lørdag 2. januar 2016

På besøk i klasserommet til Katrine Hoff



På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene får vi et blikk inn i klasserommet, noen ideer om hva en god lærer er og også noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.

Du finner linker til alle intervjuene her.


På besøk i klasserommet til Katrine Hoff

Hvem? Katrine Hoff - @HoffTine


Hvor? Har de siste årene vært kontaktlærer, samt norsk- og sosiologilærer, for påbyggsklasser ved Arendal videregående skole. I tillegg til klasseromserfaringene, har hun mange år bak seg som ballettpedagog. Verdiene og erfaringene derfra mener hun har hatt avgjørende betydning for det engasjement og driv hun har for læreryrket og, ikke minst, elevene som velger å kaste seg ut i det tøffe påbyggsåret.

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?
Nei, det gjør den ikke, men det kan en vel heller ikke forvente? Studentene rustes faglig, selvfølgelig, men har mye å gå på når det gjelder alt annet i lærerrollen. Jeg skulle ønske praktiserende lærere ble bragt inn i utdanningen i langt større grad, at studentene ble rustet med en stappfull verktøykasse med (nye) undervisningsmetoder å ta i bruk og at omsorgsaspekter fikk større plass i utdanningen. Her mener jeg det ligger et uutnyttet potensiale vi sårt trenger å ta i bruk.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din skole?

Her ville nok mine kolleger både ledd og nikket bekreftende. Ja, jeg gjør nok det. Det har mest med typen jeg er å gjøre. Læring skal være spennende, fordi læring er spennende! Det betyr at jeg er opptatt av å finne frem til metoder og innfallsvinkler som er annerledes enn de elevene har møtt før, slik at de kan møte målet jeg har for undervisningen med nye øyne. Akkurat dette skiller meg ikke så veldig fra alle andre lærere, men heller de metodevalg jeg tar. Særlig på påbygg er jo det viktig, siden elevene tar to pensumår på ett skoleår. Vi har ikke tid til å lese pensumbøkene to ganger, ergo blir hver undervisningsøkt så viktig.

Når jeg nå først har nevnt påbygg, må jeg bare få si at jeg skulle ønske enhver lærers drøm var å undervise påbyggselever. At ikke lærere forstår det, er for meg et mysterium. Er det noe sted en virkelig får tøyd sine egne grenser, funnet ut hva en duger til og hva en "rommer" som lærer (og person), er det nettopp her. Det krever alt du har og litt til - av alt ved deg. Her spriker elevene 10-15 år i alder, kommer fra alle programområdene fra yrkesfag og ligger akademisk på hele skalaen i faglig nivå. Noen kommer rett fra elevrollen, mens andre har fagbrev og har jobbet noen år. Noen har etablert seg, andre bor fortsatt hjemme. Mange har tunge opplevelser med seg i lommen, og (altfor) mange har utfordringer som skulle ha vært oppdaget langt tidligere i skoleløpet. Slik kunne listen over alt som skiller disse elevene i klassestørrelser på opp til 35 elever ha fortsatt. En må ikke glemme at de blir vurdert på linje med produksjonen til studiespesialiserende VG3-elever under avgangseksamen, og det krever ualminnelig mye av elevene. Men du, så utrolig kult det er!

Påbyggselevene utfordrer min faglighet, ved at jeg må "dissekere" målet til de minste bestanddeler for så å bygge dem opp, ofte fra barneskolenivå opp til VG3/VG4. Gjennom øvelser, trening og jobbing, øvelser, trening og jobbing og atter øvelser, trening og jobbing, kommer de seg i mål. Selv om elever på påbygg kommer hit av egen fri vilje, er det ingen som kan forvente de skal forstå hvilket enormt bygg de skal reise i løpet av skoleåret. Aldri før har jeg vært så stolt av elever som disse, som tar ut på en enorm kunnskapsreise og kommer seg gjennom. Her snakker vi om folk å ha tro på i fremtiden og som virkelig fortjener å bli saluttert, og ikke bare å oppleve seg omtalt i negative ord og vendinger, slik de stadig erfarer i dag!

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet?

Jepp, og i år hadde jeg flere konkrete planer. For det første skulle elevene bli flinkere digitalt. Jeg har ennå ikke møtt en elev som er flinkere enn meg digitalt. [Kremter] Mange er flinke til å google seg frem til absolutte svar eller informasjon. De fleste er ikke så flinke til å bearbeide eller reflektere over informasjonen de kommer over, og det er jo denne kompetansen som er så nødvendig, både i vårt studie, men også i senere studier og jobb.

Vi har jobbet mye i Google Docs., både ved samskriving, i utarbeidelse av fellesoversikter og individuelle tilbakemeldinger på direkten (som virkelig er krevende). Jeg har også kjørt spørreskjema gjennom Google Form, der det har vært snakk om å fange deres konkrete oppfatninger om et opplegg eller status i prosjekter. I tillegg har vi innhentet og bearbeidet stoff fra nettet, samt brukt aktuelle kronikker og replikker/kommentarer i forbindelse med oppgaveskriving. Det blir noen ekstra utfordringer når vi må jukse oss forbi fylkesbarrierer med dokumenter, programmer og SoMe-kanaler, men det har gått relativt greit. Hadde vi hatt et fylke med forståelse for våre bruksområder, hadde vi hatt enda bedre mulighet for å gi elevene følelsen av at digitalt arbeidsverktøy er like naturlig som skriveblokk og bøker.

Det andre målet jeg hadde, var å by på egne opplegg i blogg og på Twitter. Det var egoistisk motivert, er jeg redd, da jeg årlig får henvendelser fra påbyggselever fra flere steder i landet og derved tenkte det kunne redusere jobbingen noe. Bloggen har tatt litt ekstra tid, men snart rulles resten av skoleåret ut der og da vil det hjelpe på. Å skape engasjement for Twitter, har latt vente på seg. De fleste elevene mine er ikke der ennå, men jeg har lagt ut linker til oppleggene der likevel. Vi har derfor også i år benyttet lærerprofilen min på Facebook. Hadde jeg vært bedre forberedt, kunne jeg nok fått mer til. Her har nok jeg mer å gå på.

Hva tenker du at en god lærer er?

For meg er det mangefasettert: Rent faglig, er det den som har faglig trygghet, den som kjenner metoder, den som bruker didaktisk fantasi, den som våger prøve nye innfallsvinkler og, ikke minst, hele tiden drives av et jag etter mer kunnskap. Vis á vis eleven, er det den som ser, hører, forstår, som støtter, som skaper rom til, som løfter og strekker eleven. Når det gjelder det menneskelige og ledelse, er det den solide voksne, som leder, som vil, som har tro på hver enkelt, som "tar", som kjemper for og som gir i bøtter og spann.

På påbygg forsøker jeg særlig å skape en "her gir vi oss ikke"-holdning, men det fordrer solid relasjonskompetanse. Elevene må oppleve en trygghet i det å stupe uti og prøve seg på nye arbeidsformer eller -teknikker, og de må vite de blir støttet på veien, om de skulle bomme. Da må jeg kjenne dem godt. I langt større grad enn andre elevgrupper, oppleves derfor mine personlige verdier, som menneskesyn og omsorgsevne og -vilje, like viktige som faglig dyktighet og didaktisk fantasi.

Hvordan motiverer du elevene til å lære?

Jeg går alltid høyt ut ved skolestart. "Listen" virker nok uoppnåelig, men gjennom forenkling, tydeliggjøring, stillasbygging og -frigiving, går vi løypa. Vi gjør det sammen, noe det er viktig å legge til. Elevene skal oppleve, at uansett hvor mye en av dem skulle bomme på veien, har toget aldri kjørt og det er helt opp til dem selv å fortsette mot mål. Jeg ønsker også de skal oppleve at jeg alltid er der for dem underveis, både til hjelp og til å gjøre veien videre oppnåelig. Ingen av oss er noen gang utlært, hverken elever eller lærere.

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?

Om skolens historie brukes som utgangspunkt, har trolig ikke de helt store forandringer skjedd. Det er bekymringsfullt, og nå skal jeg "banne i kjerka": Skolen må få et fagorgan som leder og utvikler utdanningen i Norge! Hvorfor ikke? Motoren og drivet vi har i klasserommet må i like stor grad være en motor og driv for utviklingen av skolen! Vi må tørre bevege oss. Klart best for skolen, ville vært et fagorgan som fastsetter skolens visjon, som sørger for progresjon og kontinuitet, fremfor tilfeldige fokusskifter med valgresultatene. De fleste bransjer har det, hvorfor ikke også skolen?

Hvordan tenker du at lærerrollen ser ut om fem år?

Min visjon for skolen, er at alle Norges skoler bør ha en rektor, ledelse og administrasjon som skal og bør være et støtteapparat for sine ansatte - lærerne. Dette fordi lærerne våre utøver landets viktigste jobb i det å utdanne kommende generasjoner. Da må lærerne bruke tiden sin på "lærergreier", altså relasjonsarbeid og utvikling av hver elev og gruppe, læring inidividuelt og utnytte den samlede ressurs vi besitter som helhet mer og bedre. AS Norge trenger lærere med de beste betingelser og muligheter for å utøve sitt yrke, nemlig som fasilitatorer for fremtidens samfunnaktører - elevene!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar