lørdag 18. mars 2017

Gjesteblogg: Hvem er det egentlig som blir lurt når løsningene blir for enkle? Av Bente Nistad Westermoen


Hvem er det egentlig som blir lurt når løsningene blir for enkle?

Av Bente Nistad Westermoen

Stenging av skolens nettverk for elever, som Karl Erik Kval skryter av i et leserinnlegg på Dagbladet.no, føyer seg inn i rekken av enkle løsninger i skolen som kanskje ikke holder mål om vi går dem nærmere i sømmene. Sammen med for eksempel innføring av mobilhoteller, og det mange opplever som en rigid fraværsgrense, er de nemlig i fare for å implisere et elev- og læringssyn som reduserer eleven til en uferdig voksen som må styres med streng disiplin og læring til noe som kan overføres fra lærerens kloke hode til elevens tomme(re).

Jeg mistenker verken Kval eller andre av mine kolleger for å gjøre dette med overlegg, men jeg vil likevel stille spørsmålet om behaviorisme, Pavlovs hunder og tabula rasa egentlig er de pedagogiske teoriene vi ønsker å gjennomføre i Norsk skole i 2017?


Svaret er gjerne "det virker jo!" Elevene slipper å bli distrahert, og fraværet går (selvsagt) ned.

Men det er mye som virker, vi satt jammen stille og "fulgte med" i timene til både læreren som brukte pekestokken til mer enn å peke på tavla og hun som latterliggjorde dem som ikke kunne svaret. Uten at dette er pedagogiske praksiser vi holder oss med i dag.

I siste utgave av magasinet "Bedre skole", er det flere artikler viet til arbeid med relasjoner. Fokuset er å "se eleven innen fra og seg selv som lærer utenfra". Vi utfordres til å forstå elevens adferd, for så å være en voksen som er større (lede), sterkere (ha kontroll på egne følelser og triggere), klokere (følge om mulig elevens behov, ta styring når det trengs) og god (være forankret i en holdning om omsorg). Selv om artikkelen fokuserer på arbeid i barneskolen sier forfatterne selv at denne måten å tenke på er relevant i alle settinger der målet er å skape tillit mellom to parter. Man skulle tro at dette var et mål også for forholdet elev-lærer i ungdomsskole og VGS.

Når vår reaksjon på surfing på nettet og fravær er å fjerne "distraksjonene" og "ta skulkerne" er vi muligens både større og sterkere, men hvor vidt vi er kloke og gode er jeg mer usikker på.

På etterutdanningssamling leste vi en artikkel av Marte Blikstad-Balas om elevers bruk av PC i timene. Det var en interessant opplevelse hvordan vi voksne studenter som henfalt til vg.no (eller gikk) når forelesningene ikke holdt mål, var sjokkert over elevenes bruk av nett i timene. Vi burde egentlig bli sjokkert over mengden foredragsbasert undervisning artikkelen dokumenterte...

En skole som ønsker å være større, sterkere, klokere og god burde gå i dialog med elevene og spørre hvorfor de velger Facebook eller fravær fremfor å være tilstede i timen. Noen ganger ville vi få svar som vi må møte med å sette grenser, noen ganger omsorg og andre ganger kunne vi enige om hva som er god og hensiktsmessig bruk av pc/mobil, noe som forøvrig er et læreplankrav i alle fag. Men innleder vi dialoger risikerer jo å få svar som krever at vi må endre praksis. Da er det kanskje lettere å lure seg selv inn i utdaterte pedagogiske løsninger?

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bente Nistad Westermoen er adjunkt med tilleggsutdanning. Faglærer i KH, KRLE, matematikk og friluftsliv. Etterutdanning i "lese for å lære på ungdomstrinnet", leseveiledning. Har jobba 13 år som kateket i DNK før jeg begynte som lærer på Malmheim skole i Sandnes i 2013. Miljøskadd lærerunge med rektormor og UDF-tillitsvalgt pappa. 4 barnsmor med sterkt engasjement for at metodefrihet fordrer refleksjon over hvilket elev- og læringssyn vi formidler gjennom praksisen vår.

Foto: turkletom/Flickr

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar