fredag 27. mai 2016

Gjesteblogg: Fraværsgrense og sharialover. Eller finsk sisu i skolen? av Gunnar Østgaard



Denne gjestebloggen er skrevet av Gunnar Østgaard (@gunnarooo) og ble først publisert på bloggen FAILED2LEARN
Østgaard er grunnlegger av mYouTime (@myoutime) som blant annet lar fattige i Bangladesh og Myanmar og flyktninger få skolegang via mobil. I dette innlegget argumenterer han for hvorfor kunnskapsministerens forslag til fraværsgrense er uforsvarlig.


Statsråd Torbjørn Røe Isaksen ønsker fraværsgrense, mer disiplin og regler. Alle elever på videregående som har 10% fravær skal nektes karakter.

Hvorfor er dette etter min mening uforsvarlig?

1. Innføring av fraværsgrense signaliserer: "Skole er kjedelig og/eller – elevene er late". Usikker på om dette er riktig virkelighetsbeskrivelse.

2. Dersom skolen oppleves som kjedelig, så bør vi heller gjøre noe med problemet enn å bruke pisk. Opplæringslovens formålsparagraf sier klart at skolen har krav om elevtilpasset undervisning. En fraværsgrense kan være i strid med Opplæringsloven og tilslører uansett skolens ansvar for utvikling.

3. Elevene er sterkt imot, sist manifestert ved sist ukes streik i regi av Elevorganisasjonen

4. Fravær = skulk, hevder supporterne. Hva om det ikke er så enkelt? Hva med elever som ikke har en diagnose eller spesiell sykdom, men som bare har skolevegring, angst eller ikke trives på skolen?

5. Lærere og skoleledere blir umyndiggjort. Tidligere har man anvendt skjønn og sin kunnskap om eleven, familieforhold m.m.

6. Økt dokumentasjonskrav – advokatpress mot skolen.

7. Fraværsgrenser i skolen er ikke evidensforankret, finnes knapt en eneste skoleforsker som mener dette er et høvelig tiltak.

8. Både UDIR og Utdanningsforbundet er imot Regjeringens forslag, vil dels ha tidsbegrenset forsøksordning, dels ha høyere grense enn 10%.

9. Fraværsgrensen kan være i strid med Opplæringslovens prinsipp om at innsats ikke skal vurderes ved fastsetting av karakterer.

10. Hvordan skal læreren motivere elever som midt i skoleåret har 10% ugyldig fravær?

11. Tidligere kunne elever med skolevegring eller lignende diffuse lidelser, vite at de tross dette uansett kunne få lov til å ta eksamen – dokumentere sin kunnskap – komme videre i livet.

12. Dersom man vil vite hvordan og om fraværsgrensen gir en bedre skole, hvorfor da teste dette ut i full skala? Hvorfor ikke teste dette ut i et fylke eller i noen skoler, for så å skaffe seg evidens på effekten av tiltaket?

Er dette veien å gå for å oppnå en bedre skole?

Alle regimer som forsøker å stenge inne sine brukere er pr definisjon et synkende skip. I stedet for å utvikle seg legger man heller hindringer i veien for exodus.

Nylig avdøde professor Nils Christie og en av verdens mest siterte skoleforskere Andy Hargreaves er enige om mye. Blant annet at skoler som baserer seg på straff for å oppnå ønsket atferd, er systemer som har mistet sin naturlige relevans og opplevd nytte.

Er selv ingen stor tilhenger av Über-skolen – en skole hvor pappas lommebok igjen bestemmer hvilke elever som får tilgang til den beste utdanningen. Men frykter et massivt frislipp av private skoler dersom ikke den offentlige skolen utvikler seg og sin evne til å tilby gode læringsprosesser. Et fortsatt fokus på elevenes fravær er ikke et tegn på late og giddalause elever, men først og fremst et fellende bevis på at skolen må endre seg.

I tillegg til at det rapporteres om økt fravær, så har vi 30% frafall som iht Regjeringen koster samfunnet milliarder i NAVing. En nylig Harvardstudie viser videre at mens 96% av rektorene mener studentene har god kompetanse, mener kun 11% av CEOene i næringslivet det samme. Er det mulig?

Finland har verdens beste skole iht PISA. Finnene skraper sitt prisvinnende system. Finne(r)lønnen for skrotingen av et silobasert fagfokus er en utdanning som skal oppleves som mer relevant for elever og næringsliv. Finnene tenker som man allerede har tatt innover seg i nye PISA 2.0, at samfunnet vil ha arbeidstakere som kan å samarbeide, tenker helhetlig, er kreative, tenker utenfor boksen. Finland åpner nå opp for tematisk undervisning på aktuelle tema som for eksempel bærekraft, klimaproblemer, arbeidsløshet, frafall m.m. Her vil innhold i fra de forskjellige fagene blir inkludert. Tema "Klima" kan for eksempel berøre fysiske lover bak oppvarming, geografi med hvor på kloden problemene vil merkes størst, matematiske formler som predikerer klimaendringer, samfunnsfaglige konsekvenser med innvandring, historiske klimaendringer, hvordan temperatur og o2 i en tett gymsalen endrer seg etter en times gym osv osv.

Look to Finland.

1 kommentar:

  1. Gunnar Østgaard har oppdatert sitt opprinnelige innlegg - og 12 punkter har blitt til 17. Her er de:

    13. Det er uklart hva statsråden reelt ønsker å oppnå med fraværsgrensen. Er han ute etter å straffe slabbedaskene? Øke gjennomstrømmingen? Få lavere frafall i VGO? Øke elevenes generelle mestringsfølelse? Vise handlekraft? Statsråden sier han vil ansvarliggjøre skolene for elevenes fravær – da lurer jeg på hvorfor han ikke da heller avskilter skoler og lærere med elever med høyt fravær? (PS. Støttes ikke av meg, men viser inkonsekvensen i politikkutøvelsen).

    14. Dersom det f eks er økt tilstedeværelse man er ute etter: hvilke andre tiltak kan fungere like bra eller bedre? Er det mulig å anvende gulrot fremfor pisk – kan et lite vennskapelig dytt eller volum 11 anmodning med rynkefjes, fungere bedre over tid enn en piskesnert?

    15. Hva om det er slik at en del elever lærer mer utenfor skolen, kan være pga av ymse handicap eller rett og slett pga preferanser og vaner – og at tvungen tilstedeværelse reduserer disse elevenes læring? Tenk tanken på at det er elever her som kan ha kompetanse langt over 2, enn si at de er på 5 eller 6 i faget sitt – men at de ikke får lov til å få dokumentert dette?

    16. Hva skal elever som har hatt 10% fravær gjøre for å få bestått på sitt vitnemål? Må de da ta faget opp igjen neste år? Gå opp som privatist? Hva er kostnaden for den enkelte og samfunnet for at disse elevene må gå på tomgang et år eller to?

    17. Mange lærere og rektorer signaliserer at de vil anvende sivil ulydighet mht fravær – dvs vil se gjennom fingrene mht fravær de etter forskriftene burde notere som ugyldig. Dette åpner for ulikhet og forskjellsbehandling -og en generell lavere respekt for skolevedtak fattet av politikere. Kan man forvente at privatskolene som selger seg (meget effektivt) med karaktergaranti, vil praktisere fraværsgrensen like strengt som offentlige skoler?

    SvarSlett