tirsdag 9. april 2013

Plan B: Problemløsing gjennom samarbeid



TEORI
Ross Greene har lansert begrepene Plan A, Plan B og Plan C:


  • Plan A: Løse problemet uten samarbeid.
  • Plan B: Løse problemet gjennom samarbeid
  • Plan C: Utsette problemet - prioritere det bort


Det er Plan B vi skal jobbe med og lære mer om her. Under finner du videoeksmpler på hvordan dette fungerer i praksis - og hvilke vanlige feil som lett kan oppstå. Det er få nettressurser om dette på norsk, men det finnes noe. Du finner selve opplegget her. For å sette seg grundig inn i disse metodene anbefales bøkene “Eksplosive barn” og særlig “Utenfor” av Ross Greene.



“Why Solve Problems Collaboratively?”

Enten du er en forelder, lærer, lege, eller en annen type fagperson med tilknytning til barn - vet du at å hjelpe barn med sosiale, emosjonelle og atferdsmessige utfordringer kan være frustrerende og rett og slett veldig vanskelig.

Mye av det folk sier om disse barna - at de er oppmerksomhetssøkende, manipulerende, truende, umotiverte, at de (bare) tester grenser - hjelper oss ikke i det hele tatt. Og mye av det er sagt om foreldrene - at de er passive, ettergivende, inkonsekvente, dårlige oppdragere - hjelper heller ikke.

Heldigvis har vi lært mye om barn de siste 40 åra. Nå vet vi at problemet dreier seg om mangel på ferdigheter - og ikke mangel på motivasjon - men mangel på ferdigheter som fleksibilitet, omstillingsevne, frustrasjontoleranse og problemløsning. Denne kunnskapen gjør det mulig for oss å hjelpe disse barna på helt nye måter. Og på måter som er mye mer humane, medfølende, og effektive.

Den grunnleggende oppfatningen er at barn klarer seg bra hvis de kan - i motsetning til en ganske vanlig (dessverre) oppfatning om at barn klarer seg bra hvis de vil.

For å kartlegge hvilke vansker et barn har og hvilke (uløste) problemer dette medførere bruker vi et eget skjema: Analyse av mangelfulle ferdigheter og uløste problemer (AMFUP). I første omgang blir spørsmålene stilt til oss og til foresatte. Neste trinn er å lage en priortert liste. Det er den prioriterte listen som blir presentert for barna. Gjennom samtaler blir vi til slutt enige om en løsning. Det er helt avgjørende at løsningen er realistisk, gjennomførbar og gjensidig tilfredsstillende. Det vil si at løsningen vi kommer fram til, er kommet fram gjennom samarbeid.

Nedenfor kan du se videoer av Ross Greene der han beskriver det sentrale fundamentet i denne modellen. Filmen er fra en en presentasjon i Regina, Saskatchewan, i april 2009).

Her kan du laste ned (og printe) en 1-siders beskrivelse av modellen (engelsk).

Kids Do Well if They Can (#1)


Dette er det viktigste temaet for problemløsning gjennom samarbeid: Hvis barn kan gjøre det bra, så vil de gjøre det bra. Med andre ord, hvis barna har kompetanse nok til tilpasse seg ulike situasjoner, ville de ikke trenge å ty til til utfordrende atferd. Å gjøre godt er alltid bedre enn å ikke gjør det bra:





What`s Your Explanation? (#2a)


What's Your Explanation (#2b)
Din egen forklaring på et barn med utfordrende atferd har alt å si for hvordan du vil prøve å hjelpe. Hvis du mener at gutten, eller jenta er utfordrende på grunn av manglende ferdigheter og uløste problemer, så er ikke et system med belønning og straff særlig effektivt. Å prøve å løse disse problemene ved å lære bort ferdighetene som mangler, er en mye mer effektiv vei å gå:



Being Responsive (#3)
Å behandle alle mennesker helt likt, er ikke nødvendigvis det samme som å være rettferdig. Det er viktig å være lydhør og nysgjerrig på dem du er satt til å undervise - og prøve å forstå hva som er problemet:


Check Your Lenses (#4)
Utfordrende atferd oppstår når kravene fra miljøet overstiger barnets evne til å respondere på en god og egnet måte. Mange vanlige forklaringer på utfordrende atferd, skylder på barnet eller foreldrene - noen ganger også på hvor de kommer fra (øst/vest). Problemløsing gjennom samarbeid er en metode med et helt annet synspunkt:



Three Options for Solving Problems (#5)
Det er tre måter som voksne prøver å løse problemer med barn: Plan A (løse problemet uten samarbeid), Plan C (utsette problemet helt), og Plan B (løse problemet gjennom samarbeid - det er den du har lyst til å bli skikkelig god på):


Plan B (#6a)


Plan B (#6b)
Når du har identifisert de uløste problemene som utløser utfordrende episoder, og har bestemt de to eller tre høypioriterte uløste problemer du ønsker å løse, er du klar for Plan B. Ikke glem at timing alt! Begge videoene kan være verdt å se mer enn én gang:





PRAKSIS
Så - hvordan funker dette i praksis? I linkene under finner du eksempler på hvordan denne modellen kan se ut - og hvilke feil det er vanlig å begå. Opplegget er i sin helhet hentet fra www.livesinthebalance.org - den originale siden med videoer finner du her.

Det er også verdt å merke seg at metoden krever at du setter deg grundig inn i barnets problem, din egen evne til å samarbeide og at du er positivt innstillt på å finne en løsning gjennom samtaler og samarbeid.


“Simple Plan B”
Denne videoen viser deg tre trinn i Plan B, i sin mest grunnleggende form:


  • Empati: Forsikre deg om at om at du forstår barnets bekymring eller perspektiv på hva som gjør det vanskelig. 
  • Definere problemet: De voksne forsikrer seg om at barnet forstår deres/din bekymring. 
  • Invitasjon: Invitere eleven til en idédugnad for å komme fram til en realistisk og gjensidig tilfredsstillende løsning, som tar hånd om begge parters bekymringer.


De fleste Plan B-diskusjoner tar lengre tid og er mer rotete og kompliserte enn det som er vist i denne videoen. Så det du ser her er ikke nødvendigvis målsettingen - men bare de tre trinnene i sin mest grunnleggende form.

“Drilling for Information”
Målet med empati-trinnet er å oppnå en klarest mulig forståelse av en bekymring, eller et perspektiv på et uløst problem. Selv om barn vanligvis er glad for at voksne endelig er interessert i deres bekymringer, er det ikke alltid lett for dem å gi tilstrekkelig informasjon. Det er da du trenger å "bore" for mer informasjon. Boring etter informasjon er den vanskeligste delen av empati-trinnet. Denne videoen gir deg et eksempel på hvordan det ser ut.

“Plan B Goes Awry - Part 1”
Plan B fungerer ikke godt hvis du egentlig bruker Plan A (løser problemet uten å samarbeide). Ganske ofte er vi voksne sikre på at vi allerede vet hva bekymringen er - og prøver dermed ikke å finne det ut. Dermed har vi ikke grunnlag for å begynne å vurdere mulige løsninger. Noen ganger legger vi bare bekymringene på bordet, fiks ferdig, med en ensidig løsning på problemet. Se noen vanlig feil i denne videoen:

“Plan B Goes Awry - Part 2”
Plan B kan også gå galt hvis de to partene er enige om en løsning som ikke er realistisk og gjensidig tilfredsstillende. I denne videoen ser du en lærer gjøre en god jobb med å avklare elevens bekymringer (i empati-trinnet), deretter gjør en fin jobb med å avklare sine egne bekymringer (i definere problemet trinnet), men så blir de enige om en løsning som ikke er særlig realistisk.

“Plan B Goes Awry - Part 3”
I den neste videoen ser du en lærer som har sterke (forutinntatte) forestillinger om elevens bekymringer (det blir ikke brukt tid på å finne ut hva bekymringene egentlig er) og læreren har en ferdig  løsning i tankene - og er dermed ikke innstilt på å løse problemet gjennom samarbeid.

“Silence”
Det er ikke uvanlig for barn å svare på "hva skjer?" med stillhet. Og det er heller ikke uvanlig for voksne å være komfortabel med stillhet og å "fylle tomrommet" med sine egne ord. Som vist i denne videoen, må du motstå fristelsen og gi jenta en sjanse til å tenke seg om.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar