mandag 31. oktober 2016

Gjesteblogg: Hva har kunst og praktisk-estetiske fag med mestring å gjøre? av Eirik J. Irgens

Denne gjestebloggen er skrevet av Eirik J. Irgens. Han er utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk og med doktorgrad i organisasjonsendring, og arbeider på NTNU som professor i utdanningsledelse. Irgens har skrevet flere innlegg på Lærerbloggen.


Hva har kunst og praktisk-estetiske fag med mestring å gjøre?

Pia Skog Hagerup og Bjørg Eigard har disse dager en flott utstilling sammen i Malvik utenfor Trondheim.

I 2010, da jeg underviste på Master i kunnskapsledelse og innovasjon, dukket Pia og Bjørg opp blant de nye studentene. Begge var kunstnere, og nå skulle de studere kunnskapsledelse og innovasjon!

Det endte med at Bjørg skrev masteroppgaven "Når kunsten går på arbeid", og Pia (sammen med Ketil Leth-Olsen) "Kreativitetens obligate akkompagnement". Siden har Bjørg tatt doktorgradskurs i organisasjonslæring i skolen hos meg på NTNU og arbeidet med kunstneriske arbeidsformer i organisasjonsutvikling, og jeg har blitt veileder for Pia i hennes doktorgradsstudie der hun bruker kunst for å forstå hvordan skoleledelse utøves.

Hva har kunst med ledelse og organisasjonsutvikling å gjøre? Ja, med å utvikle god praksis?

Kanskje kan kunstneren Frans Wiederbergs beskrivelse av kollega Nils Aas illustrere dette: Nils Aas ser. Han ser noe som andre ikke ser. Så skaper han det han ser. Det er det som gjør ham så god.(1)

Kunst er kunstneriske prosesser, uttrykksformer og produkter, men det er også en måte å "se" eller forstå, og dermed å få ny kunnskap om verden på. Kunst er kunnskap, hevdet filosofen Ernst Cassirer, og en forståelsesform (han kalte det symbolsk form) som gir oss en viktig tilgang til verden, en tilgang som er annerledes enn f.eks. den som vitenskap byr på.

Vitenskap er avhengig av kategorisering, indeksering og måling for å kunne studere effekter og komme fram til konklusjoner, og dette innebærer en forenkling og "fattigsliggjøring" av virkeligheten. Den estetiske opplevelsen vi får gjennom kunst er uendelig mye rikere, skrev Cassirer, for kunst er ikke opptatt av å måle og kategorisere, men av å intensivere og illuminere. (2)

Ved hjelp av det vitenskapelige øye trekkes vi mot virkelighetens overflate; vi kategoriser, klassifiserer, årsaksforklarer, predikerer, setter tall på fenomener og teller og måler.

Ved hjelp av det kunstneriske øye ser vi bak overflatefenomenene; vi intensiverer, illuminerer, konsentrerer, er opptatt av helheter og det som ikke så lett lar seg telle og måle, som emosjoner, følelser og verdier, og vi leter etter det som ennå ikke er der, og som vi kanskje kan skape ved hjelp av forestillingsevne og kreative prosesser.

Kunst er ikke ute etter det eneste riktige svaret – vitenskapelig evidens er irrelevant; det handler i stedet om ulike fortolkningsmuligheter, om å utvikle evnen til undring og hva som appellerer til hjertet så vel som til hodet. (3)

Kunsten forsøker å røre ved følelsene, den kan forføre oss, provosere oss og leke med oss, og det gjør den gjerne ved å forsøke å løsrive seg eller utfordre begrensende standarder og gjentakelser og heller utforske og skape nye tolkningsmuligheter.

Men for å bli bedre praktikere trenger vi begge deler, hvis vi skal tro Ernst Cassirer: Vi trenger både vitenskapens OG kunstens øyne. Med en slik toøyd tilnærming kan vi se hvordan overflatenivået og dypnivået henger sammen. Den som ikke evner dette, vil være enøyd, og enøyde har problemer med å navigere når virkeligheten blir kompleks, hevdet Cassirer.

Kanskje er det nettopp her en av begrunnelsene ligger for å satse mer på praktisk-estetiske fag og humaniora, de fortolkende vitenskaper, i skole og utdanning:

Det kan gi barn og unge en rikere virkelighetsforståelse, og hjelp til å mestre verden bedre.

Og er det ikke nettopp det som bør være skolens hovedoppgave, å hjelpe barn og unge å mestre sine liv?

Her synes Cassirer å få støtte fra både nevrobiologi og studier av god praksis: Det kan rett og slett gjøre oss til bedre praktikere. (4)

Så kunst har så absolutt noe med både ledelse, organisasjonsutvikling og praksis generelt å gjøre!

Jeg ble invitert til å åpne utstillingen til Pia og Bjørg. Det var skummelt, men også en stor ære.

Pia arbeider med intagliografikk, malerier og foto, Bjørg med trådgrafikk (en frihåndsteknikk hun har utviklet selv der hun bruker symaskin), samt mer tradisjonell grafikk og andre teknikker.

Begge har lange CV´er med en rekke utstillinger og utsmykkingsoppdrag.

Utstillingen er en fin anledning til å utvikle sin evne til undring, i en verden der vi stadig blir påminnet at det som teller er det som kan telles og slås fast med sikkerhet.

Utstillingen står ut uka, som del av en kunstfestival som har en rekke ulike arrangementer:
https://www.facebook.com/lysogrefleks/?fref=ts
https://www.facebook.com/events/556028121255562/

(1) Jeg tror jeg har dette fra Sverre Krügers fine bok "Og hendene hans har øyne. Samtaler med Nils Aas ved høvelbenken".

(2) "Aesthetic experience is incomparably richer" (Cassirer 1944: 149).

(3) Viktig: Kunst og vitenskap brukes her som idealtypiske forståelsesformer. Det betyr ikke at de blir holdt fram som ideelle i den forstand at de framstilles som en norm for hva som er bra, eller hvordan noe bør være. Det er altså ikke normativt. Det innebærer heller ikke en beskrivelse av hvordan praksis virkelig er. Det er altså heller ikke empirisk, men i en idealtypisk forstand, det vil si som forenklede beskrivelser som legger vekt på å løfte fram karakteristiske kjennetegn på kunst og vitenskap i en rendyrket, forenklet form, slik Max Weber gjorde da han analyserte framveksten av byråkratiet.

(4) Dette viser jeg i flere av skriftstykkene under:


Kilder:
Irgens, E. J. (2016): SKOLEN. Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Bergen: Fagbokforlaget.

Østern, T.P. & Irgens, E.J. (2015). En følelse av berøring. Ledelse for læring i estetisk perspektiv. I: A-B. Emstad & E. Angelo (red.), Ledelse for læring i mulighetenes skole. Skoleledelse i skjæringsfeltet mellom allmenndanning og talentutvikling (s. 65-83). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Education. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), 86-94.

Irgens, Eirik J. (2011). Management Education: A Call for a New Dialogue. Academy of Management Best Paper Proceedings. Academy of Management Meeting 2011, San Antonio, USA. August 2011

Nygaard, C. & Irgens, E.J.: Artful Making in Vocational Postgraduate Education. I: Nygaard, C.; Courtney, N., & Frick, L.: Postgraduate Education - Form and Function. Libri Publishing , 109-128.

Irgens, E. J. (2011) Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge.

1 kommentar:

  1. Og bildene her er laget av undertegnede. Dere kan finne ut mer om min kunstproduksjon her: https://www.facebook.com/Atelierhagerup/ Og dere kan finne ut mer om mitt vitenskapelige arbeid her: http://www.ntnu.no/ansatte/piskog

    SvarSlett