fredag 14. november 2014

Hva kjennetegner en god skole i arbeidet mot mobbing?


Det er forskjell på hvor mye mobbing det er på skoler. Ken Rigby presenterer i boka Children and bullying. How parents and educators can reduce bullying at school en liste over kjennetegn ved det han kaller “gode skoler”. Dette er kjennetegn Rigby mener viser hva som skal til for at en skole utøver tilstrekkelig arbeid mot mobbing. Lista er oversatt av Erling Moen og du finner den i boka “Slik stopper vi mobbing. En håndbok” av Erlend Moen.

Hvordan skolen ser på mobbing:

  • Skolen erkjenner at mobbing skjer på alle skoler, også deres egen.
  • Skolen prøver ikke å rettferdiggjøre mobbing på noen måte.
  • Skolen anerkjenner at mobbing i skolen er et alvorlig problem.
  • Skolen ser at de har ansvar for at mobbingen skjer.
  • Skolen vet at noen barn er i større fare for å bli mobbet av andre.
  • Skolen vet at mobbing kan stoppes gjennom aktiv handling.

Det er viktig å være så konkret som mulig. Her kan "skolen" for eksempel byttes ut med "vi som jobber på Nyskolen". 


Hvordan mobbing er definert ved skolen:

  • Skolen definerer mobbing i tråd med anerkjente definisjoner.
  • Skolen anerkjenner at mobbing er aggresjon i ulike former, både fysisk og psykisk.
  • Skolens kompetanse om mobbing:
  • Skolen sørger for at voksne er opplært og trent i å møte mobbing.
  • Kompetansepåfyll om mobbing skjer på ulike måter og via ulike kanaler.
  • Skolen har nok informasjon om mobbingen som skjer på skolen, og sørger for å spre slik informasjon.
"Ulike kanaler" kan her konkretiseres. Ulike kanaler kan være interne og eksterne kurs, litteratur og blogger. Et poeng er at den enkelte lærer har et ansvar for å skaffe seg nødvendig og relevant kunnskap.


Skolens handlingsplan mot mobbing:

  • Planen for å møte mobbing inneholder flere elementer enn bare å intervenere.
  • Skolen vurderer ulike alternativer før den velger sin strategi for å møte mobbing.
  • Planverket er mangefasettert og inneholder strategier for forebygging og intervensjon.
  • Skolen sørger for å produsere og lagre nødvendig informasjon.


Utvikling av en god skoles policy for antimobbing:

  • Hvordan skolen skal møte mobbing reflekteres i en overordnet policy for antimobbing.
  • Den overordnede policyen omhandler alle deler av mobbebegrepet.
  • Policyen tar inn nye elementer etter hvert som for eksempel den teknologiske utviklingen gjør at mobbingen omfatter nye arenaer.
  • Skolen vet at prosessen i utviklingen av en policy er like viktig som resultatet.
  • Policyen må være innrettet mot handling mot mobbing, ikke bare for eksempel verdier.
  • Skolens policy mot mobbing må være kjent av de ansatte og gjøres kjent for elever, foreldre og myndigheter.
  • Policyen er jevnlig oppe til diskusjon og evaluering.

Håndtering av mobbing:
  • Elevatferd som kan involvere mobbing fanges opp.
  • Lærere handler når mobbing blir observert.

Mobbing som tema for elevene:
  • Alle elever får nødvendig informasjon om mobbing.
  • Alle elever blir gjort kjent med skolens policy og planer mot mobbing.
  • Skolen tar i bruk ulike kanaler for å skape bevissthet og utvikle kompetanse på mobbing hos elevene.
  • Temaet mobbing blir brukt overfor elevene for å fremme gode verdier og holdninger som er spesielt rettet mot mobbing.
  • Temaet mobbing brukes for å fremme elevenes sosiale kompetanse.
  • Lærerne anerkjenner at positive forventninger til elevatferd gir bedre resultater enn ensidig fokus på regler og konsekvenser.
  • Elevene involveres i arbeidet med temaet mobbing.
  • Elevene utvikler samarbeidsevner gjennom gruppearbeid og samarbeidsoppgaver.
  • Elevene involveres gjennom mobbing som tema på skolen.
  • Utvalgte elever får trening i å varsle mobbing og i konflikthåndtering.
"Nødvendig informasjon" må her konkretiseres med eksempler.
"Ulike kanaler" kan være e-post, skolens hjemmeside, facebook, twitter, team- og lærermøter, foreldremøte, FAU og klassens time.

Skolekulturen:
  • Skolekulturen fremmer et positivt læringsmiljø.
  • Skolen fremmer inkludering og tilhørighet til skolen.

Håndtering av mobbesaker:
  • Prosedyren for håndtering av mobbesaker er klar og omforent (i enighet) blant de voksne.
  • Intervensjonsmetoder brukes slik de er tenkt.
  • Foreldre involveres i mobbesaker som oppstår.

Foreldreinvolvering:
  • Foreldregruppa på “gode skoler” gis nødvendig informasjon.
  • Foreldregruppa sin holdning til mobbing blir anerkjent av skolen.
  • Skolen er åpen for å diskutere mobbesaker med tillitsvalgte foreldre i FAU.

Til lista over “gode skoler” kunne det vært lagt til at disse skolene har erfaring med bruk av spesielt egnede avdekkingsverktøy i arbeidet med å oppdage mobbing. I en norsk versjon av en slik liste ville det også stått at skolen har kjennskap til kapittel 9a i opplæringslova, og skriver enkeltvedtak der dette er lovpålagt. Det kunne også stått at lærerne ved disse skolene kjenner forskjellen på mobbing og konflikt, og at de er kjent med skadevirkningene av å bli mobbet. Til slutt ville det stått at skolen bruker forskningsbasert kunnskap i arbeidet med forebygging og intervensjon mot mobbing.

Denne lista er gjengitt med tillatelse fra Erlend Moen. Moen har jobbet som lærer i barneskolen, ungdomsskolen og i alternativ skole. Han veileder skoler i Skoleteamet på Dagskolen og har ansvar for satsingen på læringsmiljø i Trondheim kommune. Han er medlem av det regjeringsoppnevnte Djupedalutvalget som skal se på virkemidler mot mobbing. Han skriver også Lektor Moens Blogg.

Les også:

Boktips: “Slik stopper vi mobbing. En håndbok” av Erlend Moen
Nyskolens handlingsplan mot mobbing

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar