søndag 31. juli 2016

Problemløsing, kritisk tenking og kreativitet



De fem grunnleggende ferdighetene i LK'06, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne skrive og å kunne bruke digitale verktøy, blir beskrevet som selve grunnlaget for all annen læring.

Jeg vil påstå at problemløsing, kritisk tenking og kreativitet er vel så viktig, ikke bare for læring, men også for at vi skal kunne utvikle oss som mennesker og som samfunn. 

Det fremste mål for utdanning er utvikling står det i generell del av læreplanen.

Kompleks problemløsing, kritisk tenking og kreativitet topper lista over ferdigheter vi trenger i en nær forestående fremtid. Og som vi selvfølgelig trenger i dag også. Dette er altså grunnleggende ferdigheter som må få en mer fremtredende plass i klasserommet.



Sluttmålet for opplæringa er å eggje den einskilde til å realisere seg sjølv på måtar som kjem fellesskapet til gode - å fostre til menneskelegdom for eit samfunn i utvikling.

Det er dette vi jobber for i skolen. Oppgaven blir derfor å finne gode måter å nå dette målet på. Og da må vi se dypere og bredere enn det de grunnleggende ferdighetene legger opp til. Vi er nødt til å integrere problemløsing, kritisk tenking og kreativitet i alle fag i mye større grad enn i dag. Hver skoledag bør være farget av dette. Og elevene må vite at det er dette målet vi jobber for å oppnå.

Skal vi lykkes med skolen må vi slutte å se på skole og utdanning som en konkurranse. Jeg tror at vi må gjøre mer plass til prosjektarbeid, samarbeid og tverrfaglig arbeid for å lykkes i fremtidens skole. 

Bruk tiden i klasserommet til undervisning! Bort med prøver, tester, rangeringer og unødvendige lekser. Bort med karakterer i underveisvurderingen.  

Det er ikke sikkert at den beste måten å lære på er å sitte stille på en stol mens svarer på et spørsmål skriftlig. Men det er ganske vanlig form for undervisning i mange klasserom. Kan hende er det størrelsen på klassen og for få lærere som gjør at dette er en utbredt "metode". Men jeg er ikke sikker på at det er den beste. 

Skole er nemlig mye mer enn bare fag. Og pedagogikk er mer enn læring. Pedagogikken tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og oppdragelse, læring og utvikling. 

Siden så mye står på spill for å øke kreativiteten i samfunnet, er det viktig at vi stadig utvikler og forsøker å forbedre metodene der vi identifiserer, veileder og hjelper fram alle de som skal utgjøre fremtidens arbeidsliv. 

Kreativitet er som en muskel. Den må trenes, bøyes og tøyes. Den må bli utfordret og ta deg med på utsiden av komfortsonen.

Så, hvordan står det til i norske klasserom? Er vi gode nok til å identifisere og støtte de mest kreative elevene? Er vi gode nok til å legge til rette for kreativitet, oppfinnsomhet og forskertrang?

Jeg mener ikke at vi på mirakuløst vis skal få alle elevene til å bli spektakulære oppfinnere. Du vil trenge kreativitet i alle yrker. Jeg mener at vi må legge til rette for skapertrang og virkelyst. Vi må skape et læringsmiljø der det er naturlig å eksperimentere, feile, diskutere og skape.

Dessuten; Elevene lærer mer når de samarbeider med andre. 

- Vi kommer aldri til å lære alene i hodet, vi lærer i fellesskap. Video og bøker er nyttige å bruke for å formidle kunnskap, men vi må ha mulighet til å arbeide sammen, snakke med hverandre og løse komplekse problemer sammen, sier faglærer Frank Alexander Kraemer ved NTNU i Trondheim. Der har de brukt teambasert læring som metode og er overrasket over det gode resultatet. Studentene lærte rett og slett mer ved å samarbeide.

Vi skal altså ikke bare formidle kunnskap, men sørge for at elevene lærer. Og det gjør de gjennom å prate, diskutere og jobbe sammen med andre. Egentlig ganske opplagt. Likevel er det for lite av dette i skolen etter mitt syn. Kanskje jeg tar feil, kanskje ikke.

Prøving og feiling er viktig i all pedagogisk arbeid. Problemløsing er en viktig kompetanse i skolen og i arbeidslivet. Å være en god problemløser er å ta i bruk metoder og verktøy på en hensiktsmessig måte. Kompetanse i problemløsing handler om å både ha ferdigheter og vilje til å løse problemer hvor veien fram mot målet ikke er opplagt.

Og da  er vi nødt til å legge til rette for dette i klasserommet. Hver dag.

Problemløsning er å analysere og omforme et problem, løse det og vurdere gyldigheten. Det er som oftest knyttet til matematikkfaget. Men problemløsing er en aktivitet som kan benyttes i flere fag og kan brukes innen alle praktiske og teoretiske områder. Tankesettet du bruker ved problemløsing er overførbart til mange ulike situasjoner.

Problemløsing krever at man forstår problemet, planlegger og gjennomfører en løsningsprosess, overvåker og vurderer progresjonen underveis. Evne og vilje til kreativitet og kritisk tenkning er helt sentralt. Man må være kreativ for å tenke ut nye løsninger, og kritisk tenkning er viktig for å vurdere ulike løsningsalternativer. 


1 kommentar:

  1. Les også dette innlegget som handler om disse ferdighetene: The Critical 21st Century Skills Every Student Needs and Why
    https://globaldigitalcitizen.org/21st-century-skills-every-student-needs?utm_content=34356538&utm_medium=social&utm_source=facebook

    SvarSlett