tirsdag 30. juni 2015

Boktips: "Inkluderende praksis. Gode erfaringer fra barnehage, skole og fritid" av Lise Lundh, Herlaug Hjelmbrekke, Signhild Skogdal (red.)



Hvilke holdninger og organisatoriske grep må ligge til grunn for en inkluderende praksis? Dette er spørsmål som tas opp i boka "Inkluderende praksis" (Universitetsforlaget, 2015) av 
Lise Lundh, Herlaug Hjelmbrekke og Signhild Skogdal (red.). Det er en inspirerende og engasjerende bok som bidrar til kunnskapsutvikling om god inkludering.

Prinsippet om inkludering betyr at alle elever skal inkluderes i opplæringen og være en del av klassen eller basisgruppen. Dette betyr at opplæringen må organiseres og tilrettelegges slik at den virker inkluderende overfor alle elever. En konsekvens av dette er at opplæringen, så langt som råd er, skal tilrettelegges slik at behovet for individuell tilpasning blir løst innenfor rammen av opplæring i klassen eller basisgruppen. Inkluderingsprinsippet er tydeliggjort i blant annet opplæringslova (§§ 1-1, 8-1 og 8-2).

De gode erfaringene med inkludering og deltakelse som beskrives i boka handler om barn og unge med ulike typer funksjonsnedsettelser, deres medelever, fagfolk og foreldre. Ønsket til bidragsyterne er å bidra til kunnskapsutvikling som fører til at barn og unge med funksjonsnedsettelser opplever seg inkludert og deltakende i fellesskap med jevnaldrende. Behovet for samarbeid og dialog er sentralt i flere av bokas kapitler.

Lise Lundh drøfter temaet videre i artikkelen Myter om inkludering. Den umulige inkluderingen – eller? der hun beskriver og imøtegår 8 myter om inkludering:


  1. Barn er grusomme og mobber dem som er annerledes.
  2. Inkludering fungerer så lenge barna er små. Men fra femte klasse og oppover, blir barna så selvopptatte at det ikke nytter å ha funksjonshemmede barn i klassen.
  3. Det er mye lettere å få til tilrettelegging i spesialgruppene.
  4. Foreldrene foretrekker spesialgrupper, det er belastende å skille seg ut.
  5. Det er for mye ståk og støy for funksjonshemmede barn i vanlig skole.
  6. Skolen har ikke kompetansen - de har ikke noe egnet tilbud.
  7. Funksjonshemmede krever så mye pleie at det ikke går i vanlig skole.
  8. Skal man få til inkludering, krever det så mye kamp overfor kommunen at foreldrene orker det ikke i lengden.
Inkludering handler om mennesker som møtes. Samvær mellom barn og unge er selve byggeklossen for å skape inkluderende samfunn. Trygge voksne viser holdningene sine tydelig, og passer på å gi status til de som er i fare for å falle utenfor. Ofte er det ikke så mye som skal til, skriver hun.

Redaktørene Lise Lundh, Herlaug Hjelmbrekke og Signhild Skogdal har med seg bidragsyterne Edvard Befring, Marit Notvik Berg, Anne Grønnæss, Bjørg Vaagen Jakobsen, John-Ingvard Kristiansen, Geir Lippestad, Siv Hege Nytrø, Einar Berg-Olsen, Thor Sandmel, Elin Skogdal og Lars Fr. H. Svendsen. Se hele innholdsfortegnelsen her.

Følg Lærerbloggen på twitter!

Les også:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar