lørdag 11. juli 2015

Hva mener de politiske partiene om skole?


Snart er det valg. Og igjen står skole høyt på agendaen til de politiske partiene. Men hva mener de egentlig? Jeg har tatt en titt på partiprogrammene til de 9 største partiene for å prøve å bli litt klokere. Her er noen av hovedpunktene når det gjelder grunnskole til de forskjellige partiene, presentert i alfabetisk rekkefølge:

Arbeiderpartiet
Satse på læreren: Læreren er den viktigste ressursen for elevenes læring. Derfor vil vi sørge for flere lærere i skolen, slik at lærerne for nok tid til å følge opp den enkelte elev. Arbeiderpartiet vil gi lærerne tid til det viktigste: læring, oppfølging og samarbeid. Vi vil avbyråkratisere skolen, ha mindre klasser og fortsette videreutdanningen av lærere.

Lese-, skrive- og regnegaranti: Alle barn skal sikres den hjelpen de trenger for å lære de grunnleggende ferdighetene. Mange skoler venter på at elevers lærevansker går over. Arbeiderpartiet vil ikke at elever skal gå videre uten å ha med seg det viktigste. Vår garanti skal sikre at alle elever har grunnleggende ferdigheter etter de første skoleårene, uten at man må gå veien om spesialundervisning.

Frp

Alle skal få en utdanning i verdensklasse uavhengig av foreldrenes lommebok.
Fremskrittspartiet ønsker en skole hvor det offentlige sikrer kvaliteten og finansieringen av utdanningen. Vi ønsker større innslag av private aktører innen utdanningssystemet, for å ivareta alles evner og muligheter og skape et skreddersydd skolesystem for den enkelte elev. Det må være åpenhet om resultatene i skolen, og det må forventes at skolene sammenligner resultatene og konstant forbedrer seg.

Høyre
Høyre vil ha en kunnskapsskole som gir muligheter for alle. En god skole gir hver enkelt elev noe å strekke seg etter og forebygger samtidig fattigdom og sosiale forskjeller. Kunnskap gir grunnlag for mer verdiskaping og et høyere velferdsnivå.

Norske barn har høye forventninger og er kunnskapstørste når de begynner på skolen. Likevel er det slik at mange elever ikke møter nok utfordringer og lærer nok i løpet av grunnskolen. Høyre vil derfor satse på tidlig innsats, mer tilpasset opplæring og det som er viktigst i skolen: lesing, skriving og regning.

En god skolegang er blitt mer avgjørende enn før, ikke minst fordi jobber som tidligere stilte få krav til formell kompetanse, blir stadig mer krevende. Videregående opplæring er valgfri, men de aller fleste elever velger å ta en videregående utdanning. Høyre vil ha fritt skolevalg, også på tvers av fylkesgrensene. Elevene skal selv kunne velge den skolen de vil gå på og ikke automatisk bli henvist til nærskolen. Høyre er opptatt av at flere elever skal fullføre den videregående utdanningen de begynner på.


Krf
Norske barn og unge tilbringer mye av dagen sin på skolen. KrF vil ha en skole som både utdanner og danner mennesker, slik at vi får barn med både gode kunnskaper og ferdigheter, men også med gode holdninger, verdier og samarbeidsevner. Vi ønsker en skole der hver enkelt elev blir sett og verdsatt, og der ingen blir hengende etter på grunn av kunnskapshull tidlig i skoleløpet.

Derfor vil KrF ha en sterkere tidlig innsats gjennom flere lærere på de første trinnene i skolen. Dette gir hver elev mer tid med en lærer, gjør at flere kan klare å henge med i undervisningen fra starten av og det reduserer i sin tur behovet for spesialundervisning senere i skoleløpet. En annen enormt viktig sak for KrF i skolepolitikken er kampen mot mobbing. Alle barn skal ha rett til en skolehverdag der de kan føle seg trygge uten å bli mobbet, og derfor vil KrF blant annet ansette egne mobbeombud i hvert fylke som kan være et sted der barn og foreldre kan henvende seg hvis de opplever at en mobbesak ikke blir tatt tak i lokalt.

MDG
La læreren være lærer: De Grønne er skeptisk til at skolen pålegges stadig flere instrukser fra det offentlige slik at lærerne må bruke mye av sin tid på rapportering og utfylling av skjemaer. Vi vil la lærere få lov til å være lærere og gjøre det de kan best – gi undervisning med høy kvalitet til elevene.

Eleven i sentrum, ikke systemet: Elever er forskjellige, og skolen må legge til rette for at alle kan utnytte sitt potensial til det fulle. De Grønne ønsker at elevene skal få større mulighet til å velge valgfag enn i dag, og mellom teoretisk og praktisk opplæring. I tillegg vil vi gi skolene en moderat utvidet anledning til å gruppere elever etter nivå og interesser, spesielt i matematikk og språkfag.

Mangfold i skolen: De Grønne mener den offentlige skolen er viktig som en arena for å styrke fellesskap på tvers av bakgrunn og livssyn. Samtidig utgjør privatskoler basert på alternativ pedagogikk, som for eksempel Steinerskolen, et verdifullt supplement. Vi ønsker et mangfold av skoler velkommen, men ønsker ikke å åpne for kommersiell skoledrift.


Rødt
Skolen skal skape et læringsmiljø som stimulere selvtilliten og lærelysten hos hvert enkelt barn og ungdom slik at de skaffer seg kunnskaper og ferdigheter. Dermed vil de både bli i stand til å delta i samfunnet og til å forme og endre det. Da trenger de praktiske og teoretiske kunn-skaper, tro på seg selv og vilje til å endre forhold de ønsker å forbedre eller opplever som urettferdige eller undertrykkende.

Skolen skal være et sted der elevene utvikler og utfolder seg ved å få tydelige krav til arbeidet de gjør. Skolen skal opprettholde og stimulere elevenes lære-motivasjon, kreativitet og nysgjerrighet. Teori og praksis må utgjøre en helhet.

Rødt vil at skolen skal gi opplæring i reelt demokrati. Elevene må lære å kreve rettigheter og argumentere for stand-punktene sine, de må oppleve at de blir hørt i saker de tar opp, og de må oppleve at de kan få gjennomslag. Rødt tror at en slik skole utdanner elever som ikke vil akseptere rammene det kapitalistiske systemet setter for menneskers liv.


Senterpartiet
Senterpartiet vil ha en sterk offentlig skole for kunnskap og utvikling. Den skal være gratis for å sikre alle like muligheter for å ta del i fellesskapet. Vi ønsker en desentralisert skolestruktur og en skole som utnytter lokale og regionale fortrinn og spiller på lag med nærmiljøet. Skolen skal ikke være verdinøytral, men ta utgangspunkt i verdier som likestilling, likeverd, ytringsfrihet, demokrati og vår kristne og humanistiske kulturarv.

Senterpartiet ønsker at både elever og lærere skal trives på skolen. Et viktig element i trivselen er at det finnes gode skolebygninger og muligheter til å ha alternativ undervisning. Norske skolebygninger skal opprustes til de er i samsvar med lovverket for inneklima.


SV
Utdanning til alle er nøkkelen til et godt samfunn. Derfor er det en hovedprioritet for SV å satse på kunnskap, fra grunnutdanning til forskning og fra barnehagen til etter- og videreutdanning gjennom et langt yrkesliv.

Skolen skal sørge for at alle lærer å lese, skrive og regne, og forberede elevene på aktiv deltakelse i samfunnet, arbeidslivet og demokratiet. For å oppnå dette kreves dyktige lærere. Lærerne må gis mer tid til undervisning og til samarbeid i personalgruppen. Elevene er tjent med en skole med kollektive verdier, der personalet opptrer samstemt.

Utdanningen må bidra til å utvikle hele mennesket. Praktisk, teoretisk, sosial og estetisk kompetanse må vektlegges gjennom hele opplæringen. En mer helhetlig og variert skole vil styrke læringen for alle elever. SV vil øke det profesjonelle handlingsrommet for lærerne og oppmuntre til forsøk og utviklingsarbeid i skolen.


Venstre
Satse på skolen. Hovedoppgaven i skolen er å sørge for at alle barn får utvikle sitt potensial, og får tilegne seg den kunnskapen de trenger. Elever skal ses, oppmuntres og få tilpasset undervisning. Gode lærere med tid til elevene er nøkkelen til en god skole.

Fange opp de som faller utenfor så tidlig som mulig. Venstre vil styrke de støttefunksjonene barn kan trenge i hverdagen, som sykesøstre, barnepsykologer og spesialpedagoger.
Gi barnefamilier mer kontroll over egen tid. Tid er en knapp ressurs for småbarnsforeldre. Fleksibilitet i åpningstider og bedre samarbeid mellom skole, SFO, kultur og andre aktiviteter vil gjøre det lettere å få kontroll over hverdagen.

Det er altså dette de mener. Du kan lese hele programmet ved å klikke på partinavnet over.

Nå gjenstår det å se hva som blir resultatet av valget og om politikerne evner å gjøre ord til handling. Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet, er ikke så sikker på det. Til Dagens Næringsliv (05.07.15) sier hun: Det kommer til å florere med gode løfter om å satse på skole og barnehage i valgkampen. Kontrollspørsmålet er hvilken mulighet rikspolitikerne har til å sørge for at det blir gjennomført.

Utdanningsforbundet har spurt landets ordførere og rådmenn om de er istand til å følge opp rikspolitikernes løfter og ambisjoner i skolen, med de ressursene kommunene tildeles. Over halvparten av kommunene som har svart sier at de "ikke" eller "i mindre grad" kan innfri løftene. Bare 9 prosent mener at det er uproblematisk. Les hele saken her.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar