fredag 11. mars 2016

Skriving i alle fag - noen gode ressurser


Normprosjektet (2012 - 2016) gir så gode resultater for elevenes skriveferdigheter at det kan tilsvare flere års ekstra undervisning. Det er en omfattende studie. Professor Synnøve Matre ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning ved NTNU er prosjektleder, mens førsteamanuensis Randi Solheim er nestleder.

– Målet med prosjektet er å gjøre elever flinkere til å skrive i alle fag og til å utnytte potensialet for læring og deltakelse som ligger i det å mestre denne ferdigheten, sier de to til Gemini.no. Les hele saken her.

Forståelsen av skriving som ligger til grunn for Normprosjektet er uttrykt i en modell som kalles Skrivehjulet. Det kan du lese mer om her.


Kort fortalt visualiserer skrivehjulet skrivingens funksjon som et samspill mellom handlingene og formålet. Den er dermed en nyttig tankemodell for å få en bred forståelse av skriving.

Selv om skrivehjulet ikke er en fullstendig didaktisk modell, kan den brukes som utgangspunkt når vi planlegger og vurderer skriving.

Å jobbe med skriving i alle fag har vært en utfordring. Mesteparten av skriveopplæringen i norsk skole har tradisjonelt foregått i norskfaget. Et ledd i arbeidet med Normprosjektet ble derfor å få lærere til å lage flere og mer varierte oppgaver, forankret i de ulike fagene de arbeider med.


Og det gir altså gode resultater! Å kunne skrive tekster som er hensiktsmessige innenfor ulike fagområder har relevans for livet etter skolen. Og det er viktig å rette blikket mot fremtiden og bruke skriften til mer enn skjønnlitterære oppgaver.

Et annet prosjekt som også jobber ut i fra skrivehjulet er SKRIV-prosjektet.

I SKRIV-prosjektet (2010 - 2011) ble det utviklet ti teser om skriveopplæring i alle fag. Det var et mål for prosjektet å gi lærere noe de kan bruke når de skal hjelpe elevene til å utvikle skriving. At skriving i ulike fag stiller så ulike krav, gjør det risikabelt å si noe bastant og entydig om hva som fører til god skriveutvikling alltid og overalt. Les mer her.

SKRIV-prosjektets ti teser om skriveopplæring i alle fag:

  1. Diskuter formål for skrivearbeidet. Skrivehjulet er et redskap for å rette fokuset mot formålet med tekster, altså hva skriving skal brukes til. Dette er en modell som gir en oversikt over forskjellige skrivehandlinger: Vi skriver for å holde kontakt med andre mennesker, for å reflektere over noe, for å beskrive noe, for å utforske noe, for å overbevise noen om noe eller for å forestille oss noe (Evensen, 2010).
  2. Bygg språklige «fagrom». Forskjellige fag har forskjellige konvensjoner og normer for hvordan man formidler og bearbeider det spesifikke fagstoffet. Derfor er det nødvendig med en spesifikk skriveopplæring i alle fag for at elevene skal bearbeide og lære på måter som er relevante for fagene.
  3. Diskuter vurderingskriterier for både innhold, form og bruk ut fra formålet med skrivingen. For at vurdering skal bli et redskap for læring i fag og utvikling av skrivekompetanse, trenger elever vurdering av tekstene sine. Omfattende forskning på vurdering viser at vurdering bør foregå underveis i skriveprosessen, elevene må vite hvilke aspekter ved teksten som er vurdert og hva de skal revidere i det videre arbeidet med å utvikle den. (Black & Wiliam, 1998; Graham & Perin, 2007; Timperley & Parr, 2010)
  4. Ta opp møtet mellom andres tekst og egen tekst. Lesing og skriving henger nøye sammen, og elevenes skriftlige arbeider bygger gjerne på ulike tekster de har lest. Elevene trenger opplæring i hvordan de leser og bruker andres tekster som modeller for å skrive egne tekster.
  5. Arbeid med sjanger i alle fag. Sjangerbegrepet forstås her som mønstre for hvordan vi handler og uttrykker oss i bestemte situasjoner i samfunnet. Det er altså ikke snakk om en streng og formalistisk sjangerforståelse, men sjanger forstått som sosiale og historiske konvensjoner for skriving. Disse konvensjonene innebefatter tekstenes form, innhold og formål, og de gir elevene mønstre og forbilder for hvordan man kan uttrykke seg i forskjellige situasjoner. Igjen ser vi hvordan Skrivetrekantens form, innhold og formål inngår i en sammenheng og er relevant for skriveopplæringen i skolen.
  6. Gi konkret hjelp og støtte under planlegging og underveis i skriveprosessen. Eleven trenger veiledning i hva de skal gjøre i forkant av skriving av en tekst og underveis i skrivingen. Eksempler på dette er å lære lesestrategier for å sette seg inn i emnet de skal skrive om og strategier for å planlegge skriveprosessen. De trenger også veiledning i å revidere teksten underveis og hjelp til å klargjøre hvem man skriver for og hva som er formålet med teksten.
  7. Gi presis og konkret respons/vurdering underveis og etter fullført arbeid. Elever trenger forståelig og konkret respons for å kunne revidere tekstene sine. Målet med respons er at elevene skal kunne oppøve evnen til å revidere sine egne tekster og tilpasse dem til formålet med skrivingen. Derfor er det viktig at læreren modellerer funksjonell respons slik at elevene skal kunne utvikle revisjonskompetanse.
  8. Fullfør skrivearbeidene. SKRIV-prosjektet observerte mange tilfeller av at elever begynte å skrive på tekster som ikke ble fullført, ikke ble publisert og tekster som ingen brydde seg om, verken lærer eller elever. Dette gir sannsynligvis liten læring.
  9. Snakk om og med tekstene. Skrivekompetanse henger tett sammen med tekstkompetanse, og det innebærer at elevene må lese tekster, også sine egne, og samtale om tekster. Det å bruke skrivetrekantens tre delaspekter – form, innhold og formål – kan være en måte å strukturere og avgrense slike samtaler.
  10. Sett tekster i bevegelse. Tekstene som elevene skriver bør gis en funksjon ved at de får et publikum, at de bli publisert, at man samtaler om dem og bruker dem i undervisningen.

Skriving er et komplekst område som krever mye både av lærerne og elevene. Utdanningsdirektoratet har i forbindelse med satsingen Ungdomstrinn i utvikling blant annet beskrevet fem prinsipper for god skriveopplæring

Litt forenklet kan vi si at det eksisterer to ulike trender innenfor skrivepedagogikken: Skriving på tvers av fag og Skriving på fagets premisser. Den første retningen, Skriving på tvers av fag, vektlegger skriving som en måte å forstå og tilegne seg faget på. Skriving er et redskap for læring, refleksjon og kunnskapsutvikling, og retningen framhever skrivestrategier som kan brukes på tvers av fag. Tenkeskriving er et typisk eksempel på en slik faguavhengig skrivestrategi. Den andre retningen, Skriving på fagets premisser, fokuserer på at det å skrive innenfor et fag skiller seg fra det å skrive i et annet fag. Hvert fag har sin egen terminologi, sine egne teksttyper og sine egne skrivemåter. Å lære seg et fag betyr å lære å uttrykke seg på fagets premisser. God skriveopplæring henter elementer fra begge disse retningene. Elevene må få bruke skrivingen som et redskap for å lære, men de må også få eksplisitt opplæring i hvordan de kan skrive i hvert enkelt fag.

Et sentralt prinsipp i Vurdering for læring er at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Dette gjelder også for skriveopplæringen. For å skape motivasjon, må elevene arbeide mot realistiske mål. Det er derfor viktig at elevene tas med i diskusjonen om vurderingskriterier. En måte å gjøre dette på, er å vise gode elevtekster og skape en klasseromskultur der man diskuterer hvorfor disse tekstene er vellykkete. Tekster som er skrevet av andre elever egner seg spesielt godt som modelltekster fordi de er relevante å strekke seg etter. Elever som selv er med på å etablere mål for sin egen skriving, er med på å diskutere vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse, vil ha bedre forutsetninger for å overvåke sin egen læringsprosess. Evnen til å overvåke sin egen læringsprosess, det vi forstår som evnen til metakognisjon, er svært viktig for elevens læringsutbytte.

Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg 2006). Ifølge Writing Next er undervisning i skrivestrategier det mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes skrivekompetanse (Graham 2007). Noen skrivestrategier kan observeres, mens andre er mentale prosesser som skriveren kanskje ikke selv er klar over at han bruker. Poenget er at kompetente skrivere bevisst eller ubevisst bruker en rekke ulike strategier når de skriver. Det som kjennetegner en uerfaren skriver, er at han ikke har utviklet disse skrivestrategiene. God skriveopplæring handler derfor om å oppøve elevenes evne til å ta i bruk ulike skrivestrategier når de skal skrive.

Det er viktig at vi fortsetter å gi eksplisitt skriveopplæring på ungdomstrinnet. Skriveopplæringen på ungdomstrinnet har blitt kalt den andre skriveopplæringen (Berge, Gedde-Dahl, & Øgreid, 2009). I dette ligger en forståelse av at det å lære seg å skrive er en kontinuerlig prosess som fortsetter etter at den første skriveopplæringen er avsluttet. Å lære seg å skrive er mer enn å lære seg elementære rettskrivingsregler og det å skrive enkle tekster. På ungdomstrinnet skal elevene utvikle de skriveferdighetene de har med seg fra barneskolen. Å gi elevene eksplisitt skriveopplæring vil blant annet si at vi må gi elevene rammer for tekstene de skal skrive. Å gi rammer for skrivingen betyr å gi elevene stillaser slik at de kan utvikle sin skrivekompetanse.

Å skape en kultur for skriving handler om å gjøre skriving og lesing av tekst til en integrert del av undervisningen. Å lære et fag er å kunne snakke, lese og skrive om og i faget (Berge 2005). De lærerne som lykkes best med sin skriveopplæring, er i klasserom hvor det nettopp leses, skrives og snakkes om tekst (Pressley, 2006).

Skriving er kunsten å formidle en tekst - men det er ikke alltid lett. Alle kan lære seg å skrive, selv om de ikke ender opp som forfattere. Derfor er disse ressursene alle gode verktøy i arbeidet med skriving i alle fag. Ta dem i bruk, diskuterer dem, lag egne opplegg - og del de med andre lærere! 



Ressurser:
Argumenterende skriving - hefte (PDF) fra Skrivesentret

1 kommentar:

  1. Her er 301 ideer til oppgaver i argumenterende skriving (på engelsk, for alle fag): https://cdn1.nyt.com/images/blogs/learning/pdf/2015/301_Prompts_for_Argumentative_Writing.pdf

    SvarSlett