mandag 18. januar 2016

På besøk i klasserommet til Nils Håkon Nordberg


På besøk i klasserommet til: er en serie intervjuer med lærere fra barnetrinnet og helt opp til høyere utdanning. I disse intervjuene får vi et blikk inn i klasserommet, noen ideer om hva en god lærer er og også noen tanker om hvordan skolen og lærerrollen vil se ut i fremtiden.

Du finner linker til alle intervjuene her.


På besøk i klasserommet til Nils Håkon Nordberg

Hvem? Nils Håkon Nordberg (47)

Hvor? Skedsmo videregående skole, Lillestrøm. Samt tilknyttet Høgskolen i Østfold, medansvarlig på MOOC-kurset "Pedagogisk bruk av IKT".

Hvilke fag underviser du i?
Lektor i Historie og samfunnsfag, snart engelsk.

Har lærerutdanninga gitt deg den kunnskapen og de ferdighetene du trenger?
Tja. De viktigste egenskapene hos en lærer kan vel egentlig ikke læres. Entusiasme og nysgjerrighet. På folk, på fag, på læringsteknologi.

Jeg tok PPU for ni år siden, etter å ha tilbragt de første 10-12 årene av yrkeskarrieren utenfor skolen. Det lærerutdanninga kan gjøre er å la deg finne ut om det er dette du vil, samt gi deg et lite titt ned i den verktøykassa som finnes. Sånn sett fungerer lærerutdannelsen helt ok, men man er helt avhengig av å beholde nysgjerrigheten og lysten på å lære nytt. Det skjer så mye med yrket av positive ting nå at man at ikke bør lene seg for mye på tingene man lærte i fjor. Jeg tror dessuten du fort blir uinteressant som lærer hvis du finner ut at nå! er du bra nok.

Bruker du digitale hjelpemidler i klasserommet?
Jeg tror på elevaktivitet. Læreren kan i beste fall være den som setter rammene, som gir oversikten, som inspirerer og som stiller spørsmål. Men det er elevene som må lære. Og da må de skape, skrive, være kreative, diskutere, interagere. Sånn sett er det fantastisk hvilke muligheter IKT gir oss og dem.

Personlig er jeg en dingsefyr som må teste ut ting fordi det er nytt, og som kanskje flyter litt på entusiasmen for slikt. Man kommer langt i et klasserom med entusiasme! Men med en hvetebrødfersk master i IKT-støttet-læring i bagasjen har jeg vel også innsett at å skulle overbevise kolleger og revolusjonere skolen like mye må dreie seg om å bake det inn i pedagogikken. Ikke fordi IKT er kult! annerledes! noe nytt!, men fordi det faktisk er viktig. Og fordi teknologien nå endelig begynner å bli moden.

Sokrates irriterte seg for 2400 år siden over den nye teknologien bokstaver, og den uhørte muligheten man hadde for å skrive ned tanker og fakta. Han mente at skriftteknologien – for det er en teknologi det også, slik som IKT er det - gjorde at folk sluttet å lære seg ting utenat, at med skriften kunne man lure seg til å tro at man hadde kunnskap når man egentlig bare hadde løsrevne fakta. Sokrates var jo ellers en meget oppegående fyr, men han hang ikke med på at skrift krevde en ny måte å tenke kunnskap på. Slik er det også i dag. IKT krever nettopp en ny måte å tenke kunnskap og læring på. Lærere som henger igjen i synet om at kunnskap kommer gjennom pugging, vil aldri klare å se på PC’en som noe annet enn et distraksjonssmoment i klasserommet. Slike som puster lettet ut når de kan be elevene legge ned PC’en og ta frem pennen; "For nå skal de testes i virkelig kunnskap! Altså kunnskap som dreier seg om å gjengi fasiten!"

Både penn og papir og den absurde tanken om at 30 mennesker i hormonell ubalanse – les: ungdom - skal klare å sitte å lære seg det samme samtidig er minst 2400 år gamle tanker, og det kommer det nok til å skje mye fremover på denne fronten. Kunnskap i IKT-alderen er evnen til å søke, sile, og omforme. Ikke å gå i takt med alle andre. Sånn sett lever både klasserommet og læreboka litt farlig for tiden.

Hva tenker du at en god lærer er?

En god lærer er for meg en som ikke ble lærer fordi han/hun elsker å prate, men en som liker å sette i gang prosesser. En god lærer er ikke "sage on the stage", men i stedet "guide on the side". Så da tenker jeg man må være bevisst på at man ikke spiller hovedrollen i læringen, og må takle å stille seg på sidelinjen.

Jobber du annerledes enn dine kolleger på din skole?

Jeg har inntrykk av at man i grunnskolen er litt mer på ballen når det gjelder ny teknologi enn vi er i videregående, det var i hvert fall det jeg og Ingebjørg Sæbøe (avdelingsleder i barneskolen) satt igjen med som konklusjon da vi skrev master om hvordan lærere opplever å bruke Google Drive til formativ vurdering. Mens man i barneskolen har kommet i gang på skolenivå, er vi i videregående fortsatt på ildsjel-stadiet når det gjelder IKT. Nå har ikke jeg full oversikt, og det finnes jo hederlige unntak som eksempelvis Sandvika videregående, men enn så lenge skjer de interessante tingene mer på mellomtrinnet enn høyere opp.

Jeg er vel en sånn ildsjel på min skole, men merker økende interesse blant kolleger – både eldre og yngre - når det gjelder mulighetene eksempelvis for tverrfaglig samarbeid, prosesskriving og vurdering for læring gjennom Office 365 og Google Classroom. Disse to verktøyene innebærer at IKT ikke lenger bare er morsomme innfall. Det er faktisk blitt noe som bør ha stor innvirkning på pedagogikken til alle lærere, ikke bare dingsefyrene, spesielt nå som det er slikt trykk rundt vurdering for læring.

Selv har jeg gått all-in med disse verktøyene på vg3 i historie, og snudd på pedagogikken. Jeg har ikke lenger prøver. Du kan si én positiv ting om prøver, og det er at det er tidsbesparende for læreren. Men det representerer samtidig et gammelt syn på hva læring er: Du skal pugge og gjengi en fasit, og er for meg en bortkastet mulighet til læring og til å utvikle ting som evnen til være kritisk, evnen til å stille rare spørsmål, evnen til å gjøre stoff til noe som har relevans for en selv. Det er dessuten vanskelig å gi verdifull tilbakemelding på en prøve, det er jo lite og ingenting som har verdi på neste prøve for eleven.

Jeg synes i hvert fall ikke jeg har fått det til på denne måten. Fått elevene til å lære noe verdifullt av vurderinger.

Med fagartikkel og prosesskriving, derimot, kan man pøse med fremoverrettet vurdering hele tiden. Problemet er bare å vite når man skal stoppe! Jeg har tenkt i flere år på å gjøre dette, og ikke uten en viss frykt. Skriving som kunnskapsbyggende aktivitet i historie…uha, jeg er jo ikke norsklærer! Men nå er skrittet tatt, og enn så lenge flyter jeg godt på egen entusiasme, og det faktum at en del andre har gjort det før meg. Mitt store forbilde på dette området er Jan-Arve Overland på Kongsberg Videregående, som tidligere har vært intervjuet her på lærerbloggen. Meget klok fyr, som har hjulpet meg i gang med prosesskriving som arbeidsform.

Hvordan tenker du deg at skolen ser ut om fem år?
Jeg tror teknologien har blitt litt mer usynlig om fem år. Usynlig i betydningen noe man tar i bruk uten å tenke over at det er teknologi. Office 365 og Google Classroom, eksempelvis. Og det skyldes i like stor grad at det er blitt del av infrastrukturen på en skole, som at enkeltlærerne har skjønt poenget. Rammebetingelsene vil med andre ord endre seg, og det er en god ting, men det skjer veldig gradvis. Det er den gamle historien med Semmelweiss og fødselslegene igjen. Store endringer i tankesett krever en generasjon eller mer. Uavhengig av rammebetingelser eller innsikt.

Hvordan tenker du at lærerrollen ser ut om fem år?
Enda litt mer klar over at vi ikke har alle svar, enda litt mer klar over at vi funker bedre som pådrivere og guider enn som vandrende fasiter.


Foto:
En påbyggsklasse (vg3) ved Skedsmo videregeående, og elevene kommer fra alle mulige yrkesfaglige løp. Utfordringen er å gjøre faget historie relevant og meningsfullt for elever som har gått mekanikk, frisørlinje, helse og sosial, eller barn og ungdom. Umulig kanskje, men allikevel noe å strekke seg mot.


9DB0165A-5C32-429D-A984DA70513BEB81-AB9E2F88-D572-419A-A00E68D518E691B0

Blogglisten hits Lukk

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar