torsdag 29. september 2016

Gjesteblogg: Et kunnskapsgrunnlag for en enda bedre skole? av Eirik J. Irgens


Denne gjestebloggen er skrevet av Eirik J. Irgens. Han er utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk og med doktorgrad i organisasjonsendring, og arbeider på NTNU som professor i utdanningsledelse.

Et kunnskapsgrunnlag for en enda bedre skole?
Jeg kom nylig ut med boka "Skolen". Jeg har siden fått en del spørsmål om hvorfor jeg ikke skriver mer om f.eks. Vurdering for læring (VFL), effektive undervisningsformer, Lesson Study, Profesjonelle læringsfellesskap (PLF) og andre tilsynelatende gode ideer og arbeidsformer som mange møter for tiden i kurs og på konferanser og som del i nasjonale satsinger for å forbedre kvaliteten i skolen, for "det er jo så in i tiden".

Her kommer et forsøk på svar.

De bøkene er allerede er skrevet! Og det er allerede skrevet ganske mange.

"Skolen" handler derimot om hvordan skolen som organisasjon setter de lokale rammene og betingelsene for læreres elevrettede arbeid, hvordan disse betingelsene blir preget av ideer som kommer utenfra, ikke minst om organisasjon og ledelse, og hvordan vi selv ved hjelp av innsikt i læring og kunnskap, organisasjon og ledelse både kan forstå og forbedre vår lokale praksis. Derfor bruker jeg liten plass på VFL, PLF, Lesson Study eller andre enkeltideer og tiltak, men forsøker i stedet å bidra til et kunnskapsgrunnlag relatert til mer grunnleggende og avgjørende spørsmål som:

• Hvordan kan vi forstå hvorfor for eksempel Vurdering for læring på veien via (såkalte) skoleeiere og skoleledere i en del tilfeller ender opp som nærmest mekaniske sjekklister for hva en lærer skal gjøre? 

• Hvordan kan vi ved hjelp av ulike teoretiske perspektiver forutse og bedre håndtere de utfordringene som kan oppstå når skoler forsøker å utvikle profesjonelle læringsfellesskap og innføre arbeidsformer som for eksempel Lesson Study?

• Hva er det som gjør at lærere reagerer så sterkt i møte med forsøk på styring ovenfra?

• Hvordan utøver lærere ledelse?

• Hvilket effektivitetssyn preger de instrumentelle teoriene, og hvilke konsekvenser kan det få hvis slike teorier blir bestemmende for praksis?

• Hvilke problemer kan oppstå når ideer om klasseledelse utformet i en nordamerikansk tradisjon blir forsøkt innført i Norge?

• Hva er styrken i den nordiske og norske samarbeidsmodellen, og hvordan kan den utvikles gjennom partssamarbeid og reell medvirkning?

• Hvis vi ser lærere som kunnskapsarbeidere og lærerens oppgave ikke bare som formidler av kunnskap, men også som fasilitator for elevenes kunnskapsutvikling - hva kan vi da dra nytte av fra fagfeltet kunnskapsledelse?

• Hvordan preger mer eller mindre tatt for gitte syn på kunnskap, læring og ledelse praksis i våre skoler?

• Hva kan være nyttig å vite når skoler og ikke bare enkeltlærere, skal lære slik at ny kunnskap kommer flest mulig elever til gode?

• Hvor kommer styringsideer som NPM (New Public Management) fra, hvilke menneske- og kunnskapssyn bygger de på, og hvordan kan vi gjenkjenne slike ideer når de dukker opp i ny forkledning? (For det gjør de til stadighet.)

• Hva slags relevans har filosofi om forståelsesformer, nevrobiologisk forskning og studier av god yrkesutøvelse for arbeidet som gjøres i skole og utdanning?

• Hvorfor er humaniora og praktisk-estetiske fag viktig for utvikling av god praksis og for barn og unge som skal lære å mestre sine liv?

• Hva kjennetegner og hvordan utvikles læreres profesjonsoptikk?

• Hva er det som gjør at det oppstår store motsetninger i skole og utdanning mellom allmenne standarder og autonomi, mellom styring og frihet, mellom hierarki og flat struktur, mellom metodetvang og metodefrihet, mellom vitenskapelig evidens og praksiskunnskap – i korthet, og satt på spissen, hvorvidt læreren og lederen skal være funksjonær eller kunstner?

• Hvordan kan vi unngå "enøydhet" i utvikling av skolen, og hvordan kan ulike perspektiver på skole og utdanning sammen bidra til en bedre praksis og til bedre skoler?

• Hvilken kunnskap trenger lærere og skoleledere for å kunne utvikle og drifte sine skoler selv, heller enn å bli utsatt for stadige endringsforsøk utenfra?

Dette er kun eksempler på noe jeg mener er viktig i dag: En analysekompetanse som gjør at lærere, skoleledere, politikkutformere og andre kan forstå og håndtere grunnleggende utfordringer, og ikke bare symptomene når de dukker opp i form av nye og gamle ideer og tiltak.

Det er denne form for kunnskapsgrunnlag jeg med "Skolen" forsøker å bidra til, i et håp om at vi sammen kan forbedre de lokale betingelsene skoler, lærere og skoleledere arbeider under når de skal utvikle en enda bedre skole til beste for elevene.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Les utdrag fra Eirik J. Irgens nye bok "Skolen. Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring" (Fagbokforlaget, 2016) her.

1 kommentar:

  1. Anbefaler alle som arbeider i Utdanningssektoren å lese boka.

    SvarSlett