tirsdag 15. november 2016

Gjesteblogg: Læringslivet på papir og skjerm, av Øystein Gilje


Dette innlegget er skrevet av Øystein Gilje - @ogilje. Han er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, og har arbeidet med læring og teknologi i over 10 år på Universitetet i Oslo. Han har ledet forskningsprosjektet ARK&APP.


Læringslivet på papir og skjerm
For nesten 20 år siden startet NRK en radiokanal som sendte både på FM og DAB der både studio og redaksjonen skulle arbeidet papirløst. Det var NRK Alltid nyheter, og i april neste år feirer de sitt 20 års jubileum samtidig som vi skrur av FM-nettet her i landet. Jeg var med noen år, i noen av de første årene vi sendte fra tidlig morgen til sent på kveld. Vi jobbet på skjerm, vi redigerte tekst og lyd på skjerm og vi presenterte nyheter på skjerm. Skriveren gikk først varm dersom skjermene i studio gikk i svart eller selve programmet ikke ville være på lag med oss. Og det lærte vi oss å leve med.

Mange år etter tenker jeg at dette er det nærmeste jeg noen gang, i mitt arbeidsliv, vil komme et papirløst arbeidslandskap. På universitet der jeg arbeider nå har jeg riktignok alltid med kun den bærbare MACen til møter og undervisning, men jeg er et unntak. Vi bærer rundt på papir, bøker og permer. På universitet, på skoler, på arbeidsplasser, men også på kafe og på tur. Heldigvis.

Og på kontoret mitt? En enorm bokhylle med bøker jeg har blitt godt kjent med over tid. Og som har blitt merket, understreket og markert i av meg. Papir og skjerm. Gammel og nye teknologi.

Den papirløse skole – finnes den?
Denne uka skal jeg snakke til skoleledere og skoleeiere på en konferanse om skolen i en digital utvikling. Der er dreier mange av innleggene seg om nettopp dette. Den papirløse skole. Digital læring på skjerm. Og tavle og kritt i den digitale hverdag. Mange av titlene er typiske eksempler på det vi i den offentlige diskusjonen om digitale læremidler har hørt i nærmere 20 år.

Min rolle er å si noe om forskningen – og hvordan vi kan bygge på den for å gi noen gode råd om veien videre. Det er ikke bare lett.

20 år etter at det papirløse studio i NRK ble gjennomført er papirkulturen i skolen fremdeles sterkt tilstede. Lærebøker har, og er til dels, det læremiddelet som elever bruker mest, særlig på 5. – 7. trinn og på ungdomskolen. Det er læreboka lærere anser som det mest sentrale i arbeidet med ulike læringsaktiviteter for at elevene skal nå kompetansemålene.

Forskningens to adskilte spor
Samtaler om den digitale kulturen i skolen har i mange år vært preget av diskusjoner om utstyr, bruk og tilgang. I mindre grad om innhold, representasjon av kunnskap og ikke minst den struktur og progresjon som er nødvendig for å gi forutsetninger for dybdelæring.

En av årsaken til dette er at deler av forskningen som er knyttet til IKT og den forskningen som er gjort på læremidler i svært liten grad har snakket sammen. Læremiddelforskere har i all hovedsak vært opptatt av læreboka sin utforming, innhold og til dels bruk i klasserommet. Forskningen på teknologi har på den andre siden i mye større grad dreid seg om funksjonalitet, interaktivitet og skjermtid. Med andre ord, tidligere har læremidler og ressurser for læring blitt undersøkt av forskere som enten bare var interessert i skjerm - eller bare papir og bøker. Deler av forskningen har gitt tidsbilder av ”skolens digitale tilstand” i 15 år. Men disse tilstandsrapportene har mangler referanserammer, fordi det verken har vært sett nærmere på hvor stor variasjon det har vært i arbeidsformer, kvalitet i samtaler og ikke minst faglige forskjeller. Det som undervisning egentlig dreier seg om. På den annen side har læremiddelforskere i for stor grad sittet fordypet i papirbøker. De ville helst vite mer om hvordan læreboka ble brukt og ikke minst hvordan den har forandret seg. Vi vet med andre ord svært lite om hvordan papirbaserte og skjermbaserte læremidler fungerer sammen i norske klasserom.

Hva kan ARK&APP bidra med?
Et viktig formål med forskningsprosjektet ARK&APP
har vært å se på tvers av det papirbaserte og det skjermbaserte. Analoge og digitale læremidler er ikke to ulike verdener. De tilhører det samme læremiddellandskapet som elever og lærere hver dag arbeider og lærer i. Derfor har vi i forskningsprosjektet ARK&APP vært opptatt av både papir og skjerm. Men, kanskje mer viktig; vi har sett forbi den andre falske dikotomien som ofte henger seg på i samtaler om papir og skjerm, nemlig å se lærerens undervisning og elevens læring som en slags motsetning.

I lang tid har lærerens undervisning i alt for stor grad blitt assosiert med en lærebokstyrt helklasseundervisning der læreren snakker og elevene er stille. Eller mer presist, som det ofte kommer til uttrykk, læreren er aktiv og elevene er passive. Den lærerstyrte undervisningen tar bare hensyn til læreren som vil fortelle om temaer, den tar ikke utgangspunkt i at eleven skal lære, hevdes det. Det er ingen tvil om at elevens læring er det viktigste. Utfordringen er når vi setter elevens læring opp mot lærerens undervisning som en falsk dikotomi i våre diskusjoner om overgangen til den papirløse skolen.

Strukturerende læremidler?

Alle læringsaktiviteter i skolen krever en viss struktur. Både i den enkelte time, men også over tid i et lengre undervisningsforløp som skal lede fram mot en bestemt kompetanse slik det er uttrykt i kompetansemålene. I de mange hundre timene 40 vi har observert undervisning i forskningsprosjektet ARK&APP har vi sett at mange lærere bruker et variert repertoar av strategier for å arbeide med læringsmål, brutt fra mer overordnede kompetansemål. Det er stor variasjon i arbeidsmåter, og ikke minst, kvaliteten i dialogen som oppstår mellom elever og lærer. Og vi har lært at dersom du skal forstå noe om elevens læring er det betydelig mer interessant å studere hvilken funksjon læremidlene har, framfor hvor mange timer 9. klassinger var på datarommet sist uke.

Men vi har også avdekket andre strukturer i våre observasjoner. Et av de klare funnene i ARK&APP er at digitale læremidler ofte har en mindre innebygget struktur enn papirbøker. Enhver som har kjennskap til papirbøker vil nok trolig forstå hvorfor. I den papirbaserte boka finnes det en mulighet til å orientere seg, og se en sammenheng. Kapitlene som følger på hverandre har også en innebygget progresjon som er intuitiv. Spesielt yngre elever ser ut til å ha behov for dette.

Skjerm og papir – sammen i 20 år til

Det vi har kartlagt i ARK&APP er et landskap der papir og skjermer brukes om hverandre. Papirbaserte og skjermbaserte læremidler har ulike funksjoner. Og disse funksjonene varierer også i forskjellige fag, og ikke minst i ulike arbeidsformer. Det er når vi begynner å se hvordan læremidler og IKT faktisk brukes på denne måten i norske klasserom at vi kan få et nyansert bilde av hvordan undervisning og læring skjer i dag. Og den viktigste lærdommen vi kan trekke ut av dette er hvordan funksjonen til læremidler på skjerm og læremidler på papir kan utfylle hverandre.

Å forstå hvilken rolle og funksjon læremidlene har på tvers av de ulike arbeidsformene er vesentlig for å skape fremtidens skole. Det krever en større bevissthet i å forstå hva papirbaserte og skjermbaserte læremidler er, og hvilket potensiale det kan ha på tvers av fag, arbeidsformer og nivå i opplæringen.

Derfor har vi behov for mer forskning som ser på hvordan elever og lærere faktisk arbeider i klasserommet. I kontrast til å spørre hva det digitale kan gjøre bedre, må vi studere og se på hvordan det papir- og skjermbaserte snakker sammen og fungerer i klasserommene på tvers av skoler, trinn, fag og arbeidsformer. Bare da kan vi få så detaljert kunnskap om hvilken rolle papir og skjerm kan ha for elevenes læring og utvikling de neste 20 årene.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Øystein Gilje har ledet forskningsprosjektet ARK&APP der nærmere 20 forskere har gjennomført 12 casestudier i samfunnsfag, engelsk, naturfag og matematikk. Prosjektet er gjennomført av institutt for pedagogikk, på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.

Gilje er både utdannet som lærer og journalist, og har tidligere arbeidet i ungdomsskolen i Oslo og som journalist i NRK før han skrev PhD avhandlingen Mode, Mediation and Moving images om ungdoms forståelse av filmspråk når de arbeider med digital redigering (2010).

Giljes siste bok, som er gitt ut på Cambridge University Press er samforfattet med blant annet Julian Sefton-Green ved London School of Economics og Ola Erstad, instituttleder ved Institutt for pedagogikk, UiO.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar