torsdag 7. november 2013

Gi elevene det de trenger!


Temaet evnerike barn får mye spalteplass om dagen. Det er bra. Og ekstra hyggelig er det at en av mine egne elever blir intervjuet av NRK Supernytt. Regine Bjerke går på 7. trinn på Nyskolen i Oslo og er en av elevene i matteklassen jeg underviser tre timer i uka.

Hun forteller at hun blir gladere av å klare å løse oppgaver som krever litt mer. Se hele innslaget her.



På Nyskolen prøver vi alltid å tilpasse undervisningen til det beste for hver enkelt elev. Noen ganger klarer vi det skikkelig bra, andre ganger ikke. Men det viktigste er å hele tiden ha fokus på de som kan veldig mye fra før. Regine er en slik elev - og mange andre på Nyskolen.

– Vi må lære oss at evnerike barn kan ha store utfordringer og behov for hjelp, sier den ferske kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen i et intervju med NRK Fordypning. Så gjenstår det å se om kunnskapsministeren evner å gjennomføre de endringene han mener skal til.

I en radiodokumentar som ble sendt på NRK P2 i forrige uke får vi høre om Fredrik som ble sett på som klassens bølle. Etter å ha blitt utredet viste det seg at utageringen i klasserommet skyldtes at han var intellektuelt understimulert. Jeg tror det er mange historier som ligner på Fredrik sin. Jeg håper at de som elevene som kommer etter skal slippe å bli stemplet som "umulige". Hør hele radiodokumentaren "For smart for norsk skole".


Les også Kari Kolbergs kronikk "Over snittet, under radaren - evner til besvær".

fredag 1. november 2013

"For smart for norsk skole" - NRK Radiodokumentar


På lørdag 2. november sender NRK dokumentaren "For smart for norsk skole", om evnerike barn. Programmet kan du høre her som podcast allerede nå!

torsdag 24. oktober 2013

Khan Academy - på norsk!


Khan Academy burde være kjent for de fleste som underviser matematikk i skolen. Her er det tusenvis av videoer du kan se og bruke i undervisningen, særlig egnet for deg som bruker omvendt klasserom som metode. Men også veldig bra for elever, lærere og foresatte som ønsker å gjøre noe mer enn det pensum tillater. Nå har det kommet en YouTube kanal på norsk: Khan Academy Norsk!

De har også en egen side på facebook.

Asperger syndrom: Håndbok - Informasjon og tips til lærere i grunnskolen


Håndboken er ment som en første støtte til lærere i grunnskolen som arbeider- eller skal arbeide med elever med Asperger syndrom, og gir en oversikt over ulike sider ved Asperger syndrom med tips som lærere raskt kan omsette i sin pedagogiske praksis. Håndboken er gratis og utarbeidet av PPT i Stavanger kommune og Statped vest, og er et resultat av et lengre samarbeid.

mandag 21. oktober 2013

Koding i klasserommet


Å lære seg å kode er morsomt og spennende. Med smarttelefoner, nettbrett - og apps til alt mulig, er koding en smart ferdighet å ha. 

Det finnes enormt mange nettressurser på dette. Ikke alle er like gode, men ganske mange av dem er enkle og lette å forstå. Nettstedet TeachThought.com har samlet 10 gode verktøy du kan bruke i klasserommet. Lær deg å lage spill og apps med en gang!

tirsdag 8. oktober 2013

Prosessorientert skriving


PROSESSORIENTERT SKRIVING
Prosessorientert skriving er en god metode å bruke dersom du skal bli bedre til å skrive og produsere tekster. Metoden kan brukes på fagtekster, fortellinger, dikt og alle andre former for tekst.

1. Idéfase

I denne fasen skal du lete etter idéer. Du kan gjøre det alene, sammen med andre andre, eller snakke med læreren. En annen metode er idémyldring i fellesskap; Hva er relevant å skrive om? Bruk hv-spørsmål: hva, hvem, hvorfor, hvor, hvordan.

Denne fasen omfatter forarbeid og innsamling av informasjon. Husk at å skrive er en dynamisk prosess og at selve teksten blir til underveis.


2. Idéutforming

Bruk litt tid på å velge den idéen du vil gå videre med. Lag for eksempel tankekart, venndiagram eller temakart.

