mandag 24. april 2017

Gjesteblogg: Ja til et samlet kunst- og håndverksfag, skriver Laila Lerum Thunes


Ja til et samlet kunst- og håndverksfag - lære ved å gjøre
Tekst og foto: Laila Lerum Thunes


Hvordan skal jeg lære elevene å forstå hvordan de kan designe et tovet produkt, om jeg ikke skal lære dem håndverket?

Håndverk uten dekor og pynt?

Jeg sitter og skal lage en praktisk oppgave til design og redesign for 8. klasse. Jeg jobber til daglig som lærer på barnetrinnet på Nyskolen i Oslo og tar PPU k/h på Høgskolen på Notodden. Nå forbereder jeg meg til 6-ukers praksis på ungdomsskolen. Det slår meg plutselig at om faget kunst- og håndverk blir delt på ungdomsskolen slik kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil i fremtidens skole, ifølge Klassekampen 22.12.2016, lurer jeg på hvordan han tenker at elevene skal lage det de har designet, uten å ha lært seg håndverket?

Oppgaven jeg laget til elevene i 8. klasse er å lære håndverket å tove og lage pulsvarmere som de skal pynte og dekorere. Hvis faget hadde vært delt, skulle da de som valgte håndverk kun lage pulsvarmere uten å pynte og dekorere? Og hva skal de som valgte kunst og design dekorere om de ikke skal lære håndverket å tove?

I en artikkel i Aftenposten 15.6.2015 skriver Marita E.Valvik om hvordan Ludvigsen utvalget vil at fremtidens skole skal bli. De skriver at å utvikle elevens kompetanse i å utforske og skape har stor samfunnsmessig verdi, i tillegg til at det er verdifult for hver enkelt. Dette skal de løse ved å øve opp evnen til kritisk vurdering, problemløsing og kreativitet. Utvalget legger vekt på at dette behovet ikke er forbeholdt akademiske yrker, men er vel så viktig for fagarbeidere. Derfor skal dette være en del av alle fag. De vil også innføre dybdelæring, det betyr at kunnskapen som læres også skal kunne omsettes i praksis.

Den tause kunnskapen

Jeg ser meg rundt der jeg sitter og skriver, foran meg på bordet ligger legobitene strødd utover, den lille gutten til venninnen min tar opp noen biter og begynner å bygge. Etter en kort stund har han konstruert en figur uten å se etter en tegning eller instruksjon. Hvor har gutten denne kunnskapen fra? I forelesningen på Høgskolen snakket Åsta Rimstad om den tause kunnskapen, den kunnskapen man bare vet og som ikke er skrevet ned noe sted eller man kan lese seg til. Denne kunnskapen kommer gjerne gjennom å øve, gjenta handlingen, utforske og finne nye måter å gjøre på før man etter hvert bare vet hva man skal gjøre.

Jeg lurer på hvor mange ganger den lille gutten har tatt legobitene fra hverandre og prøvd å sette dem sammen igjen før han vet hvordan han skal bygge figuren? Kanskje har noen voksne først gjort det sammen med ham og lært ham hvordan han skal gjøre det så mange ganger at han etter hvert klarer det selv? Gutten kan ikke lese, så han har ikke selv lest seg til kunnskapen. Han kan ha sett på bildene i bruksanvisningen og funnet det ut selv? Det er mange spørsmål som dukker opp i hodet mitt når jeg studerer den lille gutten og ser hvor sikkert han gjentatte ganger tar fra hverandre figuren og bygger den opp igjen.

Jeg forundres over tålmodigheten han utviser og hvordan han gang på gang lager den på samme måte. Tro hva som hadde skjedd om jeg begynner å snakke med ham og vise ham hvordan han kan fornye figuren ved små endringer, eller utfordrer ham til å bruke egen kreativitet på å endre figuren? Glemmer han da hvordan han bygger den nå? Vil det gi ham ny inspirasjon til igjen å utforske nye måter figuren kan bygges på. Det er lærerikt å se på den lille gutten. Jeg forstår at han har lært seg en grunnleggende kunnskap på en eller annen måte som han kan bruke videre for å gå i dybden og forstå og utvikle figuren sin videre.

Hva kan styrke sentrale verdier i faget kunst og håndverk?
Professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Liv Merete Nielsen skriver i Form 1/2017 at vi står foran en spennende periode basert på Stortingsmelding 28 (2015-2016). Fag-Fordypning-Forståelse hvor en fornyelse av Kunnskapsløftet skal konkretiseres. Hun viser også til at Stortinget har gitt sin støtte til at tre temaer skal gjennomsyre alle fag; demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Dette er temaer som enkelt kan relateres til håndverk, kvalitet og dybdelæring og som hun mener dermed kan bidra til å styrke sentrale verdier i faget kunst og håndverk.

Om fagene blir vinklet opp mot kvalitet som ligger i et godt håndverk, nytte og mening i hverdagslivet og yrkeslivet, tror jeg at det i større grad vil øke motivasjonen, og forståelsen av hva elevene kan bruke det de lærer til og hvordan de kan bruke denne lærdommen ved livsvalg. Vi må ikke ta vekk den skapende, nytenkende dimensjonen som ligger i det å skape fra hjertet og heller ikke muligheten til å fordype seg i materialer, form og farge og bruke fantasi og kreativitet. Dette må sidestilles, ikke skilles, det henger sammen. Kirstine Riis sier i sin Kronikk i Forskning.no 12.1.2017 at et kunnskapssyn og en politikk som berømmer tenkning foran handling, hjerne uten kropp, bidrar verken til bærekrafig kunnskapsutvikling, kreativitet eller innovasjon, men kan tvert imot få ganske alvorlige konsekvenser.

Det vi lærte på skolen og hjemme utfylte hverandre
Det er viktig å se seg litt tilbake. I min egen skolegang har jeg opplevd både Forsøksplanen 1960 og Mønsterplanen 74. På denne tiden var oppbyggingen etter krigen kommet langt. Verdier som felleskap og solidaritet hadde bidratt til oppbyggingen, og enhetsskoletanken var etablert. I denne situasjonen oppstod det også et behov for nytenking, kreativitet og enere (Nielsen, 2012 s.56) I min barndom hadde vi adskilt sløyd og håndarbeidssal og jeg tror at året var delt i to. Den ene halvdelen av året sydde og strikket vi, jeg husker at vi blant annet lagde skolekjøkken forkle og pose som vi kunne ha gymtøyet i. I sløyden lagde vi bl.a kurver og bokstøtte. Vi lagde altså bruksvennlige og nyttige produkter som vi kunne ta med hjem og vise. Som det kreative barnet jeg var har jeg alltid elsket å lage ting.

Jeg vokste opp i en tid da vi også lagde ting hjemme. Jeg lærte å lage barkebåter og seljefløyte på søndagsturene med foreldrene mine. Farmor lærte meg å strikke og mormor lærte meg å male rosemaling og brodere, og mamma lærte meg å lappe bukser og sokker og sy klær. Pappa lærte meg om kunst, om naturen og om fargene som endret seg etter årstidene og vi tegnet og malte hjemme. Det vi lærte på skolen og hjemme utfylte hverandre og vi hadde også glede av det i hverdagslivet. Vi hadde ikke IKT, og telefon, og tv husker jeg når vi fikk. Vi hadde derfor mer glede av å gjøre ting sammen, lære av hverandre og være sammen, mens vi lagde ting.

Når vi lagde for eksempel et forkle til skolekjøkkenet ville vi gjerne sette vårt særpreg på det. Vi fikk et mønster fra læreren som sa noe om form og størrelse. Vi skulle brodere navnet vårt på det med korssting og kunne sy på pynt om vi ville. Pynt og farger på tråd kunne vi velge selv, men alle skulle sy på et kantbånd rundt. Rammen for håndverket var altså satt, men det var muligheter for å være kreativ innenfor rammene. Læreren vår, både i sløyd og sying, viste godt hva de gjorde og kunne veilede oss igjennom hele prosessen. Vi ble vurdert ut fra det arbeidet vi gjorde, og hvis læreren ikke var fornøyd med håndarbeidet vårt, måtte vi ta stingene opp igjen og gjøre det om igjen. Det var ikke rom for å slurve.

Lære å skape fra ide til ferdig produkt!
Med F60 skjedde det store endringer for fagene tegning, sløyd og håndarbeid ved at disse fagene ble slått sammen til ett fag, nemlig forming. Dette førte også til at den kjønnsdelte undervisningen ble avskaffet. Argumenter for vektleggingen av den individuelle prosessen fremsto som viktigere enn argumenter for faglig kompetanse. Denne todelingen mellom kunnskap og prosess kom til å forfølge fagfeltet i mange år. (Nielsen, 2012, s.56)

Det å gå igjennom hele prosessen fra ide til ferdig produkt mener jeg er noe av det viktigste vi kan lære barna, og det kan vi legge forholdene til rette for allerede i barnehagen, og føre igjennom som en rød tråd gjenom hele skoleforløpet. Dette var også i tråd med F60 som sier at elevene gjennom arbeid med faget skal utvikle selvstendighet, de skal arbeide med det som interesserer dem, og de skal oppdras til sosialt samarbeid gjennom gruppearbeid. Orden og nøyaktighet ligger i arven fra håndverkstradisjonen og følger med inn i det nye faget.

I følge (Nielsen, 2012, s.57) var det mye som tyder på at det var de velutdannende sløydlærerne som var mest kritiske til sammenslåingen, fordi den førte til lavere faglig kvalitet. Derfor stod de i spissen for å opprettholde profesjonskunnskapen innen fagfeltet og tilsvarende skjedde også i den tekstilpregede formingen (Nielsen, 2012, s.58). Siden lærestoffet i tegnepreget forming ikke lenger var så knyttet til produkt, men til prosess, var lærernes holdning som inspiratorer og tilretteleggere viktigere enn den tegnefaglige profesjonskunnskap. Dette åpnet opp for at allmennlærere fikk undervise mer og mer i tegning, og at kunnskapsdimensjonen i praksis ble svekket.

Må det et mirakel til? 
I følge artikkelen i Klassekampen 22.12.2016 er kunst- og håndverk i dag blant fagene med lavest andel kvalifiserte lærere i skolen. Bare èn av tre lærere i faget under 30 år har studiepoeng i faget. Tore Risnes, Institutt for estetiske fag ved Høyskolen i Sør-Norge, avd. Notodden, sier til Utdanningsnytt.no 08.01.2017 at det må mer til for å sikre håndverkskunnskap for kommende generasjoner, enn å satse mer på praktiske fag. Faglærerutdanningen på Notodden opplever en dramatisk nedgang i studietall. Han sier at hovedårsaken til at utdanningen er lite attraktiv er at mange av faglærerne sliter med å få seg jobb ute i skolen. Mange lærere uten utdanning i faget, blir satt til å ta kunst- og håndverk. Det finnes per i dag ingen kompetansekrav til lærere som skal undervise i kunst- og håndverk.

Utdanne flere kvalifiserte lærere og øke timetallet 
Skiftende samfunnsforhold og ideologiske strømninger har påvirket skolens mål og dermed læreplanene. En av grunnene til at forslaget om deling av faget kunst og håndverk, har møtt stor motstand på Stortinget, og at samtlige opposisjonspartier og Venstre er kritiske til en mulig oppsplitting, er at de mener at et håndverksfag vil bli et dyrt fag. Regjeringen har ikke sendt noen signaler om at de vil prioritere det et slikt fag vil koste, sier Audun Lysbakken, leder i SV til Klassekampen. Han ønsker å bevare hovedlinjene i faget slik det er nå, men vil ha mer praktisk ved å utdanne flere kvalifiserte lærere og øke timetallet i fagene.

Legge til rette for nyskapning
Skolen skal ta hensyn til tradisjon, men også legge forholdene til rette for nyskapning. På den måten utgjør skolen en viktig del av grunnlaget for de verdier kommende generasjoner vil bygge på. Jeg mener at ut fra dette grunnlaget er det viktig å styrke fagkunnskapen blant håndverkslærere for å kunne opprettholde profesjonskunnskapen. Spesielt fordi det i føringene for fremtidens skole ligger at kreativitet skal inn i alle fag og at faget da lett kan flyte ut slik som tegning gjorde under F60.

Ett samlet almenndannende fag

Det er viktige og grunnleggende verdier det jobbes med nå for fremtidens skole, og det er viktig at vi ikke går for fort frem. Dagens fagplan bør revurderes, det er bare 4 av 21 mål som omtaler aktiviteter hvor elevene skal utføre en form for håndverk. - Om vi har en praktisk/muntlig eksamen i ungdomsskolen vil det gi skoleeier et påtrykk til å prioritere undervisningstid, verksteder, materialer og kompetanse sier Arne O. Walbye til Aftenposten 5.1.2017.

Jeg mener at både den grunnleggende opplæringen og dybdeopplæringen bør være allmenndannende også i ungdomsskolen, og at alle elever bør ha tilgang på materialkunnskap, kjennskap til håndverket og kunsten. I fremtidens skole pekes det på viktigheten av kreativitet for å lykkes, dette må også prege våre håndverkere slik at de ikke bare kan serieprodusere, men også tenke innovativt.

Når 8. klasse elevene får en oppgave om å tove pulsvarmere, skal de lære håndverket å tove og hvordan designe, pynte og dekorere.

Styrken til faget ligger akkurat i at det er samlet, at elevene får brukt både sin skapende evne og får kunnskap i hvordan de kan skape det de ønsker å lage. En arkitekt kan ikke tegne hus uten å forstå håndverket som ligger til grunn for å bygge det. Hvis vi deler faget, vil det føre til at håndverket og kreativitet og innovasjon ikke lenger blir en del av allmenndannelsen som alle lærer. Elevene vil ikke lære å gå i dybden i både håndverk og kunst, noe som er meget verdifult for almenndannelsen deres. Den lille gutten vil ikke lære hvordan figuren han har laget kan bli til noe mer, om han ikke lærer håndverket og hvordan han kan utvikle det videre gjennom å være kreativ og innovativ.


------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Laila Lerum Thunes tar PPU i kunst- og håndverk ved Høgskolen på Notodden. Hun har jobbet med egen kunst i 15 år og hatt egne utstillinger. Hun er utdannet kunstfotograf og har cand.mag. fra Universitetet i Oslo med blant annet idehistorie og sosiologi. Hun har også tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeide for barn og unge og veiledningspedagogikk. I tillegg har hun lang erfaring i å jobbe med kunst og håndverk både i barnehage, barneskole og har også vært innom ungdomsskolen. Hun brenner for at faget kunst- og håndverk ikke blir delt, fordi hun mener det er viktig at alle får tilgang til grunnleggende kunnskap i både kunst og håndverk, at faget er almenndannende og viktig for en grunnleggende prosessforståelse. Hun har jobbet på Nyskolen siden 2012.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Litteraturhenvisninger:
Nielsen, Liv Merete. (2017). Håndverk, kvalitet og dybdelæring. Form, 1/2017/51.årgang.

Nielsen, M.L.(2009). Fagdiadaktikk for kunst og håndverk: I går-i dag-i morgen.. Oslo:Universitetsforlaget.

Riis, K. (2017) Hvilken verdi har kunnskapen som utvikles i hendene? Forskerforum.no, 12.1.2017.

Risnes, Tore. (2017) Det må eit mirakel til! Utdanningsnytt.no, 08.01.2017.

Rimstad, Åsta (2017) Vurdering i faget kunst og håndverk. Forelesning på Høyskolen i Sørøst-Norge, Notodden, 2.3.2017.

Skårderud, Jo R. (2016). Regjeringen vil dele kunst- og håndverksfaget for å få mer praktisk arbeid inn i skolen: Henter frem verktøyene. Klassekampen, 22.12.2016.

Strandberg, L. (2008). Vygotsky i praksis: Blant pugghester og fuskelapper. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag As.

Valvik, Marita E.(2015). 5 punkter om hvordan Ludvigsen-utvalget vil forandre norsk skole. Aftenposten, 15.6.2015.

Walbye, Arne O. (2017). Torbjørn, du får mitt nei. Jeg nekter å splitte elevene. Aftenposten, 5.1.2017.

søndag 23. april 2017

Gjesteblogg: SETT er en fantastisk møteplass, av Fredrik Svensson


SETT er en fantastisk møteplass
Av Fredrik Svensson

SETT ble startet i Sverige i 2012 som et direkte svar på at veldig mange svensker reiste over til BETT i England for å dele tanker og idéer med andre svensker. Litt som å reise over bekken etter vann. De konferansene som da fantes i Sverige hadde IKT og læring som tema. De var ikke rettet mot alle de andre hardtarbeidende lærerne "på gulvet" og i klasserommet, men heller til andre interessegrupper som hadde god nok økonomi til å delta. En lærer i grunnskolen kunne derfor av økonomiske grunner ikke holde seg oppdatert på utviklingen på området. Derfor har vi på SETT forsøkt å senke billettprisene så lavt så mulig. Alle skal ha anledning til å delta uten at det er "for dyrt".

Selve grunntanken med SETT var allerede fra begynnelsen "moderne læring", noe som inneholder mye mer enn IKT. IKT er faktisk bare et effektivt verktøy som vi tilfeldigvis bruker i dagens samfunn. Mer viktig er heller de pedagogiske og didaktiske utgangspunktene i forhold til ungdomskulturen, altså den tidsalder de lever i, og lærernes betydning i samfunnet. For oss ble IKT og læring en altfor snever tilnærming.

For at en skole utviklingsmessig skal kunne bevege seg framover i dette landskapet, må flere lærere dele samme verdensbilde og være enige om hvor vi er på vei og hvor vi skal. Det er hvertfall min erfaring som tidligere rektor på en grunnskole. Helt fra begynnelsen handlet SETT om at effekten blir så mye større om flere lærerkolleger drar sammen på en konferanse, eller festival, kanskje til og med hele lærerstaben. På den måten kan de dele opplevelser og oppleve de samme foredragene. De får et felles utgangspunkt å forholde seg til, og utviklingsarbeidet starter med en gang.

Dessuten la vi ned ekstremt mye tid på å virkelig finne relevante forelesere. Helst direkte fra klasserommet der mange lærere får ny innsikt og utvikler ny kunnskap hver eneste dag. Men selvsagt også med forelesere fra forskningsfeltet. At vi allerede fra starten prøvde å forstå hva lærere behøver har gjort at innholdet på konferansen har blitt interessant, relevant og innovativt.

Et tredje aspekt ved SETT er at det er en festival der man velger hvilke foredrag man vil høre på stedet og ikke et halvt år i forveien. Grunnen er ganske enkelt den at fokus endrer seg i løpet av seks måneder. Programmet på SETT består av flere paralelle foredrag, og du bestemmer deg for hva du vil se og høre når du er der.

SETT er en fantastisk møteplass, som jeg er utrolig stolt av. For deg som planlegger besøket ditt godt og virkelig prøver å finne kolleger fra hele landet, du kommer til å få veldig mye hjelp, både til egen utvikling og skolens utvikling. Når alt kommer til alt prøver du jo uansett å gi elevene dine en moderne, samfunnsbyggende skolegang og livslang læring, for å bruke en sliten klisje som punktum.

Av Fredrik Svensson / @RAU_fredrik
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Fredrik Svensson er medgründer av SETT. Han har bakgrunn som profesjonell offiser og entreprenør i webindustrien før han i 2002 ble rektor ved en barneskole i krise. Der satte han i gang et utviklingsarbeid som handlet om ledelse, miljø og moderne læring. I løpet av tre år gikk skolen fra å være den verste til å bli den beste i kommunen. Fredrik Svensson leder nå SETT. Han foreleser også om å bryte mønstre og hvordan å lede i endringer.


--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Teksten er oversatt av meg og du finner den svenske originalteksten her:

SETT startade i Sverige 2012 som ett direkt svar på att väldigt många svenskar åkte över till England för att dela tankar och idéer om modernt lärande med andra svenskar, lite som att gå över ån efter vatten. De konferenser som vid den tiden fanns i sverige hade temat IT och lärande och riktade sig inte till de hårt arbetande lärarna ”på golvet” utan till olika nyckelpersoner med en egen påse utvecklingspengar. En lärare i grundskolan skulle av ekonomiska skäl alltså aldrig kunna hålla sig jour med utvecklingen på området. Det hela ledde till att vi försökte dumpa biljettpriset så mycket vi kunde så att alla som ville komma inte skulle hindras av att det var ”för dyrt”. 

Själva grundtanken med SETT var redan från början ”modernt lärande”, vilket faktiskt inbegriper många olika saker förutom IT. IT är i själva verket bara ett effektivt verktyg som vi standardmässigt råkar använda i samhället idag. Mer viktigt är istället de pedagogiska och didaktiska utgångspunkterna i förhållande till ungas kulturvardag, alltså den ”tidsålder de lever i”, och lärandets betydelse i samhället i stort. Så för oss blev IT och lärande ett alltför smalt synsätt.

För att en skola utvecklingsmässigt ska kund a röra sig framåt i detta måste många lärare dela samma världsbild och vara överens om var man är på väg, det är min erfarenhet som fd rektor för en grundskola. Redan från början handlade iden om att effekten blir så mycket större om flera lärarkollegor kunde åka tillsammans till en konferens eller ”festival”, kanske till och med hela lärarkollegiet, för att få en gemensam historia och gemensam input att förhålla sig till när man sedan kom hem till sin skola. Utvecklingsarbetet kunde så att säga börja direkt där på plats. 

Dessutom la vi ned extremt mycket tid på att verkligen hitta relevanta föreläsare och helst direkt från skolgolvet där många lärare vinner nya insikter och utvecklar ny kunskap varje dag. Detta naturligtvis tillsammans med föreläsare från forskningssidan också. Att vi tidigt la öronen på rälsen och lärde oss förstå vad lärare behöver gjorde att konferensinnehållet blev både intressant, relevant och innovativt. 

En tredje grundbult i SETT är att det är en festival där man väljer sina föreläsningar på plats och inte 6 månader i förväg. Skälet är helt enkelt att på 6 månader har fokus ändrats och risken är att man då tvingas lyssna på något som man är mindre intresserad av. 

SETT är en fantastisk mötesplasts, som jag är sjukt stolt över. För den som planerar sin vistelse lite och som verkligen försöker hitta nya kollegor runt om i Norge kommer att få oerhört mycket hjälp i sin egen och sin skolas utveckling i strävan mot att ge alla barn och unga en modernt anpassad och samhällsbyggande skolgång och livslångt lärande, för att använda en sliten klyscha. 

fredag 14. april 2017

Boktips: "God leseplanlegging", av Unni Fuglestad, Toril Frafjord Hoem og Anne Håland


God leseplanlegging (Cappelen Akademisk, 2017) er skrevet av Unni Fuglestad, Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. De har en bred og sammensatt kompetanse og lang erfaring med lesundervisning. 

Boka er delt i to deler; den første presenterer Leseplanleggeren som didaktisk verktøy og den andre delen dreier seg om hvordan du kan bruke verktøyet i flere fag. Hvert kapittel har også gode praksisfortellinger.

Verktøyet er tenkt som en hjelp til lærerne når de skal planlegge helhetlig undervisning med utgangspunkt i kompetansemålene i ulike fag, slik at det blir god sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering.


- Leseplanleggeren kan hjelpe lærerne til å integrere kunnskaper om hva som kjennetegner god leseopplæring, i undervisningsplanleggeingen sin og slik jobbe systematisk med lesing, skriver forfatterene (side 22).

De legger også vekt på at du må bruke mer enn læreboka som eneste kilde dersom du ønsker å oppøve elevenes kritiske lesekompetanse. Det klinger godt i mine ører.

Leseplanleggeren i norskfaget
Det er viktig å øve på elevenes sjangerbevissthet, og forståelse av at ulike tekster krever ulike lesemåter. Den viktigste og mest grunnleggende sjangerforskjellen er forskjellen på skjønnlitteratur og sakprosa.

Leseplanleggeren i samfunnsfag
Tekstmangfoldet i samfunnsfag er stort, alt fra fagtekster og litterære tekster til kart og tabeller. Tekster i samfunnsfag skal gi et innblikk i andre tider, steder og mennesker. Det skal utvikle elevenes forståelse av dagens samfunn og viktige grunnleggende verdier som menneskerettigheter, demokrati og likestilling.

Leseplanleggeren i naturfag
Naturfaglige tekster kjennetegnes av et spesialisert språk med mange tekniske begreper og faglige ord og uttrykk. Men også generelle ord som ressurser og oppløsning kan ha bestemte betydninger i naturfag, som skiller seg fra en allmen betydning.

Leseplanleggeren i KRLE
Vi finner leseaspektene finne, tolke og reflektere også i dette faget. Tekstmangfoldet er stort og variert. Det store innslaget av fortellinger gir faget et særpreg.

Leseplanleggeren i mat og helse
Matoppskrifter er kanskje den mest sentrale teksttypen i mat og helse. Språket i faget inneholder både typiske matematiske begreper, fagspesifikke begreper og hverdagslige begreper.

Leseplanleggeren i engelsk
Det å mestre det engelske språket er viktig for å kunne orientere seg i et internasjonalt samfunn der engelsk er det viktigste fellesspråket. På lik linje med andre fag handler også lesing i engelsk om at faget skal gi innsikter i ulike emner.

Leseplanleggeren i matematikk
Lesing i matematikk er en kompleks ferdighet. Den handler ikke bare om å lese verbalspråklige tekster, men også tekster som inneholder en rekke symboler og tegnsystemer. Matematiske tekster kjennetegnes  av å være svært multimodale og rommer tegn og konvensjoner som gjør det mulig å framstille komplekse tanker på en presis og komprimert måte.

Følg Lesesenteret på YouTube!

Les også:
Literacy i skolen - Marte Blikstad-Balas
Å lykkes med elevvurdering - Therese Nerheim Hopfenbeck

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Unni Fuglestad er universitetslektor i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun er lektor med hovedfag i historie, og har lang undervisningserfaring fra ungdomsskolen. Hun har arbeidet med videreutdanning av lærere og deltatt i prosjektene Ungdomstrinn i utvikling og Språkløyper.

Toril Frafjord Hoem er førstelektor i lesevitenskap ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger og har mange års undervisningserfaring fra grunnskolen. Hun har særlig interesse for fagspesifikk lesing og skriving og læreres læring. Foruten å arbeide med videreutdanning for lærere i lesing og norsk for lærerspesialister, har hun også vært prosjektleder for Ungdomstrinn i utvikling.

Anne Håland er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun er også utdannet lærer, og har lang fartstid i grunnskolen. Hun har vært delaktig i ulike prosjekter initiert av Utdanningsdirektoratet, blant annet Ungdomstrinn i utvikling, og hun har gitt ut to bøker om skriveopplæring for lærerutdanningen.

onsdag 12. april 2017

Gjesteblogg: Edtech med fokus på internasjonalisering, av Barbara Anna Zielonka


Edtech med fokus på internasjonalisering
Av Barbara Anna Zielonka


Hvert år er det flere og flere nordmenn som velger å studere i utlandet. I 2016 var det 15 762 studenter som gjorde dette. Det er stor sannsynlighet for at dette tallet kommer til å øke i 2017. For å motivere flere elever til å ta hele utdanningen, eller deler av den i utlandet, bør vi begynne med å introdusere elever for begrepet internasjonalisering allerede når de går på videregående eller tidligere. Mange lærere forbinder dette begrepet med Erasmus+, men det finnes mange andre måter å skape bevissthet om internasjonalisering for elevene.

Som engelsklærer ser jeg på internasjonalisering som en viktig del av min jobb. For det første hjelper internasjonalisering elevene mine å bli bedre kjent med det engelske språket og den engelskspråklige kulturen. For det andre er den en stor motivasjonsfaktor og den letteste måten å åpne døra til klasserommet for verden utenfor. Fordelene med internasjonalt samarbeid er mange og bør understrekes allerede i lærerutdanning. Jo tidligere vi begynner å lære andre om dette, jo mer naturlig vil det være for lærere å jobbe med dette på skolen. Så hvordan kan vi etablere og implementere internasjonalisering i klasserommet?

En måte er å ta i bruk eTwinning. eTwinning er en gratis nettbasert plattform som er tilgjengelig for både elever og lærere i Europa som har lyst til å sette i gang med samarbeidsprosjekter over labdegrensene. Det er også et trygt sted der elevene kan bli bedre kjent med hverandre og dele og lage innhold sammen. For meg er også eTwinning en arena der elevene kan utvikle og utnytte sine digitale kunnskaper som ikke utvikles nok på skolen. Etter å ha drevet med eTwinning i snart 7 år, ser jeg at elevene som har vært med på disse prosjektene blir mer interessert i å ta vg 2 eller studier i utlandet fordi de traff andre som hadde lyst til å gjøre det samme, eller som allerede gjorde det. I tillegg har jeg observert at samarbeid over landegrenser bidrar til integrering av flerkulturelle elever.

En annen måte er å bli medlem av Skype in the Classroom. Skype i klasserommet er en gratis side der lærere kan finne andre lærere og opprette læringsaktiviteter eller delta med elevene i gjesteforelesninger. Du kan for eksempel bruke Skype kan elevene delta i virtuelle turer, høre på spennende foredrag eller lage intervjuer med eksperter fra hele verden. Det viktigste og mest spennende med Skype er at elevene får muligheten til å bruke fremmedspråk på en effektiv måte i autentiske situasjoner.

PenPalSchools er et annet gratis verktøy som jeg anbefaler. Ved å velge riktig kurs for elevene får de muligheten til å lære i fellesskapet og utvikle sine skriftlige ferdigheter. Elevene lærer seg også hvordan konstruktiv dialog fremmer toleranse, demokratiutvikling og likestilling.

Den siste plattformen jeg synes vi lærere bør bruke er iEARN. iEARN er et globalt nettverk for lærere og elever som har lyst til å jobbe med felles prosjekter. Nettverket ligner litt på eTwinning, men her finner man flere samarbeidspartnere: 140 land, 50,000 lærere og 2 millioner elever. Siden 1988 har iEARN hjulpet elever med å gjøre dem til aktive borgere og øke elevenes kompetanse om globale utviklingsspørsmål.

Interakive plattformer som eTwinning, Skype in the Classroom, PenPal Schools og iEARN er viktige verktøy som bidrar til å styrke de skriftlige og muntlige ferdighetene, men også verktøy for deltakelse i internasjonalt samfunn. Jeg håper at slike prosjekter oppmuntrer elevene til å delta mer aktivt i høyere utdanning i framtiden og at de kommer til å bli en del av skolehverdagen på alle norske skoler. Lykke til!


-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka - @bar_zie - er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

mandag 10. april 2017

Boktips: "Lær elevene å lære!" av Tacha Elung


Boka Lær elevene å lære! Om læringsstrategier og aktive hjerner (Pedlex, 2017) av Tacha Elung er en inspirerende bok. Boka bygger på systemisk tenkning. Å jobbe systemisk betyr å tenke i helheter, relasjoner og sammenhenger. 

I boka finner du gode eksempler på hvordan du kan bruke reflekterende og metakognitive metoder når du skal aktivere og motivere elevene dine til læring. Sentralt i boka er begrepet The Learning Pit (Grublegropa) og sju metakognitive læringsstrategier.

The Learning Pit - Grublegropa

Når du skal lære noe nytt, er det både vanlig og nødvendig å bli frustrert. Eller læringsfrustret, som forfatteren skriver. Det er godt begrep! Og det er her Grublegropa kommer inn. Ideen med å bruke den i klasserommet er at elevene skal bli bevisste på begrepet. Når de blir det lærer de seg å kjenne det igjen og bruke det på en konstruktiv måte. I stedet for å bli i læringsfrustrasjonen og gi opp, kan de heller se på hvordan de skal komme seg videre.


Samtidig er det viktig å huske på at frustrasjonen er en viktig del av å lære seg noe nytt. 

Forfatteren har hentet flere av ideene fra et studiebesøk til Stonefields School i Auckland på New Zealand. Der er dette en integrert del av skolehverdagen til lærere og elever.

De sju læringsstrategiene i boka er også hentet fra Stonefields School. Forfatteren understreker at det viktig å bruke god tid på å introdusere stragtegiene og undersøke dem sammen med elevene, forklare og la elevene komme med forslag til hvilke strategier de tok i bruk - og hvordan det hjalp dem videre. Her en kort introduksjon hentet fra boka:

Refleksjon
- Refleksjon er nok den viktigste av de sju læringsstrategiene, da den går igjen i de seks andre. Gjennom refleksjon økes bevissteheten om strategien som redskap for alle de andre strategiene (side 28).

Tenkning
- Som strategi kan tenkning være vanskelig å skjelne fra refleksjon, men der refleksjon blir brukt til å se tilbake på læringsprosessen og dermed finne veier til å komme videre, er tenkningnen en mer fremadrettet prosessuell strategi (side 32).

Nysgjerrighet
- Nysgjerrighet er en grunnleggende strategivi må understøtte og videreutvikle hos barn i alle aldre. Også denne strategien fletter seg inn i de andre, men om den brukes, får elevene mulighet til å være målrettede i sine valg når de møter utfordringer. Hun viser fram Sugata Mitras Hole in the Wall-prosjekt som et godt eksempel (side 39).

Utholdenhet og vilje
- Dette er en av de strategiene som kan bringe oss langt i livet. Det er den strategien som skal brukes når vi blir læringsfrustrert og utfordret eller tar en tur i Grublegropa (side 44).

Selvbevissthet
- I forbindelse med den sosiale og selvutviklende delen er det nok denne læringsstrategien, sammen med refleksjon, som har størst vekt når det er snakk om forståelse av egne handlinger i relasjon til andre mennesker (side 49).

Kobling
- Å koble allerede innlært kunnskap med nye utfordringer er noe vi allerede kjenner fra Lev Vygotsky og den proksimale utviklingssonen. Denne strategien baserer seg på samme prinsipp: å gi elevene utfordringer på et nivå som i tilstrekkelig grad utfordrer deres kunnskaper, perspektiver og læring (side 53).

Å stille spørsmål
- Den strategien elevene kjenner best, er å stille spørsmål. Men for å kunne jobbe med spørsmål som læringsstrategi, må elevene vite og lære at det finnes mange forskjellige typer spørsmål (side 58).

Du kan bla i boka her.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tacha Elung er dansk og har de siste 17 årene beveget seg i en pedagogisk og didaktisk verden. Hun er utdannet lærer og veileder og har tatt diplomutdannelse i spesialpedagogikk. Hun har jobbet som lærer i grunnskolen og har vært skoleleder og undevisningskonsulent. Nå er hun eier av konsulentfirmaet Systemisk-consult og er en etterspurt foredragsholder i Danmark og Tyskland.

Illustrasjonen til The Learning Pit er hentet fra bloggen til Heath Lewzey, som er lærer ved Stonefields School. Den er også gjengitt i boka. Et kjapp googling på begrepet tar deg straks til mange ulike varianter av det samme tema.

Det var James Nottingham som først introduserte begrepet The Learning Pit. Det blir ofte oversatt til Læringsgropen, men jeg synes Grublegropa er en bedre oversettelse. Takk til Sunniva som kom med den!

tirsdag 4. april 2017

Hvordan oppdage falske nyheter


Trenger du hjelp med kildekritikken? Eller hjelp til å avdekke om en nyhet er falsk eller ekte? Denne plakaten kan deles fritt: Du finner den høyoppløselig og på mange språk her.


I arbeidet med å fornye læreplanen har regjeringa foreslått tre tverrfaglige temaer skal prioriteres: Det er demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring. Demokrati og medborgerskap er viktig i denne sammenhengen.

Et viktig demokratisk prinsipp er at all viktig informasjon skal være tilgjengelig for deg på et språk du forstår. Dette er rettigheter du har selv om du ikke er gammel nok til å stemme ved valg.

- Ett av kriteriene for kritisk tenkning er at man skal tenke før man kritiserer. Og lese nøye. Hva blir egentlig sagt? I tillegg bør man være forsiktig med å tillegge folk meninger, skriver Erik Tunstad i en artikkel på forskning.no.

- Kritisk tenkning betyr kun å undersøke ulike saksforhold på en selvstendig og systematisk måte, skriver de på nettstedet Ingen liker å bli lurt.

For å kunne tenke kritisk og handle kritisk trenger du opplæring. Og så trenger du å øve.

Denne plakaten er et bra utgangspunkt for dikusjon i klassen. Man kan for eksempel dele klasse i grupper og la den enkelte gruppa presentere ett av punktene for hele klassen. Deretter er det bare å gyve løs på dagens nyheter og sjekke om redaksjonene er gode til å oppfylle kriteriene på plakaten.

lørdag 1. april 2017

Kunnskapsfilm: Filmer med tilhørende oppgaver og ressurser


Kunnskapsfilm er Snöballs nettsted for elever og lærere i grunnskole og videregående opplæring. Filmene vil også være nyttige for alle som har lyst til å lære mer. Nettstedet er bygd opp av filmserier. Hver serie består av filmer med tilhørende oppgaver, ressurser og oversikt over aktuelle kompetansemål.

Det nyeste tilskuddet er kortfilmen ”Fuck Fossils”. Der følger vi to ungdommer en spesiell høstkveld i 2050. Deres hverdag er svært påvirket av klimautfordringene og det store spørsmålet denne kvelden er om verden har klart å stoppe ved 2 graders global oppvarming? Hovedrollene spilles av Thomas Hayes og Rebekka Kjølle.

Filmen er basert på Thomas Cottis forskningsrapport: En framtid du ikke vil ha. Filmen er finansiert av Forskningsrådet og produsert av Snöball Film:



Fleksibel bruk av nettstedet
Dere kan velge én film eller alle, i den rekkefølge dere ønsker. På den måten kan filmene og de tilhørende ressursene brukes fleksibelt. Filmene og de tilhørende ressursene kan for eksempel brukes som:

  • introduksjon til et temaet
  • innlæring eller repetisjon av viktige begreper
  • som læringsressurser for én skoletime, det vil si at elevene kan se en film, svare på spørsmål til filmen, utfør praktiske oppgaver og bruke lenker for utdypende informasjon
  • ressurser i prosjekt- eller gruppearbeid
  • et supplement til læreboka når elevene arbeider individuelt
  • oppsummering av tema

Oppgaver og ressurser
Til hver film er det laget oppgaver, forslag på ressurser til videre lesning og henvisning til læreplaner.

Det er laget tre typer oppgaver. Oppgaver før filmen har som hensikt aktivere elevenes forkunnskaper slik at de er forberedt og motivert til å se filmen. Oppgaver til filmen skal bidra til at elevene arbeider med sentrale begreper, trekker ut, bearbeider og reflekterer over innholdet i filmen. Fordypningsoppgaver gir elevene muligheter til å jobbe videre med stoffet og trekke inn mer faglig informasjon. En del av disse oppgavene kan også gjennomføres som diskusjoner i grupper eller hel klasse. At elevene gjør forarbeid og etterarbeid til filmene, vil gi større læringseffekt i forhold til om de bare ser på filmene. Oppgavene er ment som forslag. Føy gjerne til egne spørsmål som passer bedre til det undervisningsopplegget klassen er i gang med.

Under ressurser finner du lenker som kan være nyttige ved arbeid med fordypningsoppgavene.


Registrer e-postadressen din og få tilsendt nyhetsbrev fra Kunnskapsfilm om nye filmer som har kommet eller filmer de er i gang med å produsere.

torsdag 30. mars 2017

Har du lyst til å jobbe på Nyskolen?


Nyskolen i Oslo er en pedagogisk alternativ friskole som ligger på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Vi er landets eneste demokratiske grunnskole og vektlegger direkte demokrati, aldersblanding og tverrfaglighet. Vi er 100 elever fordelt på 10 trinn.

For skoleåret 2017/2018 søker vi en spesialpedagog og en allmennlærer i to årsvikariat.


Stillingen som spesialpedagog er 80%. Du må være utdannet spesialpedagog, eller utdannet lærer med relevant erfaring innen spesialpedagogikk. Les stillingsannonsen her.

Stillingen som allmennlærer er 100%. Du må ha utdanning fra lærerhøyskolen som gir formell kompetanse til å undervise på hele barnetrinnet. Du må også ha kunnskap om begynneropplæring i lesing, skriving og regning. Les stillingsannonsen her.

Begge stillingene krever at du liker å være sammen med barn og ungdom: Du er en trygg og tydelig person, setter grenser og viser engasjement. Du er god til å samarbeide og har positiv dialog med både barn og voksne. Du har pedagogisk tålmodighet, relasjonskompetanse, er initiativrik og løsningsorientert. Du behersker norsk skriftlig og muntlig. Du ønsker å sette deg inn i Nyskolens pedagogiske modell og arbeidsformer.

I dette videoforedraget får du høre mer om hvordan vi jobber med elevinvolvering og demokrati på Nyskolen.

Nyskolen ønsker seg kreative, initiativrike og trygge personer med høy arbeidskapasitet og en god porsjon struktur. Det er viktig at du er positiv, og en pådriver for et godt arbeidsmiljø.


tirsdag 28. mars 2017

Elevinvolvering på Nyskolen i Oslo, ved Sunniva Sandanger


Elevinvolvering på Nyskolen i Oslo
Av Sunniva Sandanger

Nyskolen i Oslo er en liten friskole med hundre elever fra første til tiende trinn som utgjør et pedagogisk alternativ til de andre skolene i byen - og i landet forøvrig også; det er nemlig bare én Nyskolen i Norge. Det vi på Nyskolen er aller mest opptatt av, er å være et sted der det utdannes demokratiske mennesker, folk som både vil og kan ta ansvar for seg selv og andre. Det idealet deler vi nok med de fleste skoler - et av de viktigste mandatene innen skole og utdanning, er å sørge for at skolen fremmer demokrati. Men på Nyskolen har vi en annen innfallsvinkel, en annerledes vri, om du vil.

Medbestemmelse og ansvarlighet er nemlig ikke noe man bare kan vedta. Det hjelper selvsagt en hel del at man har vedtatt det, men det kommer ikke av seg selv. Medbestemmelse, ansvarlighet og demokratisk sinnelag må læres, og som alt annet vi lærer, trenger vi å øve for å bli gode. Nyskolen mener at vi ikke kan nøye oss med å lære om demokrati, vi på praktisere demokrati, øve på demokrati og hele tiden jobbe for at demokratisk tenkning gjennomsyrer skolen vår. Det mest konkrete eksempelet på dette er det vi kaller “Nyskolens hjerte”, nemlig Saksmøtet.

En gang i uka samles alle elever og alle ansatte i det rommet vi kaller Ringen. Det sitter vi ca 115 mennesker sammen, kanskje ikke i en ring, men i hvert fall i en oval, og diskuterer og bestemmer saker som angår skolehverdagen. Hver person har én stemme i avstemninger, enten man er førstetrinnselev eller daglig leder, og det som blir bestemt i saksmøtet er bindende for alle.

Alle som er elever eller ansatte på Nyskolen i Oslo kan ta opp saker på Saksmøtet. Det kan du gjøre ved å skrive i Saksmøteboka, du kan sende e-post til elevrådet, eller du kan bare be en voksen om hjelp til å gjøre en av disse to tingene. Så er det litt forarbeid fra elevrådet, blant annet for å sjekke om vi har frihet til å avgjøre denne typen saker eller om lovverket har satt ufravikelige rammer. Når saken så kommer til møtet, er det en fast ramme for hvordan saken skal fremmes, hvordan vi diskuterer og hvordan vi stemmer, og det hele foregår under kyndig ledelse fra elever ved ungdomstrinnet. Noen ganger mindre kyndig også, selvsagt, men det er noe man lærer i løpet av sine tre år på ungdomsskolen.

Når elevene skal involveres på denne måten, må det naturlig nok påvirke hvordan de deltar i resten av skolehverdagen også. Det handler om å ta elevene med i planlegging, evaluering og gjennomføring av læringsarbeidet, om å ha praktiske oppgaver i og for fellesskapet og om å ha gode metoder for å snakke sammen når ting blir vanskelig.

I videoforedraget under kan du se og høre mer om hvordan Nyskolen jobber med dette.

Følg Lærerbloggen på facebook!

Du kan se hele presentasjonen her.

Les også:
Saksmøtet er hjertet til Nyskolen - her kan du lese om hvordan det gjennomføres
Saksmøtet: Direkte demokrati og kritisk tenking



Praksisfortelling fra Nyskolen i Oslo v/Sunniva Sandanger: Om elevinvolvering ved skolen from Utdanningsdirektoratet on Vimeo.

Dette innlegget ble holdt i forbindelse med satsingen Vurdering for læring, pulje 7, 4. samling i Oslo i mars 2017.

Sunniva Sandanger er daglig leder ved Nyskolen og var sammen med Mosse Jørgensen, med å starte opp Nyskolen i 2004.

lørdag 25. mars 2017

Boktips: "Det er ord bak bokstavene!" av Lisbeth Iglum Rønhovde og Åsne Midtbø Aas


Dette er en bok jeg har ventet på! "Det er ord bak bokstavene!" (InfolitenBOK, 2017) er en håndbok om dysleksi for ungdom skrevet av Lisbeth Iglum Rønhovde og Åsne Midtbø Aas. Den er nydelig illustrert av Mads Johan Øgaard.


Det er en lettlest bok for barn og unge om å ha dysleksi. Den burde ligge lett tilgjengelig på alle skoler. Kunnskap om dysleksi i hele personalet er nødvendig for å kunne gi denne elevgruppa den hjelpen de trenger.

- Det er et stort behov for informasjon om dysleksi. Særlig viktig er det at barn og unge selv kan lese gode forklaringer, slik at de kan leve godt med sine lese-og skrivevansker. Vi håper også at boka blir lest av assistenter, lærere og foreldre, sier Åsne Midtbø Aas, medforfatter og pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge.

Selv om dette først og fremst en håndbok om dysleksi for barn og unge, passer den godt for de som har diagnosen selv og for medelever, venner, søsken og annen familie.


Boka er også fin for lærere, assistenter og andre fagpersoner som raskt vil sette seg inn i det viktigste rundt dysleksidiagnosen.

Dette er en tilrettelagt bok med enkel tekst. Den har også rikelig med sitater fra unge med dysleksi, som forteller om hvordan de har det i hverdagen.

Det var Lisbeth Iglum Rønnhovde som tok initiativ til boka. Hun er pedagogisk-psykologisk rådgiver i Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Boka er gitt ut i faglig samarbeid med Dysleksi Norge. 

Dette er bok nummer 4 i serien "På baklomma" fra InfolitenBOK, som gir ut håndbøker for barn og unge.

torsdag 23. mars 2017

Videoforedrag om skoleutvikling gjennom samarbeid og samskaping, ved Eirik J.Irgens


Videoforedrag om skoleutvikling gjennom samarbeid og samskaping

Av Eirik J. Irgens

Fredag 27. februar arrangerte Utdanningsforbundet, KS og Skolelederforbundet lanseringsseminar for Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole, et hefte de har utgitt sammen.

Jeg var en av flere som var invitert til å skrive et kapittel, og til å holde foredrag på lanseringen.

Foredraget (18 minutter) er lagt ut på Youtube, og kan ses her:




I foredraget snakker jeg om skoleutvikling gjennom samarbeid og samskaping.

Her er et utdrag fra artikkelen jeg baserte foredraget på:

"Like viktig som avtaler nedfelt i formalia og avtaleverk er de demokratiske praksiser og den kunnskap om utviklingsarbeid dette samarbeidet har ført til. Vi har ikke bare utviklet en unik nordisk arbeidslivsmodell, men også, slik en forskergruppe fra SINTEF understreker, en nordisk samarbeidsmodell.

Den kjennetegnes av en demokratisk tradisjon for ledelse, involvering av fagforeninger og ansattes medvirkning og medbestemmelse.

I denne tradisjonen forventes prosesser og dialog før beslutninger tas, og det hele kan synes både omstendelig og tidkrevende. På den annen side øker sannsynligheten for å lykkes med det så mange undersøkelser av norsk skole etterlyser; bedre forankring og større medvirkning.

Flere vil ha kunnskap om hva som skal skje, og kan bidra til løsninger og forbedringstiltak, ny kunnskap som er rettet inn mot skolens lokale behov blir utviklet i fellesskap, flere vil ha eierfølelse til prosessene, uenighet og splittelse reduseres, koordinering og samarbeid vil gå lettere, og lojaliteten til beslutningsprosessen blir sterkere, hvis vi skal tro forskerne som har studert dette."

Heftet kan lastes ned her.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eirik J. Irgens er utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk og med doktorgrad i organisasjonsendring, og arbeider på NTNU som professor i utdanningsledelse.

tirsdag 21. mars 2017

Gjesteblogg: Professional theorizing, av Eirik J. Irgens


Professional theorizing?
Av Eirik J. Irgens

Vår artikkel "Professional theorizing" har nå kommet på trykk i tidsskriftet "Teachers and Teaching".

Forlaget legger i den forbindelse ut 50 artikler gratis som du kan laste ned her.

Dette er en forskningsartikkel som kan være relevant for de som er interessert i forholdet mellom teori og praksis, profesjonalitet og profesjonsutvikling, kunnskapsutvikling, lærerutdanning og skoleutvikling.

Artikkelen er en av flere vi har arbeidet med der vi utforsker et gradert teorisyn (i motsetning til et dikotomisk der teori og praksis er ulike kategorier), og der våre interesser i individuell og kollektiv/organisatorisk læring møtes.

Et sentralt argument hos oss er at god profesjonell praksis bør utvikles ved å trekke på både forskningsteori og annen "sterk" teori på den ene siden, og praksiserfaring på den annen, og at det best skjer ved hjelp av det vi kaller profesjonell teoretisering, en prosess av informert refleksjon "... where an individual or a group reflects on, formulates, analyses, gives rationales for and develops practice informed by theory of different degrees."

Abstract
In this conceptual article, we draw on a graded theory concept as well as two exemplary cases to discuss the role of professional theorizing in teachers’ practice. We present a model that can illustrate how a non-dichotomous, graded and processual understanding of theory may help overcome a split between theory, on the one hand, and practice, on the other. We argue that integrating theory and practice in this way may facilitate professional development and improve teachers’ practice. An important part of this model is the notion of professional theorizing, which we define as a process where teachers reflect on, formulate, analyze, give rationales for and develop practice by means of theory of different degrees.

Keywords: Theory, practice, knowledge development, professional theorizing, process

Referanse:
Ertsås, T.I.. & Irgens, E.J. (2016). Professional theorizing. Teachers and Teaching. Theory and practice, 23:3, 332-351.


--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eirik J. Irgens er utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk og med doktorgrad i organisasjonsendring, og arbeider på NTNU som professor i utdanningsledelse.

søndag 19. mars 2017

Boktips: "Ord til besvær – Livet med stamming" av Are Albrigtsen, Tormod Stauri og Martin Aasen Wright (red.)



Ord til besvær – Livet med stamming (Abstrakt forlag, 2017) er den første boken i Norge om hvordan det er å leve med  stamming, og gir et unikt innblikk i hvordan det er å stamme hver dag, hele livet. Det er Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) som står bak boken.

I boka møter vi ni voksne mennesker i alderen 26 til 74 år, to kvinner og sju menn. Alle har til felles at stammingen har preget viktige valg i livet, og virket inn på hele livsløpet: skolen, studier, arbeidsliv, kjærlighetsliv, forhold til venner og familie. Vi blir kjent med ni mennesker som har taklet sin stamming på ulikt vis.

I fire korte fagkapitler gir logopedene Hilda Sønsterud, Åse Sjøstrand og Karoline Hoff og sosiolog Bennedichte R. Olsen svar på sentrale spørsmål som: Hva er stamming? Hva er årsaken? Vi kan også lese om hvilken innvirkning stamming har på det sosiale og emosjonelle, og hvilke stigma som er knyttet til stamming.

Berit Løkken tilhører en gruppe stammere som du kanskje aldri har hørt om, de såkalte skjulte stammerne. De er også ganske ukjent for forskningen. I et intervju med forskning.no sier hun: Når du skal prøve å unngå å stamme, kan du noen ganger glemme å puste. Kroppen blir anspent, og hjernen jobber på høygir. Det krever enormt mye energi å være en skjult stammer.

Martin Aasen Wright er leder i NIFS. Han har vært en av redaktørene til boka og bidrar også med sin historie. Han skriver blant annet om sine opplevelser med ulike logopeder. Han forklarer hvordan den beste av dem var hun som gjorde så mye mer ennå bare ta tak i selve stammingen. Hun tok tak i meg, skriver han i boka.


Boken skal vekke interessen hos den allmenne leser om hva stamming er, både sett fra et faglig ståsted og hvordan det er å leve med stamming for den enkelte. Målgruppen er blant andre personer som stammer og andre som er interessert i problemstillingen, foreldre, lærere, barnehagelærere, logopeder, psykologer, PP-tjenesten i kommunene.

Stamming er noe de aller fleste av oss har hørt om og vet noe om, men fortsatt, på tross av et mer åpent samfunn når det gjelder handikap, funksjonshemming og mental helse, er det for lite kunnskap blant folk flest om hva stamming er, hvordan man som utenforstående skal snakke med og møte en som stammer, hvilke utfordringer en som stammer møter i hverdagen, alt fra små situasjoner i butikken, til jobbsøking, studier og sosiale liv.

lørdag 18. mars 2017

Gjesteblogg: Hvem er det egentlig som blir lurt når løsningene blir for enkle? Av Bente Nistad Westermoen


Hvem er det egentlig som blir lurt når løsningene blir for enkle?

Av Bente Nistad Westermoen

Stenging av skolens nettverk for elever, som Karl Erik Kval skryter av i et leserinnlegg på Dagbladet.no, føyer seg inn i rekken av enkle løsninger i skolen som kanskje ikke holder mål om vi går dem nærmere i sømmene. Sammen med for eksempel innføring av mobilhoteller, og det mange opplever som en rigid fraværsgrense, er de nemlig i fare for å implisere et elev- og læringssyn som reduserer eleven til en uferdig voksen som må styres med streng disiplin og læring til noe som kan overføres fra lærerens kloke hode til elevens tomme(re).

Jeg mistenker verken Kval eller andre av mine kolleger for å gjøre dette med overlegg, men jeg vil likevel stille spørsmålet om behaviorisme, Pavlovs hunder og tabula rasa egentlig er de pedagogiske teoriene vi ønsker å gjennomføre i Norsk skole i 2017?


Svaret er gjerne "det virker jo!" Elevene slipper å bli distrahert, og fraværet går (selvsagt) ned.

Men det er mye som virker, vi satt jammen stille og "fulgte med" i timene til både læreren som brukte pekestokken til mer enn å peke på tavla og hun som latterliggjorde dem som ikke kunne svaret. Uten at dette er pedagogiske praksiser vi holder oss med i dag.

I siste utgave av magasinet "Bedre skole", er det flere artikler viet til arbeid med relasjoner. Fokuset er å "se eleven innen fra og seg selv som lærer utenfra". Vi utfordres til å forstå elevens adferd, for så å være en voksen som er større (lede), sterkere (ha kontroll på egne følelser og triggere), klokere (følge om mulig elevens behov, ta styring når det trengs) og god (være forankret i en holdning om omsorg). Selv om artikkelen fokuserer på arbeid i barneskolen sier forfatterne selv at denne måten å tenke på er relevant i alle settinger der målet er å skape tillit mellom to parter. Man skulle tro at dette var et mål også for forholdet elev-lærer i ungdomsskole og VGS.

Når vår reaksjon på surfing på nettet og fravær er å fjerne "distraksjonene" og "ta skulkerne" er vi muligens både større og sterkere, men hvor vidt vi er kloke og gode er jeg mer usikker på.

På etterutdanningssamling leste vi en artikkel av Marte Blikstad-Balas om elevers bruk av PC i timene. Det var en interessant opplevelse hvordan vi voksne studenter som henfalt til vg.no (eller gikk) når forelesningene ikke holdt mål, var sjokkert over elevenes bruk av nett i timene. Vi burde egentlig bli sjokkert over mengden foredragsbasert undervisning artikkelen dokumenterte...

En skole som ønsker å være større, sterkere, klokere og god burde gå i dialog med elevene og spørre hvorfor de velger Facebook eller fravær fremfor å være tilstede i timen. Noen ganger ville vi få svar som vi må møte med å sette grenser, noen ganger omsorg og andre ganger kunne vi enige om hva som er god og hensiktsmessig bruk av pc/mobil, noe som forøvrig er et læreplankrav i alle fag. Men innleder vi dialoger risikerer jo å få svar som krever at vi må endre praksis. Da er det kanskje lettere å lure seg selv inn i utdaterte pedagogiske løsninger?

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bente Nistad Westermoen er adjunkt med tilleggsutdanning. Faglærer i KH, KRLE, matematikk og friluftsliv. Etterutdanning i "lese for å lære på ungdomstrinnet", leseveiledning. Har jobba 13 år som kateket i DNK før jeg begynte som lærer på Malmheim skole i Sandnes i 2013. Miljøskadd lærerunge med rektormor og UDF-tillitsvalgt pappa. 4 barnsmor med sterkt engasjement for at metodefrihet fordrer refleksjon over hvilket elev- og læringssyn vi formidler gjennom praksisen vår.

Foto: turkletom/Flickr

onsdag 15. mars 2017

Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole


Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole
Heftet "Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole" kan fritt lastes ned fra nettet.

Det er et resultat av et samarbeid mellom KS, Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet, og inneholder fire korte artikler som blant annet kan fungere som utgangspunkt for diskusjon.


Eirik J. Irgens, professor NTNU, skriver om "Partssamarbeid om skoleutvikling" (s. 8).

Aslaug Kristiansen, professor, Universitetet i Agder, skriver om "Makt og tillit" (s. 13).

Kjell-Åge Gotvassli, professor, Høgskolen i Nord-Trøndelag og DMMH, skriver  om "Ledelse av en lærende barnehage" (s. 17).

Knut Roald, dosent, Høgskulen i Sogn og Fjordane, skriver om "Felles ansvar for profesjonsutvikling" (s. 23).

Du kan laste ned hele heftet her!