søndag 8. november 2015

Boktips: "Skolen som kamparena" av Kjell Horn


I "Skolen som kamparena" (Kolofon, 2015) får vi et innblikk i skolens utvikling i Norge gjennom flere tiår. Kjell Horn begynte å jobbe i skolen i 1962 og har vært gjennom de fleste roller i skoleverket i mer enn 40 år.

Jeg ble minnet på denne boka da jeg leste artikkelen Den norske læreren gjennom 60 år - fra enehersker til målstyrt maur i Dagens Næringsliv (06.11.15).


Kjell Horn argumenterer for reformer som sprenger de rammene som ble skapt på 1960-tallet. En obligatorisk grunnskole må, etter hans mening, gi reelle, varierte tilbud slik at all ungdom finner den meningsfull som forberedelse for framtidig yrke.

Av sentrale problemstillinger han tar opp, kan nevnes:
  • Kirkens rolle for utviklingen av skolen i fortid – og nåtid.· Norge et klassesamfunn?
  • Skolen, et speilbilde av klassesamfunnet eller en egalitær enklave?
  • Spesialundervisningen – hvem er ”de gale”? Elevene eller systemet?
  • Mobbing. Hvem mobber hvem – og hvorfor?
  • Vurdering for læring (VFL). Hensikt, form og virkning.
  • Foreldrene – ambisjoner, støtte, egne erfaringer med skole.
  • Språkstriden inn i skolen.
  • Læreren – ”drømmelæreren”, læreren som leder, motiver for yrkesvalget.
  • Fagorganisasjonene. Kamporganisasjoner for medlemmene – men også for elevene?
  • Kunnskapsløft, målstyring – og streik.
  • Rektor – den fremste blant likemenn eller ”sjef”. Pedagogiske ledelse. Del av det kommunale lederteamet.
  • Skoleeierne – kommunene, Kommunenes sentralforbund (KS). Profesjonalitet mht. skole?
  • Private skoleeiere. Hvilke behov dekker privatskolene/friskolene?
  • Sentralt initierte reformer. Hvorfor forsøk alltid lykkes – og oppfølging ofte mislykkes.
  • Reformer fra sidelinjen. Åttekanten på Hvaler som eksempel.
  • Reformer fra grunnplanet. Klasse- og elevråd som eksempel.
  • Samfunns- og næringslivs krav til skolen. Et gode for elever og lærere?
  • Forfatterens ønsker for norsk grunnskole framover.

Stoffet er delt i to hovedkapitler, ett svært kort om sosiale klasser, der han prøver å vise at det norske samfunnet er lagdelt, og ett svært langt, om tretten aktører i grunnskolen: Kirken, eleven, foreldrene, språkfolk, lærerne, fagorganisasjonene, offentlige skoleeiere, private skoleeiere, grasrotreformatorer, samfunns- og næringsliv, samt de som reformerer fra toppen, og de som reformerer fra sidelinjen. Boken avsluttes med en sluttappell, eller egentlig to, en ideell, og en mer realistisk.


Les omtalen i Bedre skole her.

Boka er derfor et viktig bidrag inn i den pågående skoledebatten fordi den gir leseren et overblikk over historien, og fungerer derfor også som et oppslagsverk. Anbefales.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar