torsdag 4. september 2014

Motiverte elever i klasserommet


Motiverte elever har alltid lyst til å lære. Motiverte elever er utholdende. De er nysgjerrige på nye utfordringer. De er ofte bevisste 
både på selve resultatet og på læringsprosessen. Så spørsmålet er: Hvordan motiverer jeg eleven?

En leksikalsk definisjon på motivasjon sier at det betyr “de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål”. Det dreier seg altså om noe mer enn bare å ha lyst til. 



Indre og ytre motivasjon
Vi snakker ofte om indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Den amerikanske forfatteren og foreleseren Alfie Kohn hevder i boken “Punished by Rewards” at å love godbiter til barn for god oppførsel aldri produserer noe mer enn midlertidig lydighet. Og jo mer vi bruker denne kunstige påvirkningen, eller belønningen, for å motivere folk, jo mer mister de interessen for bestikkelsen. Belønningen gjør lek til arbeid, og arbeid til et slit. Han hevder at folk faktisk gjør en dårligere jobb når de lokkes med penger, karakterer, eller andre festlige påfunn. Et opplegg som bruker belønning for å endre folks atferd er tilsvarende ineffektive i det lange løp. Det er rett og slett en dårlig id
é å premiere atferd med poeng, premier og karakterer.

Vi trenger altså andre verktøy og metoder enn premiering og belønning for å motivere elevene til å gjøre skolearbeid. For å motivere elever må du være motivert selv.


Læringsorientert vs. prestasjonsorientert
Einar Skaalvik ved NTNU viser i forskningsarbeidet ”Motivasjon for skolearbeid” at motivasjonen avtar i løpet av de skoletiden. Han hevder at den mest varige motivasjonen er tilstede når betingelsene endrer seg, når aktiviteten blir frivillig og når forventning om belønning ikke lenger er til stede. De motiverte elevene søker eller ber om hjelp når de trenger det. Men det gjør ikke elever som er umotiverte. Det er flere faktorer som må være tilstede for at elevene skal forbli motiverte, og en av grunnene er en god relasjon til læreren.

Forskjellen på en læringsorientert skole i motsetning til en prestasjonsorientert skole kan skisseres opp slik:

Læringsorientert
• Vekt på læring
• Vekt på prosessen
• Vurdering mot individuelle mål og forbedring
• Samarbeid
• Framgang som kriterium på å lykkes

Prestasjonsorientert
• Vekt på resultatene
• Vekt på produktet
• Vurdering mot andre elever, andre skoler og felles mål
• Konkurranse
• Å bli bedre enn andre eller ikke bli svakest som kriterium på å lykkes

Den læringsorienterte skolen legger vekt på kunnskap, forståelse og mening. Elevene har individuelle mål basert på egne forutsetninger der innsats og resultat likestilles. Å ta feil er en naturlig del av læringsprosessen!

På en prestasjonsorientert skole blir elevene sammenlignet med hverandre og læreren roser de elevene som gjør det best.





Dialogisk pedagogikk
Nyskolen i Oslo forplikter vi oss til å drive dialogisk pedagogikk. Dette er ikke en enkelt fastlagt retning som innebærer én bestemt didaktisk metode, men et overordnet pedagogisk prinsipp som skal prege alt arbeid på skolen. I dialogisk pedagogikk ligger at kunnskap oppstår i møtet mellom mennesker. Alt relasjonsarbeid mellom elever og ansatte er derfor alltid i fokus.

Læring foregår ikke bare i tradisjonelle læringssituasjoner, men også gjennom deltakelse i møter og samtaler, utsmykking av lokaler, renhold og vedlikehold og annet praktisk arbeid på skolen.

Du kan lese mer om dialogisk pedagogikk i “Manifest for Nyskolen i Oslo”.


Noen påminnelser
Når elevene er fokusert på målene de selv har vært med på å utforme øker det engasjementet, motivasjonen og utviklingen til et nytt nivå.

En viktig ingrediens for læringsgleden er at elevene føler seg intellektuelt utfordret.

Belønninger, straff, trusler og andre eksterne strategier generer ikke læringsglede og motivasjon.

Elever som utsettes for kontroll reagerer gjerne på to måter; de underkaster seg, eller de gjør motstand. Ingen av delene er særlig konstruktive.

Å jobbe på skole, med barn i utvikling er det mest motiverende arbeidet jeg kan tenke meg. Alt jeg gir av energi og innsats i klasserommet får jeg igjen i enda mer motivasjon og mer læringsglede.


11 kommentarer:

  1. Klargjørende og godt om den viktige forskjellen på indre og ytre motivasjon! Tar vi denne erkjennelsen på alvor, må det bli slutt på det test- og karakterregimet som vi finner i skolen, særlig på høyere klassetrinn. Det finnes forskning som viser at hvis elever får god, læringsstøttende veiledning (vurdering for læring), så fører det til mer læring. Men hvis denne veiledningen ledsages av karakterer (spiller på ytre motivasjon), nulles effekten av den faglige veiledningen ut: Eleven ser bare karakteren. Skal dette problemet løses, må det bli slutt på termin- og standpunktkarakterer som bygger på prestasjoner gjennom skoleåret.

    SvarSlett
  2. Takk for det! Nyskolen er nå med i satsingen Vurdering for læring (pulje 6). Og jeg både håper og tror at det vil gjøre undervisningen vår enda bedre. Når det gjelder karakterer, så er enig i at det ikke er særlig motiverende. Det er ikke lovpålagt å gi karakterer utover halvårsvurderingene, det vil si at det ikke er lovpålagt å gi karakterer på f eks prøver. Dessuten skal det alltid være en skriftlig vurdering i tillegg til karakteren. Jeg ønsker at underveisvurderingene (VFL) blir såpass gode etter hvert at behovet for karakterer underveis forsvinner.

    SvarSlett
  3. I videregående har jeg opplevd et press i retning av å sørge for mange vurderingssituasjoner med karakter, for å ha solid karaktergrunnlag for termin- og standpunktkarakterer. Et annet problem med karakterjaget, i tillegg til at det svekker læringen, er at det gjør lærer og elever til motparter i en slags forhandling om karakterene: Elevene (noen, i alle fall) presser naturligvis på for å overtale læreren til å vippe karakterene deres opp, og læreren blir da nødt til å poengtere grunnene til at karakterene ikke kan bli så høye. Ingen pedagogisk ønskesituasjon!

    SvarSlett
  4. Nemlig. Mange elever blir 'taktiske' i forhold til karaktergivning, og det fremmer ikke læring i noen særlig grad.

    SvarSlett
  5. En mulighet kan være at årskarakteren fastsettes på grunnlag av tre prøver: én før jul, den neste på senvinteren og den siste i juni. Den siste bør veie litt tyngre. Ved alle prøvene bør det være ekstern sensor, for å unngå en dobbeltrolle for faglæreren. Med ekstern sensor unngår man dessuten at enkelte skoler setter kunstig høye karakterer, mens andre er strengere.

    SvarSlett
  6. Jeg mener at karakterer bør fastsettes på grunnlag av mer enn prøver. Det er her Vurdering for læring kommer inn som en annen måte å tenke på. Og dermed en annen måte og planlegge og gjennomføre undervisning på.

    SvarSlett
  7. Enig i at prøver kan gi et for smalt vurderingsgrunnlag, men det kommer litt an på måten. En vurderingssituasjon behøver ikke å være en tradisjonell prøve med en oppgave som skal løses på så og så lang tid. Men hovedsakene mine er at vurdering for læring og vurdering for rangering ikke bør blandes sammen, og at læreren ikke samtidig bør være dommer. Det er bedre at elevene opplever at læreren alltid er på deres side, for å løfte dem faglig og personlig.

    SvarSlett
  8. Om läraren tror att eleven kan lyckas ökar motivationen och därmed möjligheten att nå målen. Motivation, som bland annat definieras som individens önskan att delta i lärandeprocesser, påverkas av både inre och yttre faktorer.
    http://www.skolverket.se/skolutveckling/forskning/didaktik/relationer-larande/motivation-en-viktig-nyckel-till-elevers-skolframgang-1.230660

    SvarSlett
  9. all atferd selekteres av sine konsekvenser - å være motivert betyr altså å ønske å gjøre noe på grunn av konsekvensen av handlingen. Konsekvensen kan være at man får/oppnår noe (eks mestringsfølelse, anerkjennelse, skryt, en god karakter eller andre ting man ønsker seg) eller at man slipper noe (eks. kjeft, mas, opplevelse av å være mislykket, dårlige karakterer...) Godtar vi dette blir inndelingen i ytre og indre motivasjon meningsløs. En annen ting: jeg motiveres selv ofte av flere ting - eks jeg jobber fordi arbeidet mitt gir meg mestring og anerkjennelse, men også fordi jeg tjener penger. Pengesedlene (eller tallet på kontoutskriften min) kan sammenlignes med poeng. Pengene i seg selv har ingen verdi, grunnen til at jeg vil ha dem er at jeg kan skaffe meg andre goder ved å "bytte dem inn" - så hvorfor denne avskyen mot poeng og belønning? Når vi tenker etter, lærer vi vel egentlig bare elevene å bli gode lønnsmottakere? Poenget mitt er egentlig at folk motiveres av mange ulike faktorer og for noen elever holder ikke sosiale forsterkere (ros, anerkjennelse...), de må ha noe mer håndfast og tidsnært som poeng og belønning! Mvh Torill Fjæran-Granum, SPISS

    SvarSlett