Her kan du komme igang med det første utkastet. Her skal du forsøke å strukturere den informasjonen du har funnet til nå. Lag en skisse. I denne fasen er innhold viktigere enn selve teksten. Vi legger ikke så stor vekt på det språklige ennå.

3. Respons

Nå skal du få reaksjoner på teksten din fra de andre i gruppa og læreren. Husk at dette ikke er en “dom” over teksten, men reaksjoner og forslag du kan jobbe videre med. De som gir respons skal legge vekt på det positive i teksten din. Det er viktig at responsen er så konkret som mulig (trekk fram eksempler i teksten - hvorfor er det bra?).

4. Første utkast - “kladd”

Her skal du presentere teksten akkurat slik den ser ut .

Du skal få tilbakemelding på formen på teksten, inndeling i avsnitt og hvordan du uttrykker deg.

5. Finpuss og klargjøring

Dette er en korrekturlesing (som læreren gjør). Her skal vi se på rettskriving, ordvalg, begreper, tegnsetting i tillegg til selve formen på teksten (forrige punkt).

I denne fasen kan det hende at du vil lage et nytt utkast. Da skal læreren lese korrektur en gang til.

6. Sluttføring

I denne fasen skriver du ferdig selve teksten du jobber med.

7. Utgivelse

Med utgivelse mener vi enten innlevering eller at teksten skal publiseres (for eksempel på en skoleblogg)

8. Vurdering og evaluering

Først skal læreren rette alle tekstene og gi tilbakemelding. Alle de andre på gruppa skal også gi (positive) tilbakemelding på den teksten du har skrevet.



Du kan lese mer om prosessorientertskriving på Utdanningsdirektoratets nettsider, eller se på denne presentasjonen. Boka "Skrivepedagogikk på norsk" av Torlaug Løkensgard Hoel gir en grei innføring i metoden.

torsdag 26. september 2013

Prosjektbasert læring (PBL)


Prosjektbasert læring er en dynamisk tilnærming til undervisning. Elevene utforske reelle problemer og utfordringer. Med denne typen aktiv og engasjerende læring, blir elevene inspirert til å få en dypere kunnskap om de fagene de studerer.



Les mer om prosjektbasert læring på Edutopia sine nettsider.

torsdag 12. september 2013

Gooru - søkemotor for læring


Gooru er en non-profit organisasjon som jobber for menneskets rett til utdanning. Det er et pedagogisk nettverktøy som effektiviserer forberedelsen til timen. Gooru er en gratis søkemotor for læring. Den er lett å navigere i og du finner raskt fram til det du leter etter. Gooru gir deg også muligheten til å lage egne samlinger av undervisningsopplegg du finner på nett. 



Et annet godt opplegg er svenske lektion.se. Det er Sveriges største nettsted for lærere. 



Engelske TESconnect er også et godt sted å finne fram til gode undervisningsopplegg.

Du finner flere gode pedagogiske nettsteder her.

søndag 8. september 2013

Valgets kvaler - demokrati på timeplan


På Nyskolen i Oslo har vi et eget prosjektarbeid som heter Heureka. Hver Heurekaperiode er på fem til seks uker. Heureka gjennomføres fire ganger hvert år på barnetrinnet og to ganger per år på ungdomstrinnet.

Årets første Heureka på barnetrinnet handler om valg og demokrati. Den følger opp forrige prosjektperiode som handlet om samfunn og bygger således videre på denne.

Heureka åpner med en opplevelsesdag der barnetrinnet deles inn i fem aldersblandede grupper. I løpet av skoledagen skal alle gruppene besøke fem ulike rom - med fem ulike varianter av temaet. Denne gangen var det styringsformene anarki, monarki, representativt demokrati, diktatur og direkte demokrati.

Resten av uka brukes til inspirasjon over temaet, med blant annet "politikersafari" ned til Stortinget og Oslo sentrum for å se på valgbodene og politikerne.

Uka avsluttes med "den gode samtalen" der vi sammen med elevene diskuterer oss fram til hva som er tema for denne Heurekaperioden og begynner på en problemstilling de skal ta med seg videre inn i oppgaveskrivingen. Det gjøres på forskjellige måter i klasserommet. De aller yngste debatterer på en helt annen måte enn de eldste. Målet er at hele barnetrinnet får en felles forståelse for temaet.

De enkelte trinnene bruker store deler av de neste ukene til å skrive en oppgave. Oppgavene er svært varierte i innhold og utseende; som veggavis, som blog og som ressurshefte.

Å sette av god tid til demokrati på timeplanen er avgjørende for at elevene skal få den kunnskapen de trenger om emnet. Elevene på Nyskolen er allerede godt vant med direkte demokrati på skolens saksmøter. Saksmøtet avholdes hver onsdag og er obligatorisk for alle elever og alle ansatte. 

Dersom du vil vite mer om heureka og saksmøtet, ta kontakt med meg.

Les også:
Heureka! Prosjektmodellen på Nyskolen

fredag 9. august 2013

NASA - The Next Chapter - Infographic



Med Curiosity på Mars, Voyager på kanten av solsystemet, Messenger som ser på Merkur og Cassini som fortsatt kjører runder rundt Jupiter, er det ganske mange romskip ute og svever. NASA er fokusert på fremtiden. Bildet over viser noen fremtidige planer. Bildet er hentet fra ScienceDump.

tirsdag 6. august 2013

Planlegg og organiser undervisningen bedre med Lesson Study


Hvordan kan vi bli bedre på å planlegge og organisere undervisningen? Lesson Study er en metode som bygger på Edward Deming’s Plan-Do-Check-Act (PDCA-hjulet) som ligger til grunn for alt moderne kvalitetsutviklingsarbeid:




Målet for Lesson Study og Learning Study er å forbedre elevenes læring. Erfaringer fra en rekke land er at det er akkurat det som skjer. Lesson Study stammer fra Japan, der det heter Kenkyou jugyou (forskningstime). Metoden handler om at lærere samarbeider i små grupper, diskuterer elevenes læringsmål for en økt eller en periode, planlegger undervisningsopplegg, observerer hverandres undervisning (gjerne ved videofilming) og så analyserer resultatet og deler/publiserer erfaringene med de andre lærerne på skolen. Lesson Study er lærernes samarbeidslæring satt i system.



Se større versjon av bildet her.



Du kan lese mer om Lesson Study i artiklen “Japanske takter i Bømlo kommune”. Jeg har samlet mer informasjon og verktøy om Lesson Study her.

Ved (f eks) å bruke en Lesson Study-metode, kan vi bli bedre til å planlegge og gjennomføre undervisningen. Samtidig retter vi fokus (gjennom observasjon av hverandre) på hvordan elevene responderer på vår undervisning.


fredag 28. juni 2013

Utdanning ikke er en konkurranse man skal vinne


Det er på tide for skolebyråden å forstå at utdanning ikke er en konkurranse man skal vinne.

"Oslo-skolens maniske bruk av testing og kartlegging speiler et trist og tragisk syn på læring og vurdering. Hvis det er på det samme grunnlaget rektorene måles av utdanningsetaten, burde protestene være høylytte, men rektorer i Oslo er verdensmestre i tilpasning. I sin lojalitet til skoleeier holder de heller kjeft", skriver Gunhild Nohre-Walldén i en mye delt kronikk i Aftenposten (27.06.13).

Hun er selv utdannet allmennlærer, men jobber nå i privat sektor.


Hva skal vi (skolen, foresatte, politikere) egentlig med all testingen? Så lenge testregimet bare måler selve testingen - og ikke den egentlige læringen, har jeg ikke foreløpig hørt ett eneste godt argument.

Leder Terje Vilno i Utdanningsforbundet i Oslo er enig med Nohre-Walldén:

"Det er altfor mye testing, og i flere år har lærere gitt uttrykk for at mye av testingen ikke gir særlig informasjon utover det læreren allerede vet, og at de dessuten opplever at de får sentrale bestemmelser tredd over seg. Lærerne og foreldrene må i langt høyere grad være med på å styre dette. Det er dem som kjenner elevenes behov," sier han til Aftenposten samme dag.

Det er slett ikke overraskende at skolebyråd Torger Ødegaard ikke deler dette synet på utanning og læring. På spørsmål om at Utdanningsforbundet og skolebyråden har vidt forskjellige oppfatninger når det gjelder omfanget av kartleggingen, svarer han:

"At vi og utdanningsforbundet har ulike oppfatninger er greit. En politisk diskusjon om virkemidler må vi kunne ha. Vi kommer uansett til å ha stadig mer ambisiøse mål for hva elevene skal lære. Våre elever skal konkurrere med de beste elevene i Europa."

"Vi kommer uansett til å ha stadig mer ambisiøse mål", sier han. Skolebyråden avviser arrogant innspill som kommer fra fagfolk og er blottet for evnen til å lytte til disse.


Det er på tide for skolebyråden å forstå at utdanning ikke er en konkurranse man skal vinne.

Spørsmål om skole bør helst besvares av de som bruker skolen; lærere, elever og foresatte.

Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet, skriver: "Det tilligger skolen og lærerne å bruke sitt profesjonelle skjønn for å bedømme hva som er i barnas/elevenes beste interesse i bestemte situasjoner. Torger Ødegaard sitt viktigste oppdrag er å kvalifisere dem for og støtte dem i det arbeidet. Jeg er usikker på om Torger Ødegaard vil bidra. Men det fritar på ingen måte oss andre fra vårt ansvar. Vår forpliktelse til barnet og eleven har ingen forbehold." i artiklen "Beklager!" i Aftenposten (28.06.13). Les den her.

torsdag 27. juni 2013

Evnerike barn: Gjenkjenne. Ivareta. Anerkjenne. - fagkonferanse 18. oktober


Foreningen Lykkelige barn - nettverk for foreldre med høyt begavede barn - inviterer til sin andre fagkonferanse:


Evnerike barn: Gjenkjenne. Ivareta. Anerkjenne.

18. oktober 9:00 - 16:00 på Rica Helsfyr i Oslo

Tema for dagen:

  • Pedagogiske utfordringer knyttet til gjenkjennelse og undervisning av evnerike barn.
  • Tilpasset opplæring for evnerike elever. Hvorfor og hvordan?
  • Evnerike barns sosio-emosjonelle behov 
  • Paneldebatt med fagpersoner, politikere og flere med engasjement for emnet.

Hovedforedragsholderne: professor i pedagogikk Thomas Nordahl (Høyskolen i Hedmark) og professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk/Universitetet i Oslo, Kjell Skogen.

Endelig program er under utarbeidelse.

Mer informasjon og alt av praktiske detaljer om påmelding osv. finner du her.

onsdag 26. juni 2013

Pedagogisk utviklingsarbeid


Hvilke områder kan du bli bedre på - og hvilke områder du bli bedre på? Én måte å bli bedre på, er å bestemme deg for hva du vil bedre på, og så aktivt forplikte deg til å øve, lese og jobbe for å nå målet ditt. Noen aktuelle spørsmål er:

  • Hva gjør deg stolt av å jobbe på skolen?
  • Hva er noen av utfordringene du møter i skolen, som gjør det vanskelig for deg å være så god som du ønsker?
  • Hva ville gjøre dette til en enda bedre skole?
Skoler som har en samarbeidende kultur får utrettet mer. Det innebærer at vi må bli enige om hva vi vil med vår undervisning, og bli enige om hvordan vi skal få det til. Enkelt sagt betyr det at vi må bruke mer tid på felles planlegging av undervisning og mer tid på å observere/vurdere hverandre og elevenes utbytte av det vi gjør i timene.

I en samarbeidende kultur jobber vi individuelt for å oppnå felles mål. Som team fokuserer vi på å finne svar spørsmål knyttet til læring og trivsel hos elevene, lærere og på skolen generelt:
  • Hvordan kan vi avklare og kommunisere skolens oppgave, visjon og mål?
  • Hvordan kan vi innlede, implementere og opprettholde en endringsprosess?
  • Hvordan kan vi forme en skolekultur og lage rutiner/strukturer som støtter den kulturen vi ønsker?
  • Hvordan kan vi skape samarbeidsprosesser som resulterer i både individuell og felles læring?
  • Hvordan kan vi fremme et miljø som er resultat-orientert,men som samtidig oppmuntrer til prøving og feiling og eksperimentering?
Det dreier seg om å ha en mentalitet som er opptatt av, og oppmuntrer til, kontinuerlig utvikling og progresjon.

For å være trygg på om du får med deg alle aspektene ved å planlegge, kan det være en idé å bruke et SMART-skjema:


Letter
Major term
Minor terms
S
Specific
Significant, stretching, simple
M
Measurable
Motivational, manageable, meaningful
A
Attainable
Appropriate, achievable, agreed, assignable, actionable, adjustable, ambitious, aligned, aspirational, acceptable, action-focused
R
Relevant
Result-based, results-oriented, resourced, resonant, realistic
T
Time-bound
Time-oriented, time framed, timed, time-based, timeboxed, time-specific, timetabled, time limited, trackable, tangible
E
Evaluate
Ethical, excitable, enjoyable, engaging, ecological
R
Reevaluate
Rewarded, reassess, revisit, recordable, rewarding, reaching
S
Satisfactory
Satisfies strategic vision

Vi retter fokus mot læring/undervisning - i en samarbeidende kultur - med felles målsettinger.

Å systematisk samarbeide er en prosess der vi jobber sammen, med gjensidig innsats og målsettinger, for å forbedre både den individuelle innsatsen og den innsatsen vi gjør felles som et team. En av grunnene til at et SMART-skjema er bra verktøy, er at det gir deg mulighet til å se det store bildet i forhold til hva du prøver å oppnå, og gir deg oversikt over de enkelte delene/delmålene. Det gir deg også muligheten til å teste ut nye måter, idéer og metoder, og reflektere over resultatene; “På hvilken måte var denne undervisningen/økten bra/dårlig for den enkelte elev?”



tirsdag 11. juni 2013

Evnerike barn og skole


"Faktisk er det svært sannsynlig at du har en eller flere evnerike elever innenfor din klasseromsdør," skriver Kari Kolberg i artiklen "Hva du bør vite om evnerike barn"Krumelurebloggen. "Og disse barna kan sitte mesteparten av skoleåret og høre på undervisning i faglige emner de behersket for flere år siden. Kanskje sitter det en 6-åring som faktisk behersker alle fire regnearter og elsker hoderegning? Kanskje sitter det en 9-åring som allerede leser på nivå med en ungdomsskole-elev og som lurer på når han skal få lære noe nytt i norsk grammatikk? Kanskje har du en 13-åring i klasserommet som har gitt opp skolen for lenge siden fordi hun ikke lærer noe som helst? Kanskje har du en urokråke som bare lager bråk - rett og slett fordi han ligger faglig altfor langt foran?"

Krumelurebloggen er en blogg om evnerike barn, også kalt smarte barn, særbegavede og høyt begavede barn.  Les hele artiklen her.

mandag 3. juni 2013

Gratis ebøker - 9 glimrende nettsteder


Dagens utdanning blir mer og mer digital. Innen 2020 har de fleste skolene i USA og Canada sannsynligvis bare digitale lærebøker. Bruk av e-bøker er i vekst. Det er ingen grunn til å tro at vi kommer til å stå utenfor digitaliseringen.

Det er flere måter lærere kan dra fordel av den digitale boomen innen utdanning. En av dem er bruk av e-bøker. Dette er en form for lesing som ofte er gratis og som kan skje hvor som helst og når som helst. Flere nettsteder tilbyr gratis e-bøker innen de fleste fagområder, fra litteratur og kunst, til vitenskap og teknologi.


Her er en liste over 9 glimrende nettsteder:









Scribd er YouTube for dokumenter. Den har alle typer dokumenter og dekker hundrevis av emner. Søk etter det du ønsker og last de ned, eller del dem med andre.






Free eBooks tilbyr ubegrenset lesning for alle typer oppgaver; fiction, romantikk, litteratur og non-fiction. Det krever registrering.



Many books tilbyr mer enn 29 000 ebøker for Kindle, Nook, iPad og de ​​fleste andre lesere. Det inkluderer noen av de mest populære titlene, anbefalinger og ferske bokanmeldelser.




Bartleby er en fremragende utgiver av litteratur på nett; referanse og dikt som gir elever, forskere og den intellektuelt nysgjerrige ubegrenset tilgang til bøker og informasjon på nettet -  gratis.







Flat World Knowledge er en av verdens største og åpne nettsteder for lærebøker for høyskolestudier.


eBooks Directory er en daglig voksende liste av fritt nedlastbare ebøker, dokumenter og forelesningsnotater fra hele nettet.


Open Culture er en kjent ebok-plattform. Den har over 300 gratis bøker til nedlasting.



Open Library er et must for lærere. Her er hele verdens klassiske litteratur, med over 100 000 gratis titler.




Project Gutenberg tilbyr over 39 000 gratis ebøker: Velg blant frie kindle-bøker, last dem ned eller les dem online.

onsdag 29. mai 2013

Hva kan skolen lære av spillkulturen?


Læring utenfor skolen har mye å si for læring skolen. Hva kan vi lære av spillkulturen og bringe inn i skolen? I spillkulturen er det å utvikle seg, og å få sin utvikling målt viktig; hvis jeg ikke blir bedre og lærer noe, så er det ikke noe gøy. I videoen under hevder at noe av det viktigste eleven bør lære seg er å "embracing change" - å omfavne forandring. For verden er i forandring hele tiden.



Skolen må tørre å legge vekt på andre ferdigheter i tillegg til de tradisjonelle. Kreativitet og engasjement er vel like viktig som rettskrivning og matematikkferdigheter?

Les også "5 Videos That Describe New Learning" fra Teachthought, hvor videoen over er hentet fra. For ytterligere tips om hvordan du kan "gamify" undervisningen, les "6 Easy Steps To Use Gamification In Your Classroom".

Kan videospill løse alle verdens problemer? Jane McGonigal mener det, og har noen interessante poeng. Overdrivelse eller ikke, videospill er radikalt undervurdert i formelle læringssituasjoner og denne videoen belyser dette problemet:

Varm mat på skolen hver dag


På Nyskolen serverer vi varm lunsj hver dag. Fire elever og én voksen lager maten og fire andre elever og en annen voksen tar oppvasken etterpå. Det er en ganske stor oppgave å lage mat til 100 elever og 20+ lærere hver eneste dag, men langt fra umulig. Det er faktisk veldig hyggelig og det er med på å skape et godt miljø på skolen. Til og med oppvasken er hyggelig - og alle får en is etter endt arbeid!

Matlaging, lunsj og oppvask er viktige faktorer for det gode miljøet på Nyskolen. Alle elever og ansatte spiser sammen fordelt på fem grupper. Det er god spredning i alder på alle gruppene.

Derfor er det gledelig å se at ordentlig skolemat er et tema for Jamie Olivers Food Revolution.

Jamie Oliver and the Food Revolution ønsker å endre våre matvaner ved å utdanne alle barn om mat, gi familier ferdighet og kunnskap til å lage mat og motivere folk til å stå opp for sine rettigheter til bedre og sunnere mat. Det årlige arrangementet Food Revolution Day har som mål å utdanne og inspirere folk overalt til å stå opp for ekte mat og styrke det offentlige ved å kreve at regjeringer, skoler og matprodusenter over hele verden anerkjenner behovet for bedre og sunnere mat - og bedre matutdanningen for alle.

Det er på høy tid å innføre skikkelig skolelunsj på alle skoler i Norge.

tirsdag 28. mai 2013

IGGY - The International Gateway for Gifted Youth


IGGY er et nytt sosialt nettverk for ungdom mellom 13 og 18 år, beskrevet som en "thinking teenager´s Facebook". De har som mål å forberede evnerike elever for de beste universitetene og har allerede mer enn 2500 medlemmer.

IGGY (The International Gateway for Gifted Youth) er utviklet av folk fra Warwick University i England.

Dr Adam Boddison, faglig leder for prosjektet, sier til The Independent: "Den virkelige testen er om eleven har potensiale til å være blant de fem prosent beste i forhold til sine jevnaldrende. Du må være anbefalt av en lærer eller annen pedagogisk ressurs som sier at du kan gjøre det."

søndag 26. mai 2013

Bedre uten å rekke opp hånda


Vil det være bedre hvis barna slutter å rekke opp hånda? Ja, sier de på Marbäcksskolan i Svedalavägen i Sverige. Når læreren Frida Celander prøvde en ny tilnærming, ble de tause barna mer involvert. Opplegget heter "No Hands".

- Vi hadde snakket mye om at de stille barna aldri rekker opp hånda. Inntil da hadde vi ikke funnet en god måte å få dem i samtaler og diskusjoner. Mens det var barn som alltid rakk opp hånda og tok mye plass, sier Frida Celander til Sydsvenskan.

I "The Classroom Experiment" (BBC) møtes teori og praksis ansikt til ansikt. Professor Dylan Wiliam tar over en klasse på 8. trinn i ett semester for å teste ut enkle ideer som han mener kan forbedre kvaliteten på utdanningen. Se hvordan det gikk:

lørdag 25. mai 2013

Samarbeidslæring - Lær elevene å samarbeide


Det er hender (alt) for ofte at elevene blir passive tilskuere i klasserommet. Det de trenger derimot, å trene på å skape kunnskap sammen og reflektere over eget arbeid. Samarbeidslæring er en velprøvd arbeidsmåte i undervisning og er basert på en bred forskningsdokumentasjon.

Samarbeidslæring bygger på fem grunnleggende elementer:

  • Gjensidig, positiv avhengighet (vi svømmer eller synker sammen)
  • Lik og jevnbyrdig deltakelse (ansikt-til-ansikt, fremme hverandres suksess)
  • Individuell ansvarlighet og gruppeansvarlighet (ingen gratispassasjerer)
  • Utvikle samarbeidskompetanse i par og små grupper og øve sosiale ferdigheter
  • Prosessvurdering

Samarbeidslæring organiseres som regel i par eller grupper på fire. Du står selvsagt fri til å eksprimentere med antall gruppedeltagere. Det som er viktig er at du sikrer at vilkårene for størst mulig grad av engasjement og deltakelse er tilstede. Hvert medlem av gruppa skal ha ulike oppgaver og  egne ansvarsområder.


For at det dynamiske samarbeidet som oppstår skal fortsette å leve er det nødvendig å forandre på gruppene når elevene skal gyve løs på nye oppgaver. 

I tillegg til læringsutbyttet elevene får gjennom temaet, eller problemet de jobber sammen om å løse, legger samarbeidslæring som metode opp til at de også lærer å samarbeide. Og når elevene blir gode til å samarbeide, blir de også bedre til å løse problemer som oppstår.


Som det kommer fram av pyramiden over er læringsutbyttet langt bedre for elevene dersom de samarbeider, i motsetning til læringsutbyttet de får ved å være passive tilskuere i klasserommet.

Boka "Samarbeid i skolen" (Johnson, Johnson, Haugaløkken & Aakervik) gir en grei innføring i denne måten å jobbe på. Den første utgaven kom i 1986, og med undertittelen "pedagogisk utviklingsarbeid - samspill mellom mennesker" fant boka raskt sin plass blant de mest etterspurte bøker i skoleutviklingssammenheng. Les mer om samarbeidslæring her.

Utvid ordforrådet med ProfessorWord


Med ProfessorWord kan du forbedre ordforrådet mens du surfer på nettet. Opplegget er gratis å bruke og enkelt å installere. Supert verktøy å bruke i engelsktimene:



1.
2.
3.
4.

fredag 24. mai 2013

Kreativitet


Det har aldri vært laget en test som vellykket kan måle våre kreative evner. Ett av problemene er at de som scorer bra i tester trenger ikke være det samme som er gode til å skape noe nytt i den "virkelige" verden. Angivelig er kreativitet ikke et abstrakt fenomen, men domene-spesifikke. Dette betyr at selv om du ikke er kreativ på kjøkkenet, kan du lett bli kreativ når du lager modeller i regnearket, skriver Jo Krüger i danske Moving Minds.




torsdag 23. mai 2013

Intens trening og ulike metoder gir best leseutvikling


Elevene bør øve lesing med en kombinasjon av ulike metoder under en intens periode. Da gjør de mer fremgang enn elever som bare trener med én metode, viser forskningen til Linda Fälth ved institutionen för pedagogik ved Linnéuniversitetet i Sverige.


- De som kombinerer fonologisk trening med trening i leseforståelse gjør større fremskritt enn de som bare får vanlige spesialundervisning, både når det gjelder lesehastighet, ordavkoding og staving. Kombinasjonen av metoder er også mer effektiv enn ett treningsprogram alene, sier hun til det svenske nettstedet Skolporten- Lærere bør ikke være redd for å kombinere ulike metoder for elever som sliter med lesing deres.

Barnevakten - For trygg og bevisst bruk av medier


Trenger du som lærer eller foresatt gode råd om barn og medier, er barnevakten.no et bra tilbud. De jobber for at barn og unge skal bruke mediene på en trygg og bevisst måte. De vil hjelpe foreldre til å delta aktivt i barnas mediehverdag gjennom å formidle nyansert informasjon, gode råd og nyttige verktøy. De retter seg også mot lærere og andre fagpersoner som jobber med barn og ungdom.

Last ned "Barnevaktens infohefte - Gode råd og nyttige verktøy" og andre nyttige hefter her. Du kan også motta nyhetsbrevet på mail.

"The War on Kids" - Dokumentar om amerikanske offentlige skoler


"The War on Kids" er en 95 minutters dokumentar som viser hvordan amerikanske offentlige skoler blir stadig mer autoritære. I tillegg til å mislykkes i sitt oppdrag å utdanne effektivt, tærer de på landets demokratisk fundament og skolene kan lett forveksles med fengsler. Skolebarn, lærere og administratorer blir intervjuet, sammen med sikkerhetsvakter og forfattere.

Filmen er regissert av Cevin Soling.



Se også Films For Action.

onsdag 22. mai 2013

Tavle eller Nettbrett?


Etter 176 års bruk er det på tide å kaste tavla ut av klasserommet og erstatte den med digitale hjelpemidler og spillbasert læring, skriver Tor Sandberg i artiklen "Bytter ut tavle og kritt med nettbrett" i Dagsavisen (22.05.13).

- En implementering av digitale hjelpemidler og spillbaserte løsninger i undervisningen er viktig både for å fremme læring og for å øke motivasjonen hos alle elever, mener leder i Elevorganisasjonen Liv Holm Heide.

Abelia-leder Paul Chaffey lar seg ikke imponere.

- Fortsatt teller man PC-er og er opptatt av bredbåndsforbindelse mens man i stedet burde la spillbasert læring og digitale læremidler i langt større grad få innpass i skolen, sier han.

- Mange av dagens lærere har undervist foran en tavle og dratt elevene sine gjennom pensum på denne måten i år etter år. Men denne typen undervisning i klasserom med bortimot 30 elever fremmer ikke nødvendigvis den enkelte elevs læring. Det vi trenger nå, er flere lærere som er fortrolige med, behersker og ønsker å ta i bruk andre og nye digitale læremidler.


Hva mener du? Er det på tide å kvitte seg med de store tavlene fremfor de små "tavlene"?

tirsdag 21. mai 2013

Videoer du kan bruke i matematikken


Hender det at du står fast og ikke helt vet hvordan du skal hjelpe til med matteleksene? Eller at du trenger enkle og pedagogiske videosnutter i et omvendt klasserom? Eller du kanskje bare trenger å gjenoppfriske hukommelsen? Uansett er disse videoene fantastiske ressurser å bruke i klasserommet og hjemme.

Norske instruksjonsvideoer (matematikk), dekker de fleste emner.

Litt mer avanserte emner.

Videoer om matematiske begreper på mellomtrinnet.

Videoer om brøk.

Videoer om prosentregning.

Skole i praksis 1. - 4. trinn.

Skole i praksis u-trinn.

Se også innlegget med undervisningsopplegg i matematikk.

Minecraft på timeplanen


Minecraft foregår i en såkalt "åpen verden"; et tredimensjonalt miljø hvor spilleren har stor frihet til  selv å velge hvor de vil gå og hva de vil gjøre. Dette utløser mye kreativitet og skaperkraft hos spillerne. Spillet har blitt beskrevet som "digitale legoklosser", og er et byggespill hvor du kan spille alene eller sammen med andre. Minecraft har liten grad av handling, eller historie utover den spilleren lager selv. Bare fantasien setter grenser, også for hva slags faglig aktivitet som kan foregå i spillet. 


Dette studiearket skisserer hvordan læreren kan gå frem for å organisere en eller flere timer hvor spillet blir benyttet til aktivitet på skolen.