søndag 27. desember 2015

På besøk i klasserommet til Dag Rune Kvittem



På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene kan vi lese om hvordan livet er i klasserommet og også få noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.

Du finner linker til alle intervjuene her.



På besøk i klasserommet til Dag Rune Kvittem

Hvem? Jeg heter Dag Rune Kvittem - @dagrk
og er født 11.mars 1973

Hvor? Markaplassen ungdomsskole i Trondheim.

Hvilke fag underviser du i?
Jeg underviser for øyeblikket på 8.trinn i fagene matematikk, naturfag og teknologi i praksis. Jeg er i tillegg kontaktlærer og har ansvar for IKT på trinnet.

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?
Det spørs hva men legger i hva en trenger og når man startet som ferskvare fra lærerutdanningen var det vel det vanskeligste spørsmålet en kunne få. Jeg husker at jeg ble forespeilt å være veldig attraktiv på arbeidsmarkedet siden jeg hadde veldig god IKT-bakgrunn fra ingeniørutdanning og var ansett som en dyktig matematikkstudent med tanke på didaktikk. Da jeg kom ut i jobb fikk jeg bakoversveis til tross for mange timer med ekstra arbeid. Jeg ble kontaktlærer i 10. klasse og fikk føle på hvor morsomt det var å ta over elever det siste året. Det første året var ingen dans på roser.

Utdanningen forberedte nok på fag i altfor stor grad og det lille vi fikk med oss fra praksis var for lite til å kunne forberede oss på en heltidsjobb. Jeg deltok i en responsgruppe i forhold til lærerutdanning og var også med i studentsamskipnaden. Vi hadde veldig tro på en modell der man skulle ha 1 år praksis det første året på lærerutdanningen, men det ble ikke politisk aksept for det. 

Lærerutdanningen forbereder deg altfor lite på den praktiske utøvelsen og det man faktisk må stå i i hverdagen, spesielt om man blir kontaktlærer. De som gjorde meg best forberedt kunnskapsmessig var matematikkavdelingen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Spesielt Kjartan Tvete var en didaktiker jeg hadde stor respekt for. Jeg håper virkelig at vi kan få til en mer praksisrettet lærerutdanning der en kan ha inn førsteårsstudenter.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din skole?
Vanskelig å si om jeg gjør eller ikke gjør slik som X eller Y. Jeg vet at når det gjelder generell tilnærming til undervisning så liker jeg å utfordre elever og deres oppfatninger på læring og skole. 

Jeg er nok spesiell, det har jeg fått høre fra mange elever, på den måten at jeg kan være impulsiv og griper sjansen med å gjøre noe spesielt når det er rom for det. Det første året jeg jobbet i skole var en aldri så liten berg og dalbane, for det var nok av de elevene og foreldrene som så for seg at undervisning foregikk ved at man lot elevene sitte stille på sine pulter og gjøre oppgaver. For eksempel benyttet jeg meg av den muligheten som lå i L97 for å tilpasse til elever det første året som lærer. 

Det var et par gutter der som var veldig dyktige praktisk, men i kroppsøvingstimene prøvde de stort sett å skade andre elever og i naturfag og matematikk ble det lite mening for dem siden de ikke var så flinke med teori. Lot dem da få jobbe med en lokal bedrift og de fikk oppgaven med å bygge et håndballmål til skolen. Det gjorde de rimelig raskt og plutselig var det et par gutter til som ville være med. Det resulterte i enda et håndballmål til skolen. Elevene fikk vise noe de var flinke til og jeg vurderte selvsagt dette inn mot matematikk og naturfag slik at de fikk noen praktiske mål underveis. To av de guttene startet umiddelbart i jobb etter ungdomsskolen, så en kan kanskje si at de fikk gjøre noe meningsfylt siste året på skolen, selv om mange lærere mente det var langt utenfor skolens område å la de få gjøre noe slikt.

Et annet punkt jeg også skiller meg ut på er at jeg anvender IKT ofte. Jeg har dessverre opplevd at det kan føre til problemer, siden foreldre, elever og lærere gjerne er på etterskudd i forhold til den utvikling som skjer. De fleste er vant med blyant og papir og den utvikling som nå skjer er veldig rask. Foreldrene sammenligner med hva de gjorde på skolen og mange lærere føler de ikke får tid til å teste ut det som er nytt. Da har jeg sett at man lett problematiserer bruk av IKT, noe som ikke er noe nytt i sammenheng med utvikling. Jeg har nettopp lest litt i boka “Læring i en digital tid” av June Breivik der det var tatt for seg hva Sokrates mente om skrivekunsten. Han mente nemlig at det ville føre til at man ikke husket så godt og dermed ikke ble så klok, men fremsto som klok. Vi vet vel alle hvilken påvirkning skrivekunsten har hatt på utviklingen, men datidens mest markante tenker mente da at dette ville ødelegge for hukommelsen. Høres kjent ut?

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet?
Ja, jeg bruker det i de sammenhenger det er effektivt og gir bedre utbytte enn andre alternativ. Listen blir lang hvis jeg skulle nevnt alt jeg har brukt, men det jeg bruker for tiden er knyttet mot GAFE (Google Apps For Education). Det gir oss anledning til å utnytte programmer som er knyttet mot Google sine flotte skybaserte programmer. Elevene kan gjøre arbeid fra nettbrett, datamaskin/MAC eller smartmobiler. Jeg har nettopp lært meg å bruke Google Skjema sammen med Flubaroo for å kunne gjennomføre prøver slik at elevene får tilbakemelding umiddelbart. Det blir mange gode diskusjoner om oppgavene, hva som var riktig svar og hvorfor. Forvandlingen med å få Chromebooks inn i vår skole er formidabel. Datamaskiner føles for øyeblikket ut som steinalder for elevene når de begynner å se alle fordelene i skolesammenheng. I tillegg bruker jeg Kahoot som en formativ vurderingsteknikk og Socrative til å gjennomføre prøver digitalt.

Hovedeffekten jeg opplever ved å bruke digitale verktøy er at man frigjør tid til samtaler med elevene og kan ha fokus på læring. Jeg blir til stadighet oppgitt over disse som omtaler IKT som bortkastet på generelt grunnlag. Det hadde vært like relevant å skrive at man kaster bort penger i skolen ved å kjøpe inn for mange flanellografer hvis man ikke vet hvordan en skal bruke de.

Hva tenker du at en god lærer er?
En god lærer er der for elevene både faglig og sosialt. Den siste biten er ekstremt vanskelig når skolen får så stort ansvar med å følge opp mange elever, spesielt når en ikke blir hørt i forhold til det man som lærer mener er forsvarlig eller ikke. En god lærer er kunnskapsrik, inkluderende, er ekspert på hvordan elevene gjør det i fagene og trinnene han/hun underviser i. Jeg kunne fortelle videre, men for å kanskje gjøre det enklere kan jeg bruke en modell som er utviklet på bakgrunn av en artikkel Shulman skrev i 1986. Denne kan bedre forklare hvor stort omfanget av lærerrollen egentlig er og hvor mye som bør beherskes for å kunne regnes som en god lærer faglig sett.




Hvordan motiverer du elevene til å lære?
Å få dem til å undre seg er et viktig element. Når den indre motivasjonen til å ville finne ut noe selv er der, da er det uante krefter som utløses. Vi har deltatt i et utviklingsprosjekt i regi av NTNU som heter SUNT (Skoleutvikling i Naturfag Trøndelag). Vi har brukt en modell som kommer fra 5E ( Engage, Explore, Explain, Elaborate, Evaluate) der startpunktet (Engange) er viktig for å sette elevene i en god startfase. Hvordan skape undring og nysgjerrighet? Hvordan stille gode spørsmål?

Etterhvert har man som lærer plukket opp noen modeller og teorier som gir en basis for hva man selv mener er viktig for læring. Jeg syntes selv som elev at det var merkelig hvor lite vekt lærerne ofte la på undring, det var bare viktige ting vi skulle huske på utenat. For meg var endel bøker grunnen til at jeg ga opp, for det ble fremstilt så kjedelig og med så lite undring. Jeg ble etterhvert en som pugget mye, så gikk jeg lei. Derfor har det blitt viktig for meg at elevene er i en prosess der de selv driver frem læringen gjennom å undre seg og å utforske. Utfordringen for meg som lærer er den timeplanmessige biten der man absolutt skal ha en oppdelt timeplan med fag der elevene sjelden ser sammenhenger og mening i det de lærer om.

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?
Drømmen er at den har blitt fornyet gjennom å lytte til innovative skoler og lærere som jobber forskningsmessig for å skape gode læringsarenaer for elevene. Jeg er dessverre redd for at skolen ikke har endret seg så mye på fem år. Det er en negativ utvikling for status og betydning av opplæring i Norge når man setter læringseksperter på sidelinjen når skolen skal utvikles. Pasi Sahlberg har skrevet glimrende om det fenomenet han omtaler som Global Education Reform Movement. Han påpeker typiske kjennetegn som standardisering, fokus på hovedfagene, søken etter lavrisiko tiltak for å nå læringsmål, bruk av bedriftsstyringsmodeller for å utvikle skolen og testbasert ansvarlighetspolitikk (Gode tester betyr god skole). Vi er dessverre igang med slike prosesser her i Norge og hvis dette går gjennom i sin helhet kan lærerrollen i verste fall bli redusert til å forberede elever til testing, teste dem og få ris eller ros avhengig av resultatene skolen får på f.eks nasjonale prøver.

Hvordan tenker du at lærerrollen ser ut om fem år?
Den optimistiske delen av meg ser dyktige lærere som har autonomi og får respekt for den jobben de gjør. Dette er gjerne det motsatte av det media skaper idag på bakgrunn av styringskåte politikere som gir inntrykk av at lærerne trenger gode ledelsesapparat.

Den pessimistiske delen av meg ser at KS lykkes med å kjøre læreren inn i en bedriftsmodell og etterhvert får erfare det man nå ser effekten av i Danmark.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar