søndag 25. juni 2017

Gjesteblogg: Betydningen av refleksjon i jobben som lærer, av Barbara Anna Zielonka


Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Torsdag 22. juni var siste skoledag for mange norske lærere. Selv om skoleåret er over, betyr det ikke at alle tanker knyttet til skolehverdagen er borte. Og det er egentlig bare bra. Alle tanker som vandrer rundt i hodet kan bidra til noe positivt og lærerikt - nemlig refleksjon.

De fleste av oss forventer at elevene våre skal reflektere over alt som foregår i klasserommet. Vi krever at elevene viser stor grad av evne til refleksjon når de skriver tekster, lager presentasjoner eller får tilbakemeldinger etter prøver. Men hvor ofte reflekterer vi lærere over det vi har gjort i løpet av skoleåret? Har vi etablert et vane når det gjelder refleksjon over gjennomført undervisning? I denne teksten ønsker jeg å illustrere hvorfor lærere bør tenke nøye over det de har gjort og hvordan refleksjonen kan forbedre undervisningen.

Refleksjon er en prosess av selvkontroll og selvevaluering brukt av effektive lærere som ønsker å forberede sin profesjonelle praksis. Å reflektere innebærer å tenke grundig gjennom opplevelser som du erfarer. Det er en prosess som består av læring fra egen erfaring der du reflekterer over noe og gjør dette på en bevisst måte. For å bli god på refleksjon, må vi øve og stille kritiske spørsmål til oss selv om det som skjer i klasserommet, mellom oss og elevene og mellom oss og andre lærere vi samarbeider med. Noen ganger kan det føles unødvendig å gjøre dette, men selv har jeg opplevd store fordeler ved refleksjon.

Her er tre grunner til at jeg mener refleksjon er viktig for lærere:


For det første;
refleksjon hjelper oss bli bedre lærere og forbedrer vår egen praksis. Personlig tror jeg også at refleksjon hjelper meg som lærer til å bli en livslang elev og gjøre meg bevisst på hvor viktighet det er med profesjonell utvikling. Har jeg lyst til å bli en bedre lærer, må jeg reflektere over det som skjer rundt meg og mine elever.

På slutten av skoleåret pleier jeg å svare på disse åtte spørsmålene:

  1. Hvilke oppgaver fungerte ikke og hvorfor?
  2. Hvilke oppgaver fungerte bra og hvordan kan jeg gjøre dem enda bedre?
  3. Hvilke digitale ressurser brukte jeg? Virket de eller virket ikke? Skal jeg erstatte dem med noe annet? Finnes det andre digitale ressurser jeg har ikke brukt, men kunne tenke meg å bruke neste år?
  4. Hvilke nye oppgaver skal jeg introdusere til elevene og hvorfor?
  5. Hvor mye frihet ga jeg meg mine elever?
  6. Hvilket tiltak brukte jeg for å bygge gode relasjoner mellom mine elever?
  7. Hvilke deler av pensum brukte jeg mest/mindre tid på og hvorfor?
  8. Introduserte jeg regler tidlig nok og ble de fulgt opp av mine elever?

For noen år siden pleide jeg å skrive logg, men de to siste årene har jeg brukt Voice Record Pro for å lage opptak av svar. Deretter lagrer jeg lydfilene på PCen så jeg kan sammenligne dem med forrige opptak. Dette tar ikke lang tid, men er ganske verdifullt og anbefales på det sterkeste. Finner jeg ut at noe ikke fungerer, setter jeg inn nye tiltak fra begynnelsen av skoleåret.

For det andre; refleksjon bidrar til at vi får glede og bekrefter at det vi gjør fungerer bra og at vi bør fortsette med det. I begynnelsen av min lærerkarriere var jeg ganske engstelig for å reflektere over min egen undervisning fordi jeg trodde at jeg kun ville finne negative ting, men det var ikke sant. Jo mer tid vi bruker på refleksjon, jo flere ting kommer vi til å finne ut. Å reflektere over egen lærerpraksis bør ikke brukes bare for å finne feil eller noe negativt. Vi må se etter positive ting og feire alle de gode tingene vi finner ut.

For det tredje; vi bryter med gamle vaner og mønster når vi reflekterer over det vi gjør. Som lærer ser jeg ofte at lærere pleier å bruke sine opplegg mange år på rad. Hvordan vet jeg det? Ofte står det årstall oppe på arket og samme oppgave som ble designet for eksempel i 1998 blir brukt nå i 2017. Det kommer stadig flere nye ting som kan brukes i undervisning og derfor er det viktig å sitte og tenke over det vi pleier å bruke. Kanskje noen av våre favoritter er utdaterte og bør kastes?

Det viktigste målet med selvrefleksjon er å forbedre måten vi underviser på. Gjennom funnene vi samler, kan vi få god innsikt over vår egen undervisning og ta den videre til neste nivå - eller få bekreftelse på at jobben vi gjør er strålende. I begge tilfeller er refleksjon en teknikk som kan brukes for å måle våre prestasjoner. Når den nye klassen kommer i august, har vi en mye større verktøykasse å hente fra når det er på tide med god undervisning igjen.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar