lørdag 12. desember 2015

1000 ord om skole: Lærerlaget, et topplag som har prestert over tid, av Petter Dalen


Jeg har invitert lærere og skolefolk til å skrive et innlegg om skole på Lærerbloggen. Kun to kriterier gjelder:
  • Det må handle om skole - du velger tema
  • Det må være 1000 ord eller merInnleggene vil bli publisert fortløpende.
Send til: martin.johannessen@nionett.no

Det åttende bidraget i serien er skrevet av Petter Dalen. Han har 25 års fartstid i fylkeskommunen og jobber på Sandnes videregående skole, idrettsfag.

Du kan lese alle bidragene her.


Lærerlaget, et topplag som har prestert over tid
"Alt var bedre før i tiden, og før det igjen var det nok enda bedre".

Læreren var sin egen herre, og klasserommet lukket. Når du gikk inn i det rommet, med klassen din, var du Guds stedfortreder på jorden, i det øyeblikket døren var igjen. Klassemiljøet var tuftet på respekt - for læreren. Nå bygges klassemiljøet mer på respekt for hverandre, det er ikke sikkert det er feil.

Før var det læreren som bestemte, alt, og lærerens ord var lov. Salmevers blei pugget, gjengitt og nåde den som ikke kunne det på rams. Der var mange store pedagoger i skolen den gang, og en del ikke fullt så store. Der var regimer basert på både det ene og det andre - jeg kjenner mange som både opplevde redsel og frykt, gjerne på en gang. Der var mye bra i normalplanen fra 1939. Det var det også i M-74,M-87, R-94, R-97. Der var mye bra, og mye som ikke var så bra, i alle reformene. På tross, eller på grunn av alle reformene, det er valgfritt, det blei folk av elevene etter endt skolegang, faktisk gjennom hele perioden, uavhengig av hvilken reform som var gjeldende. Det er tidligere skoleelever som har utviklet landet, og sørget for vår velferdsnasjon – mulig på tross av alle planene? Lærere har gjennom alle tider vært tilpassingsdyktige både på plansiden og ikke minst på læremiddelsiden. Lærerne har på tross av alle protester mot reformer, all misnøye med manglende bevilgninger, fortsatt å utdanne folk som presterer på høyt nivå i voksen alder. Og når alt kommer til alt, er det vel det som er avgjørende?

Blir det til slutt folk som produserer verdier i samfunnet?, og utvikler samfunnsstrukturer og ordninger? Vår skole, som tar vare på alle, inkluderer og tilpasser. Skolen, hvor eleven er i sentrum, og alle skal få, alle skal med. Skolen som bidrar til "læring i å være menneske og samfunnsaktør " og "læring av faglig karakter".

Sist jeg sjekket var vi en kunnskapsnasjon, en teknologinasjon, en gassnasjon og en oljenasjon. Vi er også en innovativ miljønasjon, har jeg lest, og mange mener vi har en solid velferdsstat og et stabilt politisk system. Hadde vi hatt en dårlig skole ville vi kanskje ikke vært der vi er i dag - verdens beste land å leve i.

Jeg skal ikke påstå, men jeg tror faktisk skolen vår og systemet vi har i skolen, er med å bidrar på sin beskjedne måte, til at vårt samfunn er ett av verdens beste å leve i.

Mulig vi må løfte blikket litt lenger fram, over PISA-tallene - og spør "når ønsker vi at mennesker skal presterer på sitt ypperste " her i landet? Er det når de er 9 år, 14 år ,17 år eller kan de være 25 år? Svaret vi gir på det spørsmålet, vil fortelle oss noe om kvaliteten på vår skole. Skolens tidligere elever presterer i arbeid.

Mens reformene har kommet, blitt endret, blitt tilpasset og blitt nye, har skolen fortsatt å levere råmateriale til universiteter og høyskoler, til produksjonsbedrifter og servicebedrifter. Og ikke minst, skolen har bidratt til å levere mange "gjengs" mennesker inn i det norske samfunn. Disse har funnet sine roller, gjort sitt arbeid, betalt sin skatt og tatt del. Lærerne vi har i Norge har gjort en kjempejobb i generasjoner, og tilpasset seg nye reformer mens de fortsetter å levere, ofte på tross av læremiddelsituasjoner og uklare planer. Skolen har levert stabilt over tid - og det vil den fortsette med, uavhengig av reformer som kommer og går. Mange lærere, er lærere fordi de liker det de gjør, og ser nytten av det. Det er ikke til å underslå, at det også greit å kunne leve av det.

Jeg er ikke sikker på om det var bedre før i tiden, noe var kanskje bedre, noe var kanskje dårligere. Samfunnet endrer seg - det har også elevene, lærerne og skolen, som system gjort. Totalen er blitt bedre, mye takket være lærerne og deres evne til å takle overganger, utvikle seg i takt med tiden, og prestere under press. På tross av, eller på grunn av endringer i betingelsene, har vi et bedre samfunn i Norge i dag enn for 30 år siden, vil mange mene. Skolen er en del av dette. Jeg har vanskelig for å tro at skolen har blitt dårligere og samfunnet bedre. Erfaring er alle tings læremester, sier noen - det er mye sant i det. Greier vi neste gang i en reform, å ta med det beste fra den forrige, over i den nye, kan vi kanskje utvikle oss, sammen, enda mer. Skal vi kunne utvikle oss sammen vil det åpenbart være en fordel at lærere er representert, i større grad, i utvalg og komiteer som har gode ideer om hvordan skolen skal se ut framover.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar