tirsdag 27. oktober 2015

Gjesteblogg: Bør elever vurdere sine lærere? av Amund Bisgaard


Dette er en gjesteblogg skrevet av Amund Bisgaard som en refleksjon over Kristoffer Hansens innlegg og vurdering av lærere på utdanningsnytt.no (27.10.2015). Kristoffer Hansen er leder i Elevorganisasjonen. Han skriver:

Undervisningsevaluering er et tiltak for å få et best mulig resultat ut av tiden elevene og lærerne tilbringer sammen. Om elevene og lærerne er enige om fremgangsmåten, vil læringslysten være større og resultatet bedre. Det gjør at læreren føler at han/hun får til sin oppgave å lære bort, og elevene mottar relevant undervisning.

Amund Bisgaard har jobbet på videregående skole i fire år, tre år på ungdomsskolen og jobber for tiden på Verdalsøra ungdomsskole.

Kristoffer Hansen i Elevorganisasjonen har et innspill på utdanningsnytt.no hvor han ser på det som en selvfølge at elever skal vurdere sine lærere. Her er mine refleksjoner over innspillet:

Bør elever vurdere sine lærere?
Vurdering er i vinden for tida, og man kommer ikke utenom vurdering av lærere heller, i hvert fall ikke som tanke. Det at en lærer skal vurderes av sine elever er ikke uproblematisk, men jeg kan ikke på det grunnlaget kategorisk avvise innspillet fra Kristoffer Hansen og Elevorganisasjonen.

Prinsipp om elevmedvirkning
Det elevene her gjør, er å ta til orde for større elevmedvirkning, noe som er nedfelt i lovverket gjennom læringsplakatens "Prinsipper for opplæringen". Elevene skal stimuleres til demokratideltakelse og engasjement, de skal "kunne medvirke til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen". Det at elevene skal ta stilling til kvaliteten på undervisningen, kan altså virke rimelig, gitt dette utgangspunktet.

Kan elever vurdere?
Det står imidlertid ikke noe om at det er den enkelte lærers jobb som skal vurderes, noe som kan være problematisk. Er elever i skolen i stand til å foreta en konstruktiv vurdering av en enkelt lærers arbeid? Hva vil elevene legge vekt på ved vurdering av undervisningen? Kan hende ville en overfladisk, men snillistisk lærer vurderes høyt, mens en mer kravstor lærer ville få urimelig kritikk.

Her er det vanskelig å konkludere. På den ene siden er det rimelig å tro at det ville være forskjell på elevers vurdering av voksne, og de voksnes vurdering av seg selv. Elevene er kanskje ikke modne nok til å gi en lærer en konstruktiv tilbakemelding som det går an å lære noe av. På den andre siden ville det være urimelig å hevde at bare voksne ville være i stand til å gjøre seg opp en mening om hva god undervisning er. Elevene er formålet med skolen, så deres mening burde tillegges stor vekt. Hvilken rolle spiller det at lærerne føler seg gode, hvis elevene i liten grad opplever det slik?

Tallkarakterer problematisk
Det er nok klokt av Kristian Hansen å ta standpunkt MOT at elever skal vurdere lærere med karakterskalaen 1-6. Det ville i stor grad bidra til å ta motivasjonen bort fra lærere som fikk dårlig skår. Kanskje ville noen lærere stimuleres av å bli tallfestet slik, men jeg tror de fleste lærere med respekt for seg selv søker å utvikle seg og bli bedre i jobben. Jeg tror også at lærere høster tilbakemelding fra sine elever om hvordan undervisningsopplegg kan forbedres. Hva med de som ikke ønsker å forbedre seg, hvis det er noen? Hvis de ikke ønsker det i utgangspunktet, da tror jeg ikke karakterer fra elevene ville motivere til reell bedring, det ville snarere inspirere til smisk og manipulasjon. Jeg tror samtidig at slik vurdering ville gi mange flinke, hardt arbeidende lærere mindre anerkjennelse enn de behøver. Jeg er derfor enig i at lærere bør skjermes mot vurdering med tallkarakterer.

I lys av dette er det vel helt på sin plass å ta en kikk på elevenes situasjon. Her har jeg luftet min bekymring for hvordan voksne lærere, som skulle ha en rimelig god ballast av selvfølelse, ville takle vurdering med karakter. Samtidig vet vi at alle elevene i skolen, sårbare som de er, møter denne vurderingen jevnlig, uten mulighet til å bli skånet. Jeg er ingen kategorisk motstander av vurdering med karakter, men jeg tror nok at mange av mine innvendinger mot lærervurdering med tallkarakter, også vil ramme tilsvarende vurdering av elever. BLIR elevene bedre av å bli satt tall på uke etter uke, år etter år, eller mister de motet eller stimuleres til juks? Jeg vet ikke.

Hva er god elevmedvirkning?
Jeg tror det er interessant å diskutere økt elevmedvirkning i skolen, men jeg tror at eventuell vurdering av lærere bare er en del av det. Heller enn et personfokus bør man finne ut hvordan undervisningen bør være. Dette bør ikke begrense seg til det enkelte klasserom, gjennom dialogen mellom klasse og lærer. Det bør snakkes mer på tvers, elever og lærere burde kunne sette seg ned og snakke butikk, dvs. om hvordan skolen burde ha vært.

Misnøye og visjoner
I dag snakker elevene om misnøyen med læreren, læreren er misfornøyd med KS (som har dårlig råd) eller rektor (som forsøker å få endene til å møtes), politikerne diskvalifiserer lærerne i skam over at PISA med venner diskvalifiserer AS Norge. Jeg mistenker at all denne misnøyen har like liten effekt på skolens prestasjoner som karakteren 2 over tid typisk har på en ungdoms motivasjon.

Både elever, lærere og politikere trenger et større perspektiv. Ikke det vi har, hvor perifere politikere har visjoner for en god skole, som deretter KS og skoleeiere tygger litt på og slipper i fanget på lærerne, som i sin tur prøver å tilpasse dette elevene. I stedet burde elevene selv komme med visjonene, og lærere og politikere burde virkelig lytte nysgjerrig til deres tanker. Elevene henger ikke i samme grad fast i inngrodde sannheter, og de har ofte mye å bidra med, bare de får sjansen.

Jeg lurer sannelig på hva som ville komme av tiltak dersom elevene selv fikk større eierskap til skolen. Det er jo i bunn og grunn dem skolen er til for, skolen eies jo ikke av andre. Og skulle de rote det til, hvilket jeg ikke regner som umulig, så må de selv leve med elendigheten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar