søndag 28. mai 2017

Boktips: "Elevenes psykiske helse i skolen. Utdanning til å mestre egne liv", av Marit Uthus (red.)


Elevenes psykiske helse i skolen. Utdanning til å mestre egne liv (Gyldendal Akademisk, 2017) er en nyttig og viktig bok for alle skolefolk.

- Nyere forskning viser at mange elever i den norske skolen opplever et betydelig press om å oppnå gode skolefaglige prestasjoner, og symptomene som oppstår som følge av dette presset karakteriseres om psykiske helseplager. Så alvorlig anses situasjonen, at skolen nå betegnes som en ny helserisiko, skriver redaktør av boka, Marit Uthus i en kronikk.

- Kanskje er det ikke så rart hvis myndighetene unnlater å se økningen i barn og unges psykiske helseplager i lys av prestasjonspresset i skolen. Det måtte jo i så fall innebære et kritisk blikk på egen skolepolitikk, skriver Uthus.

Psykisk helse-begrepet som er lagt til grunn for denna boka, viser til at god psykisk helse er et resultat av å mestre livet til tross for stressende livsbetingelser. Uthus diskuterer også begrepet knyttet til skolen, elevene og samtiden i det første kapitlet av boka.

Boka er delt inn i to hoveddeler, der hver del representerer undertemaer forfatterne mener er særlig relevante for å belyse bokas overordnede tema: elevenes psykiske helse i skolen og utdanning til å mestre egne liv.

Del 1. Elevenes psykiske helse i møte med skolens krav
I den første delen av boka belyser forfatterne hvordan skolem påvirker elevens psykiske helse positivt eller negativt. Som en rød tråd vektlegges hvordan skolen med økende vekt på prestasjoner utgjør et speilbilde av samfunnet

Kapittel 2. Prestasjonspresset i skolen. Om skolens målstruktur og elevenes mentale helse

Av Einar M. Skaalvik og Sidsel Skaalvik
Elever opplever et betydelig prestasjonspress på ungdomstrinnet og på videregående. Forfatterne viser at dette presset har systematiske og negative konsekvenser for elevenes mentale helse.

Kapittel 3. Elevenes selvverd. Et aspekt ved mental helse
Av Einar M. Skaalvik og Sidsel Skaalvik
I dette kapitlet skriver Skaavik og Skaalvik om begrepet selvverd eller selvakseptering og viser hvordan begrepet har en sentral dimensjon ved mental helse og livskvalitet.

Kapittel 4. Skolens håndtering av mobbing og krenkelser. Konsekvenser for gutter og jenters opplevelse av læringsmiljø
Av Christian Wendelborg
Wendelborg tar utgangspunkt i Elevundersøkelsen, og omfanget av mobbing og krenkelser blant jenter og gutter på skolen. Han diskuterer skolens håndtering av disse forholdene, og hvilke konsekvenser krenkelser, mobbing og skolens håndtering av dette kan ha for gutter og jenters opplevelser av ulike aspekter ved læringsmiljøet.

Kapittel 5. Inkludering versus marginalisering. Konsekvenser for elevenes psykiske helse
Av Christian Wendelborg
Dette kapitlet handler om situasjonen for barn og unge som er i risiko for marginalisering i en skole med økende krav om prestasjoner og resultat.

Kapitttel 6. Den inkluderende skolen. Muligheter og begrensninger
Av Marit Uthus
Uthus skriver om både muligheter og begrensninger knyttet til inkludering av elever med særskilte opplæringsbehov.

Del 2. Skolens helsefremmende ressurser

I den andre delen vektlegges de ressursene forfatterne mener er verdifulle for skoler å satse på i arbeidet med å etablere et helse- og læringsfremmende skolemiljø

Kapittel 7. Et helsefremmende inkluderingsbegrep
Av Marit Uthus
Uthus argumenterer for en nysatsing på den inkluderende skolen i dette kapitlet. Hun presenterer et helsefremmende inkluderingsbegrep der tre sentrale aspekter ved elevenes psykiske helse inngår som satsingsområder i fremtidens skole: tilhørighet, mestring og agent i eget liv.

Kapittel 8. Lærer-elev-relasjonen
Av Roger Andre Federici og Einar M. Skaalvik
Forfatterne belyser perspektiver på lærer-elev-relasjonen og hvordan relasjonen kan ha en betydning for elevenes opplevelse av prestasjonspress og deres psykiske helse.

Kapittel 9. Mentalisering, sosioemosjonell kompetanse og psykisk helse i skolen
Av Jan Arvid Haugan
Forfatteren legger i dette kapitlet vekt på hvordan elevens mentaliseringsevne har betydning for deres sosioemosjonelle læring, som i sin tur er avgjørende for både deres og medelevers psykiske helse.

Kapittel 10. Å bli agent i egen medieverden. Skolens rolle for barn og unge i mediekulturen
Av Daniel Schofield
Skolen kan spille en viktig rolle for barn og unge når det gjelder å forstå, mestre og konstruktivt delta i en mediemettet kultur, hevder Schofield i dette kapitlet. Å forholde seg kritisk og refleksivt til eget mediebruk blir derfor en viktig del av det å mestre eget liv og ha en god psykisk helse.

Kapittel 11. Psykisk helse som eget fag på timeplanen
Av Anne Torhild Klomsten
Skolen er en sentral arena som kan bidra til  pstyrke elevenes psykiske helse. Klomsten drøfter muligheter for og utfordringer med å innføre psykisk helse som et obligatorisk fag på timeplanen.

Kapittel 12. Etterord. Elevenes psykiske helse i fremtidens skole
Av Marit Uthus
Uthus viser til viktige skolepolitiske dokumenter som er lansert mens boka er skrevet, og konkluderer med at disse gir signaler om at man er på riktig vei, der elevenes psykiske helse og livsmestring angår skolen.

Les også:
"Psykisk helse i skolen" (Universitetsforlaget, 2016)

Bekymret over presset i skolen - kronikk av Marit Uthus

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Marit Uthus, Phd, jobber som førsteamanuensis ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning, NTNU. Uthus sine forskningsinteresser er knyttet til elever og ansatte i skolen, samt lærerstudenter i lærerutdanningen. Særlig fokuseres emner som læringsmiljø, selvoppfatning, motivasjon og skoletrivsel. Spesialpedagogiske emner opptar henne også.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar