lørdag 22. oktober 2016

På tide å skrote PISA: JA eller NEI?


På tide å skrote PISA: JA eller NEI?

SV, Senterpartiet og Utdanningsforbundet mener at vi bør slutte med PISA-undersøkelsene i norsk skole. At kunnskapsministeren er uenig er ikke overraskende, men han er likevel åpen for å diskutere innretningen og hyppigheten på PISA-testene. Han sier samtidig at det er en veldig skadelig symbolpolitikk.

Spørsmålet blir derfor om PISA-undersøkelsene har noen framtid i norsk skole.

Jeg inviterer med dette til debatt på Lærerbloggen. Hvilke argumenter taler for at vi bør fortsette, og hvilke argumenter taler for at vi ikke bør fortsette? Er testing på denne måten i det hele tatt nyttig for skolen? Ligger det et læringspotensial i dette, eller bidrar det bare til å synliggjøre forskjellene mellom land?

Hvis du enten er for eller mot PISA inviterer jeg til meningsutveksling på Lærerbloggen. Send ditt bidrag til: martin.johannessen@nionett.no. Innleggene vil bli publisert fortløpende.

Sterk kritikk
Etter at utdanningsselskapet Pearson fikk innpass i PISA har kritikken økt. I 2014 vant Pearson anbudet om rammeverket for PISA 2018. Ifølge pressemeldingen fra selskapet betyr det “å definere hva som skal måles i PISA 2018, hvordan dette skal rapporteres, og hvilken framgangsmåte som vil bli valgt i utviklingen av tester og spørreskjemaer”.

Det er med andre ord store penger å tjene på testing. Men er det bra for elevens læring? Flere skolefolk er kritiske til undersøkelsene og hvordan de er organisert.

– Pearson bidrar til panikken rundt såkalte dårlige skoleresultater, noe som er grunnlaget for deres eget globale marked. De stiller diagnosen, og så selger de medisinen, sa Svein Sjøberg, professor emeritus, til Utdanningsnytt i 2015.

– PISA og Pearson er en svært dårlig kombinasjon. Begge fremmer en usunn, barnefiendtlig, anti-intellektuell avhengighet av standardisert testing, skriver utdanningsprofessor Diane Ravitch i samme artikkel.

– Utdanningssektoren blir sett på som en potensielt lukrativ sektor hvor man kan tjene penger. Men en tankegang om at utdanning kan og bør være et sted for å tjene penger, fordreier hele hensikten med utdanning, skriver Susan L. Robertson, professor i sosiologi og utdanning ved University of Bristol,  også i samme artikkel.

For eller mot?
– Senterpartiet foreslår å melde norske elever av Pisa-testene. Det viser seg gjennom de 16 årene vi har deltatt at vi egentlig ikke har oppnådd noe som helst. Vi oppnår i dag omtrent det samme resultatet som da vi begynte, sier skolepolitisk talsperson i Sp, Anne Tingelstad Wøien.

Skolepolitisk talsperson i Høyre, Henrik Asheim, mener Sp-forslaget vitner om at partiet går baklengs inn i fremtiden. – Jeg synes forslaget er usedvanlig dårlig, sier han.


— Nå har vi hatt PISA i 16 år. Og jeg tror det er riktig å si at det har ført til en ensretting av norsk skole. Resultatene har egentlig blitt brukt veldig politisk for å bane vei for reformer nesten uansett hva de måtte inneholde, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

– Jeg synes resonnementet til Sp er oppsiktsvekkende. De sier at siden vi ikke har oppnådd bedre resultater på 16 år, så bør vi melde oss ut. Det synes jeg er en fryktelig dårlig idé, sier Torbjørn Røe Isaksen.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

PISA:
  • Programme for International Student Assessment (PISA) er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).
  • Målet er å kartlegge 15-åringers ferdigheter i lesing, matematikk, naturfag og fra 2012 også problemløsing.
  • PISA kartlegger også elevenes læringsstrategier, motivasjon og selvoppfatning. Elevene svarer også på hvordan de oppfatter forhold ved skolen, som arbeidsmiljøet i klassen.
  • Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Første gang var i 2000. Norge har deltatt siden starten.
  • Neste undersøkelse blir publisert i desember.

1 kommentar:

  1. Etter å akkurat lest meg opp på Norsk spesial pedagogisk og inkluderende opplerings historie. Så har jeg forstått det sån at PISA testen viste til i 2005 at det var et stort behov for spesialpedagogisk hjelp. Etter at stort sett alle spesial skolene ble lagt ned i 1993, som førte til på mirakuløst vist ingen som hadde lære forskjeller lengere.

    PISA testen var etter min egen erfaring starten på en bedre tilrettelegging for lereforskjeller etter at staten plutteslig inså at det var flere elever som slet enn de hadde trudd. Etter 5+ år med kamp får å få skolen til å forstå at jeg hadde dysleksi.

    Når det er sagt så hatet jeg testen som pesten siden den i seg selv var ikke einet til de som har for eksempel dysleksi. Fikk høre i flere år hvor laft jeg stadig presterte på PISA-testen, det ville aldri bli noe av meg, fikk jeg høre.

    Jeg mener at PISA testen har gjort sitt, og bør takke for seg i norsk skole. Kansje det kan være blant de første skrittene til en bedre skolegang! Med mindre doping av elever med ADHD, og hvor de med lære forskjeller kan få presisere i rod og fred uten å få høre at de ligger under faregrensa.

    Alt har sin leve tid, det hadde vert ineresangt å se hvordan det ville vert uten den. JA TIL Å SKROTE PISA-TESTEN!

    SvarSlett