tirsdag 23. mai 2017

Gjesteblogg: Morgendagens klasseskiller, av Arne Øgaard


Morgendagens klasseskiller

Av Arne Øgaard

I Klassekampen uttrykte Andrew Rhodes for en tid tilbake sin frykt for for at vi vil få et digitalt klasseskille mellom de som kan og de som ikke kan bruke en datamaskin. Vi har allerede en overklasse og det er de som kan bruke en datamaskin uten å la seg avspore i arbeidet av maskinenes store underholdningspotensiale. Underklassen er de som lett mister fokus fordi de uavbrutt må sjekke sosiale medier og kanskje legge en kabal. Det er neppe antall timer databruk i skolen som fremmer dette skillet.

Ikke alle hjem har råd til å være oppdatert på den nyeste teknologien, men som lærer er det sjelden å møte unge som ikke kan forholde seg aktivt til en datamaskin. De fleste lærer raskt det de trenger i sitt daglige virke. Rhodes som mange andre skriver om digital kompetanse uten å presisere hva de mener. De mest kompetente kan hacke andres nettsider, men de fleste klarer seg godt med et mindre repertoar. Mye av det som vi tilbragte lange kurstimer for å lære for noen år tilbake, er for lengst utdatert.

Det finnes langt viktigere klasseskiller enn ulikhet i dataferdigheter. Mange unge er ikke vant til å tenke praktisk og de mangler håndlag for å løse enkle oppgaver. De mangler livs- og virkelighetskompetanse. Som samfunnsfagslærer ser jeg at stadig færre unge har bevissthet om hva som skjer i verden. Raske titt på nettnyheter gir hverken grundig eller varig innsikt. Det er få som leser lengre nyhetsartikler på nettet, og færre som leser mer enn tegneseriene i papiraviser. Bare et fåtall leser et bredt utvalg av bøker og henter inspirasjon fra mangfoldet av natur- og kulturopplevelser. Det sies at vi lever i et kunnskapssamfunn, men mange av oss som var unge på 70-tallet hadde langt videre kunnskaper enn en moderne gjennomsnittsungdom.

Det kan være en sammenheng mellom databruk og det undertrykkende av presset fra dagens skjønnhetsidealer. Begjæret etter likes og frykten for nettmobbing innsnevrer manges oppmerksomhet. Morgendagens overklasse vil være de som klarer å frigjøre seg fra dette presset og som har glede av å hente inspirasjon og innsikt fra mange ulike kilder. De som kan bruke sine hender, har frodig fantasi, klar tenkning og kan uttrykke seg på mange ulike måter. Dataverktøy vil bare være ett av mange redskaper. Den ensidige påvirkningen fra databransjen kan lure noen til å tro at data er det eneste forløsende, men etter min erfaring kan livet bli fattig hvis mye tid er bundet til skjermopplevelser.

Andrew Rhodes skrev: "Den norske skolen gjennomgår et paradigmeskifte der barn kommer inn i et læresystem hvor alle svar finnes innenfor rekkevidde av noen få tastetrykk". Informasjon av ulik kvalitet kan en taste fram, men det blir ikke til kunnskap før en er i stand til å sette informasjonen inn i en større sammenheng.

Den norske skolen skal nå følge steinerskolen ved å satse på dybdelæring. Det vil si å belyse et tema fra mange ulike kanter slik at en er i stand til å forstå grunnleggende sammenhenger og vurdere disse i et større perspektiv. Det er noe helt annet enn å finne svar. For å gi elevene denne typen kunnskap og for å styrke deres personlige utvikling, må skolen ha mange ulike arbeidsmåter og redskaper. Det kommer jevnlig forskningsartikler som forteller om betydningen av håndskrift og formidling av levende mennesker. Mye kan tyde på at bruken av dataverktøy allerede tar for mye plass i den norske skolen.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Arne Øgaard er utdannet adjunkt i realfag og ernæringsfysiolog og har arbeidet 30 år som lærer på Rudolf Steinerskolen i Moss, videregående trinn. Tidligere har han jobbet i offentlig skole både i ungdomsskolen og videregående.

Han har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar