onsdag 2. desember 2015

Vurdering for læring: Tredje samling (pulje 6)



Tredje samling (pulje 6) i satsinga Vurdering for læring ble avholdt i Oslo 1. og 2. desember 2015. Vi var to som deltok fra Nyskolen i Oslo, Helga Aasan og jeg. Du finner alle ressursene fra samlingen her.

Dag 1: Siv Måseidvåg Gamlem og Eva Jonskås holdt hver sine presentasjoner:

  • "Læringsmiljø som en forutsetning for VFL": Eva Jonskås, Avdeling for læringsmiljø og rådgivning, Udir.
  • "Tilbakemelding for elevers læring og utvikling": Siv  Måseidvåg Gamlem, Høgskulen i Volda.
- Når fikk du sist en tilbakemelding som du lærte noe av? spør Ida Large fra Udir i introduksjonen. Vi er dermed rett inn i materien for hva som er god vurderingspraksis. Vurdering for læring handler om hvordan vi skal bruke tilbakemeldingene på en måte som fremmer læring. Tilbakemeldinger som "jeg hadde forventet mer av deg" eller "bra jobba" eller et eller annet smilefjes er eksempler på det motsatte. 

Bli medlem av VURDERING FOR LÆRING - lærende nettverk - på facebook!


Denne samlinga legger vekt på prinsipp 2 og 3:

  1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
  2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
  3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg.
  4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.
Du kan se hele presentasjonen til Ida Large her.

Det handler altså om tilbakemeldinger og fremovermeldinger. Men det handler også om læringsmiljø. Og det er det Eva Jonskås snakket om i sin presentasjon.


"Læringsmiljø som en forutsetning for VFL" - Eva Jonskås:


Eva Jonskås minner oss om at formålet med opplæringa er at den skal åpne dører mot verden og fremtiden. Det er en viktig påminnelse! Og hvordan blir vi vår beste utgave av oss selv?

Selv om jeg som lærer mener at jeg har en god relasjon til alle mine elever, er det ikke sikkert at elevene mener det same. Hvem eier sannheten da? spør Jonskås.

Kulturen i klassen, læringsmiljøet, er avgjørende for elevenes utbytte av undervisningen. Et godt læringsmiljø er en forutsetning for at læring skal skje.

En lapp på døra, eller plakat i klasserommet er ikke nok hvis vi ikke øver på det som står der. 

VFL kan ikke kokes ned til et skjema. VFL må være en levende måte å bruke vurderingen som et redskap for læring.


Du kan se hele presentasjonen til Eva Jonskås her.

Jonskås viser også til forskning som sier at det er tydelige sammenhenger mellom å ha det bra på skolen og å gjøre det bra på skolen. Derfor er læringsmiljøet i klassen og på skolen avgjørende for at alle elevene skal nå sitt potensiale.

Feedback is the most powerful when it is from the student to the teacher. (Hattie, 2009)


"Tilbakemelding for elevers læring og utvikling" - Siv  Måseidvåg Gamlem:



Gir vi tilbakemeldinger som "en flaskepost vi håper at noen finner en gang" eller er den alltid nyttig for eleven, spør Siv Måseidvåg Gamlem. Hvilket sprøk bruker du i vurderingen hvilke ord bruker du?. Er du sikker på at elevene forstår hva du vil formidle?


Jeg skal ikke skrive alt som ble sagt, men trekke ut noe jeg synes er viktig å få med seg. Anbefaler å se på de ulike presentasjonene for mer fyldig informasjon.

Og jeg vil trekke frem noen spørsmål som er viktige å stille - både til seg selv, men også til elevene og kollegene.


Hvor ofte spør vi elevene om hva slags tilbakemelding de trenger? spør hun. Det er et spørsmål som kan provosere. Og det gjorde det også da jeg la ut spørsmålet i VFL-gruppa på facebook. Du kan lese alle kommentarene her.

Hva slags tilbakemelding gir du dine elever? Er tilbakemeldingen brukbar og relevant for eleven? Dette er viktige spørsmål. Når vi vurderer for læring bør svarene på disse spørsmålene ha relevans for elevene. 

Noen andre elementer Måseidvåg Gamlem kom inn på var hvordan du skal få elevene til å forstå kompetansemålene. At elevene virkelig forstår målene er jo en forutsetning for å lykkes med å nå de samme målene.

Boktips: "Tilbakemelding for læring og utvikling" av Siv Måseidvåg Gamlem



Denne boka var lekse fra forrige samling å lese. Har du ikke rukket å gjøre det enda, kan du jo gjøre det nå.

Mange elever opplever karakterer som en belønning - eller straff. Karakteren er ikke nyttig med tanke på videre læring, sier Gamlem. Den sier ingenting om retningen videre.

La oss dvele litt ved karakterer. Karakterer er ikke særlig gode verktøy for læring. Det er solid forskning som støtter dette. Vi vet rett og slett at karakterer ikke øker elevenes læringsutbytte. Og likevel er det mange som tviholder på denne ordningen.

Les mer om hva jeg mener om karakterer her.

Jeg synes det er betryggende at alle foredragsholderne på samlinga er kritiske til ordningen med karakterer. Det tyder på at Udir vil nå ut med dette synet. Det er bra.

Dag 2: Svein Syversen og Svein-Erik Fjeld holdt hver sine presentasjoner

Praksisinnlegg fra Hvaler kommune - Svein Syversen

Svein Syversen, tidligere rektor ved Hvaler ungdomsskole holdt et meget inspirerende foredrag. Denne skolen har mange likhetstrekk med Nyskolen i Oslo. Og det var motiverende å høre om deres arbeid og hva de har fått til.



Da skolen startet opp ville Syversen fjerne det kan kalte for de tre tvangstankene:

  • Den faste timeplanen
  • Den faste tidsorganiseringa
  • Den faste elevorganiseringa

De valgte heller å varere fag/emner i bolker på 5/6 uker. Det gjør vi også på Nyskolen. Han hevder at tradisjonelle klasser (elever født i samme år) like godt kunne vært sortert etter skonummer :)

Du kan se hele presentasjonen til Svein Syversen her. 

Hvaler ungdomsskole tør å tenker nytt. Det er i seg selv befriende. Og det utfordrer oss andre til å se kritisk på vår egen praksis. Kan vi bli bedre? Svaret er sannsynligvis ja. Vi kan bli bedre.

Ansvaret for læringen ligger hos læreren, sier Syversen. La rettebunken ligge og bytt ut tentamen med fagdager. Ikke la deg binde opp av gamle rutiner.



Andre spørsmål som ble berørt var om lokale læreplaner, læringsmål og elevens egenvurdering. Alt utviklingsarbeid på skolen må og skal føre til økt læringsutbytte. Det er selve kjerne i det vi skolefolk driver med.

Bli medlem av VURDERING FOR LÆRING - lærende nettverk - på facebook!


"Å lede et utviklingsarbeid - fra mandat til praksis" - Svein-Erik Fjeld fra Udir

De ulike organisasjonsdelene må spille sammen, sier Svein-Erik Fjeld fra Udir:


Ettergivenhetskulturen er stor i norsk skole. Dessverre. Vi må våge å være tydelige ledere, våge å ta avgjørelser - og så støtte kollegiet i det videre endringsarbeidet. Altså: Organisasjonsdelene må spille sammen.

Klarer du å få elevene til å spørre hvorfor de lærer akkurat som de gjør, da er du i en pedagogisk lykketilstand, sier Fjeld. Vår oppgave er å gi elevene anledning til å oppfylle elementene i generell del av læreplanen. Og selvfølgelig skal de lære så mye som mulig av alt det faglige. Men læringsmiljø er tett forbundet med hva elevene faktisk lærer, som vi har sett tidligere i dette innlegget.

Hvis du tar kollegaene dine med til et sted de har vært før, da administrerer du. Tar du de med til et sted de ikke har vært før, da leder du.
Skolen er en kompleks organisasjon. Pedagogikk er den mest komplekse vitenskapen. Ledelsens formål er å redusere kompleksiteten ved å være et system som tar avgjørelser, sier Fjeld.

One size doesn't fit all. Standarløsninger er dømt til å feile. Sånn er det. Og det er vår utfordring i skolen å utfordre og endre gamle mønstre. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar