søndag 17. desember 2017

10 digitale verktøy for å lage tidslinjer


Å lage tidslinjer er et ganske vanlig skoleprosjekt, særlig for historieundervisningen (siden historien egentlig er en diger tidslinje!) Men det er ikke alltid slik at arket er stort nok og langt nok til å få med alle detaljene. Heldigvis finnes det gode digitale verktøy som gjør at du kan lage tidslinjen så innholdsrik, detaljert og full av informasjon som du bare ønsker. Du kan legge til bilder, videoer, linker og tekst. Og selvfølgelig kan du lage tidslinjer i andre fag enn historie!


Her er 10 gode digitale verktøy for å lage tidslinjer:

Time Toast
lar deg lage en ubegrenset mengde tidslinjer som lett kan integreres med Facebook. Det er gratis å bruke. Grensesnittet er enkelt - bare klikk "legg til en hendelse" og du kan legge til tekst, koblinger eller bilder.

Meograph sitt slagord er "Four Dimensional Storytelling ". De tilbyr et enkelt grensesnitt hvor du kan kombinere nyheter, historie, reiser, livshendelser, bilder, videoer, lyd, etc for å skape en innholdsrik og spennende tidslinje. De tilbyr et enkelt delingsalternativ og et web-basert grensesnitt.

Capzles ligner på Meograph ved at det lar deg integrere informasjon fra en mange ulike kilder (video, lyd, bilder, tekst, etc) i én innholdsrik tidslinje. Capzles er gratis å bruke. De jobber også med et Indiegogo-prosjekt, der de utvikler et lignende verktøy som er rettet spesielt mot lærere og klasserom. Dette verktøyet har også en tilhørende iOS app og er gratis å bruke. Tidslinjene er enkle å dele med andre.

Read Write Think walks students through the definition of a timeline and creating their own. Find more lessons and interactives for creating timelines here, including a lesson on creating a family timeline.

Tiki-Toki is a web tool for creating beautifully animated 3D timelines with images, text, and colorful backgrounds. Embed on a website.

Timeglider is another web tool for creating timelines with images and text and legends.

Sutori is a web tool for creating a timeline with pdfs, images, and video.

Myhistro is a web tool and iOS app for creating a timeline with a map.

Timeline JS is a web tool to create a timeline with a spreadsheet. Add images and embed soundclips from Soundcloud.

Vizzlo lets you easily create a compelling timeline online and export it to your presentations and reports.


Se også:
8 Web Tools for Creating Multimedia Timelines

lørdag 16. desember 2017

Gjesteblogg: Uten kart og kompass i det digitale læremiddellandskapet? Av Øystein Gilje


Uten kart og kompass i det digitale læremiddellandskapet?
Av Øysten Gilje - @ogilje


"Regjeringen ønsker å stimulere til økt bruk av digitale læremidler i videregående opplæring og vil bevilge 50 millioner kroner til utvikling og bruk av digitale verktøy".

De som har fulgt debatten om digitale læremidler i de siste tenker nok at sitatet over er klippet ut fra Innstilling no. 16 fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Denne uka ba nemlig Stortinget regjeringen om å lage en modell for "hvordan en nasjonal ordning for digitale læremidler kan innrettes". I tillegg til 50 millioner kroner til utvikling av digitale læremidler og infrastruktur ble det lovet 30 millioner til koding på barnetrinnet og 20 millioner kroner til etter- og videreutdanning for lærere i god bruk av digitale læremidler.

Men, sitatet jeg åpnet med er 11 år gammelt. Og pengene skulle bli brukt til å sette "fylkeskommunene i stand til å anskaffe eller selv å utvikle gratis digitale læremidler". Resten av historien kjenner de fleste.

Danske læremiddelmillioner

Når politikerne på slutten av 2017 bevilger nøyaktig samme beløpet til digitale læremidler og infrastruktur som for 11 år siden (2006), er det særlig EdTech-bransjen som ønsker seg et bedre marked for digitale læremidler. Mange har pekt på Danmark de siste årene og satsingen på digitale læremidler gjennom en tilskuddsordning som i praksis har bidratt til at skoleeierne (kommunene) fikk 50% avslag på innkjøp av læremidler. Ordningen, der det er brukt om lag 320 millioner danske kroner over seks år (2012-2017), har bidratt til at forlagenes omsetning av digitale læremidler var på nærmere 27 prosent av totalomsetningen i 2016.

I Norge, og de andre nordiske landene, er denne andelen godt under halvparten av hva den er i Danmark. IKT-Norge mener de friske pengene er en "stor seier for elevenes læring", og mener at vedtaket medfører at det nå kan skapes reell konkurranse i markedet.

Å skape mer innovasjon og en større variasjon i tilbudet av digitale læremidler er viktig. Men, samtidig bidrar det til at lærere og skoleledere får enda flere muligheter, tilnærminger og ikke minst tilbud som ofte udokumentert lover at læringen skal gå fortere, være bedre og skape mer motivasjon. Det kan godt skje, men det skjer bare om lærere og skoleledere velger på en bevisst måte.

Ja til digitale løsninger i fremtidens skole
Læremiddelmarkedet i dag er uoversiktlig, og det kan være vanskelig å velge hva som skal kjøpes inn og brukes, både av læremidler og digitale løsninger. Skoleeiere i hele Norge arbeider på ulike måter og lærer av hverandre. Og bare i løpet av 2017 har det vært hundrevis av skolebesøk og en rekke konferanser for erfaringsdeling og kompetanseheving. Det er bra, for forskningen viser at både kompetanse og innsikt på dette feltet er svært varierende. For nærmere to år siden ble forskningsprosjektet ARK&APP avsluttet.

Prosjektet viste blant annet, som i andre prosjekter, at læremiddelkulturen varierer mye fra skole til skole, og ikke minst mellom ulike nivåer i grunnopplæringen.

Ved inngangen til 2018 mener jeg det fremdeles er grunn til å tro at forskjellene er store. Men, mange store skoleeiere i Norge går nå fra å teste ut en skjerm til hver elev på enkelte PILOT-skoler til at alle elevene i hele kommunen får hver sin skjerm.

På samme måte som alle elevene i videregående skole fikk hver sin bærbare datamaskin for 10 år siden, vil trolig godt over halvparten av elevene i hele grunnopplæringen ha sin hver sin skjerm i 2020. Trolig er læremiddel- og teknologikulturen i norsk skole om fem år mer sammensatt og kompleks enn hva den er i dag.

Et kart for det nye læremiddellandskapet
I boka Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen (Fagbokforlaget, 2017), som kommer nå rett før jul, har jeg skrevet om denne utviklingen. Og jeg forsøker å forstå noe av det vi har framfor oss de neste fem årene med å også se tilbake i tid på hva vi vet om læremidler og læremidlenes funksjon i undervisningen.

Jeg har ingen fasitsvar for hva hver enkelt skoleeier, skoleleder eller lærer bør gjøre. Men, jeg har forsøkt å tegne opp et kart over det nye læremiddellandskapet.

Forskningen i ARK&APP viste at vi på ingen måte får papirløse klasserom uten bøker selv om hver elev får sin egen skjerm. Målet mitt med boka er derfor å gi en introduksjon til både papirbaserte læremidler og digital teknologi. Og jeg tenker at det er tre viktige temaer i en slik presentasjon av det nye læremiddellandskapet.

For det første forsøker jeg å etablere et fagspråk slik at den offentlige debatten om dette temaet kan bli noe mer presis og faglig. Det er svært mange lærere og skoleledere som er dyktige på nettopp det de gjør på sin skole og i sine klasserom hver dag. Når jeg etterlyser en mer presis begrepsbruk er det et forsøk på å skape bedre samtaler mellom forskere, lærere og læremiddelutviklere om nettopp digital teknologi, læremidler og læring de neste årene.

For det andre skriver jeg om planlegging og gjennomføring av undervisning. Denne delen av boka er særlig aktuell for lærerstudenter og kanskje noen lærere som ønsker å bruke flere digitale læremidler og verktøy i sin undervisning. Til slutt i boka diskuterer jeg klasseledelse, dybdelæring og ikke minst forståelse av hva og hvordan vi tenker at digital teknologi kan gjøre skolen til et bedre sted å være for både lærere og elever.

Godt 2018!


------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Øystein Gilje er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere arbeidet som lærer i ungdomsskolen og journalist i NRK, og har i en årrekke forsket og undervist om læring og teknologi.

I boka Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen får du et grunnlag for å gjøre mer bevisste valg av læremidler. Gjennom seks kapitler viser Gilje hvordan du kan planlegge undervisning og læring på nye måter, og han tydeliggjør hvilken funksjon læremidler og digitale verktøy har i ulike arbeidsformer i skolen.

Du kan lese første kapittel her.

torsdag 14. desember 2017

Barbara Anna Zielonka nominert til Global Teacher Prize!


Hva jeg brenner for!
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


For noen timer siden fikk jeg vite om at jeg har blitt nominert til Global Teacher Prize som en av 50 finalister. Det var en fantastisk nyhet og en store ære. Mine 13 år som engelsklærer har vært både spennende og lærerike, men også ganske krevende. I løpet av denne tiden har jeg opparbeidet meg egne måter å øke elevens læringsutbytte, gjort undervisningen mer effektiv og relevant, blitt kjent med engasjerte og kunnskapsrike lærere fra hele verden og oppdatert mine kunnskaper.


Er du lærer, da vet du hvor viktig variasjon i undervisningen er. Uten variasjon kommer elevene til å kjede seg og oppleve hver eneste time som en byrde. For å lykkes med undervisningen har jeg i løpet av en 90 minutters økt mange varierende oppgaver. Oppgaver som inkluderer bruk av IKT-verktøy, har forskjellig vanskelighetsgrad og bidrar til utvikling av 21-århundreferdigheter hos mine elever. Ved å bruke digitale læringsressurser er det ganske lett å lage oppgaver som motiverer elever og som krever et tydelig fokus. En annen fordel med implementering av for eksempel Quizlet, Kahoot, Socrative, Formative og Hyperdocs er at man får dele oppgaver med andre lærere og får muligheten til å redigere innholdet så mye man vil. Selv om man må bruke litt mer tid i begynnelsen for å lage digitale læringsressurser, er det flere fordeler med dem enn tradisjonell bruk av papirbaserte oppgaver. Variasjon styrker definitivt læringen, aktiviserer elever og hjelper elevene med holde fokus og få konsentrasjonen opp.

En annen ting jeg har implementert i min undervisning er yrkesretting og relevans. Elevene får lære seg ting de kommer til å få bruk for senere i livet. Dette gjelder både yrkesfag og studiespesialiserende linjer. Etablering av eget læringsnettverk, bruk av kildevurdering, deling av kunnskaper ved å bruke sosiale medier, produsering av online-undersøkelser, samling og analysering av data, fordypning i globale utfordringer, laging av podcast og tutorials, er kun noen få eksempler som står sentral i min undervisning.

Siden 2011 har jeg opprettet flere globale prosjekter. Ved å gjøre dette får mine elever muligheten til å bli kjent med elever som bor på andre siden av kloden, men som også lærer seg engelsk på videregående skoler. Det beste med globale prosjekter er at vi jobber sammen mot et felles mål og lærer fra hverandre. Vi oppretter egne læringsnettverk og sprer informasjon om undervisningsmetoder, vurderingsformer, bøker vi har lest eller konferanser vi har deltatt på. Skype-teknologi gjør det mulig for oss å delta i online-sesjoner der elevene får utvikle sine muntlige ferdigheter i autentiske situasjoner. Internasjonale prosjekter gir økt læringsutbytte og er den beste måten å arbeide med nasjonale satsninger. Når vi ser på næringslivet, ser vi at dette området allerede er sterkt påvirket av internasjonale prosesser. Skolen må gjøre det samme - nemlig å åpne dører til verden. Uten tvil er internasjonale prosjekter nærmere arbeids- og næringslivet enn oppgaver der elevene kun trenger å lære seg noe utenat.

Relasjoner er nøkkelen i lærers jobb. Uten en god relasjon til våre elever er det vanskelig å etablere samarbeid og motivere elever. Relasjoner bygges både på skolen, men også utenfor. Læringsplatformer/SMS-messaging platforms som blir brukt på skoler gir oss muligheten til å bli tilgjengelig for elevene våre nesten døgnet rundt. For meg er det ganske viktig at elevene mine får hjelpen de trenger også utenfor min arbeidstid.

Øvelse gjør mester er et gammelt uttrykk vi lærere ofte pleier til å bruke. Øving og kunnskapsjakt er de viktigste elementene i min jobb. For å bli en bedre lærer må man oppdatere sine kunnskaper. Det kan gjøres på mange forskjellige måter. For meg er det deltakelse på konferanser, seminarer, workshops, lesing, blogging, studier, online kurs og webinarer, deltakelse i grupper på sosiale medier, møter med lærere som er de mest effektive metodene. Tilgang til informasjon og kunnskap er ubegrenset. Derfor er det viktig å bruke tiden din på dette. I 2007 ble jeg ferdig med mine studier, men verden er i konstant endring og ting som ble brukt da er allerede utdatert. Vil du bli bedre i noe, må du jobbe med det.

Lærerjobben er krevende. Balansen mellom jobb og fritid er vanskelig å finne noen ganger. Du må alltid være til stede fordi ting skjer nå og forberedelser til hver eneste time tar en evighet. Men som lærer vil jeg gjerne understreke at denne jobben er også givende. Så fort du etablerer gode relasjoner med elevene dine og andre kollegaer, får du en bedre hverdag.

Til slutt vil jeg gjerne takke alle lærere, rektorer, foredragsholdere som jeg har møtt i min lærerkarriere her i Norge. Dere gjør en fantastisk og viktig jobb hver dag. Stå på!



----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

mandag 11. desember 2017

Er dyslektikere mer kreative?


Er dyslektikere mer kreative?

- Mange hevder at personer med dysleksi er mer kreative enn andre. At det nevrologiske som forårsaker dysleksi, også forårsaker kreative evner. Men stemmer det? Eller er det tilfeldig at kreativitet og dysleksi oppstår samtidig? Og gjelder det også dyskalkuli og SSV(spesifikke språkvansker)?

- Uansett om det stemmer at det er en sammenheng, og uansett hva som eventuelt er årsaken til den, er det påvist gjennom flere studier at blant personer som er spesielt kreative, er dyslektikere overrepresentert, skriver Dysleksi Norge i forbindelse med utstillingen Usensuret, som ble arrangert på Interkulturelt Museum i Oslo i månedsskiftet november-desember 2017.

Ideen til dette prosjektet oppsto da Dysleksi Norge ble kjent med kunstner og animatør Mads Johan Øgaard.

Mads har dysleksi og dyskalkuli og har laget en animert film som heter ”I am dyslexic” (se nederst i saken). Han har også illustrert boken ”Det er ord bak bokstavene”.

Jeg har vært på utstillingen og tok en prat med Mads Johan Øgaard.

1) Dere skriver "læreforskjeller" istedenfor "lærevansker", det likte jeg godt. Hva er tanken bak det?
- Det begrepet leste jeg første gang i boken som heter "That's the Way I Think: Dyslexia, Dyspraxia and ADHD Explained" av David Grant, det ble brukt specific learning differences, jeg likte det så godt at jeg har begynt å bruke det.

2) Hvem kunne sende inn arbeider og delta på utstillingen?
- For å bli med på utstillingen Usensurert må man ha en læreforskjell, som for eksempel dysleksi, dyskalkuli, ADHD, ADD osv, med et ønske om å formidle hvordan det er igjennom en kunstform - alt fra dikt til skulptur.

- Mesteparten av deltagerne var under 26 år, men vi hadde noen delagere i år som var over. Den yngste var 15 år og den eldste var 40 år.

3) Hvorfor ville du og dere lage akkurat denne utstillingen?
- Mange med læreforskjeller i dag sliter med dårlig selvtilitt fordi de opplever å feile uansett hvor hardt de jobber.  Mange får i tillegg også høre at de er dumme og ikke kommer til å kunne få til noe i livet. Med Usensurert ønsker vi å gi deltagerne mestringsfølesle, ved at folk fikk vise frem kunstverk og være stolte av det.


- De får muligheten til å se det hengt opp i et kunstmuseum. De får også møte likesinnede. Det er viktig for å selv innse at man ikke er alene om vanskene sine. Og ikke minst vise sammfunnet hva det innebærer å ha en læreforskjell.

4) Fortell om hvordan prosjektet ble til!
- Projektideen kom etter at jeg fortalte Dysleksi Norge om hvordan animasjonsfilmen "I am dyslexic" (av Mads Johan Øgaard & Katie Noel Wyman) ble laget og hvordan det ikke bare ble laget en film, men også et miljø hvor det var trygt å snakke om sine læreforskjeller. Det gjorde filmen bare enda bedre.

- Vi ønsket å gjenskape dette miljøet og få deltagerne til å dele hvordan de faktisk har det. Noe vi definitivt klarte å få til!

5) Fortell om veien videre. Blir det ny utstilling neste år?
- Vi har allerede fått prosjektmidler til å ha Usensurert-utstillingen neste år! Til vår store fryd ønsker mange av deltagerne som var med i år, også å være med til neste år også. Men selvfølgelig håper vi håper å få noen nye fjes med oss i 2018.

- Vi kommer til å starte med promotering og påmelding tidlig neste år. Vi ønsker å ha utstillingen på høsten 2018.

Du kan følge Usensurert på sosiale medier for å få med deg informasjon til neste utstilling, men også se bilder fra dette årets utstilling som vil komme:

Usensurert på facebook
Usensurert på Instagram

Foto: Bildet øverst i saken er laget av Mads Johan Øgaard:


- Det var sånn jeg følte det når jeg tok master i spesialpedagogikk. Å ta en akademisk master med dysleksi var krevende for en som ikke var god til å skrive englsk, men jeg kom meg igjennom - og dette var hvordan jeg følte det.

søndag 10. desember 2017

10. desember er dagen for FNs verdenserklæring om menneskerettigheter


De grusomme overgrepene mot sivilbefolkningen og Hitlers folkemord mot jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig skapte enighet om at menneskerettigheter var et viktig internasjonalt tema.

Da FN ble opprettet ble menneskerettigheter en av hovedoppgavene til organisasjonen. I 1946 begynte arbeidet med å lage en Verdenserklæring for menneskerettigheter.

10. desember 1948 ble FNs verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt. Dagen har vært markert helt siden 1950. FN bruker denne dagen til å sette fokus på menneskenes ulike rettigheter, og brudd på disse rettighetene.

I et globalt perspektiv er bevisstheten om, og respekten for menneskerettighetene større enn noen sinne. Likevel finnes det ikke et eneste land i verden der alle innbyggerne kan nyte godt av alle sine rettigheter. Alvorlige menneskerettighetsbrudd som fattigdom, diskriminering eller politisk undertrykkelse rammer fortsatt mange hundre millioner mennesker.



Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2.

Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 3.

Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Artikkel 4.

Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

Artikkel 5.

Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Artikkel 6.

Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som retts- subjekt.

Artikkel 7.

Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Artikkel 8.

Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.

Artikkel 9.

Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.

Artikkel 10.

Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Artikkel 11.

1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.
2. Ingen må dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.

Artikkel 12.

Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Artikkel 13.

1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.
2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.

Artikkel 14.

1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 15.

1. Enhver har rett til et statsborgerskap.
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.

Artikkel 16.

1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

Artikkel 17.

1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Artikkel 18.

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19.

Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 20.

1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.
2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

Artikkel 21.

1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.

Artikkel 22.

Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Artikkel 23.

1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Artikkel 24.

Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.

Artikkel 25.

1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Artikkel 26.

1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.
3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.

Artikkel 27.

1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskaplige fremgang og dens goder.
2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.

Artikkel 28.

Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.

Artikkel 29.

1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.
2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.
3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 30.

Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.

Se også:


lørdag 9. desember 2017

Gjesteblogg: Jeg er en lærerstemme og jeg vil også bli hørt. Av Heidi Granberg


Jeg er en lærerstemme og jeg vil også bli hørt
Av Heidi Granberg - @HeidiGranberg

En nasjonal minstenorm har vi ønsket oss lenge, og vi står fjellstøtt sammen med både elever og foreldre i denne saken.

Den siste uka har vedtaket om en nasjonal minstenorm for lærertetthet fått mye oppmerksomhet. I etterkant har en hel profesjon jublet, samtidig som kritikerne har stått i kø. Det er vel omtrent som forventet i et samfunn der alle har en mening om hva som er best for norsk skole. Normens kritikere kaller den lite gjennomtenkt, symbolpolitikk eller en svelget kamel. Et element som trekkes fram er at lærerne mister sitt faglige skjønn. Som lærer mener jeg det er grundig feil, og vil heller oppfordre kritikerne til å lytte til oss som opplever hverdagen i klasserommet. Lærerstemmen er viktig, men blir veldig ofte glemt.

Ett av argumentene mot normen er blant annet at kommunenes mulighet til å sette inn ressurser der behovet er størst og resultatene dårligst, svekkes. Her påstås det at normen ikke vil gi nok fleksibilitet. Etter min mening er det brede mangfoldet av elever som en av faktorene som gjør vedtaket så viktig, og normen vil sørge for at lærerne får økt mulighet til å følge opp elevenes ulike behov, og utøve sin faglige kompetanse og sitt profesjonelle og faglige skjønn i større grad.

Alle elever, uansett utgangspunkt, har krav på faglig god undervisning, tilpasset opplæring og en lærer som skal ha tid til å se individet, og ikke kun gruppa som helhet. Behovene er mange og sammensatte, og som lærer kjenner jeg stadig oftere på en følelse av at jeg ikke lenger strekker til. Det som funker for en elev, funker ikke alltid for en annen. Elevene er ikke en homogen gruppe, og derfor trenger jeg som lærer rammevilkår som legger til rette for at jeg får brukt min kompetanse og erfaring på en god måte, som igjen vil komme både individet og gruppa til gode. Normen er et riktig steg i riktig retning og en bekreftelse på at vi endelig er lyttet til.

Det er heller ikke slik at resultatene på nasjonale prøver eller andre tester er eneste fasit på om jeg er en god lærer eller ikke, som enkelte politikere stadig ser ut til å mene. Det nekter jeg rett og slett å godta. Det finnes ingen test som måler om elevene er trygge, om de føler seg sett eller om de har en god relasjon til læreren sin. Gode relasjoner er også en viktig faktor i et godt læringsmiljø, og for elevenes læring. Elevene er individer, og som lærer er det mitt ansvar å ha kunnskap om mer enn elevenes måloppnåelse på ulike tester og kunnskapsmål. For å klare det, må jeg ha rammevilkår som gjør det mulig.

Et viktig argument for normen er også at det de siste årene har blitt bevilget store summer som ikke har resultert i en eneste ny lærer ute i skolene. Vedtaket sikrer derfor at kommunene ikke lenger kan la bevilgningene forsvinne på grunn av en økning i antall elever, flere undervisningstimer eller gjennom såkalte ostehøvelkutt.

Jeg er glad for at utdanning får er stor del av samfunnsdebatten. Det er ikke mangel på gode intensjoner på elevenes vegne, men det er på tide at vi som opplever hverdagen i klasserommet også får en tydelig stemme. Vi må få mer plass i debatten rundt norsk skole. En nasjonal minstenorm har vi ønsket oss lenge, og vi står fjellstøtt sammen med både elever og foreldre i denne saken.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Heidi Granberg er nestleder hos Utdanningsforbundet Østre Toten og kontaktlærer på barnetrinnet. Innlegget ble først publisert i Dagsavisen 8. desember 2017.


Foto: Privat.

torsdag 7. desember 2017

Gjesteblogg: Klassen. Historier om ”de andre” elevene. Av Marte Spurkland


Klassen: Historier om ”de andre” elevene
Av Marte Spurkland - @martepurk

"Klassen" er en bok jeg har tenkt på lenge. Først var den en vag idé, oppstått gjennom kaffemøter med lærervenn ”Anette”. Historiene hun fortalte fra sin skolehverdag var så annerledes enn de historiene jeg selv som journalist har vært med å fortelle. For mens media de siste årene har laget en masse saker om ressurssterke generasjon prestasjon-tenåringer og curlingbarn, har elevene i Anettes klasserom fått lite eller ingen oppmerksomhet. ”Hvor er Anettes skolehverdag i den offisielle fortellingen om den norske skolen”, lurte jeg.

Etter hvert ble ideen mer påtrengende. Skal vi skjønne det norske samfunnet, skal vi vite hvem vi er og hvem vi kommer til å være, trenger vi fortellingene om de andre ungdommene, tenkte jeg. For det er ikke bare generasjon prestasjon og curlingbarn som skal forme den norske fremtiden. Det skal også elevene i klasserom som Anettes.

Med boka ønsket jeg å fortelle historier om ”de andre” elevene. Talentfulle, smarte ungdommer med sterk vilje og høye ambisjoner – men med faktorer og forutsetninger i livet som trekker dem i en annen retning. En hjemmesituasjon som gjør det vanskelig å konsentrere seg om skolefag og lekser. Forpliktelse til å bidra til en dårlig familieøkonomi. Foreldre som ikke har mulighet og forutsetninger til å hjelpe med skolearbeidet. Å stå i en evig spagat mellom den norske virkeligheten og en annen kulturbakgrunn med andre normer og forventninger. En guttegjeng som du må være lojal mot når de skal ut og slåss. Psykiske utfordringer. Eller ”helt vanlig” tenåringskaos. Jeg ville møte tenåringer på vippepunkter i livet. Og læreren som har dem i klasserommet sitt hver dag, og som kan bli helt avgjørende for om de vipper den ene eller andre veien. Dropper ut eller får vitnemål. Havner utenfor eller innenfor. Det angår ikke bare hver enkelt elev og hver enkelt lærer. Det angår oss alle.

I løpet av året med "Klassen" fikk jeg mange oppvekkere og overraskelser. Først og fremst: De enorme forskjellene. I kilometer er det ikke langt fra mitt middelklassemiljø på Torshov i Oslo til Anettes skole. Likevel er Anettes skole en annen verden. Her møtte jeg Mouna, som ikke har spist middag hjemme siden hun var 15 år – fordi det tærer for mye på familieøkonomien. Mouna ville ikke krysset av i noe spørreskjema på at hun er ”fattig”. Hun har hatt en eller to jobber ved siden av videregående for å slippe nettopp det, for å kunne kjøpe mobiltelefon, treningstights, vinterjakke, pc, alle tingene en tenåring trenger. Jeg møtte Carina, som er dypt religiøs og vurderer å konvertere til katolisismen. Hun definerer seg som Frper og vi ikke ha flere utlendinger i Norge. Men det er bare de ”utenlandske” jentene på skolen hun kan dele sine religiøse følelser og betraktninger med. I "Klassen" går også Daran, som kjente seg som alle andre norske gutter da han gikk på barneskolen og ungdomsskolen. Men som ble ”utlending” da han begynte på en videregående med større minoritetsandel enn gjennomsnittet og fikk kompiser som bryter på norsken, er stolte av ”hjemlandet” og har en æreskultur å forsvare. Og Rebecca, som ikke kan fortelle noen om voldtektsforsøket hun ble utsatt for – for ingen vil tro henne, og ingen elsker en dramajente.

Og Nahid, som har en pappa som truer henne på livet, en pappa hun mener bør kastes ut av Norge så fort som mulig, mens hun selv så inderlig håper at hun skal få lov til å være her.

Det overraskende har ikke bare vært de store utfordringene disse elevene har i livene sine. Men også hvor sterkt de står i dem. Og hvor lite hjelp vi – som samfunn - gir dem.

En annen oppvekker har vært hvor stor betydningen av én person kan være. Det er jo en klisjé ”den ene som ser deg”. Men klisjeer er klisjeer av en grunn. Jeg tror lærere blir førstelinjen for elever på vippepunktet. I det ligger stort ansvar og store muligheter. Når Anette bidrar til at elevene hennes vipper den rette veien er det samfunnsbygging hun driver med. Det bør vi være veldig oppmerksomme på når norsk skolepolitikk skal utformes og defineres. Denne type lærerinnsats bør styrkes og belønnes. Og lærere som Anette bør få flere støttespillere rundt seg. Så de ikke blir stående så alene, med så mye, så ofte.

Noe annet som har gjort inntrykk på meg er tilbakemeldingen fra lærere som har lest – eller lest om – boka. Det er mange som sier at de kjenner seg igjen i Anette, at de fullt ut eller stykkevis gjør som henne, at de har elever som hennes, at de kjennes igjen utfordringer og prosesser. Da jeg spurte lærere på lærergrupper på Facebook hva jeg burde ta med meg til kunnskapsministeren før en samtale med ham om boka og hva de trenger for å skape gagns mennesker av elevene sine svarte de, ganske unisont: "Dette kan vi. Vi trenger bare tiden til å gjøre det. Vi trenger tid til å utøve relasjonsledelse, vi trenger støttefunksjoner så vi slipper å være helsesøster, sosiallærer og miljøarbeider. Vi trenger relasjonskompetanse inn i lærerutdanningen. Vi trenger ikke den overdrevne testingen og målingen som går på bekostning av den mellommenneskelige jobben vi gjør.”

Og skriveprosessen? Samarbeidet med elevene og Anette? Jeg kan si så mye som at jeg har vært svært berørt underveis. Elevenes åpenhet (de fikk selv definere hva og hvor mye de ville fortelle meg om tanker, opplevelser, følelser) og styrke (først fortviler og raser de, så ser de fremover og finner løsninger, oppi det hele viser de så mye humor og varme) imponerer meg. Anettes innsats og utholdenhet likeså. Det har vært mange og lange samtaler som har lært meg mye om å være ungdom (og lærer!) i Norge, 2017. Mest av alt sitter jeg igjen med dyp respekt for elevene og læreren som har lånt meg fliker av livet sitt slik at vi kunne lage boka "Klassen".


-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Marte Spurkland er journalist og programleder. Hun har jobbet i NRK, DN og VG, og nå for TV2. Fikk Riksmålsforbundets lytterpris 2015 for VG-podcasten "Tett på", har tidligere skrevet "Førstedamer: En dannelsesreise i kvinneliv" (2005); "Skjebnereisen: En norsk-russisk kjærlighetshistorie" (2007) og vært redaktør for diktsamlingene "Kjærlighet og Sorg" (Humanist forlag). "Klassen. Fortellinger fra et skoleår" ble gitt ut på Cappelen Damm i 2017.

Foto: Signe Fuglesteg Luksengard.

onsdag 6. desember 2017

LearnLab: En digital plattform for å skape og dele undervisningsopplegg for dypere læring


LearnLab er en digital plattform for å skape og dele undervisningsopplegg for dypere læring. Plattformen er gratis og legger stor vekt på interaksjon, aktivitet og medskaping. Målet er å bidra med teknologi som gjør lærere og elever til produsenter mer enn bare konsumenter.

Jarl Inge Wærness er content director hos LearnLab. Han sier:

- Vårt pedagogiske utgangspunkt er progressiv pedagogikk der vi viderefører det beste av John Deweys og Erling Lars Dales filosofi, og ser dette opp mot den generelle delen av læreplanen og Ludvigsen-utvalgets ideer om fremtidens skole.

- Den norske skolen er i verdensfronten når det gjelder progressiv pedagogikk representert gjennom den generelle læreplanen. Vi møter stadig vekk lærere som i enda større grad ønsker å fronte en slik pedagogikk i sin praksis. Vi ønsker å utvikle teknologi som stimulerer til en undervisning som i enda større grad legger vekt på kreativitet, åpne spørsmål, tid til å tenke, aktive elever, kort sagt: dypere læring.

- LearnLab er, sammen med professor Andy Hargreaves, initiativtaker til Atlantic Rim Collaboratory (ARC), der 10 utdanningssystemer sammen utforsker mulighetene for å utvikle en utdanningspolitikk som tar mer hensyn til det brede utdanningsmandatet som skolen faktisk har. ARC ønsker å flytte fokus fra øving på prøver og standardiserte tester til å forberede elevene på livet. I Norge og Danmark driver vi et nettverk bestående av kommuner, skoler og barnehager kalt Deep Learning Society (DLS). Nettverket består av 200 skoler og barnehager der vi sammen utforsker og deler konkrete praksiser.

Fordeler med LearnLab er mange:

  • Kunne involvere elevene mer i undervisningen ved bruk av digital teknologi
  • Tilgang til kvalitetsinnhold – både for lærere, skoleledere og skoleeier
  • Kunne planlegge undervisning ved å ta i bruk og tilpasse andre læreres undervisningsopplegg
  • Elevene kan delta aktivt og produsere innhold til undervisningen live
  • Muligheter for å justere underveis
  • Bruke teknologi slik at den bidrar til dybdelæring, i stedet for kun konkurranser, quiz og overflatelæring
  • Gir skoleledere mulighet til å modellere dypere læring 
  • Passer for lærende møter – med lærere, skoleledere og politikere


LearnLab er svært enkelt å bruke. Det er bare å registrere seg på learnlab.net med e-postadressen din og så er du i gang! Verktøyet fungerer glimrende også på nettbrett og smarttelefoner.


Følg LearnLab på Twitter og Facebook.

tirsdag 5. desember 2017

PIRLS: Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv


Resultatene og analysene fra den nyeste PIRLS-undersøkelsen ble offentliggjort i dag, 5. desember 2017. Den gir unik kunnskap om 10-åringenes leseferdigheter og utfordrer lærere, politikere og alle andre som former barns skolehverdag.

PIRLS gir unik innsikt i elevers leseutvikling over tid fordi den er gjennomført i Norge hvert 5. år siden 2001. I 2016 deltok 8600 norske elever ved 160 skoler, i 430 klasser. I 2016 ble også den elektroniske varianten ePIRLS gjennomført på 5. trinn. Mer enn 50 land deltar i undersøkelsen.

Boken som presenterer resultatene, er åpent tilgjengelig og kan leses her.

PIRLS er en internasjonal undersøkelse av leseferdigheter hos elever på 4. og 5.trinn. I tillegg til å kartlegge hvor godt barna leser, både på papir og digitalt, gir PIRLS også viktig informasjon om forhold som påvirker utvikling av leseferdigheter. Hvilken betydning har alder ved skolestart, klassestørrelse, lærerens kompetanse og rektors holdninger? Hvilke forskjeller er det mellom lesekompetansen til gutter og jenter og hvordan følger skolen opp dem som strever? Resultantene er både interessante og oppsiktsvekkende.


- Elevene på 5. trinn leser bedre enn tidligere. Norges resultat vekker oppsikt også i internasjonal sammenheng, sier forsker og prosjektleder Egil Gabrielsen fra Lesesenteret.

Med 559 poeng ligger Norge (5. trinn) godt over gjennomsnittet, og av de nordiske landene er det bare Finland med 566 poeng som rangeres foran Norge. De to andre nordiske landene ligger også godt over det internasjonale snittet med Sverige på 555 poeng og Danmark (4. trinn) på 547 poeng.

Det er IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) som står bak gjennomføringen av PIRLS internasjonalt. Lesesenteret har vært ansvarlig for den norske gjennomføringen fra 2001 og fram til i dag.

Resultater fra tidligere undersøkelser finner du her.

PIRLS vektlegger tre sider ved lesing: 
  • Hvorfor vi leser
  • At vi forstår det vi leser
  • Holdninger vi har til lesing og hva vi gjør når vi leser

PIRLS vektlegger at vi stort sett leser av to grunner – for vår fornøyelses skyld og fordi vi er ute etter kunnskap/informasjon. Prøvene inneholder derfor både litterære tekster og faktatekster.

Informasjon om elevenes forståelse får man gjennom spørsmål knyttet til fire forskjellige områder:

  • Hente ut informasjon
  • Trekke enkle slutninger
  • Tolke og sammenholde informasjon
  • Vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten

PIRLS går mye grundigere inn på leseferdighetene i grunnskolen enn andre studier, som for eksempel PISA. De norske resultatene er oppmuntrende på mange måter. Både på grunn av en klar framgang, og fordi vi ligger svært bra an også sammenliknet med andre land. 

Resultatene og analysene fra PIRLS 2016 er viktig for alle som er interessert i barns lesing og norsk skole.

Boken som presenterer resultatene, er åpent tilgjengelig og kan leses her.

Resultatene fra PIRLS 2016 ble lagt fram på en pressekonferanse i Oslo, tirsdag 5. desember. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil kommenterer resultatene etter at forskerne fra Lesesenteret har lagt fram den norske rapporten. Du kan se hele pressekonferansen her.

onsdag 29. november 2017

Gjesteblogg: Praksiserfaring for å unngå lærerflukt


Praksiserfaring for å unngå lærerflukt

av Anne Helga Jarnholt, rektor ved Skøyen skole
Helle Mari Martinsen Ulvang, praksislærer og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet
Hilde Ødegaard Olsen, kontaktlærer og praksislærer
Marita Aasland, kontaktlærer og praksislærer
Martine Storaas Kristoffersen, kontaktlærer og praksislærer

Det 5. året i lærerutdanningen bør være et rent praksisår. Med lønn.

Om lærerstudentene får følge undervisningen, elevsamtaler, halvårsvurderinger, foreldremøter, møter med barnevern gjennom et helt skoleår, vil overgangen til yrkeshverdagen bli bedre og frafallet fra yrket blant nyutdannede lærere mindre, mener artikkelforfatterne:

Vi viser til kronikk av tre lærerstudenter angående behov praksis i lærerutdanningen. I nærmere 20 år har Skøyen skole vært praksisskole. Med veiledning av våre lærere finner de fleste ut at de har valgt rett yrkesvei. De blir motiverte av praksis - det er lærere de vil bli. Alt vel, så langt …

Lite relevant praksiserfaring
Vi som praksisskole og våre studenter ser at praksisperiodene blir for korte og for lite relevante. Studentene kommer i grupper på fire og har en praksislærer. Det blir mye observasjon og for lite direkte trening.

Lærerstudenter i tospann med erfaren lærer
5-årig lærerutdanning ga håp om mer praksis. Ut fra vår erfaring har vi spilt inn til høyskolen og til politisk hold at det 5. året burde vært et rent praksisår. Da kunne den enkelte student vært tilknyttet en skole, og en praksislærer. De ville fått innføring i og erfaring med årsplanlegging, forståelse for innarbeiding av rutiner, erfaring med kartlegging og testing med oppfølging, utviklingssamtaler, elevsamtaler, halvårsvurderinger, foreldremøter, foreldrekontakt, tverrfaglige møter, møter med barnevern og Pedagogisk-Psykologisk tjeneste. Etter å ha fulgt skoleårets rytme i tett kontakt med erfarne lærere, ville overgangen til hverdagen bli mer forutsigbar og langt mindre skremmende.

Vinn-vinn
Vi ønsker oss studenter som tar sin master på vår skole. De kan gjøre sitt dypdykk rent faglig (masteroppgave) parallelt med at de tar del i skolehverdagen. Vi kunne ønske oss en student på hvert trinn. De ville få grundig og veiledet praksis, og trinnet med dets lærere, elever og foresatte ville fått en ekstra ressurs i form av større lærertetthet. Hva med å lønne dem under praksisåret? Dette er kjent praksis i andre profesjonsstudier.

Velkommen til oss
Det er en sannhet at en for høy andel av nyutdannede lærere velger bort sin profesjon etter få år i skolen. Hvorfor? Vi tror overgangen blir for stor. Vi tror at erfaring i en reell skolehverdag vil kunne endre på denne sørgelige statistikken. Studenter er velkomne til oss for relevant praksis. Å ha studenter på huset holder oss faglig oppdaterte og skjerper kravene til eget arbeid. Det liker vi!

søndag 26. november 2017

Gjesteblogg: Taust om kritikk av nasjonale prøver. Av Arne Øgaard


Taust om kritikk av nasjonale prøver
Av Arne Øgaard

I begynnelsen av november hadde Ingjerd Schou (H) og Ulf Leirstein (FRP) et innlegg i Moss avis hvor de argumenterte for at Nasjonale prøver var et nyttig redskap for lærerne. Jeg sendte inn artikkelen under som ble trykket 13. november.

De to stortingsrepresentantene fra Østfold kom ikke med noe svar og det var heller ingen lærere i offentlig skole som rykket ut med noen lovprisning av disse prøvene. Til meg privat har det derimot kommet lærere fra offentlig skole som har uttrykt støtte til mine synspunkter, men de har ikke våget å uttale seg i media. Jeg opplever det som svært alvorlig at politikere med begrenset innsikt får utøve sin makt, mens de som blir rammet ikke tør uttale seg offentlig.

Nasjonale prøver, mest til bry!
Jula nærmer seg og du har kanskje ei tante som gir deg en kostbar gave du ikke vil ha. Du klarer ikke å forklare henne at gaven er uønsket, og hun har slik makt at du ikke kan si nei, bytte gaven eller stue den inn i et kott.

Slik opplever jeg det når Ingjerd Schou og Ulf Leirstein argumenterer for at de med nasjonale prøver har gitt lærerne et godt verktøy for å forbedre den enkelte elevs lærings og utviklingsmuligheter. Det virker som om de ikke vet at det i skolen allerede finnes et godt utvalg av kartleggingsprøver og andre tester som gir et bedre innsyn i f.eks. hvordan den enkelte elev leser og forstår tekst.

Men det viktigste redskapet for lærerne, er de observasjonene de daglig gjør i klasserommet og oppgaver og prøver som de selv lager ut fra helhetssituasjonen i undervisningen. En av lærernes mange utfordring er å få skoledagen til å oppleves som en meningsfull helhet, og de nasjonale prøvene kommer ofte inn som et forstyrrende element. Det er svært sjelden å høre lærere som gir uttrykk for at dette er det verdifulle verktøyet som Schou og Leirstein påstår. Nasjonale prøver gir heller en opplevelse av 1984 hvor "storebror" prøver å få innsyn i de norske skolene, men dette innsynet blir svært snevert og gir ikke noe bilde av hvordan skolen prøver å realisere alle skolehverdagens mål.

At de nasjonale prøvene er unødvendig kan man lese i Schous og Leirsteins egen argumentasjon hvor de påpeker at de skolene som gjør det godt på nasjonale prøver er de samme som gjør det godt på eksamen. Ut fra eksamensresultater og standpunktkarakterer har allerede myndighetene og skoleledere målbare resultater å forholde seg til. De nasjonale prøvene blir dermed et unødvendig og svært kostbart tillegg. For to partier som argumenterer sterkt for offentlige innsparinger burde det være en selvfølge å fjerne disse prøvene i stedet for de mange samfunnsnedbrytende innsparingsforslagene som de ellers er i ferd med å gjennomføre.

I debatten om måling i skolen er det også nødvendig å påminne om at det viktigste med skolen ikke er målbart. At elevene lærer å lese, skrive og regne burde være en selvfølge, men enda viktigere er det om de unge går ut i verden som selvstendige og fantasifulle mennesker med evne til å forandre hverdagen i en mer bærekraftig og medmenneskelig retning. Forberedende drilling til nasjonale prøver bidrar ikke nødvendigvis til dette.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Arne Øgaard er utdannet adjunkt i realfag og ernæringsfysiolog og har arbeidet 30 år som lærer på Rudolf Steinerskolen i Moss, videregående trinn. Tidligere har han jobbet i offentlig skole både i ungdomsskolen og videregående.

torsdag 23. november 2017

Gjesteblogg: 8 metoder for å øke elevenes engasjement! Av Barbara Anna Zielonka


8 metoder for å øke elevenes engasjement!
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie

For noen dager siden hadde jeg en interessant samtale med en kollega som jobber på en annen videregående skole. Og som det ofte gjør når lærere snakker sammen, gikk diskusjonen fort over til temaer knyttet til undervisningsmetoder og det som skjer på skoler generelt. Etter en kort stund ble min samtalepartner ganske irritert over elever som ikke viste engasjement, elever som kjedet seg i hennes timer og elever som bare stirrer på telefonen. Dette scenario er sikkert kjent for mange, men det finnes måter å endre dette mønstret. I denne teksten vil jeg derfor fokusere på noen av de elevsentrerte undervisningsmetodene som har bidratt til å skape engasjement hos mine egne elever.

Think-Pair-Share
En av de viktigste oppgavene vi lærere gjør er å involvere elevene i egne læringsprosesser. For å gjøre dette må vi prøve å skape aktiviteter der elevene må tenke på og manipulere ideer og konsepter enten alene, i par eller i grupper. Metoden jeg tenker på her heter Think-Pair-Share. Det finnes mange variasjoner av denne metoden. Min favoritt er den der elevene først får et spørsmål eller et problem som er knyttet til en tekst eller en video, og så prøver å svare på spørsmålene selv. Etterpå deler de spørsmålene sine med en annen elev og til slutt gjør de det samme, men i et par eller større grupper. Think-pair-share-metoden er en fin måte å få elever til å samhandle med hverandre om innholdet. Den individuelle betenkningstiden betyr at elevene får mulighet til å reflektere over egne spørsmål, og delingen lar elevene få tilbakemelding fra de andre. På den måten får de enten sett at de hadde rett eller de får mulighet til å forsvare sine egne ideer. Begge deler fører til økt læring.

Problembaset læring
Den andre metoden som virkelig vil hjelpe deg å engasjere elevene er problembasert læring. Med denne arbeidsformen blir elevene presentert for problemer i stedet for innhold. For å opprette en problembasert læringsaktivitet bør man først dele elevene i grupper. Å danne en gruppe er selve nøkkelen i problembasert læring fordi elevene trenger et trygt miljø der de har mulighet til å dele ideer, stille spørsmål knyttet til problemet de prøver å løse og finne gode løsninger. Hvis du ikke vet hvilke problemer elevene kan jobbe med, se på de 17 målene for bærekraftig utvikling utviklet av FN.



Rollespillaktiviteter
En av grunnene til at elevene våre ikke er engasjerte i timene er at de ikke klarer å se sammenhengen mellom innholdet de lærer og hvordan de kan bruke det senere. En måte å gjøre noe med dette er å invitere elevene til rollespillaktiviteter. Rollespill kan brukes i de fleste fag for å illustrere konsepter, men også for å sjekke om elevene har forstått sammenhengen mellom det teoretiske og det praktiske. Det er også den mest effektive metoden for å lære elevene ferdigheter de kommer til å få bruk for senere i arbeidslivet, som problemløsning, kreativitet, kritisk refleksjon og samarbeid.

Speed dating
En annen måte å øke elevens engasjement på er å bruke speed dating. Med denne metoden engasjerer du gjennom å bruke muntlige ferdighetene til alle elevene i klassen. Hvordan ser den ut i praksis? Det første du må gjøre er å lage spørsmål som skal besvares av elevene. Etterpå deler du klasse i to grupper. En gruppe er sittende gjennom hele prosessen, men den andre delen beveger seg hvert 2-3 minutt. Det beste med denne metoden er at i løpet av 60-90 minutter får alle elevene i klassen vært muntlig aktive. Selv om u som lærer stort sett er observatør og har ansvar for tidsbruk, krever denne metoden god klasseledelse fra din side. Jeg pleier å bruke denne metoden med elevene mine hver gang fokus er på skriving av søknader, CV eller personal statements i engelsk.

Peer-undervisning
I tusenvis av år har folk visst at den beste måten å forstå et konsept på er å forklare det for en annen person. Det vil si at vi bør la elevene være lærere og la dem undervise i klassen. Ved å undervise og veilede andre, kommer de til å forstå det de må lære på en helt ny måte. Selv om denne metoden først ble introdusert i 1795 av Andrew Bell, er den ganske ukjent på norske skoler. Peer-undervisning øker ikke bare studentenes engasjement med fagstoffet, men fremmer også et dypere læringsnivå og blir i bedre stand til å lagre kunnskapen de har lært, spesielt når vi kombinerer de med andre aktive læringsstrategier som for eksempel gruppearbeid (dvs. at studentene gir gruppepresentasjoner for å forklare komplisert materiale til klassekameratene).

Blogger
En annen måte å engasjere elevene i arbeidet på er å gi de et publikum og en stemme utenfor klasserommet. Den letteste måten å gjøre dette på er å la elevene lage egne hjemmesider eller opprette egne blogger i begynnelsen av skoleåret. På den måten kan folk fra hele verden kommentere tekstene deres men også stille kritiske spørsmål.

Rømningsrom
For å gjøre undervisningen enda mer spennende kan du prøve å lage "et rømningsrom" utenfor klasserommet. Et rømningsrom (på engelsk brukes ordet escape room) er vanligvis en times nedsenkning i et scenario bygget opp rundt et bestemt tema. Deltakere, i vårt tilfelle elevene, er låst inne et rom og gitt et sett med puslespill og ledetråder/spor? (clues). Disse må de løse før de kan forlate rommet. De får fra 30 til 60 minutter på oppgaven. Først trenger du lås. Den kan du kjøpe mange stede og prisen varierer fra 30 kroner til 500 kroner. Andre ting du bør ha er et sikkerhetsskap, usynlige blyanter og skilt. Det som kan være litt utfordrende med "rømningsrom" er man må dele elever i flere mindre grupper. En annen løsning kan også være deling av klasserom i flere mindre rømningsrom. Verdien av pedagogisk rømningsrom er avhengig av en rekke faktorer. Noen ganger kommer verdien av utvikling av soft skills som for eksempel kommunikasjon, problemløsing, gruppearbeid, samt klasseromsdynamikken. Andre ganger kommer verdien fra bruken av rommene som et verktøy for å hjelpe elevene oppfylle forskjellige aspekter av læringsutbyttet ved å finne svar på de ulike spørsmålene.

Gjester
Den siste metoden, som er ganske effektiv, er å invitere gjester utenfor av skolen. Elever i alle aldre er sultne etter variasjon og nye ansikter i klmetasserom. Jeg er helt sikker at du har opplevd hvordan dynamikken i klasserommet endrer seg når en ny person kommer på besøk. Så neste gang du skal snakke om noe du ikke er ekspert på, prøv å finne noen andre som kan gjøre dette. Tilgang til sosiale medier og Skypekonto er noen ganger det eneste du trenger for å skape en engasjerende time med en person du har aldri truffet i virkeligheten.

For å skape klasserom der graden av nysgjerrighet, optimisme og lidenskap er høy, bør vi bruke varierte og engasjerende undervisningsmetoder og strategier. Håper du vil prøve noen av disse metodene med dine egne elever. Elevene viser ofte stort engasjement når vi setter i gang aktiv læring sammen med dynamiske og morsomme oppgaver.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

tirsdag 21. november 2017

Gode undervisningsopplegg fra NUPI Skole


Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er et ledende miljø for forskning på internasjonale spørsmål innen områder av særlig relevans for norsk utenrikspolitikk. NUPI Skole inneholder gode undervisningsopplegg med nyttig informasjon om internasjonale spørsmål. Oppleggene er rettet mot elever og studenter, lærere og andre interesserte.


NUPI Skole henger sammen med nettstedet Hvor hender det som består av en rekke tilbud til elever, lærere, studenter og folk som er interessert i internasjonale spørsmål.

NUPI Skole tilbyr:

  • Tema-artikler om aktuelle internasjonale forhold. Artiklene er kortfattede, informative og gir en helhetlig framstilling av sakene.
  • Nettmøter med forskere om aktuelle tema. Du får informasjon om nettmøtene ved å bli abonnent på Hvor hender det? sin nyhetstjeneste.
  • UtenriksQuiz: Nettstedet inneholder en rekke quizer både temaquizer og på artikkel-nivå. Quiz er nyttig for å teste seg selv og sine kunnskaper.
  • NUPI-bloggen: Innlegg fra NUPI-forskere om dagsaktuelle spørsmål.
  • Arbeidsoppgaver som er pedagogisk tilrettelagt for bruk i undervisningen.


De legger ut nye opplegg annenhver uke under vignetten "Hvor hender det". Det nyeste opplegget heter Utfordringer etter krig. Opplegget forklarer hva krig er og tar for seg temaer som det internasjonale samfunnet sin rolle, hvorfor vi trenger fredsprosesser, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter;

- Å hindre krig, skape fred og å håndtere etterdønningene etter krig og voldelige konflikter er noen av de mest sentrale utfordringene i vår tid. Historien viser at måten vi avslutter en krig på, har stor innvirkning på om krigen blir fulgt av bærekraftig fred eller av ny krig. Forsking har vist at omkring 50 prosent av alle konflikter blusser opp igjen innen 10 år etter at en fredsavtale er signert. Selv om en internasjonal intervensjon kan gi midlertidig stabilitet, så spiller internasjonale aktørar likevel en avgrenset rolle – freden må støttes lokalt for å bli bærekraftig.

For alle oppleggene er det egne sider med "Utforsk tema", "Quiz", "Ordforklaringer" og "Kompetansemål". Summen av alt dette gjør undervisningsoppleggene både solide og godt forankret i læreplanen.

Du kan også følge NUPI Skole/"Hvor hender det" på facebook og på twitter, de har også en egen YouTube-kanal