torsdag 10. desember 2015

1000 ord om skole: Å pynte seg med skolebarn en har forsømt, av Simon Malkenes


Jeg har invitert lærere og skolefolk til å skrive et innlegg om skole på Lærerbloggen. Kun to kriterier gjelder:
  • Det må handle om skole - du velger tema
  • Det må være 1000 ord eller mer
Innleggene vil bli publisert fortløpende. Send til: martin.johannessen@nionett.no

Det sjette bidraget i serien er skrevet av Simon Malkenes. Det er en kommentar til kronikken Frivillige Osloprøver er rødgrønt sjansespill av Mathilde Tybring-Gjedde og Jenny Clemet von Tetzschner på NRK Ytring (07.12.2015).

Du kan lese alle bidragene her.

Å pynte seg med skolebarn en har forsømt

Mathilde Tybring-Gjedde og Jenny Clemet von Tetzschner fra Høyre er sterkt kritisk til det nye byrådet sin avvikling av Osloprøver i Osloskolen. Samtidig pynter de seg med skolebarn det avgåtte Høyre-byrådet har forsømt. De skriver:

”Det var for eksempel en kartleggingsprøve i regning som gjorde det mulig å finne ut at 835 Osloelever i tredje klasse i mai 2014 presterte under kritisk grense i regning. Flere hundre åtteåringer satt bakerst i klasserommet og hadde falt av undervisningen i matte. Fordi man fikk kunnskap om hvilke elever som slet med regning, kunne Oslo kommune gi ekstra ressurser til utvalgte skoler og hjelpe alle elevene.”

Men hvorfor ble de ikke funnet før? De samme elevene tok jo kartleggingsprøver i 2. klasse i 2013? Grunnen er rollen kartleggingsprøvene har hatt i styringssystemet i Osloskolen.

De diagnostiske kartleggingsprøvene er pålagt nasjonalt. Prøvene er laget for å finne de 20% svakeste elevene slik at de kan få ekstra hjelp. Skal en lykkes med dette må en ikke øve til prøven. Retningslinjene for prøven sier at det ikke gir mening for skoleeier å målstyre etter prøvene. Likevel ble prøvene tatt inn i mål- og resultatstyringen i Osloskolen som styringsindikator i 2008. I tillegg inngikk kartleggingsprøvene i regning for 2. og 3. trinn i rektorkontraktene frem til de ble avviklet. Det gjorde at rektorer kunne få bonuslønn basert på resultatene på blant annet disse prøvene.

Det lages nye prøver hvert femte år. 2013 var det siste året med det første settet prøver. I 2014 kom det et nytt prøvesett med andre oppgaver, men samme konstrukt som finner de 20% svakeste. Fram til 2013 var det derfor mulig å bruke gamle prøver til å øve med i forkant. Dette var ikke mulig i 2014, da de 835 elevene med dårlige regneferdigheter ble oppdaget. Så hvordan gjorde de samme 835 elevene året før? I følge Utdanningsetatens egne tall fant en da bare 279 elever. Det betyr at 556 av elevene ikke ble funnet og ikke fikk den hjelpen de skulle hatt på 2. trinn. Har 556 av de 835, eller to av tre, av disse skolebarna utviklet lærevansker fra andre til tredje klasse?

Nei. Dette kalles Campbells lov. Den sier at når en mål og resultatstyrer etter slike standardiserte prøver og samtidig ansvarliggjør og gir bonuslønn til de voksne for testresultatene oppstår uønskede bieffekter som at testresultatene korrumperes.


Derfor er det mål og resultatstyringen som Høyre forsvarer som har rammet disse barna. De har ikke blitt oppdaget og de har ikke fått hjelp fordi styringssystemet har korrumpert prøvene som skal avdekke dette.

At Høyre bruker de barna som er rammet av bieffektene ved styringssystemet i Osloskolen som eksempel på at det samme styringssystemet finner og hjelper disse barna viser det sjansespillet Høyre har drevet i Osloskolen. Det er et sjansespill der måten en har styrt Osloskolen på har gått ut over seks, sju og åtteåringer med lærevansker. Det er ikke noe å pynte seg med.



Les også:
Frivillige Osloprøver er rødgrønt sjansespill
Kartleggingsprøver - retningslinjer og rettleiing (Udir)
De hemmelige rektorkontraktene (VG)
Oslo-rektorer belønnes for elevresultater
What is Campbell's law (Diane Ravitch)
Oslo-skoler detaljstyres med 273 mål

1 kommentar: