søndag 17. januar 2016

På besøk i klasserommet til Jan-Arve Overland


På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene får vi et blikk inn i klasserommet, noen ideer om hva en god lærer er og også noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.

Du finner linker til alle intervjuene her.




På besøk i klasserommet til Jan-Arve Overland

Hvem? Jan-Arve Overland

Hvor? Kongsberg videregående skole

Hvilke fag underviser du i?
Nå underviser jeg i Medie- og informasjonskunnskap (MIK) - programfag på Studiespesialiserende utdanningsprogram. Har undervist i norsk, historie, geografi og ulike samfunnsfag både på ungdomstrinnet og i videregående skole.

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?
Svaret må bli nei. Og med de store endringene som skjer i samfunnet, så kan en heller ikke forvente det. Nå tok jeg utdanningen min på Universitet i Trondheim på 1970 - tallet, så det var ingen tradisjonell lærerutdanning i den forstand. For å få på plass mangler her, er jeg i ferd med å fullføre en masterutdanning i IKT-støttet læring ved HiOA.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din skole?
Vanskelig å svare på. Jeg har de siste årene jobbet med å utvikle et digital didaktisk design for å utvikle læringen til elevene. Det er mulig at det skiller seg en del ut fra hva andre på skolen gjør. Men vi deler erfaringer og refleksjoner i seksjonen.

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet?
Skolen har brukt bærbare PC-er til hver elev siden 2005. Så datateknologien har vært et naturlig verktøy i disse årene. Ikke minst når en underviser i mediefag. 


Elevene bruker et bredt spekter av digitale hjelpemidler. Elevene bruker Microsoft-programmet OneNote til arbeidsbøker. Her samler de alle sine notater, kommentarer, ressurser i fagmapper. Disse mappene har de tilgang til under eksamen. Så strukturen og innholdet her er derfor viktig å få på plass.

Vi bruker Its Learning som LMS, men den fungerer nok mer som en MS, altså som et dokumentasjonsverktøy.

I MIK bruker vi google disk. Her har elevene tilgang til en fag-epost, bloggverktøy, google dokumenter, google skjema etc. Ulike google verktøy brukes i den formative vurderingen. Blant annet google-dokumenter i fagskrivingen, som er prosessorientert. Dessuten bruker jeg google skjema for raskt å kartlegge elevenes forkunnskaper, hvor de er underveis i læringen og for å kartlegge elevenes forståelse. Vi bruker også ulike sosiale medier faglig. Ved siden av at elevene har hver sin fagblogg til faglig refleksjon etc, så har vi etablert en lukket faggruppe på Facebook. Den bruker til deling og kommunikasjon. Vi bruker også twitter med en egen faglig emneknagg, bilder deles på instagram og flickr. Vi bruker også delicious til å dele faglige lenker.

Elevene i MIK produserer mange ulike medieprodukter hvor ulike teksttyper settes sammen. Her bruker vi ulike verktøy, avhengig av hvor profesjonelt sluttproduktet skal være. Lyd redigeres ved hjelp av Audacity.

Konklusjonen må bli at vi bruker mange ulike digitale hjelpemidler.

Hva tenker du at en god lærer er?
Her har det de siste årene blitt publisert en god del forskning som tar for seg dette. Det hevdes ofte at det er læreren som utgjør forskjellen. Og politikerne henger seg på dette i sin politikkutforming og politiske tiltak. Jeg er enig i Hattie (2013, s. 54) når han skriver at det er fem viktige forhold som kjennetegner en god lærer, eller “ekspert” lærer. De har et høyt faglig nivå, de kan veilede elevene i læringsprosessen, de kan overvåke læringen som skjer og ut fra dette gi elevene ulike former for tilbakemeldinger underveis, de ivaretar elevenes emosjonelle egenskaper og de søker hele tiden bevis for hvilken effekt undervisningen har på elevenes læring. Alt dette krever en engasjert lærer som kan sitt fag og som vet hvordan dette faglige kan brukes best mulig inn mot elevenes læring. Nøkkelen her er å skape et optimalt miljø for læring hvor tillit og rom for å gjøre feil er viktig. Hattie (2013) summerer dette opp slik: “en lærer som er engasjert, som har respekt for elevene, som er mottakelig for hva elevene trenger, som føler ansvar i læringsprosessen, og som er sterkt opptatt av at elevene deres lærer” (s. 57).

Hvordan motiverer du elevene til å lære?
Nøkkelen her for min del er å være tydelig på at alle elever kan lykkes. Jeg bruker ikke lærebok i MIK. I stedet bruker jeg ulike digitale læringsressurser fra Nasjonal Digital LæringsArena (NDLA) og andre nettressurser. Det gjør det mulig for meg å planlegge med utgangspunkt i noen større viktige faglige emner som går over 6 til 8 uker. Elevenes tilbakemeldinger her tyder på at dette skaper motivasjon og dypere innsikt i det faglige. Jeg har vært så heldig at det har blitt forsket på det digitale didaktiske designet mitt de siste årene. Resultatene fra denne forskningen er ikke ferdig enda, men så langt tyder det på at det ligger motiverende faktorer i dette designet. Jeg mener at bruk av IKT kan styrke elevenes motivasjon, men det krever at jeg som lærer har høy digital kompetanse, bruker IKT i faglig sammenheng og er en god klasseleder (Krumsvik, 2014, s. 104).

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?
Det er vanskelig å spå. Hadde noen stilt meg dette spørsmålet i 1995, så hadde jeg neppe fanget opp hvor stor innvirkning Internett ville ha på samfunnsutviklingen og skolen. Samfunnet endrer seg med stor fart, og skal skolen forsvare sin viktige funksjon i samfunnet, så må også skolen endre seg. Men jeg kan peke på noen tendenser som jeg ser utformer seg. 

Jeg ser klare trekk i samfunnsdebatten hvor New Public Management (NPM) er dominerende. Jeg er redd for at denne ideologien som er bygd på en forståelse om at reformer i samfunnet avgjøres på grunnlag av økonomiske argumenter, også vil prege reformer i utdanningen og måten skolen ledes på framover. Vi ser klare tendenser til dette allerede. Et eksempel på slike økonomiske argumenter er når OECD (2012) skriver; “Med en framgang på 25 PISA-poeng vil Norges BNP øke med 841 milliarder dollar i 2090”. De samme økonomiske argumentene ligger bak forslag om fast lærerevaluering, oppsigelse av dårlige lærere, resultatlønn, bedre lønn til “drømmelæreren” (som ikke finnes), utbredt testing, økt effektivitet etc. Spørsmålet er om vi i skolen klarer å kjempe i mot dette de nærmeste årene. Skolen har blitt en politisk arena hvor ulike politiske ideologier utspiller seg og hvor en bringer inn enkeltfakta fra den såkalte “vitenskapelige sannhet” for å støtte opp om egen politikk. Jeg håper at det W.E. Deming kaller for “kvalitetsledelse” med røtter i den nordiske velferdsmodellen, vil nå fram. Et slikt kvalitetslederskap bygger på at kvalitet og virkningene av tiltak vil komme på sikt og ikke bygge på en form for “økonomisme” (Veggeland, 2016). Hvis ikke vil skolen stadig bli tappet for gode lærere. I følge Malkenes (2015) har rundt en av tre lærere i Norge sluttet siden 2006. Dessuten slutter 40 % av de nyutdannende lærerne etter bare seks måneder og en av tre lærerstudenter slutter før de er ferdig utdannet. På sikt vil denne politikken svekke den offentlige skolen og private krefter vil få økt innpass.

Jeg er også spent på hvordan skolen vil møte de teknologiske endringene som vi allerede ser tendensen av. Eksempler her er “robotisering”, 3 D-printing, Big Data etc. Og om vi greier å unngå en voksende “underklasse” med frustrerte menn uten fullført videregående utdanning. Ludvigsenutvalget gir noen føringer her, men jeg er redd for at også Ludvigsensutvalgets forslag til tiltak blir utvannet. Kanskje står vi foran et paradigme i skolen hvor kompleksiteten i samfunnet blir møtt med en mer aktiv og kunnskapsproduserende elev, hvor en vil bruke stadig mer sofisikerte digitale læringsressurser etc.

Hvordan tenker du at lærerrollen ser ut om fem år?
Lærerrollen vil endre seg, men i hvilken retning er vanskelig for meg å spå. Men jeg kan jo alltids drømme. Jeg håper at etterhvert som masterutdannende lærere kommer inn i skolen, så gis det mulighet for å forske på egen praksis. At det settes av tid til forskning og utvikling i årsverket og at den styres av “bottom up”. At det er skolens behov som styrer. Og at møtet mellom praksisfeltet og forskningen gir rom for en informert refleksjon som driver skolen videre. Videre tror jeg lærerrollen vil endre seg ved at vi lærere underviser i et teknologisk miljø hvor det utvikles stadig nye læringsressurser som overtar en del av det kognitive arbeidet som elevene gjør i dag. Det gjelder rettskriving, oversettelse, regneoperasjoner, søk etter relevant informasjon etc. Men dette krever en lærer med profesjonsfaglig digital kompetanse. En lærer som ser på IKT-teknologier som kulturelle verktøy som endrer kulturen vår og som åpner for nye praksiser. Men det krever at vi lærere mestrer disse teknologiene og at vi blir med på å påvirke disse prosessene.


Foto:
http://www.laagendalsposten.no/nyheter/nyheter/skal-lare-statsraden-nettvett/s/2-2.1601-1.8286367

Referanser:
Hattie, J. (2013). Synlig læring - for lærere. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Krumsvik, R.J. (2014). Klasseledelse i den digitale skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Malkenes, S. (2015). Myten om drømmelæreren. Dagsavisen 16. desember 2015.
Veggeland, N. (2016). Økonomisme vs. kvalitetsledelse. Dagsavisen 8. januar 2016.

1 kommentar:

  1. Jan-Arve Overland er den beste læreren jeg har vært borti!
    Hilsen Medieelev 2013-2015

    SvarSlett