søndag 25. februar 2018

Gjesteblogg: Fremtidens skoler må skapes nå, skriver Barbara Anna Zielonka


Fremtidens skoler må skapes nå
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Da jeg gikk på skolen måtte vi skrive hvordan skolen kommer til å se ut om 20 og 30 år hvert år. Denne oppgaven var obligatorisk for alle ungdomselever på slutten av skoleåret. Selv om jeg gikk på skolen i 90-tallet, husker jeg godt alle mine svar. Det som er ganske skremmende er at etter så mange år er det fortsatt noen ting som er nesten likt med hvordan min skolegang så ut, og hvordan skolen ser ut nå. I denne teksten vil jeg dele med dere mine tanker om hvordan jeg synes skoler bør se ut i 2018.

Globalt perspektiv
Utfordringene og mulighetene i det moderne livet krever et globalt perspektiv. Arbeidsplassene våre er allerede ganske flerkulturelle, men denne trenden kommer til å vokse i framtiden. Skolen må skape elever som har gode globale kompetanser og er globale medborgere. I fremtidens skoler får alle elevene muligheten til å tilbringe noen uker eller måneder i utlandet.

Makerspace
I min drømmeskole har makerspace en sentral plass. Det er ikke en klubb som besøkes en gang per uke, men det er et sted som brukes av alle elever flere ganger i uken. Det er et sted der elevene finner opp, utvikler, produserer, bygger og markedsfører sine produkter. De får også muligheten til å lage prototyper og delta i prosjekter uansett alder. Problemløsning, kreativitet og læring ved å bruke hender og hode er ferdigheter som må jobbes med på skolen, ikke bare hjemme. Tenk hvor motiverte elevene våre ville vært om de kunne ha tilgang til best utstyrte og gjennomtenkte områdene på egne skoler! Makerspace vil også hjelpe lærere med å fokusere på tverrfaglighet. Matematikk, skriving, lesing, samfunnsfag og naturfag kunne kobles sammen ved å lage et godt makerspace.

Fleksible sitteplasser
Dagens skoler er ikke annerledes enn de på 1700-tallet når det gjelder måten elevene sitter. De fleste elever er fortsatt pålagt til å sitte i syv timer på samme stol ved samme bord. Noe som er ganske usunt og slitsomt. Det er på tide at alle skoler lager fleksible sitteplasser på grunn av alle fordelene sånne sitteplasser har. Fleksible sitteplasser gir elevene mulighet til å velge hvor de jobber og med hvem. Elevene kan endre posisjoner så mange ganger de vil, de kan bevege seg som ofte bidrar til bedre en metabolisme. Dessuten er det mye lettere for elevene å jobbe i små grupper, eller diskutere som en hel klasse - uten å flytte på alle tunge arbeidsbord for å få øyekontakt. Når vi forbereder barna til den virkelige verden, ønsker vi at elevenes læringsmiljø skal gjenspeile miljøet i den virkelige verden. Det er kanskje den viktigste grunnen hvorfor skoler bør implemetere fleksible sitteplasser.

Skolehager
For tre år siden leste jeg en artikkel om Stephen Ritz. Ritz er grunder av Green Bronx Machine og naturfagslærer som jobber i sør-Bronx. Skolen han jobbet for hadde et stort antall dropouts og han ble inspirert til å gjøre noe med dette. Ved å introdusere et eget hagekonsept og gård på skolen så han at elevene ble mer engasjerte og begynte å passe på jorda. Personlig tror jeg at skolehager kan lære elevene våre viktige livsferdigheter og støtte faglig læring gjennom praktiske klasser i en organisk hage. Ikke bare kan elevene lære om jord, væremønster, biologi, forbrukerøkonomi, ernæring, men også øke sitt samfunnsengasjement og bruke de ferdighetene senere i livet når de begynner på livet som voksne.

Vurdering
I en tradisjonell skole er det fortsatt lærer eller andre medelever som vurderer elevene. I min drømmeskole må elevene vise sitt arbeid foran et panel. Panellet ville bestå av andre lærere, eksperter, ansatte, venner eller kollegaer. Denne måten å presentere læring ville hjelpe elevene med å bli gode talere i framtiden. Elevene ville ha muligheten til å vise hva de kan ved å velge mellom portfollio, podcaster, intervjuer, panelintervjuer, dramatisering, lab-arbeid, problemstilling, prosjekt, Genius Hour, Passion-prosjekter, videoer eller felleskapsmøter.

Styrke-basert læring
Hva er styrker? Styrkene er mer enn bare interesser eller lidenskaper. Styrkene er aktivitetene du engasjerer i. Når du gjør dem, føler du deg engasjert, motivert og bra. Når elevene oppdager hvilke styrker som gjør at de kan føle seg boostet, gjenkjenner de hvordan de kan gi et meningsfylt bidrag til et prosjekt eller et problem. Skolen bør være at sted der lærere finner ut hvilke styrker elevene har og bør vise elevene hvordan de kan utvikle dem på en mer effektiv måte. Individuelle styker hos hver enkel elev bør være de viktigste tingene en lærer ser etter når de treffer sine elever. Jeg tror at elevene som er bevisste på sine styrker, kommer til å bli engasjere både i klasserommet, men også i voksenlivet.

Lykke og velvære på timeplanen
Depresjon, angst og andre psykiske lidelser rammer barn oftere enn tidligere. Ved å innføre undervisning som fokuserer på lykke og velvære kunne vi hjelpe de som allerede sliter, men også kunne vi forhindre dette. Jeg tror også at sånne tiltak kunne bidra til at samfunnet bruker mindre ressurser senere. Skolen bør lære elevene om hvordan de kan finne lykke, være i god helse og dempe prestasjonspresset.

Eierskap
Å gi studentene stemme og eierskap er to viktige elementer i læring. Skolen bør sette elevene i sentrum og bygge selvstendighet, selvtillit, motivasjon og lederskap hos hver enkel elev. Når elevene oppfordres til å snu lidenskapen til kompetanse, utvikler de en følelse av eierskap. Elevene kommer til å bli engasjerte når de eier læring og velger området de har lyst til å utvikle. Når lærere velger for eksempel Genius Hour eller prosjekt-basert læring, får elevene muligheten til å eie egen læring.

Fremtidens skole må vurdere nøyaktig hvilke jobbsøkere Norge kommer til å trenge i framtiden. Skoler må først identifisere ferdigheter, ideer, talenter og evner som elevene må ha for å møte utfordringene og mulighetene i de kommende årene. Deretter må skoler finne ut hvordan de skal gjøre dette og hvilke metoder som bør implementeres. I følge meg er det prosjektbasert læring, fokus på de myke ferdighetene og eksperimentell læring som kan føre til mestring i fremtiden.


----------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i mai. 2017. Zielonka er en av ti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå
Lærere som fremtidens innovatører
6 måter for å skape bedre skoler
Barbara Anna Zielonka nominert til Global Teacher Prize!
8 måter for å øke elevenes engasjement!
Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar