mandag 21. desember 2015

På besøk i klasserommet til Jørgen Sørlie Yri


På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene kan vi lese om hvordan livet er i klasserommet og også få noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.


Du finner linker til alle intervjuene her.

På besøk i klasserommet til Jørgen Sørlie Yri

Hvem? Jørgen Sørlie Yri - @kosmikomiko

Hvor? NTNU, Trondheim.

Hvilke fag underviser du i?

Spanias historie, latinamerikansk historie, spanskspråklig språk og litteratur pluss et kurs om migrasjoner i den spansktalende verden. Ikke alt på en gang, men det er som regel den slags det går i.

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?
Jeg har ikke lærerutdanning, kun et mikrokurs i universitetspedagogikk, tatt flere år etter at jeg starta å jobbe. Så det er dermed vanskelig for meg å svare på. Da jeg starta opp på NTNU som spansklektor for over ti år sida, så var jeg jo ikke på noe som helst vis klar, men stilen på universitetene er litt i retning av at du antas å beherske et fag, du får utdelt et kontor, og så snakkes vi på julefesten. Det fine med det er at vi blei kasta ut på dypet og lærte på møysommelig vis å svømme. Det sagt, så har jeg hatt enorm nytte av mastergraden min i spansk fra UiB, det er min utdanning, ved siden av praksis og studieturer senere, i tillegg til utdanninga som jeg holder på med nå, som er en doktorgrad, noe jeg forhåpentligvis også vil få bruk for.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din arbeidsplass?
Ja, jeg gjør jo det, eller i hvert fall når det kommer til synet på teknologi i undervisning, og villigheten til å teste ting i den retningen. Jeg er mye mer opptatt av dette enn de fleste av mine kollegaer, selv om det selvsagt er andre enn meg, og flinkere folk enn meg, rundt meg.

Den slags åpner jo en del interessante dører, jeg har fått være med på en to tre Norgesuniversitetsprosjekter som involverer ulike former for utprøving av teknologi til utvidelse av vår didaktiske verktøykasse. I tillegg har jeg kommet i kontakt med likesinnede rundt omkring på andre arbeidsplasser, både gjennom konferanser og gjennom en serie med webinarer jeg har drevet litt av og på.

Konferanser er flott, men et problem er at det er som regel litt for stor overvekt av byråkrater, og ikke praktikere. Jeg er ingen motstander av byråkrater, tvert om, men jeg er ikke så interessert i å høre dem legge ut om visjonene sine, i hvert fall ikke i lengden. Jeg er derimot veldig glad i konkrete caser fra likesinnede, det vil si dem som faktisk underviser sjøl. Så, kanskje jeg jobber litt annerledes, i form av at jeg nokså bevisst har bygget meg et nettverk både innenfor egen arbeidsplass og utenfor, bestående av folk som er litt ekstra nysgjerrige på akkurat IKT i undervisning. Det har gitt meg innsikt i arbeid andre steder, og det har gitt meg mye lærdom og inspirasjon.

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet - evt. hvordan/hvilke?
Jeg bruker GoogleDocs og GoogleForms nokså aktivt. For eksempel har jeg hatt glede av å få studentene til å gjenomføre datainnsamling - f.eks spørreundersøkelser - ved hjelp av GoogleForms, noe som har forenklet samarbeid og satt oss i stand til å behandle større datasett en vi ellers ville ha gjort. De må også dele notater sammen i GoogleDocs, i tillegg til at de i praksis er med på å utforme en del av slutteksamen gjennom at de må definere noen nøkkelord for hvert tema, som seinere da blir en del av eksamen. 

I vår brukte jeg en bloggløsning og satte studentene til å dekke det ferske spanske partiet Podemos. Det var nyttig på flere plan: det ga mer skrivetrening enn de ellers ville ha fått, det slapp løs mye mer kreativitet enn det jeg opplever på standard obligatoriske oppgaver og det dekket et viktig tema som av naturlige årsaker ikke fantes i pensum. Et bonuspoeng der er også at studentens rolle endres litt, de blir med-produsent av kursmaterialet, og det er en arbeidsform jeg har sansen for.


Litt på samme vis var erfaringene mine med mYouTime, der man produserer læringsmateriale ved hjelp av mobilen. Jeg liker å teste ut måter å bruke teknologien til å utvide paletten min litt, som lærer, eller underviser. Noen ganger for å variere, for variasjonens egen skyld, og andre ganger fordi jeg har trua på at noe nytt har merverdi. Sånn er tilfellet med blogg, Googles ulike produkter, samt mYouTime, jeg mener at det tilfører kursene mine noe ekstra, som bidrar til mer læring. I tillegg har jeg jo laga ganske mange læringsvideoer som jeg har brukt på ulikt vis. Mer og mindre vellykka, litt avhengig av kurset og min innfallsvinkel. Jeg vil egentlig bli en "flipper", men foreløpig vaker jeg rundt melllom nytt og gammelt.

Hva tenker du at en god lærer er? 
Akkurat nå, rett før jul, med altfor høy puls, tross undervisningsfri semester, så tenker jeg at en god lærer er en lærer som ikke drømmer om å gjøre absolutt hva som helst annet... Under andre omstendigheter så mener jeg nok i tillegg at en lærer bør kunne faget sitt, veldig godt, og ha stor glede av å dele med andre. Ikke for å prate høl i huet på folk og forsøke å sprøyte kunnskap inn i skallen deres, men som en person som kan gi andre folk lyst til å åpne noen dører, og til å jobbe litt ekstra. En lærer som er flink, eller en foreleser for mitt vedkommende, er en som klarer å formidle noe som gir studentene lyst til å jobbe, til å undersøke, til å oppdage noe nytt.

Hvordan motiverer du elevene til å lære?
På ulikt vis. Noen ganger forteller jeg dem bare at dette - et gitt tema eller en viss ferdighet - lærer de ikke uten å gjøre det masse, så er det opp til dem å enten gjøre det eller ikke. Jeg kan si at jeg skal hjelpe dem som gidder å jobbe, men at jeg ikke bryr meg så mye om dem som ikke bryr seg. Et privilegium ved å jobbe med voksne mennesker er at man kan behandle dem som voksne.

Det kan også være gjennom å fortelle om et temas viktighet eller unikhet. Det kommer litt an på gruppa, tema og meg sjøl.

Jeg tror faktisk også litt på at en viss struktur og forutsigbarhet i kursene kan motivere til læring, uten at jeg kan dokumentere dette på noe vis. Om studentene vet hva som forventes av dem og hvor de finner både meg og nødvendige ressurser, så tror jeg at det er en veldig viktig faktor i motivasjon.

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?
Sorry, det har jeg ingen formening om. Heller ikke hva gjelder universitetet. Jeg antar at det er enda litt færre utdanningssenter, med en ytterligere innsnevring i emneporteføljene rundt omkring, men der er jeg veldig usikker. Jeg er på full fart inn i førtiårskrisa, og ønsker egentlig først og fremst at jeg gjør noe helt annet enn i dag, om fem år. Samtidig har jeg blitt fortalt av en eldre og klokere kompis at ingen med vettet i behold kan tro på at de finner på noe helt anna etter at de har fylt førti, så jeg må kanskje se litt nærmere på akkurat det der.

Om arbeidsgiveren min leser at jeg drømmer om andre ting, så kanskje jeg slipper å stresse med det, for da kan de jo bare sparke meg, haha. Nei, jeg tror ingenting om hvordan skolen ser ut om fem år, ei heller universitetet. men derimot så håper jeg, at universitetene makter å snu på et kritisk punkt: gi mer makt nedover. Deleger. At man klarer å gi tillit til fagpersoner, ved å la dem gjøre jobben sin, i litt større grad enn i dag. Slutt å tro at det finnes en løsning som passer for alle. Vi kan ikke innbille oss at ting skal gjøres likt over alt. Det burde tvert i mot være en styrke at det finnes og dyrkes forskjeller. Om man klarte å snu den topptunge styringen av universitetene, i retning av noe friere, så villle det vært mye mer interessante arbeidsplasser, og det ville vært en fantastisk utvikling, og det er fullt mulig.

2 kommentarer:

  1. Ærlig og intressant lesning. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

    SvarSlett
  2. Takk for det - jeg gleder meg også til fortsettelsen! Det er ganske mange som har takket ja til å stille opp til intervju. Satser på å publisere resten fra januar og utover.

    SvarSlett