søndag 13. desember 2015

Derfor bør skolen bekymre seg for TISA


Organisasjoner og fagforbund frykter at TISA-avtalen vil føre til økt konkurranseutsetting og privatisering av tjenester også innenfor utdanning. TISA er preget av hemmelighold og få vet hva TISA er. Men WikiLeaks har lekket flere dokumenter knyttet til avtalen. Mangelen på åpenhet og offentlig debatt er et demokratisk problem.

TISA står for Trade in Services Agreement. Og det er ikke sikkert du har hørt om den før. De store mediene er så og si tause om saken. Stortingspolitikerne vet ikke så mye de heller. Avtalen vil ikke bli lagt fram for Stortinget før den eventuelt er ferdig forhandlet. Hemmelighetskremmeriet hindrer en opplyst offentlig debatt om TISA i Norge. 
Vann, kollektivtransport, post, utdanning og helsetjenester er blant sektorene som ligger på forhandlingsbordet for USA, EU og de 23 andre landene. Gjennom TISA-avtalen skal vi forplikte oss til å slippe til utenlandske selskaper i sektorer vi så langt har beskyttet fra konkurranse. Dette bør bekymre skolefolk av alle slag!

Blant dokumentene i lekkasjene kommer det fram at Norge, sammen med Colombia, New Zealand og Australia, går inn for å innlemme utdanningstjenester som en del av en ny internasjonal handelsavtale. Flere av de andre 50 landene i forhandlingene har gått imot forslaget. 

Skoleforbundene er kritiske
Skolenes landsforbund, Utdanningsforbundet og Forskerforbundet sendte et brev til utenriksminister Børge Brende om dette i mai i år. De krever at Norge trekker sin støtte til forslaget om å inkludere utdanningstjenester i TISA-forhandlingene. Lærerorganisasjoner i Colombia, New Zealand og Australia har også sendt tilsvarende brev til sine ansvarlige ministre.

Utdanning er ikke en handelsvare. Det bør være utdanningspolitiske og ikke handelspolitiske avveininger som skal styre utdanningssystemet. Det er derfor svært kritikkverdig at Norge tilsynelatende presser på for å utvide virkeområdet for avtalen til å omfatte private utdanningstjenester, skriver lederne i de tre organisasjonene i brevet.



I svaret som kom i slutten av juni 2015, skriver Børge Brende:

La meg først slå fast at Norge ikke vil akseptere bestemmelser i TISA som vil begrense vårt politiske handlingsrom for utdanningstjenester utover det vi allerede har forpliktet oss til i WTO-avtalen om handelen med tjenester, GATS. Som det påpekes i brevet, har Norge i sitt åpningstilbud i TISA-forhandlingene flere forbehold knyttet til sentrale utdanningstjenester. Vi har ikke tilbudt å forplikte markedsadgang eller nasjonal behandling for offentlig grunnutdanning som leder til en offentlig godkjent eksamen, uavhengig av om undervisningstjenestene leveres av det offentlige eller av private aktører. Forpliktelsene Norge har tilbudt for private utdanningstjenester i TISA gjenspeiler de forpliktelser Norge har påtatt seg i GATS, og som Norge har vært bundet til av i 20 år. TISA vil dermed ikke begrense Norges mulighet til selv å bestemme hvordan vi organiserer og regulerer grunnutdanningssektoren.

Børge Brende garanterer altså bare for grunnutdanningen. Det gis ingen garantier for høyere utdanning. 

Men TISA er en "levende avtale". Det betyr at avtalen kan oppdateres og videreutvikles etter at den er inngått.  Og da spørs det om Brendes garantier holder. Den avtalen som Stortinget skal stemme over er altså ikke en endelig avtale. I lang tid etter at TISA er offisielt ferdigforhandlet og signert, vil den leve sitt eget liv bak lukkede dører, der den uten Stortingets innblanding kan utvides til blant annet å inkludere nye tjenestesektorer.

TISA-avtalen er  den største trusselen det norske velferdssamfunnet står overfor i årene som kommer. Hva de norske forhandlerne ønsker å oppnå er uklart, men vi vet at TISAs grunnprinsipp er at alle sektorer med innslag av private tilbydere i prinsippet skal konkurranseutsettes. Så det gjenstår å se om utenriksministerens kan holde det han lover.

Her kan du se hvordan det gikk da New Zealands utdanningsminister ble konfrontert med saken:



Hemmelighold hindrer en offentlig debatt
På grunn av hemmeligholdet i forhandlingene vet vi svært lite om hvilke konsekvenser en fremtidig TISA-avtale vil få for utdanning her hjemme. Grunnskole og videregående skole ser ut til å være unntatt fra avtalen, slik Brende svarer, men ikke høyere utdanning.

Hvordan dette vil slå ut, vil avgjøres av hvilke bestemmelser regjeringen legger inn under markedsadgang og nasjonal likebehandling. Det er likevel fullt mulig å legge inn begrensninger selv om man åpner for konkurranse i TISA. Nok en gang vet vi lite om hva regjeringen gjør på dette området og hvilke konsekvenser det kan få, sier Seksjonsleder for LOs Europaarbeid, Robert R. Hansen i en artikkel hos Skolenes landsforbund.

Manglende åpenhet om informasjon og detaljer i avtalen gjør dette til et demokratisk problem. TISA-forhandlingene har siden 2013 foregått bak lukkede dører, og verken befolkningen eller Stortingspolitikerne har rett til innsyn i forhandlingsprosessen. Derfor er mye fortsatt usikkert, og uten fullt innsyn i de pågående forhandlingene, er en informert offentlig debatt ikke mulig.


Du finner mange og grundige artikler om TISA og hva avtalen kan føre til her.


Landsmøtet i Utdanningsforbundet krever at regjeringen holder utdanningssektoren utenfor handelsavtalen: Det er avgjørende at demokratiet sikres kontroll med samfunnsutviklingen også i framtiden. Landsmøtet i Utdanningsforbundet krever at regjeringen ikke går med på en avtale som senere ikke kan reverseres gjennom demokratiske vedtak.

Følg Folkeaksjonen mot TISA på facebook.

TISA er en trussel mot en rettferdig offentlig kvalitetsutdanning, hevder Education International. om saken. Les mer om hva Education International mener om TISA her.

WikiLeaks har laget denne filmen som ser på bakgrunnen til TISA, og de andre handelsavtalene TTIP og TPP, og hvilke konsekvenser en slik avtale kan få for oss:




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar