torsdag 22. oktober 2015

Problemet med lekser


Leksedebatten raser igjen. Og blir som ofte før en polarisert debatt. Enten er du for lekser, eller så er du i mot. Ja eller nei. 


Kampanjen Leksefri Familie bidrar i den ene enden. Kampanjen går ut på at foreldrene selv kan bestemme seg for å bli en leksefri familie, og informere skolen om at de ikke vil at barna skal ha lekser. Les mer om kampanjen her.

– Dette er ikkje eit opprør mot verken skule eller lærarar, dette er eit oppgjer med ein tradisjon som det viser seg har veldig liten effekt, sier initiativtager Roger Sjursen til NRK.

I motsatt ende står Vibeke Gwendoline Fængsrud på bloggen Mattedama. Hun skriver:
Valgfrie lekser – en formel på å skape skoletapere.


For eller imot. Ja eller nei.

Jeg jobber selv på en skole som er leksefri på barnetrinnet og med bare begrenset omfang lekser på ungdomstrinnet. Vi har 11 års positiv erfaring med dette. Men dette er ikke et innlegg for eller imot. Det er et innlegg midt i mellom med vekt på problemet lekser.

For debatten handler om mye mer enn et ja eller nei til lekser. Alle skjønner at det er forskjell på 6-åringene i 1. klasse og elevene på videregående. Debatten om lekser er derfor nødt til å endre seg i løpet av skoletiden.

Begge sider kan lett som bare det referere til forskning som støtter sitt syn. Utfordringen blir å se bak forskningen og heller rette blikket inn i klasserommet. Inn til lærerne og elevene som hver dag lærer om det aller meste. På skolen!

Problemet med lekser er at de ikke tar hensyn til barnas fritid. Leksene tar ikke hensyn til at poden skal på fotballtrening samtidig som stilen i norsk skal skrives ferdig. Eller at kinoavtalen med vennene kræsjer med nye engelske gloser som skal pugges.

Tipper at mange faktisk lærer mer av å se en engelskspråklig film på kino, eller se en utekstet film hjemme i sofaen.

Problemet med lekser er også at vi lærere ikke kan være sikre hvem som faktisk har gjort den. Jeg vet om elever som deler på arbeidet. Den ene regner ut oppgavene og den andre fører den ryddig og pent inn med to streker under svaret.

Problemet med lekser er at det er vanskelig å vite hvor mye tid hver enkelt elev bruker. Vi kan ikke vite sikkert om elevene bruker 30 minutter eller 2 timer.

Problemet med lekser er at mange lærere ikke tar hensyn til hverandre. Dermed kan elevene oppleve å få for mange lekser på èn gang.

I tillegg kommer det at  elevene får i lekse å øve på en prøve. Noen ganger kommer prøvene tett etter hverandre. Samtidig skal naturfagsrapporten skrives ferdig. Det blir vanskelig å prioritere. Og da kan elevene se langt etter både kinobesøk med venner eller de må velge mellom skole og trening, men har egentlig lyst til å gjøre begge deler.

Eller kanskje du prioriterer å besøke mormor som har bursdag istedet.

La barn være barn, sier jeg. Nå er det på tide å tenke nytt om lekser, hjemmearbeid og selvstendig læring.

Elevene skal jobbe med skolefag på skolen, sammen med dyktige og profesjonelle lærere og skal ha anledning til å bruke kveldene sine til andre ting. Det gir mer tid sammen med foreldre og venner, det gir mer uthvilte elever og det gjør forskjellen på foreldrenes oppfølgingsevne mindre relevant. 

At situasjonen er helt annerledes på videregående er opplagt. Pensum er større og det er flere oppgaver som må gjøres på egenhånd. Elevene på barneskolen trenger ikke å øve på hvordan det er å gå på ungdomsskolen. Og elevene på ungdomsskolen trenger ikke å øve på hvordan det er på videregående. Elevene trenger å øve på å bli gode der de er. Med eller uten lekser.

9 kommentarer:

  1. svært bra. Du får karakteren 6 .Send det til Strandbuen også .lokalavis for Ryfylke

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror elever på barneskolen må øve og forberedes på hvordan det er på ungdomsskolen og jeg tror elever på ungdomsskolen må øve på hvordan skolehverdagen blir på videregående. For å fortsette: skal jeg som lærer i videregående ikke forberede elevene på livet på en høyskole? Hvor mye og om det skal være lekser på hvilket trinn og hvordan lærerne skal organisere det kan diskuteres. Mange skoler klarer det. Hvis elever begynner på videregående og hverken har lært eller hatt behovet for lekser er jeg sikker på at frafallet øker og gjennomsnittsnivået vil falle. Man kan ikke forvente at en lærer på ungdomsskolen eller videregående skal ta ansvar for og begynne å lære "barna" å gjøre lekser uten at foreldrene blir ansvarliggjort.

      Slett
  2. Takk for det - har du en epostadresse til en journalist i Strandbuen? Karakterdebatten får vi ta en annen gang ;)

    SvarSlett
  3. Og igjen tas det ikke hensyn til de ungene som trenger roen de får hjemme til å jobbe videre med skolearbeidet. For noen er det vanskelig å sitte og jobbe i klasserommet og en del unger trenger pause mellom skole og lekser, altså å dele opp skolearbeidet (der "skolearbeid" defineres som summen av jobben).

    Jeg synes det blir helt feil å gjøre fritiden viktigere enn skolen, men ser at mange prioriterer fritid og ferier høyest. Det er skremmende, spør du meg. Kanskje irrelevant for denne bloggposten, men samtidig ikke fordi det handler om holdningene til skolen.

    SvarSlett
  4. Jeg tenker ikke at fritiden er viktigere enn skolen. Men jeg tenker at tid til lek, aktiviteter og familie også er viktig. Sammenlign leker med pålagt overtid. Det er ok i blant, men ikke hele tiden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Og det er der jeg opplever at mange leksemotstandere hopper over det faktum at unger har fri etter skolen med tid til lek. En kort arbeidsøkt etter f.eks middag tar ikke nødvendigvis bort noe som helst. De yngste gjør gjerne lekser mens forelderen lager middag - og to fluer slås i en smekk og havner forhåpentligvis ikke i gryta.

      Hva "tid med familien" er må en også se nærmere på. Kan ikke det være å gjøre en oppgave sammen? At en må velge mellom fritidsaktiviteter og tid med familien, synes jeg ikke skal være relevant i leksedebatten.

      Slett
  5. Timeplanen skal ikke fylle hele døgnet. Det er ikke nødvendigvis fritidsaktivitetene som er relevant. Det er selve fritiden. Barn må få egentid som ikke brukes på skolearbeid. Det meste av skolearbeidet bør uansett gjøres på skolen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp fordi at skolen ikke skal ta all tid er det superviktig at læreren forteller elevene og foreldrene hvor lang tid det er rimelig at ungene bruker på lekser - maks. Jeg har sjøl to skolebarn og vet at mange foreldre ikke vet hvor lenge de skal la ungene holde på (eller tvinge dem). Det kan føre til mange negative leksesituasjoner og dårlig(ere) forhold til skolen.

      Tror det er en del misforståelseer når det kommer til lekser. Tenker at vi må oppklare en del av dem, som du bidrar til her.

      Takk for at du skriver om det!

      Slett
  6. Takk selv! Alltid interessant å diskutere med folk som trekker inn nye vinklinger.

    SvarSlett