tirsdag 1. august 2017

Gjesteblogg: Tøvete om fraværsgrense, skriver Tony Burner


Tøvete om fraværsgrense
Av Tony Burner - @Tony_Burner

Kronikken i Aftenposten av Herner Sæverot og Glenn-Egil Torgersen er noe av det mest tøvete jeg har lest av to professorer. Saken dreier seg altså om fraværsgrense i videregående skole, som disse to advarer sterkt mot. Vi har hatt grenser før, og i fjor ble det innført 10%-grense. Har du mer udokumentert fravær enn det i et fag, risikerer du å ikke få karakter. Loven åpner opp for skjønn inntil 15% udokumentert fravær.

For det første trenger ikke noe å stå i en fagbok for å kunne gjøres i skolen, slik kronikkforfatterne mener. Det er et instrumentalistisk syn på læring, forskning og skole dersom man kun skulle forholde seg til det fagbøker predikerer. Og hvordan skulle man forska på dette feltet? To grupper av elever testes for ulike ting, så skal en gruppe møte opp 70% av tida og den andre gruppa møte opp 100% av tida, med samme lærere og samme stimuli hjemme, over en lang periode, for deretter å sjekke hvem som har lært mest og blitt mest danna? Hvis vi har såpass liten tiltro til skole, burde vi vel legge ned hele greia. Det sier seg selv at dersom det foregår nyttige ting på skolen, så burde man være til stede.

For det andre, og dette er en følge av forrige punkt, vil en del i skolen, som ellers i livet, prøves, feiles, innoveres osv. for å kunne utvikle skolen. Det heter praksisbaserte erfaringer. Arbeiderpartiet foreslo etter innføring av fraværsgrensa at ordninga evalueres etter ett år, og at den skal gjøres minst mulig byråkratisk. Foreløpige evalueringer viser at fraværet er redusert kraftig, med opptil 45% enkelte steder. Lærere er positive, Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag er positive, Elevorganisasjonen er negativ. Vi skoleforskere bør være positive til utprøvinger og ha gode grunner for å tale lærere imot. Dersom det fantes skoleforskning som entydig viste at det å ha en fraværsgrense er negativ for elevers skolegang og senere høyere utdanning og arbeidsliv, hadde det vært en annen sak.

Og for det tredje - og dette er noe jeg har sett flere ganger fra kronikkforfatternes tidligere ytringer - så er ikke fagpedagoger en egen rase som vet best hvordan skolen burde være. Det er kombinasjonen av fagpedagoger, fagdidaktikere, lærere, skoleledere, elever, foreldre, politikere og tillitsvalgte som vet best. Selvsagt vil det finnes uenigheter, men å opphøye fagpedagoger som noen spesielle som burde lyttes spesielt til, er jeg skeptisk til. Det finnes dessuten både gode/kloke fagpedagoger og dårlige/mindre kloke, som med folk flest.

Et siste lite poeng: det er ikke helt riktig at vi ikke har fraværsgrenser i høyere utdanning. På lærerutdanningene har vi ofte hatt 80% tilstedeværelsesplikt. Dette varierer selvsagt, men jeg tror altså ikke overgangen blir særlig stor fra videregående skole. Det er andre ting som gjør overgangen stor, f.eks. akademisk skriving.


-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tony Burner er førsteamanuensis i engelsk fagdidaktikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. Han har bred undervisningserfaring fra skolen, og har også undervist i norsk og historie i tillegg til engelsk. Hans forskningsinteresser er engelsk fagdidaktikk, skoleutvikling, veiledning og språklig/kulturell diversitet. Dette innlegget ble først publisert på forfatterens facebookside.

2 kommentarer:

  1. Godt skrevet.
    De to professorene skjemmer ut sin stand.
    Jeg antar at de heller ikke har funnet noen lærebøker i pedagogikk som påpeker at man lærer mer om man står opp om morgenen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Dei to professorane tar opp viktige problemstillingar som pedagoger absolutt burde interresera seg for? Ikkje minst alle innen Humaniora. Trur nok ikkje at det som står der er "dumt tøv", sånn som enkelte karakteriserer det som. Mvh Helge Nilsen

      Slett