lørdag 5. november 2016

Gjesteblogg: Dagens utdanningspolitikk må utfordres, av Anne-Mette Stabel


Dette innlegget er skrevet av Anne-Mette Stabel. Hun er utdannet kulturhistoriker ved UiO og har videreutdanning i fortellerkunst ved HiOA og maling ved Steinerhøyskolen. Hun er førsteamanuensis på Steinerhøyskolen der hun bl.a. underviser i steinerskolens historie, didaktikk og fortellerkunst. Våren 2014 disputerte hun med avhandlingen Visjoner og vilkår, om steinerskolen historie i Norge fra 1926 til 2004 ved UiO. Nå har hun gitt ut boken Hva skal vi med skole? Steinerskolens historie i Norge 1926 – 2016 (Pax, 2016).



Dagens utdanningspolitikk må utfordres
De siste tiårenes utdanningspolitikk har vært preget av et språk der skolen betraktes som et sted for produksjon, og der kriteriet for suksess er målbare resultater. Andre og viktige dimensjoner ved skolens oppdrag blir i en slik sammenheng usynliggjort. Janne Lindgrens film "Fra barn til borger" viser noen av konsekvensene av de siste tiårenes utdanningspolitiske reformer er. Her får vi se hvordan de yngste elevene i norsk skole må tilpasse og innordne seg et skolesystem før de er modne for det, og hvordan barna reagerer ved å bli frustrerte og umotiverte. Filmen vakte uro hos foreldre og forskere og viser at utdanningspolitikken må drøftes kritisk og ikke minst hvordan retorikken som benyttes i debatten om skole og utdanning virker inn i oppfatningen av hva som er skolens oppdrag.

I denne debatten kan det være interessant å bringe inn erfaringer fra alternative pedagogiske retninger. For eksempel rommer steinerpedagogikken andre måter å forme utdanningsløpet på, den har også et annet idégrunnlag og til dels en annen måte å snakke og skrive om skolens oppgaver på. I 90 år har steinerskolen vært et markant pedagogisk alternativ i Norge. Nå foreligger boken Hva skal vi med skole? som forteller om skolens intensjoner og virksomhet.

En alternativ vei mot målet
Steiner mente at skolens oppgave er å skape gode vilkår slik at elevene kan utvikle en fri tenkning. I tillegg må skolen bidra til harmonisering av barnets fysiske og sjelelig-åndelige sider. Han beskrev hvordan barnets tenkning gjennomgår en utvikling fra en kroppslig og følelsesbasert tenkning i tidlig barneskolealder og frem mot en rasjonell, begrepsmessig og analytisk tenkning i voksen alder. Oppbygningen av skoleløpet i steinerskolen, valg av innhold og metoder er inspirert av disse tankene, i tillegg har endringer i barns oppvekstsvilkår og praktiske erfaringer påvirket pedagogikken.

Før barnet introduseres for intellektuelt basert undervisning, ønsker steinerskolen å gi elevene mange og varierte sanserfaringer og styrke deres evne til lek. Det er bakgrunnen for at steinerskolens tilbud til 6-åringene er annerledes enn det elevene møter i den offentlige skolen. I 1. klasse er dagene bygget opp rundt frilek, turer i skog og mark, forberedelser til måltider og årstidsfester med fortellinger, sang og musikk. Denne aktiviteten rommer mye læring og gir grunnlag for den mer skolebaserte undervisningen fra 2. klasse.

Et annet eksempel på det alternative ved progresjonen i steinerskolen, er at den målrettede utfordringen av elevenes dømmekraft bringes inn i undervisningen senere enn i den offentlige skolen, først ved 11- 12-årsalderen. Før den tid legges det vekt på at elevenes vilje og følelser styrkes og næres. Elevene arbeider med kunstneriske uttrykksformer og får erfaringer i flere håndverksfag. Etter hvert utfordres elevene til å sammenligne ulike saksforhold, vurdere, drøfte og å trekke konklusjoner. I siste del av grunnskolen og på videregående trinn er undervisningen lagt opp slik at elevene får øvelse i vitenskapelig og kritisk tenkning. En sentral begrunnelse for å vente med å utfordre elevenes dømmekraft, er at det kan føre til utvikling av fordommer, det kan også forstyrre deres arbeidsglede og motivasjon.

Intensjonen i steinerskolen er at elevene skal oppleve skolegangen som meningsfylt og at deres opplevelse av tilhørighet både i skolefellesskapet og i verden, skal styrkes. I 90 år har lærerne hver morgen håndhilst på sine elever og vekslet noen ord med hver enkelt. Dette utprøves nå på enkelte offentlige skoler som en ny modell for å skape trygghet og motivasjon. Å bli sett og merke at man betyr noe for andre er viktig. Det kan være livsforvandlende. Også gjennom felles arrangement, ofte med hele skolen, skapes det i steinerskolen arenaer for opplevelse av mening og tilhørighet. Det kan være en klasse som viser et skuespill de har arbeidet med, det kan være årstidsfeiringer eller månedsfester der alle elevene deltar.

Antroposofi
Siden starten av den første steinerskolen her i Norge er skolen blitt omfattet med interesse, men den er også utsatt for kritikk, spesielt skolens idégrunnlag, antroposofien. Temaet er inngående behandlet i boken, og både kritikerne og hvordan kritikken er forsøkt håndtert av steinerskolen selv, er viet stor plass. Boken viser at synet på antroposofi har gjennomgått store endringer. Da skolen startet så mange av de første lærerne på resultatene av Steiners åndsvitenskap som vitenskapelig frembrakt kunnskap. Gjennom årene har mange ulike synspunkter på antroposofi levd side om side i steinerskolen. I dag betraktes skolens idégrunnlag som et viktig verdimessig grunnlag for det pedagogiske arbeidet. I tillegg utgjør den lange praktiske pedagogiske tradisjonen og nyere forskning deler av grunnlaget for pedagogikken. For steinerskolens fremtid er det viktig at det bringes frem forskningsbasert kunnskap både om skolens pedagogiske praksis og hvordan pedagogikken i dag kan begrunnes og legitimeres. I boken er det presentert tre ulike scenarier for steinerskolens fremtid.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar