torsdag 26. november 2015

Undervisningsopplegg: System Change Not Climate Change


Vår tids største utfordringer er å få slutt på urettferdig fordeling og omfattende klimaendringer. Opplegget rundt filmen System Change Not Climate Change er én måte å diskutere dette på. Filmen er laget av Norges Sosiale Forum. Og sammen med Global Skole har de utviklet et undervisningsopplegg, eller samtaleopplegg, som fritt kan brukes.



Her finner du selve opplegget.

Samtaleopplegget løfter fram ulike tema til diskusjon og videre arbeid i forbindelse med filmen. Materiellet retter seg til enkeltpersoner og grupper som vil organisere et samtaleforum om filmen. Også lærere og elever/studenter i videregående skole og oppover, kan ha nytte av opplegget. Med enkle justeringer kan opplegget også brukes på ungdomsskolen.

System Change Not Climate Change
Opplegget er delt i fem deler, fem ulik diskusjonstema. Hvert tema er knyttet opp mot filmen. Hvert tema har tre eller flere spørsmål og oppgaver:

1. Klimarettferdighet: Filmen starter med to stemmer fra det globale Sør, som snakker om konsekvensene av klimaendringer i deres land. Marjorie sier at “det gjør meg sint at klimaendringene faktisk gjør sosial urettferdighet på Filippinene større.” Elizabeth sier at “De som er hardest rammet av klimaendringene er de fattigste av de fattige, de mest marginaliserte, de som bor i rurale områder, som også avhenger av jordbruk som levebrød”

2. Makt, demokrati og ressursfordeling: Handels- og investeringsavtaler er viktig i dagens globaliserte verden for å sikre at internasjonal handel foregår på en regulert måte. Men disse avtalene har også negative sider, som flere av personene i filmen påpeker

Ett av budskapene i filmen er at handels- og maktstrukturene i verden i stor grad er dreid mot de store multinasjonale selskapene. Dette fører blant annet til at stater mister handlingsrom til å innføre lover og tiltak som fremmer sosiale og miljøpolitiske formål, dersom de går på bekostning av potensiell profitt.

3. Handel og klima henger sammen: Pablo Solón, tidligere sjefsforhandler for Bolivia i FNs klimaforhandlinger snakker om hvordan storselskaper får større og større innflytelse i forhandlingene. De har til og med sine representanter i lands offisielle forhandlingsdelegasjoner.

I følge FNs klimakonvensjon har “ikke-statlige aktører” rett til å delta i klimaforhandlingene som observatører. Miljøvernorganisasjoner krever også å få delta i forhandlingene.

4. Folkemakt: Flere av intervjuobjektene snakker om folkemakt og at vi må organisere oss lokalt og på tvers av landegrenser. Dette kan bidra til en felles stemme og press på beslutningstakere for en mer rettferdig verden. Elizabeth peker på behovet for å gi tydelige krav til våre regjeringer, slik at folket blir hørt. Nina sier at vi har greid å bekjempe urettferdige handels- og investeringsavtaler tidligere, Lucile snakker om å bygge sterke sosiale bevegelser.

Filmens tema om hvordan handel og klima henger sammen, viser at vi må jobbe med begge sakene for å kunne løse én. Vi må endre på maktstrukturer, slik at ikke noen få mennesker og selskaper kontrollerer resten av verden.

5. Veien videre: EU og USA forhandler nå om en ny frihandelsavtale (TTIP). I denne handelsavtalen vil man inkludere en mekanisme som kalles investor-stat tvisteløsningsmekanisme. Denne mekanismen er gjenstand for krass kritikk fra flere hold. Hvis partene inngår en handelsavtale med en slik mekanisme, kan utenlandske private selskaper saksøke land hvis de mener at landets nasjonale lovgivning fører til at de taper penger. Utenlandske selskaper kan altså gå utenom det nasjonale rettssystemet i landet det gjelder, og kreve økonomisk kompensasjon fra landet de saksøker. Dette vil foregå bak lukkede dører ofte i businessvennlige, internasjonale tribunaler uten noen mulighet for demokratisk kontroll.

Hvis et land ønsker å innføre en ny nasjonal lov som er til det beste for klimaet og miljøet, eller en lov for å styrke arbeidstakeres rettigheter, kan de risikere å bli saksøkt av et utenlandsk selskap for mange milliarder kroner hvis den nye loven går på akkord med selskapets økonomiske interesserer. Dette er milliarder av kroner som kunne gått til velferdstilbud for landets innbyggere, bedring av landets infrastruktur, nasjonal næringsvirksomhet osv., men som i stedet må utbetales til et utenlandsk selskap. titalls milliarder kroner til utenlandske private selskaper fordi selskapene mener de har hatt et økonomisk tap på grunn av et EU-lands nasjonale lovgivning. 60% av disse søksmålene var rettet mot et forsøk på å styrke klima- og miljøvernlovgivingen i landene.

Du kan bestille opplegget og få det tilsendt ved å sende en mail til denne adressen:
globalisering@globalisering.no

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar