe, er ikke veien å gå for å lykkes med dette, skriver Wie og Melby-Lervåg i Morgenbladet. Og spør om utvalget har glemt forskningen.

Thomas Nordahl svarer med å spørre “Glemte dere realitetene?" i samme avis.

Det er særlig to forhold som kritiseres. Den første at utvalget foreslår å avvikle retten til spesialundervisning, og den andre er å omorganisere PPT til en kommunal veiledningstjeneste.

Les også:
Ekspertgruppe foreslår å avvikle retten til spesialundervisning

torsdag 7. juni 2018

researchED Scandinavia 2018 arrangeres i Malmö 22. september



Årets researchED Scandinavia blir arrangert i Malmö lørdag 22. september. Det vil bli en blanding av spennende foredrag, interessante diskusjoner og mulighet for å knytte kontakt med andre dyktige skolefolk.

Hele dagen vil handle om å hjelpe skoler til å komme nærmere hva forskning har å si om skole. Det kommer forelesere fra Norge, Sverige, Finland, Danmark, Nederland og Storbrittannia. Konferansespråket er engelsk.

ResearchED er en grasrotbevegelse ledet av lærere og pedagoger. Det startet i 2013 og de står bak en rekke arrangement. De har tre hovedmål:

  • To raise the research literacy of the education profession
  • To platform transformative research and challenge research of poor quality
  • To bring different education communities together than often have too few opportunities to do so.

Fullstendig talerliste og påmelding finner du her.

Også denne gangen er lista over talere imponerende:

René Kneyber
, Mathematics teacher, Delegate of the Royal Dutch Education Council
Harry Fletcher Wood, Associate Dean, Institute for Teaching, London
Gary Jones, Dr – independent researcher and consultant
Tom Bennett, Founder of researchED, UK Government Advisor on behaviour
Eva Hartell, PhD, Senior Lecturer and researcher, Haninge municipality and KTH Royal Institute of Technology
Alex Weatherall, Teacher, and developer for Teacher Tapp
Oliver Caviglioli, Ex-special school head, Visualiser of teaching concepts and processes, HOW2s creator, Napkin sketch and sketchnote enthusiast
Tine Sophie Prøitz, Associate professor, Buskerud and Vestfold University College
Paul A. Kirschner Prof dr, dr.h.c. / Open University of the Netherlands
Petteri Elo, Teacher Hiidenkivi comprehensive, Helsinki. Educational consultant
Kathrin Otrel-Cass, Professor, Faculty of Humanities, Dep. of Learning and Philosophy, Aalborg University
Bernard Andrews, Philosophy teacher at Caxton College, Valencia, Spain.
Anders Jönsson, Associate professor in Science Education Research, Kristianstad University
Ove Christensen, Educational Researcher @ University College Zealand
Clare Sealy, Primary head teacher, St Matthias Church of England School, London
Karin Berg, Lead Teacher, Schillerska gymnasiet, Göteborg
Jacob Möllstam, Teacher and ICT Development Manager, Jonsered’s primary school
Per Kornhall, PhD, author and consultant and researcher in educational matters
Christian Lundahl, Professor, School of Humanities, Education and Social Sciences, Örebro University
Lucy Crehan, Author, education explorer and international education consultant
Deep Ghataura, Teacher of Maths and Science, Heston Community School
David Didau, The Learning Spy
Lill Langelotz, PhD, Senior Lecturer Faculty of Librarianship, Information, Education and IT, University of Borås
Morten Sager, PhD, Senior Lecturer Theory of Science, Department of Philosophy, Linguistics and Theory of Science, University of Gothenburg
Mark S. Weiner, PhD, Author and researcher of legal history and constitutional law, Distinguished Fulbright Chair in American Studies, Uppsala University
Linda Sikström, Project Development Coordinator, Lead teacher primary level, City of Malmö
Daniel Prsa, Project Development Coordinator, Lead teacher secondary level, City of Malmö
Chris Brown, Professor Of Education, University of Portsmouth
Jens Ideland, Senior lecturer in collegial learning, City of Malmö
Marie Sjöblom, PhD Candidate in Mathematics Education, Malmö University, Senior lecturer in collegial learning, City of Malmö
Alex Quigley, Senior Associate: Research Schools, at the Education Endowment Foundation
Megumi Honjo, Associate Professor, Faculty of Education, Kanazawa University
Lars Mouwitz, Professor Emeritus at Linneaus University, Växjö
Pedro De Bruyckere, PhD Educational scientist, teacher & researcher
Trine Juul Røttig, Facilitator and process consultant of school practice and development
Margareta Serder, PhD, Head of Educational Research and Development, Local Authorities Association, Skåne
Elisabet Bellander, Lead teacher in Math and Natural Science at Universitetsholmens gymnasium, Malmö. Coo-partner in the KaMa action research project
Michael Blaesild, Lead Teacher in Construction work at Byggymnasiet, Malmö. Coo-partner in the KaMa action research project

mandag 4. juni 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 13: Om lekens betydning - med Birgitte Fjørtoft


Leken er det viktigste som skjer i barnehagen. I denne episoden får vi besøk av barnehagelærer Birgitte Fjørtoft for å snakke om livet i barnehagen, den livsviktige leken og 
om hvordan man blir attraktive lekepartnere, og om den nye boka hennes, "Læringens ville veier". 



Birgitte Fjørtoft er avdelingsleder på Thor Olsen barnehage i Oslo. Over 300 000 har sett videoen av foredraget Birgitte Fjørtoft holdt på Lærernes hus i forbindelse med debattmøtet "Er leken i barnehagen truet?" i mai 2016. Der sa hun blant annet:

- Noen politikere og pedagogers ønsker om en ”produktiv” og effektiv lek med mye læringsutbytte passer for meg ikke alltid inn i den ville, frie leken jeg ser hver dag. Leken har en overraskende, uberegnelig og uventet karakter, og dette kan kanskje hjelpe oss litt med å forstå hvorfor barna oppsøker eller rett og slett bare blir dratt inn i den. 

Hver eneste dag i barnehagen er rikelig fylt av situasjoner, relasjonelle møter og opplevelser som vi verken kan forutse eller planlegge i detalj. Dette både snakker og skriver Birgitte Fjørtoft om.

- Vi må forstå leken i sammenheng med barns ytringsfrihet. Leken er barns viktigste uttrykksform, og den må vi verne om og ta vare på, sier Fjørtoft.

- Vi har lovverk som er helt tydelig på at barn har rett til å utrykke seg og det er leken som er barns måte å utrykke seg på, hvertfall de første åra. Derfor er det viktg å verne om leken.

Birgitte Fjørtoft er aktuell med boka Læringens ville veier - etiske møter i barnehagen (Pedagogisk Forum, 2018). Der inviterer hun leseren inn i et åpent mulighetsrom hvor barnas responser, reaksjoner og lekende ytringer får fullt spillerom og læringsbegrepet får gjennomgå en skikkelig barnehagefaglig behandling.

lørdag 2. juni 2018

Simon Malkes' tale ved mottagelsen av Fritt Ords Honnør


Takketale ved mottaginga av Fritt Ords Honnør
Av Simon Malkenes - @SimonMalkenes

Takk, alle.

Takk, Dordi.

Til Anna og August, og alle barn i Norge.

Læraren speler ei viktig rolle i samfunnet. Å være lærar er òg eit djupt politisk arbeid. Derfor inngår kampen mot læraren i ein kamp om skolen og med det òg om kva samfunn vi skal ha. Grunnen er at læraren ikkje berre skal lære opp nye generasjonar, han representerer òg eit livssyn, ein humanitet og eit menneskeverd i kraft av si etiske gjerning i møte med dei unge. Læraren veit at barn og unge ikkje er rasjonelle enkeltindivid, læraren veit at dei like mykje er summen av sine omgivnadar, av dei kåra dei veks opp i. Og at elevar i skolen derfor må lærast og dannast slik at dei kan leve saman med andre menneske, i eit fellesskap. Denne kunnskapen gjer læraren til ein viktig del av samfunnet, og det har gjort lærarar i stand til å stå opp mot overmakta, som i den ikkje-valdelege aksjonen mot Vidkun Quisling og Nasjonal Samling i 1942.

Det store norske oppgjøret om kunnskap i skolen artar seg som ein kamp mot læraren og det læraren representerer, ikkje berre i klasserommet, men som samfunnsmakt. For kunnskapssamfunnet har ikkje rom for lærarens kunnskap og makt. Den hindrar eleven i å bli den humankapitalen som skal sikre landet si konkurranseevne. Systemskiftet kjempar mot lærarens kritiske kunnskap og etiske framferd fordi dette står i motsetning til den instrumentalismen som nyliberalismen krev. Læraren si samfunnsmakt spring ikkje ut av viljen til effektivitet, men ut frå ønsket om å gjere det som er rett i møte med andre menneske. Ingen andre enn læraren kan fylle ei slik rolle. Derfor er kampen mot læraren ein kamp om kva samfunn vi skal ha. Utan ein varm og omtenksam lærarstand vil ein få eit kaldare og hardare samfunn.

Sjølv er eg framleis i skolen. For eg er glad i den, som Sokrates var glad i Athen. Sokrates ville lære dei unge å tenke sjølve. Men det utfordra makta. Og dei dømde han for å forderve ungdommen. Han kunne ha forlate byen han elska, og redda livet. Men han ville ikkje møte urett med urett. Derfor blei han og tømte giftbegeret. Denne boka stiller spørsmål som det ikkje er rom for i skolen i dag. Den utfordrar makta. Den møter urett med rett. For når ein arbeider i ein skole som Osloskolen, er profesjonell yrkesutøving avhengig av vilje til å følgje si eiga moralske overtyding i slike store spørsmål. Og det er avhengig av korleis ein møter desse spørsmåla i kvardagen, i klasserommet med elevane." (Utdrag frå "Bak fasaden i Osloskolen", 2014.)

Eg har tenkt mykje på kva ein lærar gjer, kva det vil seie å være lærar. Og eg har kome fram til at ein lærar søkjer å finne måtar å være glad i alle barn, uansett. Det er det vi lærarar gjer. Og det kan være forbanna tøft. Men det er det som gjer oss til lærarar.

Læraren vil derfor fortelle når skolen ikkje er til det beste for barna der.

Dei som styrer skolen sit langt unna klasserommet, er ikkje saman med ungane. Dei treng derfor å få ferske forteljingar frå klasseromma for å styre godt. Nokre av desse forteljingane vil motseie førestellingar politikarar, byråkratar og skoleleiarar har.

Husk derfor at demokrati, ytringsfridom og søking etter sanning heng saman. Når motseiingar oppstår, må dei omfamnast og undersøkast i vennlege, men kritiske former, i ein god ytringskultur. Utan dette kan politikarar, byråkratar og skoleleiarar isolere seg på ei øyde øy, som ein Robinson Crusoe, der ein ikkje får brynt sitt syn på andre. Og kva skjer då? Jau, oppfatninga deira blir ikkje korrigert. Og då kan oppfatninga til nokre få, langt unna klasserommet, bli det som skal kommanderast inn i klasseromma og til barna der. Det treng ikkje å være til det beste for ungane der.

Styrer ein skolen frå slike øyde øyer, kan livet i skolen etterkvart stoppe opp og ein får stillstand. Ein tenkjer at planane må gjennomførast betre, strengare, hardare. Då blir alt bra. Og barneauga vert styrt mot stadig fleire læringsmål, vurderingskriterier, skjema og oppskrifter. Skolen som skulle vore levande og full av nysgjerrigheit blir kjedeleg, elevane mister mot og motivasjon, dei vert urolige og vil heller gjere nok anna.

Det er desse klasseromma lærarar kan og vil fortelle om. Det er ikkje svartmåling, hets og demonisering. Det er demokrati, openheit og søken etter sannhet.

Det er derfor ein må lytte til læraren.

Berre ved å lytte til læraren kan ein klare å gje alle unge i skolen deira eiga mogelegheit til sjølv å forme deira eiga verd, i deira eiga tid. Slik dei sjølve vil ha den.

Takk.

Foto: Gunhild Nohre-Walldén