tirsdag 22. desember 2015

1000 ord om skole: Leseferdigheter i begynneropplæringen - Tidlig innsats er riktig innsats, av Regine Nagelhus


Jeg har invitert lærere og skolefolk til å skrive et innlegg om skole på Lærerbloggen. Kun to kriterier gjelder:
  • Det må handle om skole - du velger tema
  • Det må være 1000 ord eller mer

Innleggene vil bli publisert fortløpende. Send til: martin.johannessen@nionett.no

Det niende bidraget i serien er skrevet av Regine Nagelhus som har 
 jobbet i grunnskolen siden 1993. Hun har jobbet på alle klassetrinn som kontaktlærer, faglærer eller spesialpedagog. I perioden 2005 - 2010 var hun koordinator for spesialundervisning på Den norske skole Costa Blanca. Der fikk hun kjent med en språkterapimetode fra USA, The Association Method. Prinsippene i metoden har gitt god effekt for elever som strever med å få bokstavene til å feste seg i hukommelsen, og som dermed får vansker med å knekke lesekoden. Regine har moderert disse undervisningsprinsippene til ordinær begynneropplæring. Lesemetoden har fått navnet iMAL, som står for integrert, multisensorisk, assosiasjonsbasert læring.


Du kan lese alle bidragene her.


Leseferdigheter i begynneropplæringen - Tidlig innsats er riktig innsats.
Det er stor enighet om at tidlig innsats er veien å gå for å hjelpe elever som strever med lesing og skriving. Debatten om tidlig innsats har hatt størst fokus på kartlegging og økt lærertetthet. Flere lærere muliggjør gode tiltak, men er ikke i seg selv en garanti for at flere elever kommer i gang med lesing og skriving tidlig.

Mitt engasjement for begynneropplæring i lesing begynte like etter at jeg var ferdig på lærerhøgskolen i 1992. Saker som fortoner seg som ulogisk vekker min oppmerksomhet og ikke minst mitt engasjement. På lærerstudiet lærte jeg ikke hvordan jeg skulle lære førsteklassingene det aller viktigste redskapet for læring, nemlig lesing. På lærerskolen lærte jeg OM to lesemetoder, men ikke hvordan jeg skulle bruke dem i praksis. På lærerskolen lærte jeg OM kjennetegn på dysleksi, men ikke hvordan jeg skulle jobbe for i størst grad avhjelpe lese- og skrivevansker. Dette faktumet opplevdes som en ulogisk kortslutning, og mitt engasjementet for begynneropplæring i lesing har vedvart siden. Det hadde vært å håpe på at dagens studenter kommer ut fra lærerhøgskolen med mer kvessende redskaper for den første lese- og skriveopplæringen. Mye tyder på at det ikke har skjedd så store endringer i nyutdannede læreres praksis-rettede kunnskap. Flere nyutdannede lærere har bekreftet at de opplever å ikke ha god nok handlingskompetanse for å undervise i begynneropplæring i lesing og skriving.

Ved universitetet i Stavanger ble det i vår levert en masteroppgave der student Kristin Sunde har gitt oppgaven tittelen "Tidlig identifisering – Er det nok?" Sunde skriver i innledningen av oppgaven at hun som nyutdannet lærer opplevde at hennes kunnskap om lesing og skriving var mangelfull. Hennes masteroppgave konkluderer også med at lærere i skolen synes det er fint at elever med risiko for å utvikle lese- og skrivevansker blir identifisert tidlig, men de samme lærerne ga uttrykk for at de var usikre på hva disse elevene trenger av forebyggende tiltak, og at de ønsket å lære mer.

Det er grunn til å anta at mye av undervisningspraksisen i begynneropplæringen som foregår i norsk skole er ervervet gjennom "learning by doing", for den enkelte lærer. Det betyr at det vil være stor variasjon i kvaliteten på begynneropplæringen i lesing rundt om i de norske klasserom, og at kvaliteten på begynneropplæringen kan variere mye på samme skole, fra år til år, alt etter lærerens kompetanse.

Tidlig innsats i form av kartlegging
Det brukes mye ressurser i barnehagene på å kartlegge språklige forutsetninger for lesing før barna begynner på skolen. På mange skoler ønskes 6-åringene velkomne med å bli grundig kartlagt med tanke på å predikere leseutviklingen, nok en gang. På store skoler bindes lærerressurser opp helt frem mot høstferien, på å ta ut alle elevene, en og en, til kartlegging som skal avdekke behov for ekstra tilrettelegging og oppfølging i begynneropplæringen.

Likevel viser resultatet av kartlegging i lesing etter 2. trinn en altfor stor andel elever som kommer under kritisk grense i lesing og skriving. Det er ikke bare trist, det er trolig også helt unødvendig! I beste mening og med de beste intensjoner settes det altså inn omfattende kartlegging før elevene i det hele tatt har fått prøve seg på å lære en eneste bokstav.

Lesing starter med bokstavene
Å lære å lese handler om å lære bokstavene. Å lære å lese handler om å forstå at et bokstavtegn representerer en bestemt språklyd, og at disse bokstavtegnene kan trekkes sammen til ord som gir mening. Den storstilte kartleggingen som foregår på mange skoler de første månedene elevene starter på skolen, betaler seg ikke. I skolen er det blitt kartlagt i den tro at god språklig fungering er veien inn til å lære bokstavene og å lære å lese. Det er fullt mulig å tenke stikk motsatt; at bokstaver, lesing og skriving er veien inn til å utvikle både språk og kunnskap. Derfor trengs en begynneropplæring som virker, spesielt med tanke på den andelen elever som ikke lærer å lese helt fra starten av! Vi trenger gode innlæringsstrategier som gjør at elevene lærer å lese og skrive, slik at lesing og skriving i neste omgang blir veien inn til læring og språklig utvikling Med et slikt utgangspunkt vil det være mulig å redusere innsatsen på kartlegging og heller rette ressursene inn mot å kvalitetssikre undervisningen når 6-åringene starter opp på skolen.

Arbeiderpartiets vedtok på landsmøte i april en lese- og skrivegaranti for elever som kommer under bekymringsgrensen på kartleggingsprøven etter 2. trinn. Bakgrunnen for dette vedtaket er at 20 % av elevene i Norge leser ikke godt nok når de er ferdige med to år på skolen. AP ønsker å prioritere tidlig innsats ved å innføre en lese- og skrivegaranti som skal fange opp alle elever med svake ferdigheter etter andre trinn, og gi dem tett oppfølging fra tredje trinn.

All ære til Arbeiderpartiet for å sette fokus på tiltak i begynneropplæringen. Problemet er bare at innsatsen som er tenkt, settes inn 2 år for sent! Innsatsen må settes inn den dagen 6-åringene går inn gjennom skoleporten. Innsatsen må rettes inn mot å sikre at læreren som skal undervise elevene har nok kunnskap til å gi elevene den begynneropplæringen som virker best.

Nøkkelen til bedre leseferdigheter ligger neppe i å bruke enda mer tid og ressurser på å kartlegge 6-åringene. Det kan være mer å hente på å forstå tidlig innsats som riktig innsats, og dermed ta i bruke undervisningsmetoder som når langt flere elever. Den aller viktigste innsatsen handler til syvende og sist om hva som faktisk skjer i klasserommet; hvordan elevene rent konkret lærer bokstaver, hvilke undervisningsmetoder tas i bruk og hvilke type arbeidsoppgaver fremmer en lese- og skriveopplæringen som de fleste elever kan lykkes med.

Flere forskere har uttalt at elever som er disponert for lese- og skrivevansker ikke har behov for en annen type undervisning, men at de trenger mer av undervisning som virker.

Hjerneforskning
En ny gruppe av forskere har meldt seg på i debatten om begynneropplæring i lesing. En av dem er professor i biologisk psykologi ved NTNU, Hermundur Sigmundsson. Han er en av få i Norge som forsker på hvordan hjernen til barn best mulig tilegner seg kunnskap. Sigmundsson mener at mange av elevene som sliter med lesing gjør det på grunn av at de ikke får den trening og oppfølging de trenger, og at Norge skaper skoletapere med å ikke tilby riktig leseopplæring fra starten av.
Sigmundsson får støtte av Hanne Finnstad med doktorgrad i biokjemi. Finstad hevder at hjernen i utgangspunktet ikke er laget for å lese, men at et område i hjernen kan trenes til lesing. Hos alle barn går ikke denne omprogrammeringen til lesing like lett, og Finstad hevder at for disse barna er det viktig å bruke riktig lesemetode for å begrense omfanget av lesevansker.

Det viktigste grepet som kan gjøres innenfor tidlig innsats er å kvalitetssikre begynneropplæringen i lesing og skriving de to første årene i barneskolen. Vi har ikke råd til å bruke tilnærminger som over år har vist seg å ikke favne mange nok elever, dersom det allerede nå er gjort funn som tilsier at vi i lang tid ikke har tilbudt elevene en fullgod tilnærming til begynneropplæring i lesing. Det er trolig mer å hente på yte riktig innsats fremfor å la den tidlige innsatsen består av kartlegging og observasjon som ikke følges opp av tiltak som virker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar