tirsdag 22. desember 2015

På besøk i klasserommet til Heidi Granberg


På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene kan vi lese om hvordan livet er i klasserommet og også få noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.

Du finner linker til alle intervjuene her.



På besøk i klasserommet til Heidi Granberg


Hvem? Heidi Granberg - @heidigranberg

Hvor? Kontaktlærer i 6. Klasse på Stange Skole i Østre Toten kommune

Hvilke fag underviser du i?
Jeg underviser i norsk, samfunnsfag og KRLE. I år har jeg også litt Kunst og Håndverk.

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?

Både ja og nei. Jeg hadde ingen erfaring fra klasserommet før jeg startet på lærerutdanningen, og derfor måtte jeg jo lære alt fra scratch. Jeg var heldig med alle praksisperiodene mine, og lærte mye av veiledningen av praksislærerne mine, samt mine medstudenter. Fikk kjenne på hva jobben dreide seg om, både gode og dårlige timer og ble kastet ut i mange utfordringer. Jeg husker jeg stilte uforberedt til en mattetime i den andre praksisperioden min. Det var en nyttig erfaring. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt praksis alle de fire årene. Det siste året var vi ikke i klasserommet i det hele tatt, noe jeg mener er litt hårreisende. Hadde det ikke vært for at jeg tok på meg noen vikartimer den siste våren før jeg var ferdig, hadde jeg ikke vært i klasserommet på over ett år før jeg gikk ut i jobb.

Overgangen fra lærerskolen til jobb brutal. Det er vel derfor det kalles “praksissjokket”. Plutselig skulle jeg ha egen klasse i mange fag, lage ukeplaner, årsplaner, forberede foreldremøter etc. Det er mye teori i lærerutdanningen, men lite om den faktiske hverdagen vi møter. Det var heldigvis noen på skolen som tok seg av meg litt det første året. Spesielt en lærer var veldig flink til å veilede meg i starten, og det helt på eget initiativ. Hun delte alt med meg uten å blunke, og ga meg tips underveis. Sånn sett vil jeg kanskje si at det første året i jobb lærte meg like mye som fire år på lærerskolen.

Av de fire årene på lærerskolen var det spesielt en ting jeg syns var nyttig, og det var å lære at man aldri må gi opp. Jeg har aldri vært særlig begeistret for matematikk, men fikk en helt fantastisk mattelærer på lærerskolen. Den dama ga aldri opp, og med hard jobbing kom jeg igjennom faget. Hun er kanskje den aller beste læreren jeg har hatt gjennom livet.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din skole?
Nei, det vil jeg ikke si. Jeg jobber på en skole som har jobbet aktivt med å utvikle felles standarder. Vi er ganske samkjørte, og er enige om noen kjøreregler. Likevel er det rom for å være seg selv. Vi bruker også en del pedagogisk utvikling til å vurdere våre egne rutiner, metoder og spørsmål relatert til det som foregår i klasserommet. I år har vi blant annet hatt en runde på målprøver etc.

Jeg er opptatt av klasseledelse og relasjoner i klasserommet, og dette synes jeg også har fungert godt i eget klasserom. Om jeg må trekke fram noe. For meg er det relasjonsbygging det aller viktigste i tillegg til det jeg skal lære bort.

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet?

Jeg har definitivt et forbedringspotensialet her. Vi har interaktive tavler i alle klasserom, og dette bruker jeg til å variere undervisningen. F.eks så bruker jeg NRK skole flittig. Når det gjelder det jeg selv skal skrive på tavla, er den gamle krittavla en soleklar favoritt. Ingenting er som en time med fri utfoldelse med tavle og kritt. I fjor dristet jeg meg til å melde klassen min på ”Kodetimen”, men hadde med meg en med mer kunnskap under selve gjennomføringen. Det var gøy, men jeg føler jeg er litt for ”grønn” til å ta steget helt ut på området selv ennå.

IKT- utstyret og programvaren på egen skole er dessverre ikke av det nyeste slaget, og det er vel en av grunnene til at det kanskje ikke blir prioritert i undervisningen heller.

Hva tenker du at en god lærer er?
En god lærer for meg er en som ser elevene sine. Det er utrolig viktig for meg at eleven opplever at jeg liker dem, uansett. De skal oppleve å bli lyttet til og respektert, selv om det kan gå en kule varmt i blant. Det er viktig for meg at de går inn i klasserommet og føler at de trives og er trygge i klasserommet. Elevene skal vite at jeg bryr meg om dem, og at jeg vil at de skal jobbe med fagene for sin egen del og ikke for min skyld.

En lærer som evner å tilpasse seg klassemiljø, uforutsette hendelser og ulike elevgrupper. Det er også veldig viktig at en lærer strekker seg litt for å skape et godt skole-hjem samarbeid. Foreldre og foresatte må få opplevelsen av at du kjenner deres barn. Da er det også lettere å ta opp vanskelige ting, og jobbe videre for elevens beste. Kartleggingsresultater sier deg ingenting dersom du ikke kjenner elevene dine.

En god lærer kan faget godt, og brenner for faget på en måte som gjør at det smitter over på elevene sine. Hvis elevene ser at læreren liker faget sitt, blir motivasjonen større. For meg er det viktig å vise elevene hvorfor det er viktig at de lærer det vi skal lære.

En god lærer varierer undervisningen sin, slik at alle elever opplever mestring og lyst til å lære. I tillegg mener jeg at det er viktig at en lærer tør å spore av. Jeg elsker timer som har gode avsporinger. En gang startet jeg med fortellingen om ”Esau og Jakob” og endte i norsk odelsrett. Det var en fornuftig avsporing etter spørsmål fra elevene. Er spørsmålene relevante bør en lærer ta seg tid til dem, og ikke kjøre på uten å stoppe opp. Det skaper både refleksjoner og latter.

En god lærer har et godt humør. Det er alltid lov å være blid. For meg er det også viktig hvordan jeg fremstår ovenfor elevene mine. Jeg prøver å være ordentlig kledd, og byr på meg selv innenfor visse rammer.

Hvordan motiverer du elevene til å lære?
Et vanskelig spørsmål å svare på. Jeg håper jo jeg varierer undervisningen og ser elevene på en måte som gjør at jeg vet hva slags læringsstrategier og oppgaver som passer den enkelte. Likevel er dette fine ord i en travel hverdag. Jeg håper jeg motiverer dem gjennom å ha tydelig struktur i klasserommet, klare forventninger og at det er rom for at elever er forskjellige.

Jeg prøver ut nye måter i blant, for å finne ut om det er noe som funker bedre for noen elever, enn for andre. Likevel er dette vanskelig. Læring er hard jobbing, og jeg kan helt sikkert bli flinkere på mange områder. Her syns jeg også det er viktig å by på seg selv, og tørre å gå utenfor læreboka. I fjor hadde 30 elever tatt turen hjem og forklart hvorfor det heter klementiner og ikke mandariner. Ingen viktig sak, men alt må ikke være fornuftig alltid. Det er mye læring i det ufornuftige også.

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?
Det er også et veldig vanskelig spørsmål å svare på. Jeg drømmer om en hverdag med et litt lavere tempo, der jeg har tid til mer dybdelæring på enkelte temaer. Jeg drømmer også om en skole der jeg har mer tid til elevene mine . Med 31 elever i klasserommet sier det seg selv, at det ikke blir mange minuttene til hver i løpet av en norsktime. Jeg ønsker meg flere lærere i hvert klasserom.

Jeg frykter et enda høyere tempo om fem år. Det kuttes stadig i kommunebudsjettet. Noe som presser på antall lærere, muligheter for delingstimer og midlene til nye lærebøker og materiell blir stadig knappere. I tillegg frykter jeg en hverdag der det kommer enda flere pålagte oppgaver ovenfra. Jeg frykter også at jeg jobber sammen med flere ufaglærte, på grunn av kompetansekravene med tilbakevirkende kraft. Mange må ta videreutdanning på kort tid, og jeg forstår ikke helt hvordan vi skal løse dette.

Hvordan tenker du at lærerrollen ser ut om fem år?
Jeg drømmer om at lærerrollen har utviklet seg til å bli en tydelig stemme i samfunnet, en stemme som blir lyttet til. Jeg ønsker meg politikere som viser lærere den respekten vi fortjener, og faktisk lytter til oss. De har så mange fine tanker om skolen, men de færreste av dem har vært lenge nok i et klasserom, til å forstå hverdagen som venter oss der.

Jeg håper at noen har klart å fjerne noen tidstyver innen fem år, men frykter at stadige kutt gjør at situasjonen og hverdagen blir ytterligere presset. Jeg trenger mer tid til elevene mine, ikke flere skjemaer jeg skal fylle ut.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar