lørdag 29. oktober 2016

PISA-exit, av Arne Øgaard


PISA-exit
Senterpartiet har forslått at Norge skal droppe PISA-testene. Jeg støtter forslaget fordi jeg ennå ikke har møtt en politiker som har satt seg inn i hva disse testene egentlig undersøker. Det siste er problematisk fordi de utformer poltikken ut fra sin egen PISA-tro.


PISA tester hverken grunnleggende ferdigheter eller konkrete kunnskaper. Dette påpeker PISA-grunnleggerne og en hver kan undersøke det selv ved å gjennomgå de frigitte oppgavene. Intensjonen bak PISA-undersøkelsen er å finne ut i hvilken grad de unge vil klare seg fremtidens næringsliv.

Men en kan stille spørsmål ved om testene egentlig gjør dette. I de frigitte testene vil en se at mange av oppgavene går ut på å lese større mengder mer eller mindre interessant tekst for så å svare på spørsmål. Dette er selvsagt en grunnleggende ferdighet, men neppe nok til å klare seg i næringslivet. Det å kunne lese er dessuten mye mer enn dette. Mer næringslivsrelatert er det at PISA-testen inneholder mange ulike oppgaver som skal løses på kort tid. Den kan oppleves som en test på det å jobbe under press, men i og med at oppgavene gjøres anonymt og flesteparten av elevene ikke føler seg som representanter på Norges landslag, gir testene neppe noe godt bilde av hva elevene egentlig kan prestere.

Jeg har fulgt to klasser gjennom denne testen og har dermed også fått en grundigere innsikt i de hemmelige oppgavene. Den ene klassen klarte seg meget godt, og når jeg etterpå spurte dem om hvordan de hadde opplevd oppgavene, svarte de at det var ikke så vanskelig, det var bare å tenke seg om. Denne klassen hadde jeg motivert ekstra på forhånd ved å oppfordre dem til åvise at steinerskoleelver kan klare seg minst like bra som andre. I følge en PISA-kontrollør som var til stede, var det få andre klasser som hadde tatt oppgavene like alvorlig. Det viktigste PISA viser kan være at norske ungdommer er mer mindre autoritetstro enn ungdommene i en del andre land. I så fall kan dette vær en positiv egenskap.

Noen av PISA-oppgavene er utfordrende for tenkningen. Klar tenkning kan en trenge både i og utenfor næringslivet. I norsk skole kan en sikkert øve mer på fri, klar og selvstendig tenkning. Noen av PISA-oppgavene kan være fine utfordringer for elevene, men de egner seg ikke til å rangere elever, skoler eller land. De kan bare være en liten del av det store området som undervisning innebefatter.

Av Arne Øgaard.

Arne Øgaard er utdannet adjunkt i realfag og ernæringsfysiolog og har arbeidet 30 år som lærer på Rudolf Steinerskolen i Moss, videregående trinn. Tidligere har han jobbet i offentlig skole både i ungdomsskolen og videregående. 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
SV, Senterpartiet og Utdanningsforbundet mener at vi bør slutte med PISA-undersøkelsene i norsk skole. At kunnskapsministeren er uenig er ikke overraskende, men han er likevel åpen for å diskutere innretningen og hyppigheten på PISA-testene. Han sier samtidig at det er en veldig skadelig symbolpolitikk.

Spørsmålet blir derfor om PISA-undersøkelsene har noen framtid i norsk skole.


Jeg inviterer med dette til debatt på Lærerbloggen. Hvilke argumenter taler for at vi bør fortsette, og hvilke argumenter taler for at vi ikke bør fortsette? Er testing på denne måten i det hele tatt nyttig for skolen? Ligger det et læringspotensial i dette, eller bidrar det bare til å synliggjøre forskjellene mellom land?

Hvis du enten er for eller mot PISA inviterer jeg til meningsutveksling på Lærerbloggen. Send ditt bidrag til: martin.johannessen@nionett.no.


Innleggene vil bli publisert fortløpende - og du finner de her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar