tirsdag 21. juni 2016

Gjesteblogg: Kreativitetens kilder, av Arne Øgaard


Dette er en gjesteblogg skrevet av Arne Øgaard. Han er utdannet adjunkt i realfag og ernæringsfysiolog og har arbeidet 30 år som lærer på Rudolf Steinerskolen i Moss, videregående trinn. Tidligere har han jobbet i offentlig skole både i ungdomsskolen og videregående. 

Kreativitetens kilder

Hvordan kan skolen fremme kreativitet? Det var hovedspørsmålet i lørdagskronikken til Filip Rygg (Roboter er ikke kreative, Dagbladet 18.06.2016). En mulighet er å undersøke når barnas kreativitet er størst. For meg er det gripende å se med hvilket alvor små barn deltar i rollelek. Det er når "så var liksom jeg og så var liksom du" og vips kan pinner og stener trylles om til hva som måtte ønskes. Språkforskere har forundret seg over hvor avansert språkets grammatikalske former skifter alt etter som barna er inne i eller organiserer leken. Fra en sosialiseringsvinkel er det spennende å se hvordan hele konseptet raskt kan endres så det blir plass til nye deltagere, "og så var liksom hun". Det er neppe noen periode i livet hvor fantasikraften er så sterk som i lekealderen. Barna lever sterkt i indre bilder hvor nye muligheter kontinuerlig dukker fram.

Et hovedspørsmål er hvordan denne fantasikraft kan ivaretas og videreutvikles gjennom skoleårene. Barna må selvsagt lære lesing, skriving, regning og fremmedspråk. De må også få kunnskaper så de kan forstår mer av hva som skjer i dem og rundt dem. Utfordringen er hvordan en kan trene ferdigheter og formidle kunnskaper samtidig som fantasikraften videreutvikles og styrkes. I steinerpedagogikken er dette et grunnleggende spørsmål. Filip Rygg skriver at den offentlige skolen ikke behøver å bli en slags Steinerskole med rytmisk dansing fremfor basisfag. Rytmisk dans er ikke noe typisk for oss i Steinerskolen, men vi tilstreber å få det kunstneriske elementet inn i både i basisfagene og i egne kunst- og håndverksfag. Et pedagogisk virkemiddel er fortellerkunst. Når læreren forteller vedlikeholdes barnas evner til å danne indre bilder. Et annet virkemiddel er at barna i stor grad må forme med egne hender. Filip Rygg skriver at sløyd kan bli et viktig fag. Alle kan være kreative i sine drømmer, men skal en skape noe nytt er det et godt utgangspunkt å ha håndfast kjennskap til realitetene. Sløyderfaringer innebærer dermed mer enn å kunne uthule et fat. Dette er sagt svært forenklet, men grunnideen i Steinerskolen er å stimulere tenkning, følelser og handlingsevne i en helhetlig pedagogikk. I den grad vi lykkes, hender det at vi får tilbakemeldinger om at våre elever fremhever seg med engasjement og kreativitet.

Følg Lærerbloggen på Facebook!

I møte med en ukjent og utfordrende fremtid, er det viktig å kunne se for seg nye muligheter. Ikke bare for at vi skal bli bedre utvikle nye produkter til markedet, men mest fordi vi trenger fantasi til å se for oss veier fram til et samfunn som ikke er basert på økt materielt forbruk. Et bærekraftig samfunn som ikke ødelegger naturgrunnlaget og hvor det skjer en broderlig fordeling av arbeidsoppgaver og materielle goder på et globalt nivå.

Denne utfordringen er så stor at det er nødvendig at folk med erfaring fra ulike skoleslag samarbeider og lærer av hverandre. Spesielt viktig er det at politikerne våkner opp av sine drømmeaktige visjoner og våger å spørre lærere med erfaring om hva som egentlig trengs i dagens skole.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar