fredag 27. november 2015

1000 ord om skole: Kjære Sanna Sarromaa! av Linn Therese Myhrvold


Jeg har invitert lærere og skolefolk til å skrive et innlegg om skole på Lærerbloggen. Kun to kriterier gjelder:
  • Det må handle om skole - du velger tema
  • Det må være 1000 ord eller mer

Innleggene vil bli publisert fortløpende. Send til: martin.johannessen@nionett.no

Det femte bidraget i serien er skrevet av Linn Therese Myhrvold og ble først publisert på facebook. Hun har de siste syv årene jobbet på Vilberg skole, i Østre Toten Kommune. Innlegget
 er et svar til Sanna Sarromaa som skrev om Lærere mot kunnskap i VG (25.11.2015).

Du kan lese alle bidragene her.


Kjære Sanna Sarromaa!

Du tar så utrolig feil, når du uttaler deg om lærerne i Norge. I ditt forsøk på å nedsnakke lærerne, hvor du skriver om "hylekoret mot kunnskap" og manglende kompetanse, kommer det tydelig frem at "du veit ikkje ka du snakkar om". Du har ikke satt deg ordentlig inn i saken, og fremstår derfor selv som kunnskapsløs, ironisk nok.

Du påstår at norske lærere er høye på pæra, og at vi føler vi ikke trenger å lære mer. Det er helt feil. Faktisk er vi så ydmyke, at vi erkjenner at også vi befinner oss i et dynamisk læringsmiljø. Vi, som elevene våre, utvikler oss hele tiden. Vi lærer nye ting, om både elever, undervisningen vår og om oss selv. Vi jobber med å utvikle vår egen praksis, og ønsker alltid å bli enda bedre, slik at vi kan gi enda mer til elevene. Hoveddelen av denne utviklingen skjer i klasserommet, i samspill med elevene våre. Derfor er ikke studiepoeng det eneste av betydning, når man skal vurdere en lærers kompetanse.

Visst er teori og fagkompetanse viktig, men det er også viktig å kunne formidle denne kunnskapen på en god måte. Det hjelper lite om jeg har studert matematikk tilsvarende ingeniørnivå, om jeg ikke evner å hjelpe elevene mine til å forstå den matematikken de holder på med.

Allikevel er det når du påstår at lærerne ikke VIL ta mer utdanning, du virkelig tråkker i baret. "Lærerne burde kaste seg på studier, og vise hvor viktig det er å lære" skriver du. Hva da, når dette er forsøkt gjentatte ganger, men problemet er at det aldri står noen og tar deg imot?? Lærerne VIL, ØNSKER og IVRER etter studieplasser på etter- og videreutdanning. Det virkelige problemet er at bare et fåtall får lov hvert år. Og det ansvaret kan du ikke plassere hos lærerne.

Kjære Dagbladet 
Vi lærere er ikke fornærmet. Vi er eitrandes forbanna! Ved å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft, undergraves lærernes realkompetanse, og all den kunnskap og erfaringer lærerne har opparbeidet seg over mange år. Vi krever at også denne kompetansen blir tatt på alvor, og at den anerkjennes (minst) på lik linje med antall studiepoeng. Spør lærerstudentene hva de mener de lærer mest av – teori eller praksis? Vi lærere kan da umulig være den enste yrkesgruppen som mener at jobben vår i seg selv er lærerik og utviklende? Nye krav er helt i orden, men det er ikke greit å underkjenne mange års læring, utvikling og kompetanseopparbeidelse. Studiepoeng er "bare" et papir – den virkelige læringen starter i klasserommet. Vi lærer av hverandre, både lærere og elever. Og sammen utvikler vi oss stadig til det bedre.

1 kommentar:

  1. Den eneste måten å få folk til å forstå hvordan norsk skole fungerer, er å la de selv erfare hvordan det er å være lærer. De må selv kjenne på kroppen hvordan virkeligheten er. Å synse og mene slik utenforstående gjør, er veldig typisk norsk: Vi er eksperter på alle andre enn oss selv! Jeg er dypt enig med dette innlegget, og sitter trygt i vissheten om at norsk skole ikke er den eneste arbeidsplassen som kan nyttiggjøre seg av min kompetanse.

    SvarSlett