søndag 22. februar 2015

Proaktiv forebygging av problematferd i skolen


I boka "Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger" av Thomas Nordahl, Mari-Anne Sørlie, Terje Manger og Arne Tveit beskrives ulike tiltaksmodeller for proaktiv forebygging av problematferd i skolen. En av de virksomme tiltaksmodellene som trekkes frem dreier seg om lærerens undervisningspraksis og sosial kompetanseutvikling. Det skal jeg skrive om i denne bloggen.

Det gjelder å være proaktiv og ikke bare reaktiv i forhold til problematferd. Å kun være reaktiv i forhold til uønsket atferd viser seg å ha liten eller ingen effekt. I stedet må du altså drive god klasseledelse og øve systematisk på sosiale ferdigheter i klasserommet.

Ifølge Atferdesenteret kan du dele opp problematferden slik:

Mindre alvorlig problematferd: elever som bråker, som avbryter og forstyrrer undervisningen, som distraherer medelever, som forlater plassen sin, eller som inntar en passiv rolle.

Alvorlig problematferd: norm- og regelbrudd, alvorlige konflikter, fysiske konfrontasjoner, mobbing, stjeling og hærverk.

Når det gjelder alvorlig problematferd er det som regel ikke nok bare med god klasseledelse og systematisk øving på sosiale ferdigheter i klasserommet, men det hjelper. Når det gjelder mindre alvorlig problematferd er det derimot stor sjanse for å lykkes.

Sosial kompetanseutvikling og sosial ferdighetstrening er gode måter å forebygge problematferd. Forskning har påvist nære sammenhenger mellom problematferd, sosial kompetanse og skolefaglig kompetanse. For at arbeidet skal få positive virkninger, kreves det at skolen jobber planmessig, metodisk, variert, systematisk og over minimum ett år.

Det finnes altså ingen quick fix! Og det meste av jobben gjøres av lærerne i klasserommet. God klasse- og undervisningsledelse danner en slags grunnmur der du fremmer oppmerksomhet og arbeidsinnsats, slik at du når de pedagogiske målene for timen uten alt for mange avbrytelser. Følgende fire punkter er viktig å tenke på:

  • å skape arbeidsro som er tilpasset læringsaktivitetene
  • å fremme elevens sosiale kompetanse og prososial atferd
  • å skape samhold og trivsel i klassen
  • å stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner

Det er også viktig å ha et godt samarbeid med eksterne fagfolk som helsesøster, barnevernet og PPT for å lykkes med arbeidet. Dette er folk som kan bidra med kompetanse som ikke nødvendigvis allerede finnes på skolen.

Forfatterne av boka skriver at når det gjelder klassesentrerte tiltak, er restrukturering av klasseromsundervisningen med vekt på proaktiv klasseledelse, i kombinasjon med interaktiv undervisning og samarbeidslæring, noen av de mest lovende innsatsområdene for å forebygge problematferd blant elevene (side 120). 

Interaktiv undervisningsmetode innebærer at lærerens løpende vurderinger av elevens faglige prestasjoner i løpet av året bestemmes av den samme elevs mestring og framgang siden forrige vurdering - og ikke ved å sammenligne med andre elever. Sagt med andre ord bruker du Vurdering for læring som metode eller måte å tenke på. Les mer om Vurdering for læring her.

Samarbeidslæring er en velprøvd arbeidsmåte i undervisning og er basert på en bred forskningsdokumentasjon. Samarbeidslæring bygger på fem grunnleggende elementer:

  • Gjensidig, positiv avhengighet (vi svømmer eller synker sammen)
  • Lik og jevnbyrdig deltakelse (ansikt-til-ansikt, fremme hverandres suksess)
  • Individuell ansvarlighet og gruppeansvarlighet (ingen gratispassasjerer)
  • Utvikle samarbeidskompetanse i par og små grupper og øve sosiale ferdigheter
  • Prosessvurdering
Det er også lurt å lage en oversikt over elevenes ferdigheter, talenter og interesser. Møt barnet der han/hun er faglig, sosialt og emosjonelt. Bruk det du finner ut til å hjelpe elevene til å utvikle seg positivt faglig, sosialt og emosjonelt. Her er noen forslag til strategier og aktiviteter:

For å få en oversikt over den sosiale kompetansen i klassen, eller på skolen må du først kartlegge. Her er ulike skjema du kan bruke i dette arbeidet sortert etter alder. På Nyskolen i Oslo har vi utviklet stegark for å få oversikt over hvor eleven er i sin utvikling. Stegarkene kan fritt brukes av de som måtte ønske det.


Les også:
Verktøy for læring; Finn juvelen i hvert barn!
Samarbeidslæring - Lær elevene å samarbeide
Vurdering for læring
Sosial kompetanse - kartleggingsskjema
Nyskolens stegark i sosial kompetanse, hensyn og respekt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar