tirsdag 13. september 2016

Gjesteblogg: Å styrke profesjonsfellesskapet, av Thomas Dahl


Dette innlegget er skrevet av Thomas Dahl, professor ved faggruppe for skoleutvikling og utdanningsledelse ved Program for lærer ut danning ved NTNU. Han var leder av ekspertgruppa om lærerrollen. De la fram sin rapport på en pressekonferanse den 15. august 2016.

Lærerrollen
Alle yrker har sider ved seg som er krevende. Det mest krevende ved læreryrket er at læreren har ansvar for elevers læring og sosiale utvikling. Mer eller mindre bevisst må lærere forholde seg til formålsparagrafen for opplæringa. De skal gi elevene kunnskap, evner og holdninger slik at elevene kan mestre egne liv og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Men det er også dette krevende som er det mest givende med læreryrket. Å lykkes med å få elevene til å lære og bidra til en god sosial utvikling er det engasjerende med læreryrket og som gjør at de aller fleste lærere trives i yrket. Og jevnt over er norske lærere fornøyd med å være lærere og de trives i yrket.

Læreryrket er nært knyttet til elevene og faget. Så nært at lærere, til en viss grad til forskjell fra andre profesjoner, ikke har etablert en særlig sterk profesjonelt fellesskap. Lærere har med rette vært betegnet som en semi-profesjon, blant annet fordi de i liten grad forvalter en faglighet rundt yrkesutøvelsen på tvers. Læreridentiteten kan være sterk, men profesjonsfellesskapet svak. Å styrke dette profesjonsfellesskapet mener vi vil være et viktig arbeid for å utvikle lærerrollen og for å gi undervisningen en enda bedre faglig og profesjonell forankring.


Profesjonsfelleskapet
Et profesjonsfelleskap er et fellesskap som er i stand til både kritisk og konstruktivt forholde seg til kunnskap, forskning, samfunnsmessige strømninger og politiske styringssignaler. Det er et fellesskap som kan reflektere over det lærerne i fellesskap og den enkelte lærer gjør. Men en ren refleksjon kan bli selvbekreftende eller bekrefte en uhensiktsmessig praksis. Fellesskapet må derfor også være undersøkende til egen praksis, og det må også se til den kunnskap som andre lærere og forskning frambringer. Profesjonsfelleskapet bør trekke på og forholde seg til ulike kunnskapskilder. Vi framhever også at dette profesjonsfellesskapet i større grad bør være kunnskapsleverandør. Lærere er i relativt liten grad aktive bidragsytere til kunnskapsfeltet. Dette er synd, fordi det nettopp er i undervisningen den mest relevante kunnskapen for hva som kan opprettholde og utvikle god undervisning, finnes. Det bør derfor være tettere samarbeid mellom lærere og forskere for å få fram relevant kunnskap og for å få god vurdering av kvaliteten på kunnskapen.

Et slikt profesjonsfellesskap må ikke bli seg selv nok, slik det av og til kan være blant andre profesjoner. Det må både innad og utad være i stand til å diskutere og forholde seg til både samfunnsendringer og ny kunnskap. Lærerne, som de fleste yrkesgrupper og profesjoner, vil alltid befinne seg i et spenningsfelt mellom behov for ytre kontroll og behovet for læring. Det er et spenningsfelt mellom et ønske om profesjonalisering ovenfra, på politikernes og andre interessenters premisser, og innenfra, fra lærernes egne interesser. Vi mener det er viktig å erkjenne dette spenningsfeltet, og vi anbefaler en mer åpen dialog mellom skolemyndigheter og skolefeltet om de spenninger, dilemmaer og konflikter som finnes i skolen. Alle bør erkjenne at god undervisning er ikke lett å få til.

Læringsmiljøet
Lærere trives med yrket. Men deres oppfatning av trivsel er knyttet til hvilken skole de jobber på. Læringsmiljøet for elevene kan variere sterkt mellom skoler, det kan være læringsmiljøet for lærerne, det miljøet som gjør at lærere trives og at de er motiverte for egen læring, også. Det er en utfordring for norsk skole at det er såpass store forskjeller mellom skolene. Variasjon er oftest en god ting, men ikke mellom skoler. Det gir elever og lærere ulike betingelser for læring. Det er vanskelig å finne enkle årsaker til hvorfor vi har en slik variasjon. Et læringsmiljø lar seg påvirke av så mange forhold. Men vi vet hva som kan sikre et godt læringsmiljø: Åpenhet, toleranse, medvirkning og respekt. Og ikke minst: Viljen til å ville lære. Som for elever må motivasjonen til å lære underbygges hos lærere, og den underbygges blant annet gjennom mestring. Her kan profesjonsfelleskapet være en god lærer.

Alt dette er velkjent fra forskningen. Men det er ikke lett å få det til. Like vanskelig som det er å få til god undervisning er det å få til gode profesjonsfellesskap. Ledelse kan være viktig her, men dersom ikke profesjonsfellesskapene kan gi bidrag inn til den enkelte lærers læring, har de ingen hensikt. Det finnes kanskje for mange enkle oppskrifter på hvordan dette skal gjøres. I tillegg har skoleforskningen gjerne hatt et skoleperspektiv, og bare snakket om profesjonsfellesskapet på den enkelte skole. Vi framhever betydning av læring hos lærere i et større fellesskap, utover skolen.

Ekspertgruppa
Vi har fått lov til å bruke et dikt av Frode Grytten i boka. Jeg skal ikke sitere hele diktet, men Grytten viser til alle de som vet hva som er best for skolen. Han sier blant annet at ”Ekspertane veit kva som er best for den norske skolen”. Som ekspertgruppe blir det fort klart at vi som enkelteksperter har begrenset med kunnskap. Vi har derfor ikke bare støttet oss til egen kunnskap, men gjort et omfattende arbeidet med å se hva som er sagt og skrevet om lærerrollen. Referanselista i boka er på 20 sider. Men selv med all denne kunnskapen oppdaget vi at det var noen mangler, og det er helt klart flere sider ved lærerrollen vi ikke har sagt noe om. Men en viktig mangel har vi prøvd å gjøre noe med: Grytten peker på dette når han skriver: ”Ein vakker dag skal vi spørje den norske læraren også”. Tross et enormt kunnskapsomfang så vi oss nødt, vi også, til å spørre lærerne. Og skoleledere. Begge gruppene hadde mye å si. Men jeg vil løfte fram ett poeng som viser til nødvendigheten av en god balansegang mellom profesjonalisering ovenfra og innenfra. Mens enkelte kvalitetsindikatorer, som nasjonale prøver, ble møtt med stor motstand blant lærere da de ble lansert, ser vi nå at lærere verdsetter dem i større grad og klarer å bruke den konstruktivt i arbeidet med å utvikle arbeidet. Prøvene har gått fra å være oppfattet og også brukt som styringsredskaper til å bli utviklingsverktøy. Det er som i alt: det er ikke tiltaket eller virkemidlet i seg selv som er avgjørende, men bruken av det. Læring tar tid og det har tatt tid å kunne bruke disse indikatorene på en god måte, og ikke alle har klart det ennå.

Referansegruppa
Jeg sa da jeg fikk oppdraget med å lede denne ekspertgruppa og å koordinere arbeidet med referansegruppa at dette gledet jeg meg til. Og det har vært en glede å gjennomføre oppdraget. Jeg vil takke departementet som satte ned en gruppe med eksperter som var såpass forskjellige både i bakgrunn og i oppfatninger om skolen. Vi har hatt noen verdifulle motsetninger og spenninger i gruppa. Men tross disse motsetningene har vi klart å samle oss om en beskrivelse av lærerrollen og anbefalinger for utviklingen av den. Tross uenighet om meget, er det også mye vi er enige om.

Referansegruppa har vært en viktig støttespiller i arbeidet. Det har vært mindre uenighet og diskusjon i referansegruppa enn i ekspertgruppa. For oss har dette vært viktige signaler å ha med oss. Det har vist at vi tross alt har klart å gi noen framstillinger som ulike parter kan slutte opp om. Jeg har også tolket arbeidet i referansegruppa som et godt tegn på at partene har et fellesskap de kan forvalte.

Sist vil jeg nevne Senter for profesjonsstudier som med en administrasjon og ledelse og ikke minst sekretær har lagt til rette og understøttet arbeidet vårt på en svært god måte.

Jeg vet ikke hva arbeidet vårt kan bidra til, men jeg håper at det kan gi grunnlag for en felles forståelse blant skolens interessenter, inklusive lærerne selv, for hva lærerrollen innebærer og hva som må til for å få en god utvikling av både lærerrollen og skolen.


Av Thomas Dahl.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Ekspertgruppa om lærerrollen ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet 27. juli 2015 og har bestått av følgende personer: Thomas Dahl (leder), Berit Askling, Kåre Heggen, Lise Iversen Kulbrandstad, Torunn Lauvdal, Lars Qvortrup, Kjell G. Salvanes, Kaare Skagen, Siw Skrøvset og Fredrik W. Thue. Ekspertgruppas sekretær har vært Sølvi Mausethagen. Last ned rapporten her, eller kjøp den som bok fra Fagbokforlaget.

Ekspertgruppas formål er å frembringe et kunnskapsgrunnlag som gir innsikt i og forståelse av den rollen dagens lærere har i skolen. Dette kunnskapsgrunnlaget skal være et utgangspunkt for forslag om hvordan en fremtidig lærerrolle, lærerprofesjon og profesjonsfellesskap kan utvikles.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar