torsdag 9. juni 2016

Gjesteblogg: Et todelt utdanningsløp, av Tine Borg


Dette er en gjesteblogg skrevet av Tine Borg - @tineborg - som dette året jobber som fulltidstillitsvalgt som fagpolitisk ansvarlig i arbeidsutvalget til Norsk studentorganisasjon. Hun begynner å jobbe som lærer i August 2016.

Et todelt utdanningsløp

Om under ett år kommer det en stortingsmelding som skal si noe om kvaliteten i høyere utdanning. I universitets- og høyskolesektoren er derfor utdanningskvalitet et naturlig tema om dagen. Heldigvis. I resten av skolesystemet jobbes det stadig for bedre kvalitet i skolen gjennom ulike reformer. Om det lykkes til enhver tid er opp til hver enkelt å bedømme, men endringene kommer som regel som konsekvenser av endringer i samfunnet. Heldigvis og uheldigvis har ikke grunnopplæringen den samme autonomien som universiteter og høyskoler. Heldigvis fordi autonomien kan være en festbrems for et potensielt kollektivt kvalitetsløft, uheldigvis fordi det til tider kan sette litt for klare rammer for hva noen har definert som god kvalitet.

I et møte med Universitets- og høyskolerådets utdannings- og forskningsutvalg, ble det uttalt fra en representant at det er synd at det kvalitetsløftet det arbeides for i høyere utdanning ikke har noen innvirkning på resten av utdanningssystemet. Dersom dette faktisk er realiteten, så er jeg helt enig. Jeg tror dessverre ikke det er langt unna sannheten heller, da det norske utdanningssystemet ikke sees som et helhetlig system. Det som hindrer det norske utdanningssystemet fra å være ett system, er skillet mellom videregående opplæring og høyere utdanning. På dette veiskillet går individet fra å bli omtalt som elev til å omtales som student, blir hjemlet av en annen lov, og ansvaret for egen læring blir 100 % tillagt den enkelte. Dette i tillegg til naturlige endringer i den enkeltes liv og levekår.

Følg Lærerbloggen på Facebook!

Gjennom hele barnehagen, grunnskolen og videregående, blir elevene møtt med variert og dialogbasert undervisning (dog i ulik grad) og vurderingsformer som skal fremme videre læring. I det elevene blir studenter, blir de ulike undervisningsformene i stor grad erstattet av monologbaserte forelesninger, og vurderingsformene blir ensformige og gjennomføres ofte på gjennomslagspapir.

Et viktig prinsipp i grunnopplæringen er vurdering for læring. Vurdering for læring skal sikre at vurderingssituasjonene skal legge grunnlaget for videre læring. I høyere utdanning derimot, testes studentene etter det motsatte; vurdering av læring. Dette begrunnes i at vurderingssituasjonene som regel blir avlagt helt i slutten av et emne. Annet enn de generiske ferdighetene studenten har opparbeidet gjennom emnet (som forøvrig ikke blir testet på eksamen), legger ikke vurdering av læring et godt grunnlag for den enkeltes videre læring.

To likesidede trekanter kan illustrere det jeg mener er den største svakheten med det norske utdanningsløpet. Den ene trekanten har spissen opp og illustrerer variasjonen i undervisnings- og vurderingsformer i hele utdanningsløpet. Den andre trekanten har spissen ned og illustrerer det faglige innholdet gjennom hele utdanningsløpet. Ved å sette disse trekantene inn i hverandre, blir figuren tilnærmet lik et timeglass. Timeglasset viser da at tidlig i utdanningsløpet består av en liten faglig tyngde sammenlignet med det sene utdanningsløpet. Til sammenligning er undervisnings- og vurderingsformene mest varierte når den faglige tyngden er minst, og minst varierte når den faglige tyngden er størst. Jeg mener ikke at det er en svakhet av metodevariasjonen er stor tidlig i utdanningsløpet. Der jeg mener svakheten ligger, er fra det punktet hvor den faglige tyngden er like stor som metodevariasjonen. Det er de samme menneskene som skal gjennom hele utdanningsløpet, og det gir ingen mening at variasjonen og tilretteleggingen for læring skal minke dess lenger vedkommende kommer i utdanningsløpet, og dess større den faglige tyngden blir.

Jeg ønsker å se undervisere på universiteter og høyskoler med like høy pedagogisk og didaktisk kompetanse som de har faglig kompetanse. Jeg ønsker å se at gleden av å lære bort er like stor for en professor som for en førsteklasselærer. Jeg ønsker å se varierte undervisnings- og vurderingsmetoder som fremmer læring i alle ledd av utdanningsløpet. Undervisere i høyere utdanning og lærere i grunnopplæringen er nødt til å lære av hverandre, og skoleledere i grunnopplæringen er nødt til å ha blikket rettet mot den kommende stortingsmeldingen. Det norske utdanningssystemet må anses som en helhet, og en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning er derfor nødt til å nå ut bredere enn kun til den høyere utdanningssektoren.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar