onsdag 11. januar 2017

Gjesteblogg: Flerspråklighet er normalen, av Tony Burner


Som følge av globalisering, hvor verden på mange måter blir mindre, bør perspektivene våre som pedagoger bli større. Barn og unge i barnehager og skoler blir en mer og mer mangfoldig gruppe, og da trenger vi økt kunnskap om diversitet og flerspråklighet. Gjennom den nasjonale satsninga Kompetanse for mangfold, blir lærere og førskolelærere bevisst hva flerspråklighet blant barn og unge handler om og hvordan den kan bli brukt som en ressurs.

Av Tony Burner.

Jeg er prosessveileder i den nasjonale satsninga Kompetanse for mangfold. Det betyr at jeg drar ut til skoler og barnehager for å veilede de ansatte når de jobber med satsninga. Satsninga går ut på å styrke de ansattes arbeid med mangfold. Et av spørsmålene er hvordan mangfold i skoler og barnehager kan brukes som en ressurs.

Det er ofte to temaer som dukker opp i mitt møte med praksisfeltet når det gjelder arbeid med mangfold: flerspråklighet og hjem-skole-samarbeid. Jeg skal skrive om flerspråklighet her gjennom tre bud for pedagoger i barnehager og skoler (pedagoger i videste forstand, altså alle som arbeider med å (ut)danne barn og unge):

Normaliser flerspråklighet
Det er cirka 200 land i verden og 5-7000 språk. Det sier seg selv da at flerspråklighet er normalen, ikke unntaket eller avviket. Du som leser dette nå er mest sannsynlig flerspråklig. Du behersker norsk og engelsk, og etter all sannsynlighet også flere språk. Likevel har vi en tendens til å tenke på "de andre" som flerspråklige – gjerne innvandrere, helst innvandrere som "ser" annerledes ut og definitivt snakker andre språk enn de vi selv behersker. Dette er både min erfaring som prosessveileder og som forsker på temaet. I en fersk studie så vi at stortingsmeldinga som danner grunnlaget for satsninga Kompetanse for mangfold og deltakere i satsninga assosierer begrepet «mangfold» først og fremst med de som ikke har norsk som morsmål. På denne måten eksotifiseres «de andre» som en egen gruppe. Derfor er første bud å normalisere flerspråklighet. Snakke om det, bruke seg selv som eksempel, vise at de aller fleste er flerspråklige. Du kan trekke fram fire utfyllende måter å tenke flerspråklighet på: opphav (hvilke språk lærte du som barn?), kompetanse (hvilke språk kan du kommunisere med?), identitet (hvilke språk identifiserer du deg med?), og funksjon (hvilke språk bruker du i ulike sammenhenger?). Dette danner et godt utgangspunkt for samtaler om flerspråklighet med barn og unge. Husk å alltid spørre deg selv i hvilken grad du er en rollemodell for flerspråklighet!

Synliggjør flerspråklighet
En ting er å snakke om flerspråklighet og bruke seg selv som rollemodell. Videre er det viktig å jobbe med fysisk synliggjøring av flerspråklighet i barnehager og skoler. Dette kan gjøres gjennom enkle grep som tegninger, bilder og plakater som lages og henges opp på veggene. Når jeg besøker barnehager, ser jeg ofte ulike bilder av dyr, men ikke like ofte ulike bilder av språklig mangfold. Det kan være alfabeter, kroppsspråk, tegnspråk. Man kan også lage tospråklige (ord)bøker, sammenligne trekk ved språk, lage "klassens ordbok" hvor nye ord på ulike språk som elevene kan blir kontinuerlig ført opp, spille grammatikkspill på ulike språk. Fantasien setter grenser for synliggjøring av flerspråklighet, og det er viktig å gjøre det for å vise at flerspråklighet er normalen, minne oss selv på at det er en del av hverdagen og brukes som verktøy i ulike situasjoner for å oppnå best mulig forståelse og kommunikasjon.

Aktiver flerspråklighet
Professor Cummins, kanskje verdens fremste forsker på to-/flerspråklighet, sier at vi begår overgrep overfor barn og unge dersom vi ikke tillater dem å bruke morsmålet. Majoriteten i norsk skole har norsk som morsmål, og vi tar for gitt at de lærer nye språk gjennom å koble på nye begreper på allerede kjente begreper på morsmålet. Men vi tar ikke nødvendigvis for gitt at de som ikke har norsk som morsmål, og snakker andre språk enn norsk hjemme, trenger samme støtteapparat for å lære seg norsk og andre språk. En typisk definisjon av morsmål er det/de språket/-ene barnet lærer seg mellom 0 og 3 år – også vanligvis det språket/-ene som snakkes hjemme. Det beste rådet til foreldre er å snakke det språket de behersker best hjemme. Og det beste rådet til pedagoger er å samarbeide med foreldrene om å bygge broer mellom morsmål og nye språk, og ikke minst forstå og legge til rette for at ulike språk aktivt kan brukes i barnehager og på skoler. Det er kanskje ikke uvanlig for deg å "kodeveksle", det vil si bruke ulike ord fra f.eks. engelsk i norsken din når du kommuniserer, slik som "Jeg sier det bare, just in case"? Slik kan også unger bruke andre språk inn i norsken sin, og det er helt normalt for å oppnå mest mulig effektiv kommunikasjon. Spør deg selv hvorvidt det er rom for å benytte andre språk enn norsk for å skape mening i barnehagen/på skolen du jobber!

Med dette ønsker jeg alle pedagoger i Drammen lykke til med flerspråklighetsarbeidet!

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tony Burner er førsteamanuensis i engelsk fagdidaktikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. Han har bred undervisningserfaring fra skolen, og har også undervist i norsk og historie i tillegg til engelsk. Hans forskningsinteresser er engelsk fagdidaktikk, skoleutvikling, veiledning og språklig/kulturell diversitet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar