onsdag 15. juli 2015

Gjesteblogg: Forskningsinformert skoleledelse i praksis – hva er det, hvordan gjøres det? av Ann Elisabeth Gunnulfsen


Dette er en gjesteblogg skrevet av Ann Elisabeth Gunnulfsen, phd-stipendiat ved Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.


Forskningsinformert skoleledelse i praksis – hva er det, hvordan gjøres det?
Denne bloggposten er basert på artikkelen Forskningsinformert skoleledelse i praksis som ble publisert i Norsk Pedagogisk tidsskrift nr 2/15. Hvis lesere ønsker informasjon om sitering eller sidetall, kan det eventuelt tas kontakt med meg på 
a.e.gunnulfsen@ils.uio.no. Se for øvrig referansen nederst.

I tiårene før innføringen av Kunnskapsløftet har den sterke troen på "Bildung", eller danning av elever vært toneangivende for praksis i skolen. Læreres og skolelederes nær sagt intuitive kompetanse, verdier og visjoner har vært viktige bidrag i utviklingen av skolen og elevenes læring. Senere har denne tilnærmingen til utdanning endret seg til et allment og politisk krav om "forskningsbasert" eller "evidensbasert" kunnskap om hvordan elevers kompetanser og ferdigheter utvikles og dermed også hvordan skolers kvalitet utvikles. I denne studien er begrepet “forskningsinformert” definert som kunnskap om og anvendelse av forskningsresultater knyttet opp mot utøvelse av ledelse i skolen.

Studien er bygget på observasjonsdata samlet inn i en toårig nasjonal prosjektperiode (Kunnskapsløftet fra ord til handling) i en kommune, etterfulgt av en mindre studie av to skoler og fire skoleledere som deltok i det samme prosjektet med start i 2008 og slutt i 2010. Studien tar i hovedsak for seg hvordan fire skoleledere snakker om sin forskningsinformerte praksis to år etter å ha fullført skoleutviklingsprosjektet. Kunnskapsløftet fra ord til handling hadde som hovedhensikt å bidra med forskningsbasert kunnskap for skoleutvikling gjennom samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren og skoleeiere og skoleledere. Det sentrale spørsmålet som belyses i studien er: Hva forteller skoleledere om forskningsinformert praksis to år etter å ha vært involvert i et utviklingsprosjekt i samarbeid med skoleforskere?

Forskningsfeltet og praksisfeltet må "snakke" mer sammen
Studien viser at bidrag fra utdanningsforskning i utgangspunktet fungerer som grunnlag for refleksjon knyttet til skoleledelse og utviklingsarbeid. Imidlertid erfares ulike forskningsbidrag mer eller mindre bevisst. Når skoleledere, lærere og forskere er sammen om et skoleutviklingsprosjekt, skaper det en følelse av “å høre de samme tingene og snakke det samme språket”. Meningsforhandling og samhandling mellom flere aktører har betydning for ledelse og gjennomføringskraft knyttet til utviklingsprosjekter. Gjennomføringskraft og ledelse av utviklingsprosesser må også knyttes opp mot spenningene mellom daglig organisering og langsiktighet i et utviklingsperspektiv. Denne spenningen kan imidlertid bli avhjulpet og avgrenset i lys av et forskningsinformert perspektiv. Dette krever igjen at de som leder et utviklingsarbeid, har god innsikt og kunnskaper i teori basert på forskning, at de oppdaterer seg jevnlig og kan anvende dette i praksis. Hvordan skoleledere skal kunne "bringe til torgs" vanskelig tilgjengelige funn fra forskning når en prosjektperiode er over, er en utfordring når mye presser på i hverdagen. Det kan være nyttig for skoleledere å holde kontakt med universiteter og høyskoler for å skaffe til veie aktuell litteratur/informasjon. Forskningsinformert kunnskap ville dermed representert et grunnlag for diskusjoner om ulike måter å forstå skolens praksis på. Et spørsmål reiser seg da om dette vil styrke en felles forståelse for og erkjennelse av behov for endring. En av rektorene i studien uttrykte det slik:

[...] Det er ikke det at vitenskapen siver ned over oss, men det handler også om den kunnskap som vi i det lange løp produserer selv. Noen av lærerne ønsker at lederne skal organisere alle “fra dag til dag”-oppgaver, som å fikse det trådløse nettverket eller andre problemer. Så da klamrer jeg meg til de langsiktige perspektiver på ledelse, og så må du ta med forskning og vitenskap for å vite at du er på vei i riktig retning.

(Rektor på Murstein ungdomsskole).

Utdanningsforskning oppleves lite tilgjengelig – kunnskapsutvikling skjer gjennom handling
Studien gir oss et bilde av at skolelederes erfaringer og kunnskap gjennom handling og daglig praksis er de viktigste faktorene for skoleutvikling. Grunnsteinene for skolens utvikling etableres ved intern ansvarliggjøring og felles visjoner for kollektivt anerkjente mål. Det er imidlertid nærliggende å tro at forskning kan representere en mer eller mindre bevisst kunnskapsbase for det arbeidet som utføres i praksis. Respondentenes fortellinger om mangel på tid, mangel på innsyn i, og mangel på kunnskap om aktuelle forskningsresultater som kan anvendes til å kommunisere og reflektere over praksis på egen skole, gir imidlertid grunn til bekymring. Vitenskapelig publiserte forskningsartikler oppleves som krevende å lese og forstå. Det er behov for mer praksisnær, tilgjengelig og kontinuerlig formidling av forskning. Videre behøves det forskning på hvordan forskningsinformasjon i seg selv kan virke forsterkende for ledelse av utvikling i skolen. I denne studien viste det seg at da prosjektperioden var over, forsvant også det forskningsinformerte perspektivet gradvis hos lederne. En av årsakene, mangel på tid, kan illustreres ved følgende utsagn:

[…] vi har fortsatt ikke funnet tid til å diskutere de tingene vi har erfart fra å lese teori. Vi gjør det bare ikke. Vi prioriterer det ikke i en hektisk hverdag. [...] Og når man tenker på hvordan vi skal bruke “lærernes tid” på skolen når det gjelder alle de ulike utviklingsprogrammene vi er med på ... Vi bare gjør det ikke.
(Rektor Gulstein barneskole).

Visjonsarbeid som stabilisator for utvikling i skolen
Arbeid med skolens visjoner og verdier er vesentlig i skoleledernes fortellinger om skoleutvikling og deres tanker om eget lederskap. Det finnes ulike typer av utdanningsforskning som kan være viktig her: Forskning om skoleledelse, forskning om elevvurdering, forskning om demokrati i skolen, forskning om fag og forskning om pedagogikk og didaktikk. Det synes å være en forskjell mellom prosjekter hvor målet er å levere (eksternt) forhåndsbestemte resultater, (NyGIV, Ungdomstrinn i utvikling) og prosjekter som krever oppmerksomhet på utviklingsområder som kontinuerlig blir vurdert og bestemt (internt) av alle aktører i skolen.

På den ene siden kan respondentenes historier forstås som et ønske om mer engasjement i forskningsinformert kunnskap enn bare “å lese om det”. På den andre siden er skolelederne trygge på sin ledelse og det de selv tror på som bidrag til utvikling av skolen i et langsiktig perspektiv. Skolelederne uttrykker at de ’burde’ bruke mer tid til å analysere sin praksis ved bruk av forskningsinformert kunnskap, men at formidlingen ikke når frem til praksisfeltet. Rektor på Murstein skole uttrykte det slik:

[...] Jeg tror ... i større grad, at hvis utdanningsforskning blir ... altfor vanskelig tilgjengelig, og at det er bare ment for en mer begrenset gruppe mennesker, da ... Vel. Det er langt mer verdifullt når det blir formidlet på en måte som når ut ... gode fagfolk er faktisk i stand til å kommunisere komplekse ting på en enkel måte.
(Rektor Murstein ungdomsskole).

Bloggposten er basert på følgende artikkel:
Gunnulfsen, A. E., & Colbjørnsen, T. (2015). Forskningsinformert skoleledelse i praksis. Norsk pedagogisk tidsskrift, 99(02), 124-135.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar