tirsdag 6. juni 2017

Vi som er lærere er sammen om skole og utdanning, skriver Tony Burner


- Vi som er lærere er sammen om skole og utdanning
Av Tony Burner - @Tony_Burner

Nylig hilste jeg på en lærer. Hun visste jeg jobber på lærerutdanningen. "Hvor jobber du?", spurte jeg. Hun svarte: "Jeg er en vanlig dødelig lærer på gulvet jeg da". Jeg hørte sarkasmen i stemmen. Jeg så sarkasmen i ansiktet.

Akkurat som pasifister som drømmer om fred på jorden, drømmer jeg om at alle vi som jobber som lærere tenker kollektivt om vår identitet som lærere.

I mine arbeidsår har jeg alltid tenkt at det er skole og utdanning jeg driver med. Det har vært ungdomsskole, videregående skole, voksenopplæring og høyskole. Likevel er det alltid skole og utdanning det har dreid seg om. Det er min identitet i yrkeslivet. I en ideell verden ville alle som jobba med å utdanne andre tenkt at vi er sammen om dette. Det er "vi" som driver med skole og utdanning.

Det gjør også at jeg prøver så godt jeg kan å kombinere de ulike nivåene sammen.

De to siste årene har jeg faktisk vært i barnehager i forbindelse med utviklingsprosjekt. "Faktisk" fordi jeg aldri har vært barnehagelærer. Men i forbindelse med det nasjonale utviklingsprosjektet Kompetanse for mangfold fikk jeg muligheten til å bidra i og lære noe om barnehage.

På lærerutdanninga deltar vi i forsknings- og utviklingsprosjekter i ungdomsskoler og på videregående skoler.

For et par år sida hadde jeg min egen klasse på en ungdomsskole. Så var jeg på Briskeby videregående skole (for hørselshemmede). Muntlig sensor på ungdomsskole har det også blitt. I år har jeg vært konsulent for eksamener og sensor for skriftlige eksamener.

Hvorfor sier jeg dette? Fordi det er så utrolig viktig å forstå at vi er sammen om skole og utdanning vi som er lærere.

Det er ikke sjeldent jeg møter kolleger som baksnakker praksisfeltet (om man kan kalle det det), eller fagdidaktikere som baksnakker pedagoger og vise versa. Eller ungdomsskolelærere som den beskrevet innledningsvis og andre som sier "velkommen til det virkelige liv" når folk fra lærerutdanninga kommer innom.

Vi må kvitte oss med disse stereotypene. Vi må kvitte oss med de kunstige skillene teori og praksis.

Det kanskje mest ødeleggende ordet for yrket vårt er "praksissjokk". Vi må kvitte oss med den seiglivede myten om "jo mer erfaring, jo bedre lærer" eller "jo høyere kompetanse, jo bedre lærerutdanner". Og vi må hele tida tenke "vi" – det er vi på alle nivåer, fra barnehage til universitet – som jobber med skole og utdanning.

Vi må tenke profesjon. Profesjonsyrket LÆRER.


--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tony Burner er førsteamanuensis i engelsk fagdidaktikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. Han har bred undervisningserfaring fra skolen, og har også undervist i norsk og historie i tillegg til engelsk. Hans forskningsinteresser er engelsk fagdidaktikk, skoleutvikling, veiledning og språklig/kulturell diversitet.

1 kommentar:

  1. Om læreryrket skal bli sett på som profesjon på lik linje med f.eks. legeyrket eller advokatyrket kommer helt an på utdanningen. Som det står i innlegget er det et kunstig skille mellom teori og praksis, og det skillet er skapt av teoretikerne som har ansvar for lærerutdanning. Det blir blant annet undervist om historien til forskjellige læringsteorier og hvordan internasjonale tester påvirker norsk skolepolitikk, mens ting som tavlebruk, leksegivning forskjellige måter å legge opp en time på er helt forsømt. Hovedfokuset er på ting som foreleserne selv sier ikke har noen direkte praktisk anvendelse, men som er ment til å få studentene til å reflektere mer over lærerrollen, noe som da vil (kanskje) føre til at de blir bedre lærere. Det å forsømme temaer som har direkte innvirkning på praksis for å isteden fokusere på temaer som bare har en indirekte eller ingen virkning på praksis er ikke forsvarlig.

    SvarSlett