onsdag 1. oktober 2014

Varm lunsj hver dag på Nyskolen


På Nyskolen i Oslo serverer vi varm lunsj hver dag. En gruppe på fem elever og én voksen lager maten og fem andre elever og en annen voksen tar oppvasken etterpå. Det er en ganske stor oppgave å lage mat til 100 elever og 20+ lærere hver eneste dag, men langt fra umulig. Det er faktisk veldig hyggelig og det er med på å skape et godt miljø på skolen. Til og med oppvasken er hyggelig - og alle får en is etter endt arbeid!

Skolemat i Norge forbindes gjerne med brødskiver i en matpakke, som spises på slutten av en time rett før storefri. Sånn trenger det ikke å være - og sånn er det altså ikke på Nyskolen. Spisingen foregår i flere aldersblandede grupper med elever fra 1. til 10. trinn i hver gruppe, sammen med to til tre voksne. Alle må være på spisegruppa i minst femten minutter, før de kan gå ut til pausen. På den måten blir det ro rundt bordet - og livlig prat rundt måltidet.

Eksempel på ukemeny:

Mandag: Blomkål- og purresuppe
Tirsdag: Linsegryte og ris
Onsdag: Ovnsbakte grønnsaker med kroketter
Torsdag: Pastasalat
Fredag: Taco

Matlaging, lunsj og oppvask er viktige faktorer for det gode miljøet på Nyskolen. Å spise mat er en viktig faktor for å holde på konsentrasjonen i løpet av en lang dag på skolen. At maten er sunn og selvlaget, gjør det bare ekstra viktig. Alle forsøk, evalueringer og prøveprosjekter viser at barna orker mer, lærer mer og skolemiljøene blir bedre, dersom de spiser riktig mat i skoletiden!

“Mat på skolen gir økt trivsel, økt konsentrasjon, og rett og slett mer fornøyde elever, lærere og foreldre”, skriver Kjersti Toppe, helsepolitisk talskvinne for Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, skolepolitisk talskvinne for Senterpartiet, Kathrine Kleveland, stortingskandidat for Vestfold Senterparti i debattinnlegget “Helsefiendtlig prioritering” som sto på trykk i Bergens Tidende i September 2013.

I 2013 vedtok Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG, at de ønsker et daglig sunt måltid for alle elever i grunnskolen. Om det er varmt eller kaldt, tar de ikke stilling til. Men de mener det må være gratis. “Skolen skal medvirke til utjevning av sosiale forskjeller og det er derfor er det helt nødvendig å etterleve gratisprinsippet også på dette punktet,” skrev Ubah A. Aden (FUG) i debattinnlegget “Ikke gratis skolemat - i verdens rikeste land?” som sto på trykk i Dagsavisen i Juni ifjor.

I flere andre land serveres det lunsj på skolen hver dag. Men dette har ikke vært en prioritering i den norske skolen. Istedet dreier debatten seg stort sett om papirinnpakkede, tørre brødskiver nederst i sekken. Det er synd med tanke på hvor viktig det faktisk er. Jeg har selvfølgelig et håp om at det innføres skolelunsj også i den offentlige skolen, men foreløpig har det skjedd svært lite.

Se oversikten over land som server mat på skolen:

SVERIGE: Kommunene har spandert skolemåltidet siden 1940-tallet. Kostnaden er beregnet til 23 kroner dagen inkludert lønn, rengjøring og alt annet.

FINLAND: Skoleelevene har fått skolemat siden 1948. Varmt måltid. Tilleggsmåltid ved lang dag. Kostnad: 16 kroner/dag

DANMARK: Var matpakkeland til 2007 da de innførte foreldrebetalt skolecatering.

USA: Offentlige skoler har hatt skolelunsj siden 1946, skolefrokost siden 1966. Skolene får økonomisk støtte. Familier med lav inntekt får gratis mat.

ITALIA OG SKOTTLAND: Benytter lokalt jordbruk og næringer i skolematordningen.

FRANKRIKE: Foreldrebetalt treretters lunsj.

Tyskland, Tsjekkia, Polen og resten av Europa har ulike ordninger, men samtlige land har ifølge varm lunsj.

AFRIKA, ASIA OG LATIN-AMERIKA: I mer enn 70 utviklingsland blir det servert gratis skolemåltider. Skolematen består av grøt, ris eller bønner og finansieres av Verdens Matvareprogram (WFP). Det samlede norske bidraget for 2007 til WFP var 240 millioner fordelt på ulike poster.

(Kilde: “Skolemat i andre land”)


Les også:
"Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar