torsdag 5. februar 2015

Skolevegring - mer enn bare fravær


Barn og unge som vegrer seg for å gå på skolen ønsker egentlig å gå, men de greier det ikke. De har vonde følelser knyttet til det å være på skolen eller forlate hjemmet. De kjenner seg ofte uvel; kan ha vondt i magen, kvalme og hodepine. Foresatte kan oppleve store vansker med å få barnet på skolen og kan føle seg svært maktesløse.

Oppmøtevanskene begynner vanligvis i det små, med fravær i noen timer, deler av dagen eller enkelte dager. Det fins mange ulike grunner til at barn ikke klarer å gå på skolen. Det kan være noe som er vanskelig på skolen: skifte av lærer, lite struktur, mobbing eller lignende. Det kan være angst, depresjon, søvnvansker, vansker i samspillet mellom barn og foresatte eller andre vansker hjemme. Stress, traumatiske opplevelser eller endringer i livssituasjon kan også være en del av bildet. Som regel vil flere faktorer spille inn på utvikling av skolevegring.

Skolevegring kan oppstå gjennom hele skolegangen, men det er økt risiko i forbindelse med skolestart, etter ferier eller perioder med sykdom og ved overganger fra for eksempel barneskole til ungdomsskole. Skolevegring oppstår uavhengig av økonomisk bakgrunn, kjønn, etnisitet og faglige prestasjoner.

Når du får mistanke om at en elev lider av skolevegring skal du henvise til PPT. I begrunnelsen skal det stå “skolevegring” og en rapport som viser omfanget av fravær. Disse elevene har rett til å få fritak fra ordinær undervisning. Elever i Oslo kan også søkes inn til Voksentoppen skole, som er en spesialskole med et eget opplegg for elever med skolevegring.

Skolen bør også ha en handlingsplan for registrering og tiltak ved fravær. Nyskolen sin handlingsplan finner du her.

Eleven med autismespekterdiagnose har en annen måte å tenke på enn den ordinære eleven, og står i en særlig risiko for å utvikle skolevegring. Det kan være svært vanskelig å vite hva man bør gjøre når eleven med Asperger vegrer seg imot å gå på skolen. Her leser du om hvordan man kan jobbe med kartlegging og tiltak i en slik situasjon.


Forebygge mobbing, tidlige tiltak og gode klasseledere må til for å redusere skolevegring, sier forsker Trude Havik til organisasjonen Voksne for barn. 3,6 prosent av alle elever i sjette til tiende klasse har vært borte fra skolen på grunn av skolevegring.
Skolevegring er altså mer enn bare høyt fravær. Skolevegring er ikke en diagnose akkurat, men den må likevel behandles slik at elevene gjenopptar skolegangen. Både det faglige og sosiale blir forsømt ved skolevegring, og det sosiale er nok det som er mest kritisk å gå glipp av. Det faglige når man som regel igjen med litt ekstra arbeid

Hvis du er ute etter en kort innføring i skolevegring kan du ta en titt på disse:

Brosjyre fra Utdanningsdirektoratet i Oslo

Barn med skolevegring er redde for å gå på skolen, fra Norsk helseinformatikk.
Brosjyre fra organisasjonen Voksne for barn
Oppsummering av Helse Stavangers "Veileder i skolevegringsproblematikk"

Hvis du er ute etter en grundig innføring i kartlegging, diagnostikk, behandling, og samarbeid anbefales disse:

"Veileder i skolevegringsproblematikk" fra Helse Stavanger.
"Skolevegring: en praktisk og faglig veileder" fra Utdanningsdirektoratet i Oslo
Gjennomgang av relevant internasjonal forskningslitteratur (se "Skolevegring hos barn og ungdom", som starter på side 27)

Her finner du også mye informasjon om emnet, fra Autismeforeningen. Og her finner du artikler fra Rådet for psykisk helse. Du finner også en menge gode tips og linker på den svenske bloggen Prestationsprinsen.

2 kommentarer:

  1. Disputas om skolevegring:

    Trude Havik disputerer for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger (UiS) fredag 20.mars. Avhandlingen har tittelen «School non-attendance. A study of the role of school factors in school refusal».

    http://www.uis.no/article.php?articleID=91765&categoryID=14687

    SvarSlett
  2. "Skolenekting - årsaker, kartlegging og behandling"
    Av Børge Holden og Jan-Ivar Sållman (Kommuneforlaget, 2010)

    Hva kjennetegner skolenekting og hva er ikke skolenekting? I hvilke tilfeller og på hvilket tidspunkt skal det interveneres? Skolenekting kan defineres som elevmotivert skolefravær, og omfatter både elever som alltid er borte fra skolen, og dem som sjelden er borte, men som må presses til å være der. Skolenekting kan skyldes alt fra at eleven er redd for å gå på skolen, til at eleven foretrekker å holde på med andre ting. Å finne årsaken til skolenekting er viktig for å kunne behandle den på en god måte. I boken beskriver forfatterne enkle og gjennomførbare metoder for å gjøre noe med problemet. Boken er aktuell for deg som er ansatt i skolen, PPT, BUP og helsestasjoner.

    SvarSlett