lørdag 3. oktober 2015

Gjesteblogg: Alle karakterene hindrer læring, av Kjell Evensen


Denne gjestebloggen er skrevet av Kjell Evensen, lærer i ungdomsskolen. Den er skrevet for Aftenpostens konkurranse. Evensen har jobbet med karakterfri underveisvurdering de siste fem årene og har videreutdanning innenfor "Vurdering for læring". Blogger om vurderingspraksis i skolen på bloggen Vurderingspraksis.

Jeg tar gjerne i mot flere kronikker skrevet av lærere i forbindelse med Aftenpostens konkurranse. Ta kontakt på epost: martin.johannessen@nionett.no.


Alle karakterene hindrer læring
Tenk deg at du hadde blitt målt med tallkarakter i snitt to ganger i uken for å sjekke hvordan du presterer i jobben din. For mange elever i ungdomsskolen er dette hverdagen. Samtidig vet vi at å vurdere elevers prestasjoner med en karakter ikke fører til læring – det kan faktisk hindre læring og fremgang. Enhver bonde vet at ikke nytter å veie grisen hver dag – det er næring og stell som gir et godt produkt. Skolen bør endre praksis.

Karakterene påvirker, men øker ikke læringen
Satsingen "Vurdering for læring" har de siste årene satt fokus på hvordan vurderingene kan øke elevenes læring. Forskere peker på det er egen refleksjon i tillegg til tilbakemeldinger fra medelever og lærere som gir effekt.

I løpet av ungdomsskoletiden blir en elev vurdert med karakter flere hundre ganger. Disse karakterene tar fokus bort fra det som er aller viktigst: Hva elevene mestrer, og hvordan de skal lære mer. Forskning og mange læreres erfaring er at karakterer på prøver, oppgaver og presentasjoner faktisk kan hindre læring. Elevene blir opptatt av å få så gode karakterer som mulig og bruker mindre tid på det som kan gi dem økt læring: Tilbakemeldinger fra lærere og medelever.

De fleste lærere har nok opplevd en elev som etter å ha fått en uventet svak karakter, har kastet prøven i søpla og vist null interesse for hva som beherskes og hva som burde forbedres. Mange har opplevd elever som umiddelbart spør andre om hvilke karakterer de har fått. Dette bidrar ikke til læring, men til fokus på resultater og måling.

For elever som presterer lavt blir karakterene en ekstra belastning og en hyppig påminnelse om at man ikke er særlig flink i faget. Disse elevene blir ukentlig rangert og minnet på hvilket nivå de befinner seg på, som fører til at elevene er mindre oppmerksomme på lærerens kommentarer og tips. Tenk på din egen arbeidsplass – sjefen gir deg ofte tilbakemelding på at du gjør en dårlig jobb. Hva gjør dette med deg, og hvor mottagelig er du for å høre om hva du faktisk behersker? Elever med svake resultater kan oppleve økt mestring og motivasjon gjennom å få muntlige og skriftlige tilbakemeldinger fremfor karakterer.

Elever som presterer høyt har en tendens til å jobbe med fokus på karakteren fremfor læring. Disse elevene opplever ofte et prestasjonspress, som forsterkes av karakterene. Når de slipper å måtte prestere til hver karaktervurdering kan de i større grad konsentrere seg om læring. De tør også å prøve og feile mer i prosessen.

Å gi karakterer på enkeltarbeider kan stimulere til kortsiktig læring. Mange husker kanskje sin egen skoletid, med pugging siste kvelden før en prøve. I beste fall lærte man puggeteknikk, men langsiktig læring ble det heller lite av. At faktastoffet satt til prøven var gjennomført var nok – målet ble karakteren fremfor læring.

Ved kun å gi elevene terminkarakterer, vil hver elev få omtrent femti karaktervurderinger i løpet av ungdomsskoletiden. Elevene får i tillegg muntlige og skriftlige tilbakemeldinger fra lærerne som beskriver elevens mestring og utfordringer. Dette mener jeg er tilstrekkelig informasjon om en elevs nivå.

Mestring og motivasjon
For å gjøre en god jobb har man behov for motivasjon. Noen har en ytre motivasjon i form av lønn, status eller karakterer. De aller fleste motiveres derimot av anerkjennelse, å bli sett som menneske og kollega og av å mestre arbeidsoppgavene sine. Dette er en indre motivasjon. Elevers læring stimuleres best gjennom at læreren ser hva de mestrer, gir dem veiledning og råd ut fra den enkeltes ståsted om hvordan de kan komme videre og gir dem tid til å prøve og feile. Slik oppnår man en indre motivasjon for læring, uten bruk av karakterer og en tanke om belønning og straff. Antageligvis vil de fleste arbeidsgivere ønske seg medarbeidere som ønsker å gjøre en god jobb fremfor å stemple inn kun for å få lønn.

Belønn innsats og fremgang, ikke prestasjoner
For å skape endringer må foresatte også på banen. Foresatte bør spørre om hva eleven har lært og hva eleven har fått veiledning om å jobbe videre med, fremfor hvilken karakter eleven fikk. I tillegg bør man forvente at eleven viser innsats for å lære. Enkelte foreldre lager i beste mening avtaler med sine barn om belønning for gode karakterer. Dette vil ofte gi motsatt effekt – karakterfokuset overskygger elevens læring. Foresatte kan bidra til at økt læring over tid gjennom å ha fokus på læring fremfor enkeltprestasjoner.

Ny praksis for bedre læring
Skolens praksis bør endres. Karakterer som virkemiddel i arbeidslivet er på vei ut, og burde også fjernes fra den daglige læringen i skolen. Å endre vurderingspraksisen slik at man fjerner karakterene fra prøver, innleveringer og presentasjoner og legger mer vekt på mestring og videre læring vil skolen kunne gi økt læring og motivasjon. Dette vil imidlertid kreve at mange skoler og lærere endrer praksis, og snu det tradisjonelle tankesettet der karakterer brukes for å måle og motivere. Her trengs videreutdanning, tydelig skoleledelse og ikke minst sterke føringer fra Utdanningsdirektoratet. Det finnes mange dyktige lærere og skoleledere i dag, som jobber hardt hver dag for å gi elevene den kompetansen de trenger og fortjener. Jeg er sikker på at en endring av vurderingspraksisen vil føre til en enda bedre skole med økt læring for elevene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar