tirsdag 27. februar 2018

Læreres perspektiv på flerspråklighet: Invitasjon til deltakelse i forskningsprosjekt for barnehagelærere og lærere på 1. til 4. trinn


- Antall studenter som har et annet morsmål enn norsk har økt jevnlig de siste årene. En vesentlig andel av studentene er kvalifisert som lærer for morsmålsundervisning i det daglige skoleåret, skriver psykolog 
Niloufar Jalali-Moghadam. Hun vil gjerne komme i kontakt med barnehagelærere og lærere på 1. til 4. trinn:

Læreres perspektiv på flerspråklighet: Invitasjon til deltakelse i forskningsprosjekt for barnehagelærere og lærere på 1. til 4. trinn:

Vi vil gjerne høre dine synspunkter og ideer om flerspråklighet (evne til å kommunisere på mer enn ett språk).

For å kunne gjøre dette, vil jeg gjerne intervjue deg. Intervjuet gjøres online via Skype (eller annen digital tjeneste). Hele prosjektet bør være fullført innen utgangen av august 2019. Alle data vil bli anonymisert innen en måned etter at dette intervjuet er gjort.

Hvorfor utføres denne forskningen?

Antall elever med et annet morsmål enn norsk har stadig økt de siste årene. Jeg er interessert i å få vite hva flerspråklighet innebærer i ditt daglige arbeid som lærer. Og jeg vil også gjerne høre om dine meninger og ideer om dette, d.v.s. muligheten for å kommunisere på mer enn ett språk. Jeg vil gjerne forstå i hvilken sammenheng du jobber med dette, lære av de erfaringer du har, og identifisere de utfordringer du møter. Hensikten er å kartlegge hva som kan påvirke dine og andres praksis og erfaringer for å hjelpe deg å se behovene hos morsmålselevene og ivareta deres kunnskaper og ønsker, samtidig som at alle skal tilbys en riktig og rettferdig undervisning.

Hva du vil bli bedt om å gjøre:
For å få vite mer om dette. Jeg vil gjerne intervjue deg en gang. Jeg kommer til å spørre om mye, og jeg håper du vil diskutere svarene med meg. Jeg regner med at intervjuet kommer til å vare 40 – 50 minutter. Jeg kan møtes på et sted som passer deg, eller du kan snakke med meg online, for eksempel via Skype. For at jeg skal huske alt hva du sier, kommer vi til å bruke en båndopptaker. Innspillingen vil bli lagret trygt, og jeg vil passe på at ingen uvedkommende får tilgang til den. Vi vil senere transkribere innspillingen så jeg får en skriftlig versjon av hva du forteller. Dette notatet vil bli anonymisert, så ingen vil vite hvem som har uttalt seg. Denne anonyme transkriberingen, eller deler av den, blir det jeg kommer til å bruke i materialet som gjøres offentlig tilgjengelig, for eksempel i publikasjoner.

De forventede fordelene /nytte med forskningen:
Du som lærer er den avgjørende koblingen mellom top-down politikk og bottom-up metoder. Det er viktig å kjenne til dine perspektiver vedrørende to- og flerspråklighet og få vite hvilke utfordringer du står overfor i arbeidet ditt, så jeg kan rapportere om disse. Disse rapportene kan gi bedre veiledning for vår forskning og resultere i anbefalinger om hvordan man på beste måte kan støtte dere i arbeidet og hva som kan gjøres for ytterligere å forbedre elevenes pedagogiske erfaringer.

Risikoene for deg:
Det finnes ingen kjente risiko for deg ved å delta i denne forskningen.

Din deltagelse er frivillig:
Du kan når som helst – uten kommentar – trekke deg fra intervjuet. Du kan også be om – innen en måned etter intervjuet – at jeg sletter eller ikke bruker deler eller hele intervjuet.

Feedback/Tilbakekobling til deg:
Om du vil at jeg skal fortelle hva jeg har kommet frem til i denne forskningen, la meg få vite det. Så sender jeg resultatet til deg. Ellers kommer vårt studieresultat til å offentliggjøres i form av publikasjoner og presentasjoner i både Norge og utlandet så snart som mulig. Og da kan du ta del i det. Du kan få vite hvor du kan få publikasjonen. Spør meg gjerne.

Spørsmål/ytterligere informasjon:
Hvis du vite mer om vår forskning, eller om du vil spørre om noe, er du velkommen til å ta kontakt med meg når som helst: Epost: nilodiba@gmail.com 

Psykolog Niloufar Jalali-Moghadam
På vegne av AILA Research Network (ReN)

søndag 25. februar 2018

Gjesteblogg: "Klassen" er en utrolig vár, vakker og smertefull dokumentar, skriver Inga Marte Thorkildsen



Av Inga Marte Thorkildsen - @IngaMarte

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo

Bokanmeldelse.

De siste dagene har jeg delvis grått meg gjennom "Klassen", en utrolig vár, vakker og smertefull dokumentar om en gjennomsnittlig norsk avgangsklasse på videregående og læreren deres, Anette. Anette er et helt fantastisk menneske og en like fantastisk lærer. Hun har for lengst skjønt det altfor mange skolepolitikere og skoleledere ikke har tenkt nok over: at vi ikke sender elever på skolen, men mennesker.

I norske klasserom utspiller det seg små og store dramaer hver eneste dag. Lærere over hele Norge gjør en stor innsats for at barn og ungdom skal lære det de trenger for å klare seg godt i livet. Det kan være en nesten uoverkommelig oppgave. Sjansen er stor for at minst en håndfull av elevene i klassen har temmelig strevsomme liv som påvirker hvordan de oppfører seg, og hvor mye læring de klarer å ta til seg. Noen har liv som kan ta pusten fra oss, hadde vi bare visst hva de strevde med.

Anettes klasse teller 29 unike ungdommer, og i Marte Spurklands bok blir vi kjent med sju av dem. Her er ungdom som har levd et helt liv med foreldre som har mer enn nok med seg selv. Ungdom som aldri har opplevd hvordan det er å være et ønsket barn. Ungdom med angst og depresjon etter et liv uten kjærlighet og trygghet, og som kan oppleve en vanlig kjærlighetssorg som en enda større katastrofe enn ungdommer vanligvis gjør. Her er ungdom som skal gjennomføre en skolegang som krever full konsentrasjon samtidig som de trues med utkastelse og til og med drap. Og selvsagt: Ungdommer som opplever seksuelle overgrep i russetida, midt mellom innleveringer og eksamener. Disse ungdommene er nesten voksne. Men ofte minner de aller mest om ganske små barn. Små barn som trenger en skikkelig god og trygg mamma, eller pappa. Og her kommer Anette inn.

Lærer Anette skjønner at hun i møte med alle disse menneskeskjebnene ikke bare kan pøse på med diktanalyse. Hun må hjelpe dem til å fungere først.

"For meg er det åpenbart. Elevene er ikke fugleunger som sitter der foran meg med åpent nebb og bare kan mates med faglig innhold. Når Mouna kommer på skolen helt likblek i ansiktet, og jeg skjønner at hun har det uutholdelig vondt, eller når Rebecca ikke kan tenke på noe annet enn det som skjedde på lekeplassen, så klarer de ikke å lære litteraturhistorie. Skal jeg hjelpe dem med å skjønne Kiellands 'Karen', må jeg kanskje først hjelpe dem med det som står i veien for at de skal lære. Jeg vet at andre lærere ser helt annerledes på det. Men for meg er det sånn det må være" (s. 64).

Antakelig uten å ha lest seg til det, har Anette forstått nyere hjerneforskning - den som viser at mennesker som lever i kronisk vanskelige livssituasjoner kan bruke opp all hjernekapasiteten sin på stress og bekymringer. Hjernen er nemlig dårlig til å lære når den er i en tilstand av kronisk stress. Før "skolehjernen" kan fungere må den reguleres ned til normaltilstanden, til det som kalles "toleransevinduet" (se f.eks. Nordanger og Braarud, 2017). Anette ser bak ungdommens irriterende, uakseptable og uforståelige atferd. Hun skjønner hva elevene hennes strir med, fordi hun kjenner dem så godt. De har full tillit til henne og vet at hun vil dem vel, derfor betror de seg til henne. Og dermed kan Anette drive tilpasset opplæring, i ordets beste forstand. Og det er da jeg begynner å tenke tilbake på min egen skolegang.

I dag, som voksen, vet jeg at mange av mine klassekamerater strevde utrolig mye. Jeg skjønte det ikke da, men noen hadde akkurat like alvorlige ting i livene sine som ungdommene som er beskrevet i "Klassen". Ei jente jeg husker som ganske sur og tverr - en sånn som satt bakerst uten å si noe og som lærerne irriterte seg over - fortalte meg mange år etter at hun hadde vokst opp med en psykisk syk mor, men at ingen av lærerne noen gang hadde spurt henne om hvordan hun hadde det hjemme. Her om dagen skrev hun til meg: "Jeg har tenkt mye på min tid på skolen, og jeg vet at mye kunne vært annerledes hvis noen hadde sett meg fra en annen side enn bare å være den negative som ikke gidder å følge med i timen". Jeg skulle ønske at denne jenta hadde hatt en Anette.

Det raser en debatt i skolenorge nå. En debatt om hvor grensa skal gå for lærernes engasjement. Om hvor nært lærerne skal komme elevene sine, og hva slags ansvar de har. Skal de ta ansvar for hva slags hjemmesituasjon elevene deres har? Ja eller nei? Noen mener som Anette. Andre mener at sånt får andre ta seg av, jobben deres er å undervise. Anette er uenig. Hun ser kjærlighet til elevene sine, og engasjementet hun viser for dem, som en forutsetning for jobben hun skal gjøre.

For: "Det er utrolig hva man kan oppnå med kjærlighet" (s. 66). Anette legger aldri igjen hjertet på trappa før hun går inn på skolen, hun har det med seg over alt. Og derfor er hun til tider mer stressa enn godt er. Samtidig er hun helt klar på at det er kjærligheten til elevene og lærergjerningen som gjør at hun holder ut, år etter år. De gylne øyeblikkene. Det at hun faktisk får ungdom gjennom skolen, mot alle odds. Det er hennes samfunnsoppdrag. Og når vi tenker oss om, er det mange sånne som henne der ute, som gir alt for at barn og ungdommer skal komme seg gjennom skolen. Har du ikke respekt for lærergjerningen før du har lest "Klassen", vil du få det med renter lenge før du er ferdig med boka. Men du vil også få temmelig stor respekt for norske skoleelever.




Gjesteblogg: Fremtidens skoler må skapes nå, skriver Barbara Anna Zielonka


Fremtidens skoler må skapes nå
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Da jeg gikk på skolen måtte vi skrive hvordan skolen kommer til å se ut om 20 og 30 år hvert år. Denne oppgaven var obligatorisk for alle ungdomselever på slutten av skoleåret. Selv om jeg gikk på skolen i 90-tallet, husker jeg godt alle mine svar. Det som er ganske skremmende er at etter så mange år er det fortsatt noen ting som er nesten likt med hvordan min skolegang så ut, og hvordan skolen ser ut nå. I denne teksten vil jeg dele med dere mine tanker om hvordan jeg synes skoler bør se ut i 2018.

Globalt perspektiv
Utfordringene og mulighetene i det moderne livet krever et globalt perspektiv. Arbeidsplassene våre er allerede ganske flerkulturelle, men denne trenden kommer til å vokse i framtiden. Skolen må skape elever som har gode globale kompetanser og er globale medborgere. I fremtidens skoler får alle elevene muligheten til å tilbringe noen uker eller måneder i utlandet.

Makerspace
I min drømmeskole har makerspace en sentral plass. Det er ikke en klubb som besøkes en gang per uke, men det er et sted som brukes av alle elever flere ganger i uken. Det er et sted der elevene finner opp, utvikler, produserer, bygger og markedsfører sine produkter. De får også muligheten til å lage prototyper og delta i prosjekter uansett alder. Problemløsning, kreativitet og læring ved å bruke hender og hode er ferdigheter som må jobbes med på skolen, ikke bare hjemme. Tenk hvor motiverte elevene våre ville vært om de kunne ha tilgang til best utstyrte og gjennomtenkte områdene på egne skoler! Makerspace vil også hjelpe lærere med å fokusere på tverrfaglighet. Matematikk, skriving, lesing, samfunnsfag og naturfag kunne kobles sammen ved å lage et godt makerspace.

Fleksible sitteplasser
Dagens skoler er ikke annerledes enn de på 1700-tallet når det gjelder måten elevene sitter. De fleste elever er fortsatt pålagt til å sitte i syv timer på samme stol ved samme bord. Noe som er ganske usunt og slitsomt. Det er på tide at alle skoler lager fleksible sitteplasser på grunn av alle fordelene sånne sitteplasser har. Fleksible sitteplasser gir elevene mulighet til å velge hvor de jobber og med hvem. Elevene kan endre posisjoner så mange ganger de vil, de kan bevege seg som ofte bidrar til bedre en metabolisme. Dessuten er det mye lettere for elevene å jobbe i små grupper, eller diskutere som en hel klasse - uten å flytte på alle tunge arbeidsbord for å få øyekontakt. Når vi forbereder barna til den virkelige verden, ønsker vi at elevenes læringsmiljø skal gjenspeile miljøet i den virkelige verden. Det er kanskje den viktigste grunnen hvorfor skoler bør implemetere fleksible sitteplasser.

Skolehager
For tre år siden leste jeg en artikkel om Stephen Ritz. Ritz er grunder av Green Bronx Machine og naturfagslærer som jobber i sør-Bronx. Skolen han jobbet for hadde et stort antall dropouts og han ble inspirert til å gjøre noe med dette. Ved å introdusere et eget hagekonsept og gård på skolen så han at elevene ble mer engasjerte og begynte å passe på jorda. Personlig tror jeg at skolehager kan lære elevene våre viktige livsferdigheter og støtte faglig læring gjennom praktiske klasser i en organisk hage. Ikke bare kan elevene lære om jord, væremønster, biologi, forbrukerøkonomi, ernæring, men også øke sitt samfunnsengasjement og bruke de ferdighetene senere i livet når de begynner på livet som voksne.

Vurdering
I en tradisjonell skole er det fortsatt lærer eller andre medelever som vurderer elevene. I min drømmeskole må elevene vise sitt arbeid foran et panel. Panellet ville bestå av andre lærere, eksperter, ansatte, venner eller kollegaer. Denne måten å presentere læring ville hjelpe elevene med å bli gode talere i framtiden. Elevene ville ha muligheten til å vise hva de kan ved å velge mellom portfollio, podcaster, intervjuer, panelintervjuer, dramatisering, lab-arbeid, problemstilling, prosjekt, Genius Hour, Passion-prosjekter, videoer eller felleskapsmøter.

Styrke-basert læring
Hva er styrker? Styrkene er mer enn bare interesser eller lidenskaper. Styrkene er aktivitetene du engasjerer i. Når du gjør dem, føler du deg engasjert, motivert og bra. Når elevene oppdager hvilke styrker som gjør at de kan føle seg boostet, gjenkjenner de hvordan de kan gi et meningsfylt bidrag til et prosjekt eller et problem. Skolen bør være at sted der lærere finner ut hvilke styrker elevene har og bør vise elevene hvordan de kan utvikle dem på en mer effektiv måte. Individuelle styker hos hver enkel elev bør være de viktigste tingene en lærer ser etter når de treffer sine elever. Jeg tror at elevene som er bevisste på sine styrker, kommer til å bli engasjere både i klasserommet, men også i voksenlivet.

Lykke og velvære på timeplanen
Depresjon, angst og andre psykiske lidelser rammer barn oftere enn tidligere. Ved å innføre undervisning som fokuserer på lykke og velvære kunne vi hjelpe de som allerede sliter, men også kunne vi forhindre dette. Jeg tror også at sånne tiltak kunne bidra til at samfunnet bruker mindre ressurser senere. Skolen bør lære elevene om hvordan de kan finne lykke, være i god helse og dempe prestasjonspresset.

Eierskap
Å gi studentene stemme og eierskap er to viktige elementer i læring. Skolen bør sette elevene i sentrum og bygge selvstendighet, selvtillit, motivasjon og lederskap hos hver enkel elev. Når elevene oppfordres til å snu lidenskapen til kompetanse, utvikler de en følelse av eierskap. Elevene kommer til å bli engasjerte når de eier læring og velger området de har lyst til å utvikle. Når lærere velger for eksempel Genius Hour eller prosjekt-basert læring, får elevene muligheten til å eie egen læring.

Fremtidens skole må vurdere nøyaktig hvilke jobbsøkere Norge kommer til å trenge i framtiden. Skoler må først identifisere ferdigheter, ideer, talenter og evner som elevene må ha for å møte utfordringene og mulighetene i de kommende årene. Deretter må skoler finne ut hvordan de skal gjøre dette og hvilke metoder som bør implementeres. I følge meg er det prosjektbasert læring, fokus på de myke ferdighetene og eksperimentell læring som kan føre til mestring i fremtiden.


----------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Zielonka er en av ti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå
Lærere som fremtidens innovatører
6 måter for å skape bedre skoler
Barbara Anna Zielonka nominert til Global Teacher Prize!
8 måter for å øke elevenes engasjement!
Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

lørdag 24. februar 2018

Gjesteblogg: Drit i digitalisering av Erlend Kobro


Drit i digitalisering
Av Erlend Kobro - @Kobroen


Mange har sett denne videoen fra World Economy Forum hvor næringslivsmagnat Jack Ma snakker om at vi kommer til å sitte reelt i klisteret innen 30 år hvis vi ikke forandrer hvordan vi forholder oss til utdanning. Parafrasert sier Jack Ma at utdanningssektorens fokus på kunnskapsbasert læring er overflødig i en verden hvor maskiner alltid vil være bedre på å huske, regne ut, reprodusere og finne frem til kunnskap enn oss. Det vi må bruke tid på som lærere og læringsledere, i følge milliardæren, er å utvikle nye generasjoners evne til, og interesse for, å bedrive aktiviteter som ikke vil gjøres overflødig av maskiner og datamaskiner. Å utøve kreativitet, kritisk tenking, refleksjon og å vise omsorg for andre er aktiviteter vi mennesker trolig vil være bedre på, også om 30 år.





Parallelt med at verden utvikler seg, må skolen altså utvikle seg. Darja Isakson, digital strateg i den svenske statsministerns “Nationella innovationsråd” peker på at skolen ikke bare bør holde tritt med utviklingen samfunnet i sin helhet nå gjennomgår, men bør ta ansvar for å være med på å peke vei. De menneskene som i stor grad former neste generasjons evner og interesser bør jo også være med på å tenke rundt hvilken verden vi vil at de skal leve i.

Skoleutvikling er (heldigvis) et nærmest utelukkende positivt ladet ord, så dette burde jo gå bra. Utfordringen kommer når vi velger å bruke begrepet digitalisering fremfor skoleutvikling. Digitalisering av skolen, digital utvikling eller digital kompetanse debatteres jo fortsatt heftig. Ikke bare debatteres det rundt hvilke verktøy (PC? nettbrett? Chromebook? smartboard eller flatskjerm?) men det diskuteres hvorvidt vi skal bruke digitale verktøy i det hele tatt. For lav kompetanse hos lærere, for mye spill og tull og negativ virkning på elevenes helse er noen av begrunnelsene. Utviklingen går tregt, fordi det fortsatt diskuteres om en utvikling strengt tatt er en god idé. Er ikke ting bra nok de er?

Hvis skolen skal klare å holde tritt, og kanskje til og med være i front, må vi slutte å tenke at digitalisering er en helt egen greie uavhengig av alt annet vi gjør i skolen. Vi må slutte å tenke at hovedutfordringen ligger i å velge hvilken dings elevene har i fanget, om hver enkelt lærer har god nok forståelse av hvordan dingsen fungerer eller om elever som ikke skriver håndskrift blir gode samfunnsborgere. Misforstå meg rett. Alt er dette er viktig, men bør ikke bremse, eller i tilfeller stoppe helt, en prosess som handler om så mye mer.

Digitaliseringen av norsk skole (og svensk, og fransk, og finsk) handler jo til syvende og sist om skoleutvikling, et positivt ladet ord og noe vi har drevet med lenge før Steve og Bill og Jack Ma. Selvsagt skal skoleutvikling være tilpasset samfunnet vi lever i, og når samfunnet er digitalt, skolen være det også.

Så la oss derfor slutte å snakke om digitalisering av skolen som en separat prosess fra alt annet utviklingsarbeid vi driver med. La oss anerkjenne at det er, og må være, en naturlig del av alt vi gjør og alltid har gjort. Nye verktøy fører til nye metoder, men gjør ikke automatisk alle gamle metoder overflødige. La oss anerkjenne at det er litt slitsomt og litt vanskelig og ganske uvant når endringen skjer så raskt som nå, men at det enten går bra, eller så går det over. I dette tilfellet går det neppe over. La oss skynde oss langsomt, sammen, inn i Jack Mas fremtid.

For de som ønsker å være med på en mer konkret diskusjon rundt hvordan vi kan drive slik skoleutvikling jeg snakker om i dette innlegget, leder jeg for Lin Education en gratis fagdag for lærere, skoleledere og relevante fagfolk den 7. mars på Sentralen i Oslo:


Se mer og meld deg på helt gratis her - fortsatt ledige plasser!

Ps: En liten PS for dere digitale kranglefanter der ute. Jeg er en av dere! Det er ikke noe tvil om at vi skal fortsette å debattere og diskutere rundt hvilken dings, hvilken app og hvilken metode som er best. Poenget med denne bloggposten er bare at vi må bli enige enige om å ikke høre på de som mener at det er bra sånn det er nå, eller de som mener at digitalisering BARE handler om riktig dings eller app eller metode.

--------------------------------------------------------
Erlend Kobro er lærer og selvutnevnt nerd. På evig jakt etter den beste undervisningen og de gladeste elevene har han nå et (midlertidig?) opphold i sin lærergjerning for å lede skoleutviklingsprosesser med Norgesferske Lin Education.

mandag 19. februar 2018

Boktips: "Undervisning som veiledning" av Øyvin Danielsen, Halvor Hoveid, Marit Honerød Hoveid og Kari Pauline Longva



Boka Undervisning som veiledning (Cappelen Damm Akademisk, 2018) av Øyvin Danielsen, Halvor Hoveid, Marit Honerød Hoveid og Kari Pauline Longva er en ny og spennende bok som reiser spørsmål rundt forståelsen av undervisnings- og læreprosesser.

Forfatterne drøfter hvordan lærere og lærerutdannere kan vitalisere betydningen av deltakelse i utdanning som sosial praksis. Boka drøfter ut fra dette en undervisningspraksis med særlig vekt på elevens deltakelse, en deltakelse som handler om å aktivere det eleven bærer med seg i sitt minne.

- Deltakelse forutsetter en anerkjennelse av forskjellighet. Vi kan ikke forutsette at alle vil delta på lik måte, til det er vi som mennesker for forskjellige, har ullike forutsetninger, skriver forfatterne i innledningen.

- Når vi deltar i sosiale fellesskap, deltar vi alltid på bakgrunn av den vi er, med den historien og de erfaringene vi har fra før - dermed vil måten vi deltar på, bli forskjellig. Denne forskjelligheten må anerkjennes i undervisningsrommet hvis vi skal definere undervisningspraksisen som en praksis som skaper deltakelse.

Undervisning handler om å få eleven eller studenten til å uttrykke seg selv. Forfatterne er opptatt av at læring og undervisning er ulike handlinger, men at de hører sammen og ikke kan forstås uavhengige av hverandre.


Kapittel 1: Betydningen av deltakelse i utdanning som sosial praksis
Av Marit Honerød, Halvor Hoveid, Kari Pauline Longva og Øyvin Danielsen
Forfatterne skriver om bakgrunnen og begrunnelsene for å gjøre deltakelse til omdreingspunkt for pedagogikken.

Kapittel 2: Hva er utdanningens kunnskap?
Av Halvor Hoveid og Marit Honerød Hoveid
Forfatterne formulerer i dette kapitlet en utdanningskritikk. De bestemmer utdanningens kunnskap som kunnskap i bruk. En grunnpremiss for opplæring er at den skal bidra til at alle elever opplever at de kan, at de mester, og at dette er noe som må formidles gjennom undervisnings- og læreprosessene i skolen.

Kapittel 3: Elevens uttrykk, lærarens rettleiing - ei retorisk undersøking
Av Øyvin Danielsen
Øyvin Daniesen har som utgangspunkt at det å få eleven til å uttrykke seg er et sentralt mål for underviningen. Det er bare med hensyn til elevens uttrykk at læreren kan være veileder. I et slikt arbeid vil man også være med på å forme og utvikle en person.

Kapittel 4: Om betydninga av anerkjenning i klasserommet
Av Kari Pauline Longva
Dette kapitlet handler om hvordan et anerkjennende læringsfellesskap der man blir akseptert og verdsatt som den man er, kan ha betydning for at alle studentene deltar aktivt i undervisningen. Anerkjennelse blir sett på som et nødvendig grunnlag for læring og utvikling.

Kapittel 5: Lærerdeltakelse - samtalene om det som skjedde
Av Marit Honerød Hoveid
Forfatteren tematiserer hvordan forholdet mellom handling og språkbruk gjennom kollegaveiledning kan åpne nye tolkningsrom i tilnærmingen til undervisnings- og læreprosesser. Hun drøfter betingelser for læring om undervisning og læring i deres kollegiale fellesskap.

Kapittel 6: Munnleg språk - ein undringsplan
Av Øyvin Danielsen
Forfatteren presenterer en tekst som stiller et undrende spørsmål om hva det er man øver når man øver muntlig språk i skolen. Undringen baserer seg på en studie av Walter J. Ongs, Muntlig och skriftlig kultur - Teknologiseringen av ordet (1990), som gir en fremstilling av hva som kjennetegner den muntlige kulturen i forhold til den skriftlige.

Kapittel 7: Undervisning og læring - fellesskapets betydning
Av Halvor Hoveid
Halvor Hoveid drøfter i dette kapitleet noen av de ulike perspektivene som er løftet fram i boka. Han presiserer premissene for at utdanningen skal være for alle, ved at den den legger vekt på deltakelse. I den sammenhengen viser han også til de motkrefteneog prosessene som styrer utdanning i en helt annen retning, mot vitenskapliggjøring og ensretting.

Kapittel 8: Kollegaveiledning i reflekterende team - Sandfallet-metoden
Av Marit Honerød Hoveid og Kari Pauline Longva
Sandfallet-metoden angir en fremgangsmåte for å arbeide med kollegaveiledning i reflekterende team, og den er ment som en hjelp for lærere som ønsker å begynne å bruke kollegaveiledning systematisk. Prosedyren må ikke følges slavisk. Hensikten er å gi hjelp til å avgrense noen av de premissene som er avgjørende for å kunne starte prosesser, der man begynner å undersøke egne og andres handlinger ved å språkliggjøre dem.

Dette er derfor en bok for alle som er opptatt av praktisk pedagogikk og av hva som er grunnlaget for en undervisning som skaper deltakelse. Den er rettet spesielt mot lærere og lærerutdannere.

lørdag 17. februar 2018

Boktips: "Nye perspektiver på endring i skolen" av Dennis Shirley



Dennis Shirley har studert ulike lands skolesystemer inngående, og i boka Nye perspektiver på endring i skolen (Gyldendal Akademisk, 2018) presenterer han erfaringer herfra om arbeid med endring av skolen. Denne innsikten gir leserne ny forståelse av skolen i Norge.

- Det er på tide at verdens lærere går inn i en positiv rolle i møte med utfordringene vi står overfor. Og mange av dem er mer enn klare for å innta denne rollen, slår Dennis Shirley fast allerede tidlig i boken. Han legger dermed an en tydelig tone.

- Utfordringene kan imidlertid bare møtes hvis vi befrir læreryrket for en del svært forstyrrende elementer som har tappet lærerne for dyrebare krefter. Og intet element har vært større enn de overforenklede og til tider uhellsvangre og feilslåtte reformbevegelser i skolevesenet.

Eirik J. Irgens har skrevet forordet til denne boka. Han skriver:

- Ideer om måling av læringsresultater, standardisert testing og sammenligninger mellom skolesystemer har blitt importert og tatt i bruk uten at det har vært tatt tilstrekkelig hensyn til forskjeller i kultur og tradisjoner.

- Trykket fra den dominerende skolepolitikken og dens tilhengere har i mange tilfeller ført til forbedringer i elevenes testresultater, men det har også ført til at lærere og skoleledere har blitt så presset at de har mistet grepet på sitt moralskekompass, og elever har fått problemer med å finne seg til rette i en skole som har blitt stadig mer innrettet mot en smal forståelse av hva læringsresultater er.

- Fag og ferdigheter som kunst og håndverk er blitt marginalisert til fordel for testbelagte fag og ferdigheter som lesing, skriving og regning.



Dennis Shirley mener at mange land har ført en feilslått utdanningspolitikk. Ideer om måling av læringsresultater, standardisert testing og sammenligninger mellom skolesystemer har blitt tatt i bruk uten at det har vært tatt tilstrekkelig hensyn til forskjeller i kultur og tradisjoner.

Opp mot denne utdanningspolitikken trekker Dennis Shirley fram nye perspektiver for endring i skolen, der integritet, mening, trivsel, mestring og vekst vektlegges sterkere. Denne kunnskapsrike og tankevekkende drøftingen er et viktig bidrag i debatten om hvilken skole vi skal ha i framtida.

Boka består av syv kapittel:

Kapittel 1: Gamle og nye imperativer

Kapittel 2: Det forskningsbaserte imperativ. Undersøke resultater

Kapitell 3: Det fortolkende imperativ. Bruk hodet!

Kapittel 4: Det profesjonelle imperativ. Nytt fundament for endring

Kapittel 5: Det vidsynte imperativ. Utnytte konvergensen

Kapittel 6: Det ekstensielle imperativ. Skolens endelige mål

Kapittel 7: Læring med integritet


Dennis Shirley: New imperatives of educational change: Achievement with integrity



------------------------------------------------------
Dennis Shirley er professor i pedagogikk ved Lynch School of Education ved Boston College og sjefredaktør i tidsskriftet Journal of Educational Change.

onsdag 14. februar 2018

Barbara Anna Zielonka blant 10 finalister til Global Teacher Prize 2018


Barbara Anna Zielonka er blant 10 finalister til Global Teacher Prize 2018


Bill Gates kunngjør de ti finalistene i en stor hyllest til jobben lærere over hele verden gjør.

Barbara Anna Zielonka, engelsklærer på Nannestad Videregående skole i Norge, er utnevnt som én av finalistene for Varkey Foundation Global Teacher Prize 2018. I sitt fjerde år er prisen på 1 million USD den største i sitt slag.

I en videomelding som kunngjør de ti finalistene, hyllet Bill Gates jobben lærere over hele verden gjør. Han sa:

“Når du tenker på hva som driver fremgang og forbedring i verden, er utdanning som en hovedbryter - noe som åpner alle slags muligheter for enkeltpersoner og samfunn.

“Forskning har vist at det å ha en flott lærer kan være den viktigste faktoren som avgjør om eleven får en god utdanning.

“Finalistene ble utvalgt basert på strenge kriterier, inkludert deres påviste effektivitet når det gjaldt å inspirere elever og å hjelpe dem å lære.

“Noe som er like viktig er at disse lærerne er ledere som har ført nytenkning inn i klasserommet og veiledet kollegaer.

“De har vist at et samarbeid der lærere og skoler jobber sammen kan gi alle elever muligheten til en god utdanning”.




Barbara Anna Zielonka og de andre finalistene er valgt ut blant over 30 000 nominerte og søkere fra 173 land over hele verden. Global Teacher Prize ble grunnlagt for å anerkjenne én eksepsjonell lærer som har bidratt betydelig til yrket samt å belyse den viktige rollen lærere har i samfunnet. Ved å avdekke tusenvis av historier om helter som har forvandlet unge menneskers liv, håper prisen på å belyse den eksepsjonelle jobben millioner av lærere gjør rundt om i verden.

Topp 10 er redusert fra en topp 50-liste som ble kunngjort i desember 2017. Ved å fremheve historiene deres håper Varkey Foundation at offentligheten vil kunne delta i lidenskapelige debatter om hvor viktige lærere er. Vinneren kunngjøres på Global Education and Skills Forum i Dubai søndag 18. mars 2018.

Barbara Anna Zielonka kommer opprinnelig fra Polen, der begge foreldrene var lærere. Nå er hun engelsklærer på Nannestad Videregående skole. Hun var med i foreldrenes undervisningstimer som barn og ble smittet av deres engasjement og kjærlighet til yrket. Som ung var målet hennes å bli ferdig på universitetet, bli lærer på heltid på en videregående skole og la utdanning bli tilgjengelig og internasjonal. Beslutningen om å emigrere til Norge, med sitt multikulturelle samfunn og liberale utdanningssystem, ga henne den ideelle plattformen for å realisere ambisjonen om å bli internasjonal lærer.

Gjennom empati bygger hun en positiv klasseromskultur, styrker skolens fellesskap og forbereder elevene på å bli ledere i en internasjonal landsby, som en del av hennes personlige misjon om å kombinere læring og styrking av det menneskelige potensialet.

Hun hjelper elever med alle ferdigheter i å beherske engelsk gjennom bruk av innovativ teknologi og forberedelse av materiale for å lære bort engelsk til spesielle formål, inkludert å konfigurere en nettside med undervisningsressurser for lærere over hele verden som underviser i engelsk i yrkesfaglige klasser. For å hjelpe elevene med å møte kravene i det 21. århundre, veileder hun dem på elevenes egen PC slik at de kan føle seg trygge med verktøy for videoredigering, innholdsharmonisering av nettbasert informasjon, podcasting, mindmapping, samarbeid og screencasting, sammen med ferdigheter i nettsøk og bruk av digitale læringsplattformer. Metodene hennes er blitt utbredt via seminarer, workshops og konferanser i Europa og Canada.

Sunny Varkey, grunnlegger av Varkey Foundation og Global Teacher Prize, sa:

“Jeg vil gratulere Barbara Anna Zielonka med å ha blitt utvalgt som én av de 10 finalistene blant så mange talentfulle og dedikerte lærere. Jeg håper historien hennes inspirerer de som vil inn i læreryrket og også belyser den utrolige jobben lærere gjør i Norge og over hele verden hver dag.

“De flere tusen nominasjonene og søknadene vi fikk fra alle verdenshjørner er bevis på alt lærere har oppnådd og den store innvirkningen de har i livene våre”.

De andre ni finalistene for Global Teacher Prize 2018 er:
  • Nurten Akkuş, førskolelærer og rektor på Ayvacık Pre-School, Samsun, Tyrkia;
  • Marjorie Brown, historielærer på Roedean School, Johannesburg, Sør-Afrika;
  • Luis Miguel Bermudez Gutierrez, naturfaglærer på Colegio Gerardo Paredes IED, Bogotá, Colombia;
  • Jesus Insilada, engelsklærer som verdsetter utdanning, på at Caningua​n National High School, Lambunao, Iloilo, Filippinene;
  • Glenn Lee, ingeniør- og teknologilærer fra Waialua High & Intermediate School, Waialua, Hawaii, USA;
  • Diego Mahfouz Faria Lima, direktør ved Darcy Ribeiro Municipal School, in São José do Rio Preto, São Paulo, Brasil;
  • Koen Timmers, a lecturer at PXL university college in Hasselt and IT-lærer på CVO De Verdieping school i Heusden-Zolder, Belgia;
  • Eddie Woo, mattelærer fra Cherrybrook Technology High School, Sydney, Australia;
  • Andria Zafirakou, kunst- og håndverkslærer fra Alperton Community School, Brent, London, Storbritannia.

 


Barbara Anna Zielonka har skrevet en rekke innlegg her på Lærerbloggen:

Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå

torsdag 8. februar 2018

Gjesteblogg: Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå. Av Barbara Anna Zielonka


Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå
Av Barbara Anna Zielonka - @barzie


For noen år siden opprettet jeg mitt første globale prosjekt. Det var en positiv og uvurderlig opplevelse både for elevene mine og for meg selv. Men jeg var også interessert i gjøre mer enn bare å bruke prosjektbasert læring i klasserommet mitt. Jeg begynte derfor å tenke på hvordan jeg kunne implementere denne læringsmetoden på en mer effektiv måte. Prosjekter gjennomføres ofte i et gitt antall uker som kan oppleves som en slags begrensing. For å gi mine elever like opplevelser begynte jeg å lete etter andre måter og gjøre dette på. Da bestemte jeg meg for å invitere gjester ved å bruke Skype/Google Hangouts eller webroom som kunne dele sin kunnskap og ekspertise med mine elever. Det viste seg å være den perfekte tilnærmingen.

Nettverksbasert læring
Nettverksbasert læring (connections-based learning) er en pedagogisk tilnærming der lærere knytter studentene sine til eksperter, samfunn og organisasjoner slik at de kan lære av hverandre. Vi lever i det 21. århundre, og nettverk spiller en svært viktig rolle i våre liv. Vi må dra nytte av denne levende verden vi lever i! Med nettverksbasert læring får elevene mine autentiske opplevelser som ikke kan opprettes på annen måte.

Hvis du trenger en mer detaljert definisjon på nettverksbasert læring, foreslår jeg at du leser Sean Robinsons bok Connections-Based Learning- A Framework for Teaching and Learning in a Connected World.

Implementering av nettverksbasert læring som en integrert del av læreplan
Etter vårt første online-treff med en ekspert ba elevene mine meg om flere opplevelser av den typen. I en av deres tilbakemeldinger leste jeg "Barbara, det var virkelig ekte læring. Vi trenger flere av slike timer". Det fikk meg til å tenke og stille flere spørsmål. Jeg intervjuet flere elever som deltok i det første online-reffet for å finne ut om det var noe som kunne interessere flere elever. Et stort antall positive kommentarer viste at det var den riktige veien å gå. Uten å nøle lagde jeg en detaljert plan der jeg skrev inn emner og potensielle gjester som kunne besøke elevene mine.

Veien til eksperter
I begynnelsen snakket jeg med vennene mine og spurte om de visste om noen som kunne være aktuelle gjester i dette prosjektet, og noen som kunne holde et kort foredrag om emner vi har diskutert. Nå pleier jeg å nå ut til eksperter og gjester via Twitter eller LinkedIn. Dette understreker jeg tydelig for å vise elevene at det er viktig å bruke sosiale medier for å lære nye ting og for å etablere egne nettverk.

En typisk time med fokus på nettverksbasert læring
Under den første delen av leksjonen pleier jeg vanligvis å presentere vår gjest til elevene mine. Har vi en 90 minutters økt, får vi nok tid til å jobbe også med digitalt statsborgerskap. Det vil si at elevene blir bedt om gå online og sjekke alt som ligger der ute om vår gjest. Etterpå må de oppsummere sine funn og presentere dem i par. Etter denne introduksjonen pleier jeg å teste Skype, Google Hangouts eller verktøy vi skal bruke for å forsikre oss om at vi ikke opplever tekniske problemer underveis. Hvis skolen din ikke bruker Skype, foreslår jeg at du bruker webrom eller appear.in. Disse to verktøyene er brukervennlige og fungerer godt for klasseromsbehov. Når gjesten er pålogget, vil han eller hun presentere sitt foredrag i løpet av 20-30 minutter. Etter samtalen vil elevene ha mulighet til å stille spørsmål.

For noen uker siden traff elevene som tar internasjonal engelsk Steven Kolber. Steven Kolber, som er australsk, snakket om sitt frivillige arbeid i Kambodsja. Tidligere snakket vi med Agnete Tøien Pedersen som er Senior Director Global Marketing & Head of Kahoot! Studio. Det er kjempeviktig for meg som lærer at mine elever blir kjent med engasjerte og flinke mennesker. Temaer mine gjester snakker om er alltid knyttet til kompetansemål vi holder på med og foregår på engelsk.

Læringsutbytte
Ved å bruke nettverksbasert læring i klasserommet tilbyr man interessante og spennende timer der elevene får utvikle sine muntlige kunnskaper og får muligheten til å se nettverksbygging i praksis. Læring i 2018 er ikke lenger begrenset til de fire veggene i klasserommet. Digitale verktøy og gjester fra hele verden øker elevens engasjement og variasjon i undervisningen.




---------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Zielonka er en av femti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Lærere som fremtidens innovatører

mandag 5. februar 2018

Lag et undervisningsopplegg - vinn en DAB-radio


Loop Miljøskole har mange videoer og gode undervisningsopplegg med klima og miljø som tema. To av filmene mangler undervisningsopplegg. Nå inviterer de kloke skolefolk til å lage opplegg. Vinneren får en DAB-radio!

Oppdraget er enkelt. Du skal lage et undervisningsopplegg som tar utgangspunkt i én av disse filmene, eller begge to:

"Pantelandet" som gir oss innblikk i det norske pantesystemet, og hvorfor det er så viktig å levere tilbake flasker og bokser.

"Fra null verdi til full verdi" som handler om alt det elektriske avfallet vi omgir oss med i hverdagen.

Loop Miljøskole inviterer kreative lærere på ungdomstrinnet og videregående til å lage et undervisningsopplegg som kan følge filmene:


  • Undervisningsopplegget må følge kompetansemålene (skriv hvilke kompetansemål som gjelder)
  • Opplegget skal ta utgangspunkt i en eller begge filmene
  • Opplegget skal vare inntil 2 skoletimer
  • Frist: fredag 23. mars 2018
  • Oppleggene sendes til terje@loop.no
  • Vinneren får en DAB-radio!


"Pantelandet" gir oss innblikk i det norske pantesystemet, og hvorfor det er så viktig å levere tilbake flasker og bokser. Vi får bli med inn på en gjenvinningsstasjon og et produksjonsanlegg for å se hva som skjer med det vi har pantet, og hva det kan bli til.



"Fra null verdi til full verdi" handler om alt det elektriske avfallet vi omgir oss med i hverdagen. Vi får bli med hjem til Marianne for å se hva hun har liggende av elektriske apparater, og hjelper henne med å rydde opp hjemme. Vi får også bli med på et gjenvinningsmottak for å se hva som skjer med de elektriske produktene etter at de er levert inn.




Filmene passer for ungdomstrinnet og videregående skole.

Du finner alle undervisningsoppleggene til Loop Miljøskole her.

Her kan du bestille undervisningsmateriell fra LOOP Miljøskole. Leveringstid er ca. 1 uke. Frakt er gratis med mindre annet er oppgitt.


Foto: Loop Miljøskole/stillbilde fra "Pantelandet".

søndag 4. februar 2018

Det digitale sagnkartet: Finn historiene fra ditt eget hjemsted


Lokalhistorie og sagn er viktige kilder til forståelse av både seg selv og hvor man kommer fra. I Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo finnes mange gamle sagn fra hele Norge. De fleste ble samlet inn på 1800- og 1900-tallet.

Norge er full av gamle sagn om varulver, hekser, og spøkelser og skrømt. I et splitter nytt interaktivt kart fra Norsk folkeminnesamling kan du finne historiene fra ditt eget hjemsted.

– Sagn er en internasjonal sjanger, men med lokal stedfesting. Sagnene i vår samling handler om overnaturlige vesener, men det som skiller sagnet fra eventyret, er at sagnet utgir seg for å være sant, sier kulturhistoriker Line Esborg til forskning.no.


På Steinerskolen er eventyr, sagn og myter innbakt i læreplanen og like vanlig som norsk og matte. I K'06 er det ikke like tydelig, selv om det er nevnt her og der. Men det er likevel viktig for elevene våre å bli kjent med fortellingene fra hjemstedet sitt.

I det digitale sagnkartet er hvert av sagnene i samlingen plassert på det stedet i Norgeskartet hvor det ble samlet inn.

Den digitale plattformen er et samarbeid med Norsk folkeminnesamlings svenske søsterarkiv, Institutet för språk och folkminnen. Det norsk-svenske kartet inneholder over 6000 sagn.

Med dette kartet kan du lett finne fram til lokale sagn og bruke dem i undervisningen.


- Her kan du finne både lokale sagn fra ditt eget hjemsted, sammenligne norske og svenske varianter eller velge ut ett tema for søk som for eksempel sagn om de underjordiske.

Har du flere sagn fra ditt hjemsted som du synes bør med på sagnkartet, sender du dem til folkeminner@ikos.uio.no.


Foto: "Kornstaur i måneskinn" av Theodor Kittelsen ca. 1900.